Barclays med bombe-whitepaper: Fornybart er blitt "stranded assests"

[Telehiv]

Taler klimanarrativet midt imot: «Transition Realism: A Stranded Asset Perspective on the Energy Transition»
Barclays PLC er en av de største globale analyse- og finanstjenesteleverandørene og opererer i Europa, USA, Asia og Afrika, og de lyttes til. Forrige uke slapp de et bombe-whitepaper med tittelen «Transition Realism: A Stranded Asset Perspective on the Energy Transition».

Rapporten legger ikke fingrene imellom på at klimaetablissementets energipolitiske favoritt-skrekk (fossile brensler) må redefineres:
- I årevis har vi blitt forelest om at fossile brensler er de essensielle "stranded assets" (strandede eiendelene) der billioner i olje-, gass- og kullreserver er dømt til å forbli ubrukt under jorden mens verden raser mot netto null. Begrepet «strandede eiendeler» – investeringer som lider av uforutsette eller for tidlige nedskrivninger, devalueringer eller konvertering til forpliktelser – har slik blitt en fast del av det klimapolitiske narrativ og diskurs.

Men den energitekniske virkeligheten har forlengst innhentet dette narrativet
Som Barclays-analytikerne påpeker lurer de reelle risikoene nå i fornybarsektoren:
- «Risikoen for strandede eiendeler blir systemomfattende,» advarer artikkelen.
- "Historisk sett betydde stranding kullkraftverk. I dag er det stadig mer sannsynlig at fornybar energi, som står overfor flerårige sammenkoblingskøer, reduksjon og trengsel, vil bli svekket.»

Å piske fram dagens fornybarløsninger er som å piske på hesten da bilene kom
Barclays bruker et bilde på at dagens fornybarløsninger ikke kan erstatte mer funksjonell fossil energi. De peker på at "i en tid preget av geopolitisk omveltning, energiusikkerhet, vedvarende inflasjon og AIs umettelige maktsult, dukker fornybar energi — som en gang var yndlingene i ESG-porteføljer — nå frem som de nye vognpiskene i en bilalder".

Barclays-artikkelen kunne ikke vært mer aktuell.
Den hevder at energiomstillinger er «additive, ikke erstattende» med nye kilder som vind og sol som stables oppå fossile brensler i stedet for å fortrenge dem, etter som globalt primærenergiforbruk når rekordhøye nivåer. Som vi ser av nedenstående graf er fornybar energi (i den grad foreliggende løsninger i det hele tatt kan forsvare dette begrepet) bare er et tynt lag oppå de energiløsningene som er stabile og funksjonelle nok for moderne energikrevende industrisamfunn:



Lenke til Barclays-artikkelen:
https://home.barclays/content/dam/home-barclays/documents/news/Insights/Barclays%20Transition%20Realism%20White%20Paper%20February%202026.pdf

WUWT omtaler analysen her: https://wattsupwiththat.com/2026/03/12/barclays-sounds-the-alarm-on-renewable-energy/

[Telehiv]

Analyse- og finansgiganten Barclays PLC får nå selskap av de tyngste energiekspertene:



Professor Fritz Vahrenholt: Tysklands utfasing av kjernekraft var en «500 milliarder euro feil»
Professor Fritz Vahrenholt siteres i en rekke medier nå etter å har gjort en kritisk analyse av Tysklands overgang til grønn energi (Energiewende), og kaller landets utgang fra kjernekraft en stor feil, en feil som selv dagens regjering nå erkjenner - selv om korrigerende tiltak fremdeles ikke synes å bli fremmet. Tvertimot insisterer man på å kjøre videre med alternativer som ikke virker. 

Vahrenholt har bl.a. sett på de høye kostnadene for grønne energisubsidier i Tyskland.
I 2025 mottok vind- og solkraftoperatører omtrent 16,5 milliarder euro i statlige subsidier fra Klima- og transformasjonsfondet. Og på grunn av faste innmatingstariffer ender investorene opp med å dra nytte av det dobbelte: under overtilbud (strømpriser nær null) betaler staten differansen; under knapphet (høye priser opptil 40 ct/kWh) får de ekstra fortjeneste.
Vahrenholt kaller denne omfordelingen «sosialt urettferdig», ettersom den finansieres av leietakere og bilister (via CO2-prising) samtidig som den gagner velstående investorer.

Og til tross for den nylige globale uroen (stengingen av Hormuzstredet), holder den tyske føderale regjeringen fortsatt sta fast ved sitt forbud mot både kjernekraft og innenlandsk skifergassproduksjon. Landet går også videre med sitt program for utfasing av kull.

De klimaaktivistiske partiene fortsetter å knuge seg til sin dysfunksjonelle energipolitikk
- Kansler Friedrich Merz, som er bundet til sine SPD-venstrekoalisjonspartnere, nekter å iverksette noen reell kursendring.
- Forslag fra økonomiminister Katherina Reiche om å reformere systemet blir avvist av SPD og De Grønne som et angrep på «suksessmodellen for energiomstillingen».
- Realiteten er imidlertid at det har vært en fullstendig fiasko.

Vahrenholt går inn for en tilbakevending til kjernekraft
Først, her trengs milliardsubsidier til å bygge nye anlegg siden mange av de gamle er utfaset og ikke er lønnsomme/fornuftige å restarte. I mellomtiden - siden de nye såkalte "grønne" energialternativene som sol og vind ikke er i nærheten av å kunne erstatte tidligere energiløsninger - kreves fortsatt bruk av innenlandsk skifergass og drift av kullkraftverk.

Vahrenholts oppsummering er nådeløs:
Overgangen bort fra kjernekraft under Merkel (2011) beskrives som en historisk tabbe som til nå har kostet rundt 500 milliarder euro og ført til dagens raske avindustrialisering. Tyskland er i dypt og selvskapt energitrøbbel.

[Telehiv]

Nå ser vi at de store oljeselskapene gjør akkurat det Barclays PLC påpeker i artikkelen som trådstarten omtaler:

De store oljeselskapene vil ikke sløse mer penger på Net Zero-politikken
Stadig mer tyder på at FN/IPCCs og andre klimaaktivisttrusler mot de store oljeskapene er i ferd med å rakne:
En fersk rapport med tittelen «Oil majors cut energy transition spending in 2025 for first time in eight years» finner at de største olje- og gasselskapene nå reduserer forbruket på netto null-prosjekter på grunn av manglende politisk støtte og en uinteressert kundebase. Dette er forhåpentligvis bare en forløper til den energirealisme-boomen som kommer.

Rapporten viser bl.a. til BloombergNEF (BNEF) som sier at  «verdens største olje- og gasselskaper dempet investeringene i energiomstillingen i 2025, noe som markerer den første årlige nedgangen på åtte år.»
I følge en rapport publisert denne uken falt selskapenes utgifter til «lavkarbonteknologier" med "mer enn en tredjedel det siste året, til 25,7 milliarder dollar fra over 38 milliarder i 2024"

Artikkelen sier også at Exxon Mobil planlegger å redusere/ta ned tempoet på utgiftene til lavkarbonprosjekter fordi det ikke var nok kunder villige til å kjøpe produkter som hydrogen og biodrivstoff, og at klimapolitikkdesignet for å støtte avkarbonisering «ærlig talt ikke fungerer».

Det er ikke første gang Exxon Mobil har kastet kaldt vann på alarmistenes drømmer om avkarbonisering. For tre år siden sa en talsmann for selskapet at netto null-innsats ville føre til «forringelse av den globale levestandarden» og at folk ikke ville akseptere det. På samme måte sa selskapet i fjor at olje og gass ville være nødvendig i flere tiår fremover, med henvisning til økende global etterspørsel til tross for internasjonale anstrengelser for å fase ut bruk av fossilt brensel for å bekjempe klimaendringer.

Exxon har rett, og sannheten i deres kommentarer gjenspeiles i veksten av alle fossile brensler som primær energikilde (se figur nedenfor):



Lenke: https://www.msn.com/en-us/money/markets/oil-majors-cut-energy-transition-spending-in-2025-for-first-time-in-eight-years/ar-AA1YT6af?ocid=finance-verthp-feeds