Isbjørner -nå med genetisk katastrofe?

Started by ConTrari1, 01.10.2021, 11:13:43

Previous topic - Next topic

ConTrari1

Ikke alle isbjørner, altså. Bare de på/ ved Svalbard.

– Vi har analysert DNA-materiale fra 626 isbjørner, forteller forskningssjefen. Prøvene er samlet inn av Norsk Polarinstitutt i perioden 1995-2016, fra fire ulike områder på Svalbard.

Målet har vært å si noe om hva som kommer til å skje med isbjørnen når klimaet blir varmere og stadig mer av havisen forsvinner.


Forskningsprosjektet viser hvor viktig det er å overvåke den genetiske sammensetningen i truede dyrebestander.

Eller: Forskningsprosjektet viser hvor viktig det er finne nye grunner for å få mer forskningsmidler?

https://forskning.no/dna-dyreverden-miljoovervakning/hva-skjer-med-isbjornen-nar-havisen-forsvinner/1911698
Du må være litt gal, ellers blir du gæærn.

Telehiv

Store deler av den såkalte "klimaforskning" er trygt innenfor Ig-Nobel-nivået*

*Ig Nobelprisen er en parodi på nobelprisen og utdeles hvert år i oktober – rundt samme tid som de ekte nobelprisene offentliggjøres – for ti vitenskapelige bragder som «først får folk til å le, deretter til å tenke». Prisen blir organisert av det vitenskapelige, humoristiske tidsskriftet Annals of Improbable Research, og utdeles av en gruppe som inkluderer ekte nobelprisvinnere ved en seremoni i Harvard universitetets Sanders teater.
De første Ig Nobelprisene ble utdelt i 1991, da for oppdagelser som «verken kan, eller bør, gjentas». Det deles hvert år ut priser i ti kategorier, både paralleller til de ekte nobelprisene fysikk, kjemi, psykologi/medisin, litteratur og fred, men også folkehelse, ingeniørkunst, biologi og tverrfaglig forskning.
Navnet er et ordspill på det engelske ordet «ignoble» (for uedel), og Alfred Nobels etternavn. Navnet uttales offisielt «ig no-BELL» (IPA:) ɪg nəʊ bɛl.



Levende frosk svevende i et magnetfelt. Eksperimentet gjorde André Geim fra universitetet i Nijmegen og
Sir Michael Berry fra universitetet i Bristol fortjent til Ig Nobelprisen i fysikk 2000.


Et eksempel på norske ig-vinnere:

- 1996 var et stort år for norske forskere. Anders Bærheim og Hogne Sandvik vant biologiprisen for sin studie «Effect of ale, garlic, and soured cream on the appetite of leeches", som ble publisert i prestisjetunge British Medical Journal.
- Samme år vant Harald Moi prisen i kategorien offentlig helse for sin artikkel «Transmission of Gonorrhea Through an Inflatable Doll", som ble publisert i tidsskriftet Genitourinary Medicine. Artikkelen beskriver en episode der to sjømenn delte på en oppblåsbar dukke, og hvor den ene ble smittet av den andres gonoré. Episoden er det eneste kjente tilfellet av gonorésmitte via en dukke.

https://forskning.no/partner-universitetet-i-oslo-psykologi/sukket-seg-til-tulle-nobel/751227

Etter hvert som tullenivået på klimaforskningen ikke vil la seg skjule lenger (når det grønne skiftet har avslørt seg som et økonomisk galimatias og den institusjonelle ryggdekningen tørker bort), er det rimelig å anta at denne synse-forskningen vil overbefolke vinnertaburettene under de kommende ig-seansene.


Telehiv

For dem som vil følge med på klimaforskningens helt sikkert kommende og akselererende innlemming i forskningens Hall of Jerks (Ig Nobel utdelingene) i årene framover, her er linken til herligheten med årets utdelinger nå i september:

https://www.improbable.com/2021-ceremony/

Som man ser, det er fritt frem også for klimadebatts lesere å sende inn egne funn av minneverdig klimaforskning på vidotta.
Det er nok å ta av for alle over 8 år.