- Welcome to Klimadebatt.
Klimadebatt
klimadebatt.com
Recent posts
#1
Energi og miljø / Re: Akers grønne skifte: Fra m...
Last post by Telehiv - 17.09.2024, 09:19:50Vi advarte ikke uten grunn:
Aker Horizons markedsverdi er nå ned over 90 prosent - unge Røkke fratrer
Aker Horizons består av datterselskapene Aker Carbon Capture, Mainstream Renewable Power, Aker Asset Development og SuperNode.
Sjefsbyttet kommer etter store verdifall i Aker Horizons, særlig på grunn av Mainstream Renewable Power som har hatt problemer med kraftprosjekter i Chile.
GÅR AV: Kristian Røkke, Aker Horizons. Ivan Kverme
Enorme emisjoner mens milliardene har strømmet ut
Da Aker tok selskapet på børs i 2021 ble det hentet 4,6 milliarder, og en ny milliard i en rettet emisjon i november samme år. På toppen var selskapet verdt nesten 30 milliarder kroner. I dag står aksjekursen i 2,5 kroner, hvilket gir en børsverdi på 1,7 milliarder kroner.
Aker eier 67,25 prosent av Aker Horizons som betyr aksjer for 1,15 milliarder kroner.
Lenke: https://www.finansavisen.no/finans/2024/09/17/8180423/rokke-gar-av-som-aker-horizons-sjef
Aker Horizons markedsverdi er nå ned over 90 prosent - unge Røkke fratrer
Aker Horizons består av datterselskapene Aker Carbon Capture, Mainstream Renewable Power, Aker Asset Development og SuperNode.
Sjefsbyttet kommer etter store verdifall i Aker Horizons, særlig på grunn av Mainstream Renewable Power som har hatt problemer med kraftprosjekter i Chile.
GÅR AV: Kristian Røkke, Aker Horizons. Ivan Kverme
Enorme emisjoner mens milliardene har strømmet ut
Da Aker tok selskapet på børs i 2021 ble det hentet 4,6 milliarder, og en ny milliard i en rettet emisjon i november samme år. På toppen var selskapet verdt nesten 30 milliarder kroner. I dag står aksjekursen i 2,5 kroner, hvilket gir en børsverdi på 1,7 milliarder kroner.
Aker eier 67,25 prosent av Aker Horizons som betyr aksjer for 1,15 milliarder kroner.
Lenke: https://www.finansavisen.no/finans/2024/09/17/8180423/rokke-gar-av-som-aker-horizons-sjef
#2
Energi og miljø / Re: Batteriskandalene
Last post by Telehiv - 16.09.2024, 19:01:43Vi får vel ta en skandale til mens vi er i farta. Document kan fortelle at:
"Også Hreinn batterifabrikk er slått konkurs, men bare skattebetalerne har tapt"
"I rekken av batterifabrikk-kollapser har vi kommet til Hreinn i Fredrikstad. (grønne selskap har alltid visjonære tullenavn) Så sent som i februar i 2023 lovet lederen for selskapet at det skulle bygges batterifabrikk i en nyetablert næringspark i Plankebyen, og Vow Green Metals og Østfold Avfallssortering var også interessert. Hele 500 arbeidsplasser ble brukt som gulrot foran klimakåte politikere for å utløse velvillighet og subsidier."
Lenke: https://www.document.no/2024/09/16/ogsa-hreinn-batterifabrikk-er-slatt-konkurs-men-bare-skattebetalerne-har-tapt/
"Også Hreinn batterifabrikk er slått konkurs, men bare skattebetalerne har tapt"
"I rekken av batterifabrikk-kollapser har vi kommet til Hreinn i Fredrikstad. (grønne selskap har alltid visjonære tullenavn) Så sent som i februar i 2023 lovet lederen for selskapet at det skulle bygges batterifabrikk i en nyetablert næringspark i Plankebyen, og Vow Green Metals og Østfold Avfallssortering var også interessert. Hele 500 arbeidsplasser ble brukt som gulrot foran klimakåte politikere for å utløse velvillighet og subsidier."
Lenke: https://www.document.no/2024/09/16/ogsa-hreinn-batterifabrikk-er-slatt-konkurs-men-bare-skattebetalerne-har-tapt/
#3
Energi og miljø / Re: Vindkraftskandalene
Last post by Telehiv - 16.09.2024, 10:38:28Det grønne sammenbruddet kan også leses ut av dramatiske børsfall
De grønne feilsatsingene med svære negative utslag for næringslivets og husholdningenes økonomi begrenser seg selvsagt ikke bare til vindkraft.
Konsernsjef Anders Lenborg i fornybarselskapet Cloudberry har f.eks. overfor E24 listet en rekke grønne tilbakeslag i det siste:
- Yara setter på vent prosjektet for å erstatte gass med grønn ammoniakk i Porsgrunn
- Statkraft bremser satsinger på hydrogen og havvind
- Solcelleutbyggeren Otovo sier opp 166 av 366 ansatte
- Batteriselskapet Freyr varsler en signifikant nedbemanning
- Equinor vil styre unna havvindprosjekter og vurderer nedbemanninger i segmentet
- Det svenske batteriselskapet Northvolt skal si opp folk
- Vattenfall setter det svenske havvindprosjektet Kriegers Flak på pause
- Ørsted har droppet ptx-prosjektet Flagship One
- Osv.
De grønne feilsatsingene med svære negative utslag for næringslivets og husholdningenes økonomi begrenser seg selvsagt ikke bare til vindkraft.
Konsernsjef Anders Lenborg i fornybarselskapet Cloudberry har f.eks. overfor E24 listet en rekke grønne tilbakeslag i det siste:
- Yara setter på vent prosjektet for å erstatte gass med grønn ammoniakk i Porsgrunn
- Statkraft bremser satsinger på hydrogen og havvind
- Solcelleutbyggeren Otovo sier opp 166 av 366 ansatte
- Batteriselskapet Freyr varsler en signifikant nedbemanning
- Equinor vil styre unna havvindprosjekter og vurderer nedbemanninger i segmentet
- Det svenske batteriselskapet Northvolt skal si opp folk
- Vattenfall setter det svenske havvindprosjektet Kriegers Flak på pause
- Ørsted har droppet ptx-prosjektet Flagship One
- Osv.
#4
Energi og miljø / Re: Batteriskandalene
Last post by Telehiv - 16.09.2024, 10:29:02Quote from: translator on 10.09.2024, 20:26:16Og i dag kom Kent Andersen med denne (anbefaler å lese hele artikkelen):QuoteLøftene om titusenvis av arbeidsplasser i norske batterifabrikker trumfer alle kontrollrutiner og risikovurderinger. Og disse «visjonene» er litt av et mysterium i seg selv, for utenlandske batterifabrikker er svært automatiserte, og batteriene er nær uberørt av menneskehånd. Det er ikke bare kostnadskutt som ligger bak dette, men også at batteriproduksjon slett ikke er mekanisk industri, slik mange tror, men heller kjemisk industri med mange faremomenter og som avhenger av høy presisjon. Jo færre mennesker som er involvert, desto bedre.
Alt dette peker mot det samme som det pekte mot i Mo i Rana: Det blir ingen batterifabrikk i Orkland, men heller ingen krav om å betale tilbake tilskuddene fra skattebetalerne. Det har aldri vært noe forretningsmessig grunnlag for Støres «grønt ondustriløft 2.0», foruten at offentlige støtteordninger gir verdiløse AS-er aksjeverdier som tiltrekker seg investorer og politiske hønsehjerner som ønsker å bli rundlurt. Klimapolitikken skaper ikke innovasjon, det er en svindelgenerator. Les oppskriften her hvordan du også kan bli søkkrik på klimahysteriet.
https://www.document.no/2024/09/10/batterifabrikken-valinor-i-orkland-med-brakssuksess-eller-ikke/
I dagens Finansavisen (dessverre bak betalingsmur - OPPDATERING: iNyheter har lagt ut åpen artikkel, se nederst) kommer First Fondenes fornybarekspert Ole André Hagen med en ren slakt av de norske batterieksessene, og sier:
"Utsiktene for å kunne tjene penger på en ny batterifabrikk er nesten en matematisk umulighet"
KRITISK: Ole André Hagen i First Fondene mener det er lite sannsynlighet for at et nytt batterieventyr kommer fra Norge. Foto: Iván Kverme
Lenke: https://www.finansavisen.no/energi/2024/09/15/8179084/fornybarekspert-slakter-det-norske-batterieventyret
iNyheter: https://inyheter.no/16/09/2024/fornybarekspert-slakter-det-norske-batterieventyret-umulig-a-tjene-penger/
#5
Energi og miljø / Re: Vindkraftskandalene
Last post by Telehiv - 16.09.2024, 09:46:32Nettavisen melder at Bransjenettstedet Europower har regnet på den planlagte utbyggingen i de to prosjektene som Regjeringen nylig hadde høring på: Vestavind F (Utsira Nord) og Vestavind B (inkludert det som Equinor kalte Trollvind). Konklusjonen er skremmende:
Hvordan vil 400 milliarder nye kroner i vindkraftsubsidier smake for norske skattebetalere?
KJEMPEDYRT: Bransjenettsted har regnet på kostnadene for regjeringens havvindeventyr. Men ministeren vil ikke svare.
Foto: Gorm Kallestad
Lenke: https://www.nettavisen.no/okonomi/flytende-havvind-i-norge-kan-koste-staten-nar-400-milliarder/s/5-95-2016102
Hvordan vil 400 milliarder nye kroner i vindkraftsubsidier smake for norske skattebetalere?
KJEMPEDYRT: Bransjenettsted har regnet på kostnadene for regjeringens havvindeventyr. Men ministeren vil ikke svare.
Foto: Gorm Kallestad
Lenke: https://www.nettavisen.no/okonomi/flytende-havvind-i-norge-kan-koste-staten-nar-400-milliarder/s/5-95-2016102
#6
Generelt / Re: Klimagalskapen: 5-dobling ...
Last post by translator - 15.09.2024, 13:03:47Og 23 prosent økning i nettleie. Artikkelen er bak betalingsmur så jeg gjengir den i helhet:
https://www.dt.no/nettleien-blir-mye-dyrere-nettselskapene-skal-fa-hoyere-avkastning/s/5-57-2470542
QuoteNettleien blir mye dyrere: Nettselskapene skal få høyere avkastning
KOSTBART: Å bygge nett er dyrt, og nettleien skal derfor opp mye i årene som kommer. Foto: Marius Helge Larsen
15.09.24 12:01
Magnus Blaker Anna Jakobsen
Nordmenns nye kjemperegning: – Du har ikke noe alternativ.
Denne uken slapp NVE en ny rapport om hvor mye nettleien kommer til å øke fremover.
Deres konklusjon er at nettleien for vanlige kunder vil øke med drøyt 23 prosent, med store forskjeller avhengig av hvor i landet du bor.
Dette er en økning som kommer på toppen av vanlig inflasjon. Dermed vil den faktiske regningen øke med rundt 50 prosent i 2030.
NVE har regnet på at norske nettselskaper i 2030 vil kunne fakturere 11 milliarder kroner mer fra kundene enn i dag.
– Altfor høy
– Nettleien er altfor høy. Det føles som en ekstra skatt, sier Rune Nordhus (69) fra Bjørnafjorden til Nettavisen.
I september betalte han kun 231,04 kroner for strøm, mens nettleien landet på hele 1 113,18 kroner. Det er nesten fem ganger høyere.
Han mener forskjellen er urimelig stor.
EKSTRA SKATT: Rune Nordhus betalte fem ganger mer for nettleie enn for strøm i september. – Det føles som en ekstra skatt, sier han.
EKSTRA SKATT: Rune Nordhus betalte fem ganger mer for nettleie enn for strøm i september. – Det føles som en ekstra skatt, sier han. Foto: Rune Nordhus
Ifølge Nordhus er problemet ikke bare prisen, men også måten nettselskapene fungerer som monopoler.
– Du har ikke noe alternativ. Du har ikke noen andre du kan gå til for å gå få levert på nettet, sier han.
Industri står bak behovet
Årsaken til økt nettleie er ifølge NVE økt investeringsbehov som følge av økt strømforbruk. Det er planlagt å investere rundt 170 milliarder kroner fram til 2030.
NVE tror forbruket skal øke med 22 TWh fram til 2030.
Forbruket til vanlige kunder er derimot ikke årsaken til det økte forbruket. Forbruket til vanlige husholdninger og bedrifter er ventet å være uendret.
– Rundt 18 TWh av denne økningen er hos store forbrukere innenfor petroleumsnæringen, kraftintensiv industri, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon, skriver NVE i rapporten.
Resten er i all hovedsak elektrifisering av transport.
Nettselskapene skal få større overskudd
Det er likevel ikke investeringskostnadene i seg selv som er største bidragsyteren til at nettleien øker. Økningen på 11 milliarder fordeler seg slik:
Avkastning: Øker med 4,1 milliarder (37 prosent)
Avskrivninger (investeringer): Øker med 3,4 milliarder (31 prosent)
Drift og vedlikehold: Øker med 1,6 milliarder (15 prosent)
Nettapskostnader: Øker med 2,3 milliarder (21 prosent)
Systemkostnader: Synker med 390 millioner (-4 prosent)
Det aller meste av investeringene vil foregå i det sentrale strømnettet, og ikke skje hos de lokale nettselskapene (distribusjonsnettet).
Det er Statnett, samt de mindre kjente regionalnettene, som skal gjøre majoriteten av investeringene og dermed få økte inntekter.
– I tillegg til distribusjonsnettets egen inntektsramme, må kundene i distribusjonsnettet dekke inn mesteparten av kostnadene i regionalnettet og i transmisjonsnettet, melder NVE.
Økte investeringer = større overskudd
Oversikten til NVE viser at det er avkastning som er den største delen av den økte nettleien.
Årsaken er litt komplisert: Siden nettselskapene er monopoler, får de ikke lov til å bestemme sine egne inntekter. I stedet er det staten, gjennom NVE-avdelingen RME (Reguleringsmyndigheten for energi), som bestemmer hvor mye hvert enkelt selskap får lov til å ta seg betalt.
Det legges opp til at nettselskapene kan tjene penger for eierne sine. Selskapene skal ifølge NVE «oppnå en avkastning tilsvarende RMEs referanserente over tid».
Avkastningen regnes ut basert på en prosentandel av nettselskapenes eiendeler, ikke inntekter. Økte investeringer, fører til økte verdier, som fører til høyere avkastning.
– Det er investeringene som er hoveddriveren bak økningen. Avkastningskravet målt i prosent ligger fast i hele analyseperioden, men siden det investeres mye øker verdien av anleggene som avkastningen skal beregnes ut fra. Den økte avkastningen skal finansiere økte lånekostnader og økt egenkapital, skriver RME-direktør Tore Langset i en e-post til Nettavisen.
I 2024 er denne referanserenten satt til 7,53 prosent. NVE tror den vil reduseres 6 prosent fra 2026.
Store overskudd
I strømbruker Rune Nordhus' tilfelle er det Eviny AS (tidligere BKK) som krever inn nettleie, og de betaler ut overskudd til sine kommunale eiere.
I 2023 ble det kjent at styret i Eviny foreslo et rekordstort utbytte på 1,8 milliarder kroner til eierne for 2022. Eierne er 17 kommuner, to lokale kraftlag på Vestlandet og Statkraft.
– Eierne, som er flere kommuner, får utbetalt overskudd, noe som er ganske normalt at et selskap kan gjøre. Men eierne har gjennom selskapet skapt seg et monopol, og siden de opererer med overskudd på nettleien blir det en form for ekstra skatt, sier han.
Nordhus mener at løsningen er å få inn andre politikere som faktisk er villig til å ta tak i både nettleie og strømpris.
Han mener også at nettleieleverandørene ikke bør ha mulighet til å gå med overskudd, men heller ha en form for fond der pengene kan gå til oppgraderinger som trengs.
– Slik at de ikke må kjøre nullregnskap hvert år, men at det som er i fondet ikke går videre til eier, sier han.
– Sender altfor stor del av regningen til vanlige folk
Nestleder Sofie Marhaug (R) i Energikomiteen på Stortinget mener det nå må tas grep for å kutte nettleien:
– Jeg mener vi må få ned nettleien. Vi kan ikke godta å sende milliardregninger til folk flest. Vi trenger strengere prioriteringer, sier Marhaug til Nettavisen.
Hun er blant annet skeptisk til at regningen for å oppgradere strømnettet, i for liten grad dekkes av dem som skaper behovet for oppgraderinger:
– Vi må ha en politisk diskusjon om hvordan vi kan få ned kostnadene. Flaskehalsinntekter fra tidligere burde blitt brukt til å holde kostnadene nede, og vi må ha en diskusjon om elektrifiseringen: Norsk sokkel sender en altfor stor del av regningen til vanlige folk – selv om de også betaler noe anleggsbidrag, sier Marhaug.
Hun stiller spørsmål til fornuften i en del av prosjektene som drar opp kostnaden:
– Selv om vi trenger mer nett, er ikke alle prosjekter like gode. Vi mener for eksempel at det er helt hull i hodet å bygge Skaidi-Hammerfest for å elektrifisere Melkøya.
– Det er det grønne skiftet som er driveren
Stortingsrepresentant Marius Nilsen (Frp) mener man må vurdere andre måter å finansiere utviklingen på:
– Det står svart på hvitt at det som driver behovet er elektrifiseringen og grønne satsinger. Det er det grønne skiftet som er driveren. Når ulike regjeringer setter seg mål om å gjennomelektrifisere samfunnet, må en ta en større del over statsbudsjettet, sier Nilsen til Nettavisen.
Oslo 20220919.
Marius Arion Nilsen (Frp) på Stortinget under møte om kraftsituasjonen.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
ELON MUSK-FAN: Stortingsrepresentant (Frp) Marius Arion Nilsen, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nominerte Elon Musk til Nobels fredspris. Foto: Beate Oma Dahle
Han påpeker samtidig at han ikke tror at forbruket vil øke så mye som er lagt til grunn:
– Det er nok en del datasentre, batterifabrikker og hydrogenfabrikker som vil fisle ut og havarere. Det er også verdt å merke seg at nettapskostnadene er veldig høye, blant annet fordi strømprisen er satt til 80 øre (uten avgifter) i beregningene. NVE påpeker selv at en lavere pris kan påvirke det mye.
Han stiller uansett spørsmålstegn til at nettselskapene genererer store overskudd til sine eiere. Norges største nettselskap, Elvia, utbetalte for eksempel 535 millioner til sine eiere i fjor.
– Referanserenten har vi foreslått at må gjøres noe med. Det er feil at nettselskapene skal operere som utbyttemaskiner. De bør i større grad være drevet etter selvkostprinsipp
https://www.dt.no/nettleien-blir-mye-dyrere-nettselskapene-skal-fa-hoyere-avkastning/s/5-57-2470542
#7
Generelt / Klimagalskapen: 5-dobling av k...
Last post by Telehiv - 14.09.2024, 13:49:17Selvskadingen rundt klimagalskapen er nå snart altomfattende på alle samfunnsområder, og er i ferd med å bryte ned alminnelig vett og forstand i hele den vestlige verden.
ILLUSTRASJON: Begravelse i den norske kirke. Bisettelse for kremasjon med jordpåkasting i kirken. Prest, kiste og blomster i Havstein kirke. Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB
I Steinkjer kommune er krematoriet nødt til å begrense seg til 200 kremasjoner årlig, fordi det bruker fyringsolje og ikke har utslippsrensing.
Det fører til at fra og med slutten av august, er man nødt til å sende avdøde helt til Trondheim og tilbake igjen. Det er 24 mil med bil.
Bisettelser ved krematorier i Norge varierer i pris fra gratis til en kostnad på noen tusen kroner. I Steinkjer kommune har det kostet 2500 kroner å bli bisatt ved kremasjon.
Men nå er prisen langt over 10.000 kroner, kan nettavisen Grav24 melde.
Pssst: Er det noen som har spurt om CO2-utslippet den 24 mil lange veien t/r Trondheim med bil vs. den korte stunden i kremasjonsovnen i Steinkjer?! Hvor lenge skal det norske folk finne seg i denne selvskadende galskapen?!
Lenke: https://www.document.no/2024/09/14/miljokrav-familier-ma-punge-ut-naer-fem-ganger-sa-mye-til-kremering/
ILLUSTRASJON: Begravelse i den norske kirke. Bisettelse for kremasjon med jordpåkasting i kirken. Prest, kiste og blomster i Havstein kirke. Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB
I Steinkjer kommune er krematoriet nødt til å begrense seg til 200 kremasjoner årlig, fordi det bruker fyringsolje og ikke har utslippsrensing.
Det fører til at fra og med slutten av august, er man nødt til å sende avdøde helt til Trondheim og tilbake igjen. Det er 24 mil med bil.
Bisettelser ved krematorier i Norge varierer i pris fra gratis til en kostnad på noen tusen kroner. I Steinkjer kommune har det kostet 2500 kroner å bli bisatt ved kremasjon.
Men nå er prisen langt over 10.000 kroner, kan nettavisen Grav24 melde.
Pssst: Er det noen som har spurt om CO2-utslippet den 24 mil lange veien t/r Trondheim med bil vs. den korte stunden i kremasjonsovnen i Steinkjer?! Hvor lenge skal det norske folk finne seg i denne selvskadende galskapen?!
Lenke: https://www.document.no/2024/09/14/miljokrav-familier-ma-punge-ut-naer-fem-ganger-sa-mye-til-kremering/
#8
Energi og miljø / Re: Vindkraftskandalene
Last post by Telehiv - 12.09.2024, 21:15:53Staten/regjeringen fortsetter å bedrive et enormt selvbedrag om hva offshore vindsatsing vil koste.
I UK har man f.eks. forlengst begynt å innse at kostnadene er minst det dobbelte av hva Støre-regjeringen hevder.
Dette er Hywind Tampen, som foreløpig er blant de største anleggene for flytende havvind i verden. Norge har planer om å bygge ut større anlegg for flytende havvind utenfor Vestlandet utover 2030-tallet, men det er uenighet om hvor mye slike anlegg vil koste og hvor mye statsstøtte det vil kreve.
Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor
E24 skriver om saken nå:
"I forrige uke gikk fristen ut for å gi innspill til en foreslått støtteordning for flytende havvind i flere områder på sokkelen. Flytende havvind er fortsatt umoden teknologi, og er blant de dyreste kraftformene man kan bygge ut, ifølge NVEs anslag.
I et høringsnotat anslår den norske regjeringen at kraftproduksjonen vil koste 124 øre per kilowattime over levetiden fra et flytende havvindprosjekt på norsk sokkel.
Investeringene i et tenkt flytende havvindanlegg anslås til 22 milliarder kroner, mens nettilknytningen anslås til 3,2 milliarder kroner, ifølge regjeringen.
Disse anslagene er altfor optimistiske, skriver en rekke aktører i havvindbransjen i sine innspill til høringen.
Her begynner altså en rekke utbyggingsaktører å protestere. At potensielle utbyggere snakker for sin syke mor og vil ha max støtteordninger (les: våre skattepenger) forstår alle, men bekymringene har forlengt også nådd det man skulle tro er mer uavhengige faginstanser.
Les mer her:
Lenke: https://e24.no/energi-og-klima/i/3Mq3OM/ut-mot-statens-prisanslag-kan-undergrave-hele-satsingen
I UK har man f.eks. forlengst begynt å innse at kostnadene er minst det dobbelte av hva Støre-regjeringen hevder.
Dette er Hywind Tampen, som foreløpig er blant de største anleggene for flytende havvind i verden. Norge har planer om å bygge ut større anlegg for flytende havvind utenfor Vestlandet utover 2030-tallet, men det er uenighet om hvor mye slike anlegg vil koste og hvor mye statsstøtte det vil kreve.
Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor
E24 skriver om saken nå:
"I forrige uke gikk fristen ut for å gi innspill til en foreslått støtteordning for flytende havvind i flere områder på sokkelen. Flytende havvind er fortsatt umoden teknologi, og er blant de dyreste kraftformene man kan bygge ut, ifølge NVEs anslag.
I et høringsnotat anslår den norske regjeringen at kraftproduksjonen vil koste 124 øre per kilowattime over levetiden fra et flytende havvindprosjekt på norsk sokkel.
Investeringene i et tenkt flytende havvindanlegg anslås til 22 milliarder kroner, mens nettilknytningen anslås til 3,2 milliarder kroner, ifølge regjeringen.
Disse anslagene er altfor optimistiske, skriver en rekke aktører i havvindbransjen i sine innspill til høringen.
Her begynner altså en rekke utbyggingsaktører å protestere. At potensielle utbyggere snakker for sin syke mor og vil ha max støtteordninger (les: våre skattepenger) forstår alle, men bekymringene har forlengt også nådd det man skulle tro er mer uavhengige faginstanser.
Les mer her:
Lenke: https://e24.no/energi-og-klima/i/3Mq3OM/ut-mot-statens-prisanslag-kan-undergrave-hele-satsingen
#9
Aktører og hendelser / Nordøstpassasjen: Russerne med...
Last post by Telehiv - 12.09.2024, 11:30:09Sommeren 2009 var Nordøstpassasjen omtrent isfri etter uvanlig sammenfallende smelteforhold og isdrift. Dermed begynte straks media-ståheien med "klimaforskere" i spissen som proklamerte at Nordøstpassasjen var hurtig i ferd med å bli åpen for vanlig sommertrafikk. At man hadde en lignende situasjon under den varme mellomkrigstiden før passasjen raskt frøs skikkelig til igjen etter andre verdenskrig ble ikke tillagt vekt i de nye framskrivningene.
Her et oversiktbilde for Nordøstpassasjen (rød linje):
Siden vet vi at arktisk havis og Nordøstpassasjen har stabilisert seg og faktisk økt det siste tiåret. Dermed er det blitt stille hos "klimaforskerne" om "den nye åpne hovedveien til Asia", og ingen seriøse rederier vil lenger snakke om å satse på kommersiell sommertrafikk gjennom passasjen. Russerne har de senere årene faktisk måttet trå til med oppgraderte atomisbrytere for å holde passasjen åpen for prioriterte skip med livsnødvendige varer til de isolerte områdene der nord.
Men nå meldes at russerne er i ferd med å gjøre et tilsynelatende "desperat" forsøk på å forsere passasjen med et ikke-isklasset skip, dvs. LNG-tankeren Everest Energy.
Saken omtales av bransjeledende gCaptain:
"In Desperate Move Russia Sends First-Ever Conventional LNG Carrier Through Arctic"
"In a risky move aimed at overcoming Western sanctions Russian LNG producer Novatek dispatched the non-ice class LNG carrier Everest Energy onto the icy waters of the Northern Sea Route. It is the first time a conventional carrier has attempted the route."
"The voyage represents a further escalation of the risk profile of Arctic shipping. Everest Energy does not hold a permit by Russia's Arctic permitting authority, the Northern Sea Route Administration. It is also traveling under a suspended Palauan flag with its P&I insurance status unknown."
Ved å gå inn på MarineTraffic.com kan man faktisk følge fartøyet, som nå befinner seg i østre Karahavet på vei mot Asia:
Et slikt skip skulle selvsagt aldri fått legge ut på en tur gjennom Nordøstpassasjen
Sjansen for å renne inn i farlige isforhold og få revet opp skutesidene er uakseptabelt stor. Heldigvis er det ikke en oljetanker det dreier seg om, men et LNG-skip (flytende naturgass) der miljøskadene ved et forlis vil være mindre alvorlige.
La oss håpe det beste både for mannskap, skip og miljø.
Lenke: https://gcaptain.com/in-desperate-move-russia-sends-first-ever-conventional-lng-carrier-through-arctic/
WUWT kommenterer saken her:
https://wattsupwiththat.com/2024/09/11/a-desperate-run-through-the-northeast-passage/
Her et oversiktbilde for Nordøstpassasjen (rød linje):
Siden vet vi at arktisk havis og Nordøstpassasjen har stabilisert seg og faktisk økt det siste tiåret. Dermed er det blitt stille hos "klimaforskerne" om "den nye åpne hovedveien til Asia", og ingen seriøse rederier vil lenger snakke om å satse på kommersiell sommertrafikk gjennom passasjen. Russerne har de senere årene faktisk måttet trå til med oppgraderte atomisbrytere for å holde passasjen åpen for prioriterte skip med livsnødvendige varer til de isolerte områdene der nord.
Men nå meldes at russerne er i ferd med å gjøre et tilsynelatende "desperat" forsøk på å forsere passasjen med et ikke-isklasset skip, dvs. LNG-tankeren Everest Energy.
Saken omtales av bransjeledende gCaptain:
"In Desperate Move Russia Sends First-Ever Conventional LNG Carrier Through Arctic"
"In a risky move aimed at overcoming Western sanctions Russian LNG producer Novatek dispatched the non-ice class LNG carrier Everest Energy onto the icy waters of the Northern Sea Route. It is the first time a conventional carrier has attempted the route."
"The voyage represents a further escalation of the risk profile of Arctic shipping. Everest Energy does not hold a permit by Russia's Arctic permitting authority, the Northern Sea Route Administration. It is also traveling under a suspended Palauan flag with its P&I insurance status unknown."
Ved å gå inn på MarineTraffic.com kan man faktisk følge fartøyet, som nå befinner seg i østre Karahavet på vei mot Asia:
Et slikt skip skulle selvsagt aldri fått legge ut på en tur gjennom Nordøstpassasjen
Sjansen for å renne inn i farlige isforhold og få revet opp skutesidene er uakseptabelt stor. Heldigvis er det ikke en oljetanker det dreier seg om, men et LNG-skip (flytende naturgass) der miljøskadene ved et forlis vil være mindre alvorlige.
La oss håpe det beste både for mannskap, skip og miljø.
Lenke: https://gcaptain.com/in-desperate-move-russia-sends-first-ever-conventional-lng-carrier-through-arctic/
WUWT kommenterer saken her:
https://wattsupwiththat.com/2024/09/11/a-desperate-run-through-the-northeast-passage/
#10
Andre emner enn klima / Re: "Hvordan presidentvalget i...
Last post by translator - 12.09.2024, 00:34:55En ganske interessant gjennomgang av hvordan amerikanske velgere reagerte under debatten. Både republikanere og uavhengige var negative når Kamala snakket, positive når Trump snakket. De vet hvem av dem som snakker sant.