EU rystes igjen: ITALEXIT etter BREXIT?

Started by Telehiv, 14.03.2018, 11:51:05

Previous topic - Next topic

Telehiv

I Italia har en direkte EU-fiendtlig gruppering vunnet valget for noen dager siden. Knapt seriøst omtalt i norske MSM-media. Ikke uventet: Selvsikre og nedlatende MSM-media hÃ¥net i sin tid dem som trodde at folkedypet ville stemme fram en BREXIT. OG Trump for den del. En særlig Ã¥rsak til ignoransen er at MSM ikke helt har forstÃ¥tt at det ikke lenger bare er fattigfolk som er truet av vestens globaliseringsproblemer; de er for velfødde til Ã¥ se at stadig større deler av Vestens middelklasser er pÃ¥ stø kurs mot dynga.  Norske mainstream media hadde samme hÃ¥pløse tilnærming til det italienske valget nÃ¥, men her er fakta:
- Femstjernersbevegelsen og Lega har til sammen mer enn 50 prosent av stemmene. De har et uttalt ønske om å melde Italia ut av EU.
- Femstjernersbevegelsens politiske leder Luigi Di Maio varsler nå en grundig politisk debatt om hva som ikke fungerer i forhold til EU. Om ikke italienske politikere kan bli enige om en regjeringsplattform, vil de sannsynligvis forenes i en konklusjon om EU, som kan ende med et oppgjør om landets medlemskap.

Poenget mitt er ikke om MSM-medias analytikere og kommentatorer liker eller misliker nye politiske bevegelser, men om man FORST�R de faktiske beveggrunner bak dem. Selvsagt vil heller ikke jeg sympatisere med diverse etisk tvilsomme bevegelser i de politiske ytterkanter, men jeg er samtidig opptatt av å finne ut hva som FAKTISK skjer. Og her synes vestlige MSM-media igjen å ende opp som arrogante, ignorante narrer som igjen må begynne sine pinlige og enda mer forkludrende bortforklaringsprosesser.



Kilden til folks forbitrelse består:
Den politiske eliten i Brüssel synes ennÃ¥ ikke Ã¥ ha forstÃ¥tt - og langt mindre tatt innover seg og sine arrogante holdninger - hva som skjer over hele Europa: Folk begynner Ã¥ bruke stemmeurnene (heldigvis) i stadig større grad (som MSM og Brüssel-eliten kaller "vulgær populisme") til Ã¥ fremme handling mot et innvandringsmønster parret med fri flyt av arbeidskraft som bÃ¥de truer tradisjonelle europeiske arbeidsplasser gjennom sosial dumping, samt europeisk trygghet gjennom en stadig mer akselererende islamsk aggresjon der man fortsetter Ã¥ være unnfallende mens verkebyllene inntar forsted etter forsted med lokal shariajustis og no go-soner.   

I Tyskland rigger Merkel opp et nytt bolverk mot at slik "populistisk" folkevilje skal få gjennomslag der. I Forbundsdagen var hun nylig brutal mot opposisjonen til hennes globalisme: "Populismen må bekjempes og politikere må om nødvendig håndtere dette fenomenet med reguleringer".
Hva betyr det? Jo, bl.a. nye grep for å begrense ytringsfriheten. Det indikeres at man vil ta i bruk bøter og fengselsstraff for "populistiske aksjoner". Som Jan Hervig skriver i en kommentar som jeg har hentet noen sitater fra her: "Med sin bakgrunn fra DDR og Stasi er dette virkemidler hun kjenner til og vet fungerer".
Link: https://resett.no/2018/03/14/eu-gar-opp-i-limingen/

Hervig skriver at Merkel har Beatrix von Storch å slite med, en av lederne i partiet AfD som i Forbundsdagen var svært tydelig på at Angela Merkels innvandringspolitikk har gjort henne til «den største lovbryteren i tysk etterkrigshistorie». Dermed er det en isfront mellom regjeringspartiene og det nye partiet som representerer populismen i Tyskland.

Men nå får vi i første omgang se hvordan Italias valgvinnere håndterer sin nye situasjon.
Bak i kulissene tror jeg Brüssel-pampene skjelver mer i knærne enn hva de later som. 

PS: Den innvandringskritiske nettavisen Document.no hadde en brukbar kommentar til valget allerede før endelige tall var ferdigstilte:
https://www.document.no/2018/03/05/katastrofevalg-for-venstresiden-i-italia-populistene-oker/

PS2: En typisk norsk MSM-mediereaksjon på Italiavalget
Dagens Næringsliv har ingen årsaksanalyse til valgutfallet, men er mest opptatt av å kommunisere for en gjeng surrehuer det er snakk om, som neppe vil klare å enes om en regjeringsplattform. Mulig det, men igjen ser vi hovedproblemet i journalistikken: MSM-snadring som ikke trenger ned i de dypere og reelle årsaksforholdene til frustrasjonene og valgskrellene i stadig flere vestlige land. Fordi det i så fall vil tvinge alle de selvfornøyde mainstream-journalistene til å ta selvkritikk på det samfunnsbeskrivende sludderet de selv har bedrevet de siste par tiårene. Og er det noen som forventer å se en redaksjon rykke ut og fortelle at de har dritt på det samfunnsrealistiske analysedraget i flere tiår?
Link: https://www.dn.no/nyheter/2018/03/13/2112/Utenriks/vinnerne-i-det-italienske-valget-vil-ikke-kompromisse


Telehiv

#2
Quote from: Emeritus on 14.03.2018, 17:49:10
Du må begynne å lese skikkelige aviser, Guardian har den siste uken 19 artikler om Italia, hvorav flere om valget og de tema du tar opp. Her har du et knippe;

Vel, nå var min kritikk mest rettet mot den norske MSM-ignoransen, eller "verden-sett-fra-osloborgerskapet"-syndromet. De kommer ikke til å skjønne alvoret før Dagbladet redigeres fra Taiwan og Marie Simonsen m/løsbart og VG-hatt samler tomflasker i Frogneralleen.

Men det er ikke stort bedre stilt i The Guardian som EU-kommenterende avis: Dette er en av Europas aviser som ligger mest langflat for EUs "modernitets-velsignelser" og utviser bare forakt for de som gikk for brexit, jfr. hva som tilsvarende skrives i en av artiklene du linker til: "Italyâ??s angry, fed-up voters rejected the path of economic modernisation and broad eurozone compliance".

"Analysen" av det italienske valgresultatet er altså at "Italias sinte, fed-up stemmegivere forkastet veien til økonomisk modernisering og bred euosone innordning"... I the Guardian er man altså heller ikke i tvil om at EUs fire friheter er veien til framtiden. Og at EU-motstanden bare er tuftet på stupid rasisme/fremmedfrykt og manglende dannelse rent generelt (av den typen man har i MSM-avisredaksjonene).
Ja, det er en enkel, velfødd og bedrevitende verden man lever i også i The Guardian.
Minner litt om Kåre Willoch på 80-tallet som ikke kunne fatte at arbeiderklassen skjønte hva rentefradrag var.
Lærdommen? Når man undervurderer alminnelige folks alminnelige sunne fornuft går det fort unna bakke med dem som undervurderer....
   

Emeritus

Før du dømmer Guardian nord og ned bør du i det minste lese linkene jeg sendte deg. Du er åpenbart klimaskadet da Guardian her på forumet oppfattes som en av de verste klimaalarmistblogger i verden. Det dere bl.a. ikke vet, er at Guardian var en av de avisene som stod i fremste rekke for å avsløre Climategate og hadde en rekke artikler som i kvalitet lå langt over denne Booker som knapt greier å registrere flatlus på sin egen kropp.

Og når det gjelder Italia kan jeg jo lime inn denne;

https://www.theguardian.com/world/2018/mar/06/italy-shows-that-rise-in-populism-not-limited-to-trump-and-brexit

Som synes å være i kjernen for din kritikk.

Eller denne:

https://www.theguardian.com/world/2018/mar/06/italy-germany-election-coalition-eu-crisis-angela-merkel

Som konkluderer:


QuoteAs the centre retreats and politics fragment across the EU, the birth pains of Germanyâ??s new coalition and Italyâ??s messy election show that unless mainstream parties can regain votersâ?? trust by responding to their real concerns â?? immigration, identity, economic inequality, unemployment, out-of-touch elites â?? the joint European project they built faces an increasingly rough ride. 

Guardian har den åpenbare fordelen at en rekke kvalifiserte stemmer kommer til orde, den redaksjonelle linjen er variabel og vanskelig å tolke i et lengre perspektiv. Men det er verdens beste avis - selvsagt etter mitt ringe syn som bare har lest denne avisen i knappe femten år. Og det var lenge før jeg begynte å rote med klima.


Telehiv

Quote from: Emeritus on 14.03.2018, 22:24:39
Før du dømmer Guardian nord og ned bør du i det minste lese linkene jeg sendte deg.

Jeg mÃ¥ nesten ha lest dem siden jeg siterer fra dem  8)

Emeritus

Du har knapt sitert, og forstår ikke Guardians redaksjonelle linje. Dette er ikke Klimarealistene. Til sterkere standpunkt Guardian har i et politisk betont spørsmål, til flere alternative synspunkter får plass. Prøv å tips Aaslid og Ellestad om en slik redaksjonell politikk.