Listhaugs begrensning

Started by Emeritus, 10.03.2018, 17:21:56

Previous topic - Next topic

Emeritus

Sylvi Listhaug har nådd å bli justisminister, men er det slutt nå? Slutt i den forstand at hun ikke kan nå toppen? Jeg er redd for det selv om jeg gjerne skulle ha sett at hennes ellers grunnleggende gode instinkter skulle gi henne den muligheten;

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/qn7d30/selvopptatt-og-destruktivt

https://www.dagbladet.no/kultur/politikk-som-ren-sminke/69594794

Og hvis noen skulle tro at jeg mener at fremmedkrigere som har kjempet for eksempelvis IS ikke skal fratas pass og statsborgerskap, så er det feil.

Listhaug angriper rettsstatens fundament. Det er ikke nødvendig Ã¥ være jurist for Ã¥ være justisminister, selv om ni av ti historisk har vært det. Men før hun legger inn Facebook innlegg bør hun kanskje konferere med de tradisjoner og prinsipper hun er satt til Ã¥ vÃ¥ke over. 

Ex-administrator

Etter det jeg har lest, handler dette om at H/Frp ønsker at justisdepartementet skal kunne inndra pass midlertidig, og at en eventuell klage deretter tas i rettssystemet.

Jeg er jo ingen jurist, så jeg ser ikke den store forskjellen på dette og f.eks. at vegvesenet inndrar vognkort, politiet inndrar førerkort, kommunen inndrar byggetillatelse osv.

NB: Jeg er sikkert enig altså. Må bare ha det inn med teskje.

Emeritus

Sitat Administrator;

QuoteEtter det jeg har lest, handler dette om at H/Frp ønsker at justisdepartementet skal kunne inndra pass midlertidig, og at en eventuell klage deretter tas i rettssystemet.

Jeg må innrømme at jeg ikke har satt meg inn i saken ut over det lille jeg har lest i avisen, hvis det du skriver er riktig, så forstår jeg ikke hva AP bråker om. Jeg skal sjekke.

Emeritus

Sitat VG;

"Postulatet kom etter at regjeringen tapte en avstemning i Stortinget om at norske fremmedkrigere skal kunne fratas passet uten lov og dom."

Jeg har forsøkt Ã¥ lese meg kjapt opp, men det var ikke enkelt da avisene ikke har konkretisert hva uenigheten dreier seg om. Men hvis det er slikt at forvaltningen - altsÃ¥ passmyndigheten - skal kunne nekte noen pass fordi det er "grunn til Ã¥ tro" at de er pÃ¥ vei til ISIL -  sÃ¥ mÃ¥ et slikt vedtak nødvendigvis først fattes av passmyndighete, altsÃ¥ Politiet. Men hvis dette kun kan pÃ¥klages innen forvaltningen, men ikke overprøves av domstolene sÃ¥ er jeg skeptisk - mildt sagt. Jeg har med andre ord ikke funnet ut hva de er enige om, er det adgangen til domstolsprøving, eller er det beviskravet for at forvaltningen kan inndra eller nekte Ã¥ utstede et pass.

Uansett er Listhaugs uttalelser helt unødvendige. Verken AP eller de andre partier som stemte mot er mer opptatt av å "sleikje" terrorister oppetter ryggen, enn å tenke på norske borgeres ve og vel. I dagens klima med en velbegrunnet terrorfrykt og fokus på islamsk terror er det viktig å ha for øyet at de lover som vedtas er generelle og kan ramme alle. � nekte noen pass er en sterk begrensning i bevegelsesfriheten og bør ikke gjøres enkelt og rutinemessige bare fordi vi i dag har en sterk vilje til å stoppe muslimsk terror.

En kan snu litt på det. På tretti og førtitallet reiste flere tusen norske unge menn og kjempet mot falangistene i Spania og mot russerne i Vinterkrigen, mange deltok faktisk i begge kriger. Disse har i dag heltestatus.

Emeritus

#4
Administrator, nå tror jeg at jeg har fått tak i konfliktens kjerne. Det er for øvrig merkelig at pressen ikke greier å tegne opp hva uenigheten består av.

Som du sier kan en bli fratatt førerkortet ved at dette besluttes av en politimann der og da under trafikkontrollen eller etter en ulykke. Likeledes kan en politimann beslutte å arrestere deg, og en politijurist kan beslutte å sette det i varetekt. Men i begge tilfeller er dette foreløpige avgjørelser med tidsfrister. Hvis en ikke samtykker når politiet beslaglegger førerkortet må politiet på eget initiativ sende saken over til tingretten innen tre uker etter beslaget, og en har da krav på en full kontradiktorisk prøving der tingretten avgjør om en skal være fotgjenger. Og la jeg nevne at tre ukers fristen henger igjen i fra gammelt av fra den tiden da det tok lang tid å sende blodprøven inn til analyse og å få resultatet. Men selv om en tas på fersken i 139 km/t i 70 sone, så har en denne retten, en kan endog anke om en mener tingrettens beslutning er feil.

I tilfelle pågripelse sier loven;

"Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling."

Tidligere var denne fristen ett døgn. Men ble utvidet til tre, og det hadde sammenheng med at det utviklet seg en praksis der særlig �kokrim var ledende, der pågripelser skjedde på fredager så unnskylde de seg med at de ikke kunne forberede saken til lørdag og holdt siktede gjennom hele helgen på glattcelle med sammenhengende forhør osv. Når jeg begynte var det fast praksis at selv om pågripelser skjedde på fredag så var der i de større byene egen forhørsrettsvakt i domstolene på lørdag slik at ett døgns fristen kunne overholdes.

I spørsmålet om inndragning av pass er det slik jeg forstår ingen slik automatisk rett/plikt til domstolsprøving. Her må den som passet fratas selv ta initiativ. Først må han klage på vedtaket om å nekte/frata han passet, noen som kan ta lang tid. Først når forvaltningsvedtaket er fattet kan han bringe saken inn for domstolene, det er nemlig generelt et krav om at en ikke har rett til å få overprøvd et forvaltningsvedtak i domstolene før den forvaltningsmessige klagebehandling er uttømt. Søksmålet blir da et ordinært sivilt søksmål som kommer i køene sammen med andre saker. Dette innebærer at beslutningen om å frata/nekte å utstede pass kan stå i lang tid, langt over ett år, før en får en reell domstolsprøving. Og selv om en vinner saken i første instans så kan staten anke, dette innebærer at forvaltningsvedtaket kan stå i både to og tre år. I førerkortsakene må saken bringes inn for tingretten etter tre uker, deretter kan den ankes til lagmannsretten og til slutt Høyesterett, en slik sak vil regulært være avgjort på mindre enn fire - fem måneder, og dette inkludert en mulig prøving av Høyesterett.

Og her er jeg enig med stortingsflertallet. Det er etter mitt syn et minst like inngripende og alvorlig tiltak å frata noen bevegelsesfriheten, som å frata noen førerkortet. I slike spørsmål er det livsfarlig å henge seg opp i retorikk av typen at en vil beskytte terroristene, eller er mer opptatt av terroristenes rettssikkerhet enn vanlig folks ve og vel.

I utgangspunktet er der svake beviskrav til hvem som skal rammes av disse bestemmelsene, jeg mener at beviskravet var "grunn til å tro." Skal en da i tillegg måtte vente lengre enn ett år før en får en uavhengig vurdering av om det "er grunn til å tro" at en er en terrorist og dermed skal fratas bevegelsesfriheten - en grunnleggende menneskerettighet - så er det etter mitt syn ikke holdbart.

Det kan ikke være noe problem å innføre automatisk domstolskontroll slik som i førerkortsakene, forvaltningen tar som alltid det første foreløpige vedtaket, men det endelige vedtaket bør tas av domstolene og det innen rimelig kort tid.

At flertallet i Stortinget opprettholder dette prinsippet ser jeg på med den største tilfredshet. Stortinget og særlig Høyre og Arbeiderpartiet har vist seg temmelig prinsippløse i de siste årene. Ett ferskt eksempel har vi i datalagringsdirektivet som ble utformet i blodtåken etter 11/9 og som ble vedtatt av Stortinget i 2011. Men så kom flere lands forfatningsdomstoler og erklærte det alt for inngripende og loven har aldri blitt satt i verk og er lagt på is.

Samme driten gjelder terrorgjerdene rundt norske internasjonale havner. Terrorgjerdene kom som et hodeløst vedtak etter 9/11,  i Bergen og andre byer var vanlig Ã¥ ha seg en spasertur langs havnen for Ã¥ se pÃ¥ folkelivet og trafikken. Dette er i dag umulig pÃ¥ grunn av terrorgjerdene som terroriserer befolkningen og neppe kan stoppe en eneste terrorist hvis de virkelig vil inn pÃ¥ havneomrÃ¥det.

Hold hodet kaldt og ikke la et så primitivt argument som "så du vil hjelpe terroristene" gradvis innskrenke vår frihet.

translator

Fikk du med deg at forslaget kun gjelder personer med DOBBELT statsborgerskap?

QuoteRegjeringen har foreslått at myndighetene administrativt skal kunne frata potensielle terrorister og fremmedkrigere det norske passet dersom de har dobbelt statsborgerskap. Dette ville sette alle rettighetene som følger med det norske statsborgerskapet på vent frem til en domstolsbehandling.

https://www.nettavisen.no/meninger/himanshugulati/nar-hensynet-til-fremmedkrigere-gar-foran-terrorbekjempelse/3423423522.html
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

#6
Sitat Translator;

QuoteFikk du med deg at forslaget kun gjelder personer med DOBBELT statsborgerskap?   

Jeg er usikker på hva de er uenige om. Det har også vært snakk om å nekte å utstede pass og å inndra pass. Men hvis en person allerede har fått norsk statsborgerskap og samtidig har et annet, spiller det for min del ingen rolle, prinsippet er at så inngripende tiltak skal treffes av domstolene, ikke av forvaltningen.

Forvaltningen kan som i førerkortsakene fatte et midlertidig vedtak, men dette må automatisk og innen rimelig tid overføres til domstolene for endelig vedtak.

For øvrig er denne Gulati på bærtur når han gjengir gjeldende rett, han skriver;

QuoteDette er imidlertid et annet prinsipp enn det som gjelder for nordmenn flest i en rekke sanksjonstilfeller. Dersom du for eksempel blir fratatt førerkortet, mÃ¥ du selv ta saken til retten i etterkant dersom du mener at dette var en feil beslutning. Det samme prinsippet gjelder ved en rekke andre straffesanksjoner fra det offentlige. Hvorfor skal vi legge lista for rettsikkerhet høyere nÃ¥r det gjelder potensielle fremmedkrigere og terrorister?       

Vegtrafikklovens § 33;

QuoteFinner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra ham. Spørsmålet om å opprettholde midlertidig tilbakekall av føreretten og beslaget skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten og beslaget, må spørsmålet innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse.
     

Norge har i disse spørsmålene gått enda lenger de siste år. Tidligere var det et administrativt vedtak hvor lenge en skulle miste førerretten etter at dom var falt, i dag er også dette overført til domstolene og fastsettes samtidig som straffen utmåles.

Han skriver også at "dette gjelder (at straffen fastsettes av forvaltingen) også en rekke andre straffesanksjoner fra det offentlige."

Nei det gjør det ikke. Han greier ikke en gang å skille mellom det som etter grunnloven og EMK er "straff" og administrative reaksjoner med et pønalt preg. Det å bli fratatt førerkortet er i juridisk forstand ikke "straff," men et administrativt vedtak som har et så klart pønalt preg at Stortinget har vedtatt at det fullt ut skal behandles som en straffereaksjon. Og de rene straffer, slik som fengsel, forvaring eller for den del en trafikkbot på kr. 2000,- er automatisk undergitt full domstolsbehandling. Når en får et forenklet forelegg får en et valg. En kan vedta det på stedet, eller kan ta betenkningstid og bestemme seg senere. Sier en nei blir saken automatisk overført til domstolene som så fastsetter straffen. For disse regler finnes det ingen unntak, slike unntak vil kort og godt stride mot både grunnloven og EMK.

For øvrig viser denne Gulati at han ikke forstår hva rettsikkerhet innebærer, han skriver;

QuoteHva er da Arbeiderpariet og venstresidens problem? Det ene de peker pÃ¥ er rettsikkerheten for terrorister.     

Hvis det på en forsvarlig måte allerede er fastslått om en person er "terrorist" så er det jo bare å fengsle han, hele denne problemstillingen gjelder hvilke prosedyrer vi skal ha for å stemple en person som "terrorist." Skal dette bestemmes av en saksbehandler i forvaltningen med de begrensede rettsikkerhetsgarantier slike vedtak alltid har, bl.a. at anklager og dommer er ett og samme organ, eller skal det fastsettes uavhengig av en domstol etter begjæring fra forvaltningen. Og det er akkurat samme argumentasjon Listhaug bruker, hun hevder:



Jeg vil ikke under noen omstendighet at reaksjoner av strekt inngripende og pønalt preg treffes av en justisadministrasjon med ledes av en person med en forståelse for rettsstatens prinsipper på nivå med en snackbarslufse.

translator

Takk for redegjørelsen. For meg blir dette spissfindig, og det blir det antagelig også for alle andre uten juridisk bakgrunn. Det er derfor kanskje litt synd at vi ikke lenger har en justisminister som har juridisk bakgrunn selv, slik Anders Anundsen hadde. Etter hva jeg har forstått valgte han selv å trekke seg fra politikken og har ifølge Wikipedia begynt som advokatfullmektig hos Advokatfirma Lønnum DA.
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

OK, du kjenner mitt standpunkt i innvandringsspørsmålet og dette særlig knyttet til å fylle riket med fremmedkulturelle befolkningsgrupper.

Det vi nå ser i Europa er et paradigmeskifte av enorme dimensjoner. Danskene vil innføre et prinsipp om at de ikke slipper inn noen med mindre de kommer fra FN's Høykommisær. I Tyskland har pipen fått en annen lyd. Og de tidligere øststatene som plent har nektet å være med på EU's innvandringspolitikk og deling av flyktninger, synes å komme unna med det. Og Arbeiderpartiet vil ta opp kampen med FrP om å bli de strengeste.

Jeg er overbevist at det er mulig å følge rettsstatsprinsippene i denne prosessen. Bl.a. burde ikke Siv Jensen og Listhaug si at de var villige til å bryte menneskerettighetene i Krekarsaken. Det de burde ha sagt var følgende;

QuoteDet system vi i dag har for plikt til mottak og behandling av asylsøkere og flyktninger var utarbeidet i Ã¥rene etter 2. verdenskrig, dette var overhodet ikke tiltenkt en situasjon der enorme befolkningsgrupper fra Afrika og Ã?sten som egentlig er økonomiske emigranter, skal  kunne pÃ¥berope seg flyktning og asylstatus med de rettigheter dette gir i forhold til rett Ã¥ være i landet til søknaden er behandlet osv.

Hele regelverket bør revideres og innstrammes, noe annet vil på sikt føre til kollaps i den europeiske kultur og økonomi."

Jeg tror at dette vil skje i nær fremtid, utviklingen i bl.a. Sverige og Frankrike er ustoppelig på vei mot det verre, og da vil enhver politiker som ikke ser det åpenbare bli avslørt som en naiv drømmer. Hva som skjer i Oslo har jeg ikke god oversikt over, men jeg legger til grunn at sannheten fortsatt blir tilslørt av de "gode" kreftene i pressen og forvaltningen, men det er grenser for hvor lenge de kan fortsette å feilinformere den norske befolkning.

Emeritus

#9
Det må jo være klinkede klart at når AP finner det nødvendig å benytte millioner av kroner for å få Torbjørn Jagland ut av landet, så kan de gi fremmedkrigerne noen timer i retten;

https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/snakker-ut-om-spillet-for-å-få-thorbjørn-jagland-«ut-av-landet»/ar-BBK5XmJ?li=AAb27D5&ocid=spartandhp

PS 23.36; jeg så Brennpunktprogrammet i kveld (21.35) om Hagens kamp for å komme inn i Nobelkommiteen. Jeg antar det kan ses på nrk.no nå. Det mest oppsiktsvekkende med programmet var hvordan AP og den norske sentraladministrasjon brukte uendelig med penger og politisk prestisje for å få han bort fra den politiske arena. Og dette betaler vi for.

translator

#10
Gulati har skrevet et nytt innlegg om hvordan Arbeiderpartiet hele tiden har ført en "kampanje" mot Listhaug. Et moment vel verdt Ã¥ merke seg nÃ¥ som vi har lagt den spissfindige jussen bak oss. Programmet du refererer til over, Emeritus, er ogsÃ¥ en del av dette, for Hagen er jo ikke sÃ¥ mye mer stueren enn Listhaug  ;)

https://www.nettavisen.no/meninger/himanshugulati/oops-arbeiderpartiet-did-it-again/3423424101.html
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Emeritus

#11
Sitat Gulati;

QuoteJeg synes for øvrig det er verdt Ã¥ merke seg hva Norge gjorde i landssvikeroppgjøret etter andre verdenskrig. «Frontkjemperne», som var nordmenn som frivillig deltok i tysk krigstjeneste under krigen, ble i mange tilfeller bÃ¥de fengslet og fratatt statsborgerlige rettigheter. Det var omtrent 5000 norske frontkjempere som frivillig valgte Ã¥ kjempe pÃ¥ vegne av Nazi-Tyskland.     

Helt korrekt, og endog etter 2. verdenskrig da rettssystemet skulle behandle over 90.000 ekstra straffesaker på et par år, ble samtlige av disse avgjort der de siktede hadde et ubetinget krav på domstolsbehandling.

Denne Gulati bør minnes på at han ikke har fått oppholdstillatelse i en bananrepublikk og at han fremstår som en idiot som gir sine meningsmotstandere slike lissepasninger.

Og Listhaug må forklare meg og de øvrige som vet hvilken rettstradisjon vi tilhører, hva som gjør at rettssystemet i dag ikke kan håndtere sakene mot noen titalls fremmedkrigere, som det samme systemet greidde med titusenvis av saker for 70 år siden.

Hva om kvinnegruppen Ottar fremmet et forslag om at alle menn mellom 40 og 75 år som har bestilt flybillett til Thailand skulle få sine mobiltelefoner og PC'er undersøkt, og hvis der var tegn til porno med jenter som kunne tenkes å være under 18 år, så skulle deres pass inndras ved administrativt vedtak? Hva!!?? Er du uenig, så du støtter seksuelt misbruk av småjenter.

Emeritus

#12
Her er en grei oppsummering av hva uenigheten dreier seg om;

https://www.dagbladet.no/nyheter/faktiskno-er-arbeiderpartiet-imot-a-frata-terrorister-og-fremmedkrigere-statsborgerskapet/69603927

Det viser seg altså at tillegget - §26b - er tilføyet av departementet og ikke var omfattet av det opprinnelige forslaget. Men viktigere, §26b gjør § 26a helt overflødig og meningsløs. De vedtak som opprinnelig skulle fattes av domstolene, kan nå uansett fattes administrativt.

Dette er lovgivningsarbeid på lavmål.


Emeritus

Det jeg ikke forstår med dette lovforslaget er inkonsekvensen mht prosedyre, jeg har limt inn a og b, nedenfor.

§ 26 a Tap av statsborgerskap ved straffbare forhold
Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan ved dom tape sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende straffes etter en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer. Overtredelse av straffeloven § 127 for å ha inngått forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i straffeloven § 123 (avsløring av statshemmeligheter) gir likevel ikke grunnlag for tap av norsk statsborgerskap etter paragrafen her.
Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter paragrafen her for handlinger begått før fylte 18 år.
Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.



§ 26 b Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser
Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan tape sitt norske statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.
Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter paragrafen her for handlinger begått før fylte 18 år.
Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

a) er helt uproblematisk, en gir en helt spesefikk beskrivelse av hvilke handlinger som kan lede til tap av statsborgerskap og at dette skal skje ved dom og da er tapet av statsborherskap også pr. definisjon en "straff" - et rettighetstap - som etter både etter Grunnloven og EMK kun kan inndras ved dom.

Så kommer b) med en langt dårligere og rund formulering i forhold til hvilke forhold som kan lede til rettighetstap, hva er "å skade norges vitale intereesser?" Hvilkens standard skal her legges til grunn, har de ulike ministere ulik standard? Hadde Carl I. Hagen vært minister kunne han jo vært troende til å frata Jagland statsborgerskapet fordi han åpenbart skadet norges vitale interesser ved å tildele han kinserene Nobel prisen, ja prisen til Obama var jo om mulig verre. Dette er selvsagt spissformuleringer men peker på noe sentralt; her bør gjelde en standard og det skal ikke være den til enhver tid sittende administrasjons standard, men et system som tenker langsiktig og prinsippielt og som har ett organ som sørger for rettslikhet, i siste instans Høyesterett.

Så den andre innvendingen, hvis dette dreier seg om noen få titalls personer, hvilken mistillit til domstolene er ikke dette hvis en ikke bare kan legge opp til en automatisk domstolsbehandling? Kostnadsmessig har dette nesten ingen betydning, effektivitetsmessig like så. Det er ikke noe problem at politiet beslaglegger passet og deretter fremer saken det for domstolene.

Jeg er knallhard på dette. Menneskerettighetene har i de siste blitt utvannet med en masse tøvbestemmelser som at alle har krav på arbeid og at vi skal være snillle med miljøet osv. Vi har noen få grunnleggende menneskerettigheter, ved siden av ytringsfriheten er kravet om en uavhengig domstolsbehandling et annet helt slikt grunnleggende krav. Et tredje slikt krav er legalitetsprinsippet, nemlig ingen inngrep i den personlige frihet uten hjemmel, altså en lov, og så rundt formulert denne loven er, vil jeg i hvert fall ikke at den skal tolkes av ulike administrasjoner som kan ha helt ulike syn på hva som er norgess vitale interesser.