Sjøtransport

Started by Emeritus, 11.12.2017, 20:51:02

Previous topic - Next topic

Emeritus

Vel , Gentlemen (her er vel ingen Ladies på dette forumet) nå har BBS og jeg kranglet om noe så ubetydelig som terminologien omkring lagring av elektrisk kraft, og dette har skjedd mens den egentlige nyheten har druknet.

Og nyheten er at norsk leverandørindustri og norske rederier er i ferd md å revolusjonere kort og mellomlang sjøfarts ferdsel. Og dette har gått i et tempo som slår omtrent alt vi har sett tidligere av paradigmeskifter.

Første væruavhengige teknologi var som kjent kull og dampmaskinen. Blandt de første som tok dette i bruk i Norge var Fjord1, riktignok under firma Nordre Bergenhus Amts Dampskibe i 1858. Men med en sammenhengende historie fra sitt opprinnelige navn, via Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane til det ble fusjonert med MRF (Møre og Romsdal Fylkesbåter) i 2001 (etter en masse mellomspill,) til Fjord1.

Første dampskip var to bortimot like baater, DS «Framnæs» og DS «Fjalir»,

https://no.wikipedia.org/wiki/DS_«Fjalir»_(1858)

de var kjøpt i England men ble vedlikeholdt i Bergen og bidro til å lære bergenserne hvordan de skulle bygge baater. Disse ble begge kjøpt inn i 1858 og trafikkerte fjordene til etter andre verdenskrig - rundt 1947 - vi snakker her om knappe 100 år. Men hvor ble det av de?

Fjalirs historie er rimelig sikker, den ble solgt til noen trøndere i 1940 og gikk der under navnet "Brandasund," deretter hadde den en broged historie og ble til slutt hugget opp av Brødrene Anda i Stavanger i 1951, etter 92 års tjeneste på kysten.

Men hva med med DS "Framnæs?" Den var i Fylkesbaatane sin tjeneste helt frem til 1951 - ogsÃ¥ den i en periode pÃ¥ 92 Ã¥r, og det  i samme rederi som skal være en verdensrekord. Deretter forteller historien lite, det er bare opplyst at den ble solgt til Belgia for opphugging. Og nÃ¥ begynner det virkelig Ã¥ bli spennende; der er sterke og overbevisende skildringer, ja nærmst religiøse myter, om at den da 92 Ã¥r gamle Framnæs var i sÃ¥ god forfatning nÃ¥r den ankom til Belgia for hugging, at den overlevde og deretter ble ble solgt til Congo og fortsatt gikk noen Ã¥r pÃ¥ Congoflodens nedre del som lokalbÃ¥t. Om dette er det tallrike beretninger, og det har opp gjennom Ã¥rene vært snakket om Ã¥ utstyre en ekspedisjon for Ã¥ finne den. En ting er sikkert, om den storryen er riktig ligger Framnæs i ferskvann, og i Congo driver de ikke med skipsopphugging.

Vel, hvor var jeg, jo teknologisk forståelse og fremtidsrettethet i det mest tilbakestående fylket vi har, nemlig Sogn og Fjordane. Dette var stygt sagt, men jeg tar meg store friheter siden jeg er halvt Fjording selv (BBS; ikke hesterasen, men etnisk bakgrunn.)

Så var krigen slutt, Fjord1 kjøpte opptil flere fregatter som ble bygget om, marsjfarten steg, men det tok fortsatt et døgn fra distriktslegen hadde konstattert blindtarm, til en ble opperert i Bergen.

Så kom katamaranene, jeg hadde en fantastisk aften på Fjordglytt sent på syttitallet mellom Vadheim og Bergen, siden KD.com på alle måter er et anstendig organ kan jeg ikke si så mye om selve aftenen, men her er et bilde av baaten;

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_«Fjordglytt»#/media/File:MS_Fjordglytt_Fylkesbaatane_Byfjorden_(000000).jpg

Deretter fikk vi Komandøren, en revolusjon mht katamaranteknologi, og denne var endog til dels utviklet i fylket;

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_«Kommandøren»_(1990)#/media/File:MS_Kommand%C3%B8ren_Fjord1_Fylkesbaatane_(091901).jpg

Etter den tid har Br. Aa i Hyen - en bakevje i Nordfjord - utviklet nye katamaraner med et drivstofforbruk og effektivitet som resten av verden ikke forstår en dritt av;

http://www.braa.no/

Og hvem var først ute med LNG i stor stil?

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjord1#/media/File:MF_Bergensfjord.JPG

LNG er nå et gjesp og veldig aliminnelig og kjedelig.

Hva er da mer naturlig med et nytt kvantesparng? Der en tar kraften fra elvene som velter seg ned helt gratis og kommer seg både over og ut fjorden.

Jeg tør påstå at det vi har sett de siste par - tre årene savner sidestykke i vår teknologiske historie. BBS har selvsagt rett i at MF Ampere har hatt mange landligger fordi de ikke var fulladdet nok til å tilfredsstille SD's harde krav. Men hvilken teknologi har virket fra dag en. Ampere er en så enorm suksess at samtlige fergeselskap i Norge nå kjører på denne teknologien.

De har fått støtte fra både ENOVA, Forskningsrådet m.m. Men hva så? Det sombegynner å sildre ned over ryggen på styrene i fergeselskapene er at elektrisk fremdrift - og det helt uavhengig av støtte - er langt bedre bedriftsøkonomi enn de tradisjonelle dielsefergene. Og det er det jeg har forsøkt å formidle og det er denne revolusjonen vi bør følge md på. Dette har skaket bransjen slik at endog Color Line begynner å lure på om dette er noe mellom Kristiansand og Hirtshals, eller endog lengre seilinger. Og dette har skjedd på tre år etter at Ampere åpnet ballet;

https://www.tu.no/artikler/verdens-storste-hybridskip-160-meter-langt-og-plass-til-2000-passasjerer/368127

Og denne baaten er allerede kontrahert og skal bare yte en halvtime, og dette stort sett i havn, men de har tydligvis større ambisjoer;

http://www.passengership.info/news/view,color-line-and-norled-join-partners-to-create-new-electric-system_50060.htm