Biofuel-bløffen

Started by PetterT, 08.12.2017, 09:41:53

Previous topic - Next topic

PetterT

Selv IPCC tviler nå på om biofuel har noe for seg:
It's final - corn ethanol is of no use
https://www.forbes.com/sites/jamesconca/2014/04/20/its-final-corn-ethanol-is-of-no-use/#5bd85c3867d3
Det er tanken som teller :-)

PetterT


Trygve Hegnar: - Vi blir rundlurt

Hva skal vi gjøre med politikere som ikke skjønner dette?

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen lørdag 10. desember 2016.
Norske politikere er enten dumme, kunnskapsløse eller frekke. Mange av våre lesere har spurt om det virkelig er sant at det på Stortinget er flertall for å putte mat og skog på tanken. Svaret er ja. I budsjettet for 2017 står det at det innen 2020 skal innblandes 20 prosent biodrivstoff i bensin og diesel. Forslaget ble presset frem av Venstre, men altså godtatt av miljøvernminister Vidar Helgesen (H) og regjeringen. Det er angivelig et grønt klimatiltak.
Vedtaket er dessverre verre enn vi trodde. Skulle innblandingen skje, må det båndlegges mellom ni og ti millioner mål med raps-produksjon bare for å få frem de nødvendige biodrivstoffliterne. Dette er ingen spøk. Ni til ti millioner mål med dyrket mark tilsvarer omtrent all dyrket mark i Norge!
Legger vi til grunn at norske bønder ikke har tenkt å legge ned all virksomhet, må denne rapsproduksjonen, som altså gir biodrivstoff, leies i utlandet.
10 millioner mål.
Det er så fantastisk og urealistisk at vi må ta detaljene.
Les mer her:
http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2016/12/Trygve-Hegnar-Vi-blir-rundlurt
Det er tanken som teller :-)

Emeritus

For en gangs skyld synes vi Ã¥ være enige. Ã? begynne Ã¥ prosessere kvist og løv for Ã¥ lage bensin, eller enda verre -  Ã¥ ta i bruk jordbruksland - for Ã¥ lage flydrivstoff fremstÃ¥r som en blindvei. Skal jeg tippe mÃ¥ vi fortsatt ha den gode gamle oljen for Ã¥ drive langdistanse fly og skipstrafikk. Men jeg vil ikke utelukke at kortbanenettet i Norge om 10 - 15 Ã¥r er drevet av elektriske fly. Fergetrafikken i Norge er allerede i ferd med Ã¥ bli elektrifisert. Jeg tar Ampere et par ganger i mÃ¥neden, og som den nysgjerrigper jeg er, finner jeg den første styrmann, maskinist eller matros og begynner Ã¥ stille spørsmÃ¥l. Ampere har nÃ¥ gÃ¥tt i tre Ã¥r og har tilbakelagt tre ganger rundt ekvator pÃ¥ samme batterier. Den har ca. 1000 kWh batterikapasitet, eller tilsvarende ca. 10 Tesla S. Som gammel sjømann spør jeg for moro skyld hvor mange stempelsjau de har hatt, og de svarer at fergen er bortimot vedlikeholdsfri i den daglige driften. Der er knapt bruk for en maskinist. Problemene har vært knyttet til "The Grid," der har ikke vært høy nok kapasitet pÃ¥ Oppedal slik at den kan lade raskt nok i de 10 - 12 minuttene den ligger i land. De har ikke lov Ã¥ legge fra land uten minst 250 kWt i bagasjen, en overfart bruker ca. 120 kWt, men selv om de har en dieselgenerator som back up om bord, har Sjøfartsdirektoratet stillet knallharde driftskrav.

Det hele vil i de neste årene koke ned til batteriteknologi. Hvis halvparten av det Tesla, Mercedes, VW og de øvrige lover, så lever vi midt i en energirevolusjon. For to dager siden stod det en Huynday utenfor leiligheten min full av tekst og reklame. Det var åpenbart en bilselger, og nysgjerrigper slo til igjen. Det så ut som en helt OK bil, bra med plass og utstyr, og 420 km rekkevidde for 240.000,- "avhengig av utstyrspakke" som han sa. Riktignok uten moms og bilavgifter, men selv med bilavgifter på bensinnivå snakker vi om en bil til 450 tusen. Og da har en i praksis en bil med langt under halvparten av drifts og vedlikeholdsutgiftene i sin levetid og forhold til Ottomotoren, en "full tank" koster en femtilapp.

Baseballstick

I Brasil kjøres det på etanol. Landet har stort potensiale for dyrket mark, og om arealet ikke utnyttes til lovlige produkter blir det utnyttet til ulovlige... Så enkelte områder på vår jord er egnet for biodrivstoff, man kan ikke skjære alle over en kam basert på egen uvitenhet. Men i Norge er biodrivstoff nok en idiotisk tanke, besluttet og forsøkt gjennomført av idioter og velgerne deres. Helt som dieselfavoriseringen vi har sett i flere tiår, alle med logisk sans og 4 i matte/fysikk på ungdomsskolen har sett at dette bærer galt av sted.

Skjønnmalingen av batteriferger fra emerutissen er selvsagt også helt feil, og nok et eksempel på lett gjennomskuelig cherrypicking. Det har vært rekordmange innstilte overfarter med batterifergen, og for å omgå problemet med treg lading har det blitt montert store kondensatorbanker på begge ferjeleier. Høyspentnettet lader kondensatorbankene kontinuerlig, sånn at kondensatorbankene kan putte store mengder strøm inn på fergas batteripakke mens biler kjører av og på mellom hver eneste ankomst og avgang. Men alle som har litt teknisk innsikt, vet at denne type mellomlagring av energi har et betydelig tap. Og batteriene er heller ikke konstruert for såpass intensiv lading, og dette vil gå utover levetiden på batteriene. For ikke å snakke om prisen for denne utprøvingen og ekstra energiforbruket, som gjør at økonomien i prosjektet ikke lenger opplyses i media. Men dette er selvsagt ikke av interesse for de nyfrelste, de skal jo male prikker og danse.

I Trondheimsfjorden har vi også ferjer. Og i miljøets tegn må man jo prøve på å avskaffe dieselfergene der også. Gassdrift ble løsningen. De velfungerende gamle fergene ble kjørt til andre samband på Møre, også fikk vi gassferger her. Ingeniørene glemte dessverre at gass har mindre virkningsgrad, så fergene innstilles over 30% tidligere enn de forrige måtte når vinden kommer inn fra feil side. Også har vi ikke gassanlegg som er dimensjonert for forbruket her i Trøndelag, så fem semi-tankbiler går i skytteltrafikk til �stlandet for å forsyne fergene med gassen som trengs. Ingen av klimaregnestykkene jeg har sett i media har tatt med utslippene fra frakting av gass når man skal vise samlet oppnådd miljøbesparelse ved å bytte til gassferger.

Kort sagt, man må være veldig idealistisk mellom skylappene for å tro at dette har noe for seg.


Emeritus

#4
BBS, før jeg svarer på innlegget ditt der du hevder at;

"....for å omgå problemet med treg lading har det blitt montert store kondensatorbanker på begge ferjeleier. Høyspentnettet lader kondensatorbankene kontinuerlig, sånn at kondensatorbankene kan putte store mengder strøm inn på fergas batteripakke mens biler kjører av og på mellom hver eneste ankomst og avgang. Men alle som har litt teknisk innsikt, vet at denne type mellomlagring av energi har et betydelig tap."

ber jeg om at du vennligst forklarer hva de mener her. Hva er en "kondensatorbank" som er montert på disse to fergeleiene, jeg må tydelig ha blitt feilinformert av maskinisten på Ampere. Han forklarte at der på hver side av fjorden var satt opp to 400 kWt batteripakker som ble ladet mens fergen går over fjorden og som da øket ladeeffekten slik at de slapp å føre ytterligere effekt til fergeleiene.

Baseballstick

#5
https://no.wikipedia.org/wiki/Kondensator_(elektrisk)

Når læreren på enkelte grunnkurs for yrkesfag på videregående skole skal forklare hva en kondensator er, sammenligner han gjerne med et batteri. Høres ut som maskinisten på ferga vurderte emerutissens realkompetanse som noe innsnevret, og for øvrig hadde helt rett.

Emeritus

#6
Hør her lille venn.

For det første bør du i det minste greie å lime inn en link til wikipedia som virker. For det andre har jeg hørt om kondensatorer tidligere, men aldri at noen kaller batteripakkene på fergeleiene som "kondensatorer," de benevnes batterier. Og det finner du i enhver artikkel bl.a. i TU som har mange artikler om MF Ampere. Hva læreren din på videregående fant det nødvendig å uttrykke på en forenklet måte overfor deg, slik at du skulle forstå ting, er overhode ikke en standard som bør overføres på resten av samfunnet.

En kondensator - elektrisk - virker kortsiktig, gjerne noen millisekunder - og er overhodet ikke et synonym for batteri. 

https://skolediskusjon.no/kompendier/fysikk/elektrisitet/kondensator

Så er BBS ute igjen med følelseslivet sitt;

"For ikke å snakke om prisen for denne utprøvingen og ekstra energiforbruket, som gjør at økonomien i prosjektet ikke lenger opplyses i media. Men dette er selvsagt ikke av interesse for de nyfrelste, de skal jo male prikker og danse."

Mener du på samme måte som at MMS ikke konfronterte Samset med noe han aldri hadde uttalt, og som bare var oppfunnet i ditt hode?

Tror at noen har regnet på dette? Og du snakker om energiforbruk mot diesel kontra elektrisitet som hentes fra elvene i nærheten, og der selv mellomlagringen i det du feilaktig omtaler som "kondensatorer" er en effektivitetsdrøm i forhold til de 30% en oppnår av å benytte dieselens energi til fremdrift.

Nå skal en selvsagt være tilbakeholden når det er hovedleverandøren av teknologien og Bellona som har utført studien;

http://network.bellona.org/content/uploads/sites/2/2015/08/Batteriferger.pdf?__utma=123600408.1524707359.1509516270.1509516270.1512851158.2&__utmb=123600408.1.10.1512851158&__utmc=123600408&__utmx=-&__utmz=123600408.1512851158.2.2.utmcsr=startsiden|utmccn=(organic)|utmcmd=organic|utmctr=elektriske%20ferger%20%C3%B8konomi&__utmv=-&__utmk=132011791

Men her er i hvert fall en økonomisk beregning som alle og enhver kan bestride eller Ã¥ være uenig i. Og nÃ¥ vil jeg gjerne ha en tilsvarende rapport fra deg  som viser det motsatte.

Følelseslivet ditt kan du holde for deg selv, jeg vil ha facts, data og beregninger.


Baseballstick

Ser ikke ut til at emerutissen har tenkt å kommentere fakta her, han surrer seg i stedet inn i fremmedord han ikke behersker for å flytte fokus bort fra egne misoppfatninger.

Ganske enfoldig fyr, emerutissen. Også har han tydeligvis større tillitt til en maskinist på en ferge han selv tidligere beskrev som uten maskinist, enn han har till undertegnede. Men det er egentlig veldig forståelig. Jeg har jo bare konstruert deler av nødløsningen som reduserte antall driftsstanser, så min kompetanse på dette er nok ubetydelig sammenlignet med den opphøyde maskinisten som egentlig ikke trengs.

Emeritus

Jeg har gitt deg fakta, du fortsetter å øse fra følelseslivet ditt.

Pkt. 1: Hvilke fremmedord er det jeg ikke har kontroll over? "Kondensatorbank?" Forsøk å google "kondensatorbank" og hva finner du? Først en tysk Youtube video og deretter en omtale av en Hi-Fi forsterker med en "...mye større kondensatorbank, og dermed langt bedre dynamikk og kontroll."

Men som synonym for "batteri" glimrer "konensatorbank" med sitt fravær;

http://www.startsiden.no/sok/?q=kondensatorbank

For snart femti år siden bygde en kamerat og jeg hver vår forsterker - ingen stor suksess - og jeg vet hva en kondensator er i dagligtale, og dette selv om jeg ikke gikk på elektrolinjen på yrkesskolen. Og som nevnt; jeg har aldri hørt hverken batteriene på fergen eller batteriene på land omtalt som "kondensatorer," hverken av maskinistene eller i de tallrike artiklene om MF Ampere bl.a. i TU, et fagblad for ingeniører;

https://www.tu.no/artikler/batterifergen-far-ikke-nok-effekt-ma-sta-over-avganger-hver-dag/223345

Her omtales en;

"....en batteribank på 350 kWh på hver kai. Disse lades via det vanlige høyspentnettet.

â?? Dette er ikke ideelt. Det beste ville være Ã¥ fÃ¥ høyspenning rett til ladepunktet, sier Breivik.
Norled har en liste over 40 fergestrekninger som kan egne seg for batteriferger. Lavik-Oppedal sto først på 23. plass på lista, nettopp på grunn av for dårlig tilgang på effekt."

Så den eneste konklusjonen leserne på KD.com og jeg kan trekke ut av dette, er at du driver og finner på ting igjen. Du kan trygt omtale det om bord i fergen og batteripakken på land som "batterier." På alle måter er dette en fordel for deg, utstrakt bruk av "nyord" eller neologismer, er en av de klareste varselslamper for schizofreni.

Pkt. 2; Hovedproblemet på Oppedal - Lavik er allerede nevnt under pkt. 1. Oppedal hadde ikke veiforbindelse før i 1992 og har et uhyre svakt nett. Laviks største strømforbruker er enten gamlehjemmet eller Kommunehuset, begge steder mangler industri av enhver art, en middels bygd med litt industri vil ha kapasitet på 1000 kW ekstra effekt uten store omleggninger. Det var derfor Lavik - Opedal kom langt ned på listen over samband det var gunstig å elektrifisere. Men dette vil ordne seg på sikt. Det går tre ferger på dette sambandet, to diesel pluss MF Ampere, når det er installert 1000 kW ekstra effekt på hver side kan alle tre gå på elektrisk drift og nettet være belastet i stor deler av døgnet siden en ferge vil ligge til lading og da blir det økonomi for nettselskapet også. Kraft er der mer enn nok av, ledningsnettet går i øyeblikket bare feil vei, eller rettere, det må ha en liten avstikker fra de enorme kraftresurssene bl.a. i Stølsheimen som styres inn mot Bergen.

Pkt. 3: Denne setningen er uforståelig;

"Ganske enfoldig fyr, emerutissen. Også har han tydeligvis større tillitt til en maskinist på en ferge han selv tidligere beskrev som uten maskinist, enn han har till undertegnede. Men det er egentlig veldig forståelig. Jeg har jo bare konstruert deler av nødløsningen som reduserte antall driftsstanser, så min kompetanse på dette er nok ubetydelig sammenlignet med den opphøyde maskinisten som egentlig ikke trengs."

At jeg er enfoldig kan jeg leve med, men forklar i sÃ¥ fall hva enfoldigheten i mine innlegg bestÃ¥r av, i stedet for Ã¥ bløffe som du hele tiden holder pÃ¥ med. At jeg stoler mer pÃ¥ en maskinist, enn deg, en mann som har arbeidet med dette i tre Ã¥r, kjenner detaljene og til alt overmÃ¥l er levende interessert, kunnskapsrik og meddelsom kan du ikke kritisere meg for. Jeg har faktisk til gode Ã¥ se spor av kompetanse fra deg, annet enn vedvarende manglende perseptive evner.   

For det første har jeg ikke beskrevet fergen som uten maskinist, det jeg har opplyst er at de knapt har behov for maskinist av den enkle grunn at arbeidsmengden og kompleksiteten i arbeidet på MF Ampere er en bagatell i forhold til en tradisjonell ferge. Og det er ikke nødvendig å ha en maskinist ombord for hverken å lade eller å lese av hvor mange kWt der er på batteriet, dette leses av direkte fra broen, jeg har sett det selv. Og ladingen er automatisk ved hjelp av norsk nyutviklet teknologi. Det skjer normalt ved induksjon, men de kan også koble direkte som backup.

https://www.tu.no/artikler/revolusjonerende-norsk-system-fortoyer-og-lader-skip-i-en-operasjon/276497

Jeg skal ikke sverge på at dette er installert enda på Oppedal og Lavik, men en del av systemet - vakuumfortøyning - ble første gang testet på dette sambandet og har virket bra.

For det andre lurer jeg på hvilken nødløsning du har konstruert, hva er det du finner på nå igjen, at der var lav kapaistet på begge sider var jo klart før sambamdet ble bygget.

For det tredje er du til og med kritisk til gassferger, noe som nå har vært i drift i 10 år og som jeg for min del opplever som en suksess. Kommer tankbilene med gass virkelig fra �stlandet? Har dere trøndere ikke en gang tilgang på gass, noe hele sokkelen oversvømmes av? Jeg håper dere har mat og ved til jul.

Staaakar; Hadde du levd for hundre og femti år siden, banner jeg på at du hadde sagt noe i retning av at; ja disse kullførte skipene kommer til å gå på grunn og drepe tusener fordi de går tom for kull og at seil er det eneste farbare. For 90 år siden hadde du fordømt overgangen fra kull til olje. For 70 år siden hadde du insistert på at den eneste driftsform for lokomotiver var kull og at diesel var fandens oppfinnelse. Og i dag greier du ikke en gang å erkjenne at gass er OK for fergedrift og at vi er midt inne i en revolusjon som hele næringen omfavner knyttet til elektrisk drift. Hva er det du forstår så mye bedre enn sjefen for ett av de største fergeredierier i landet;

http://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2017/08/Fjord1-sjefen-Vi-ser-ingen-diesel-ferger-i-Norge-innen-fem-aar

Og skal du svare på dette, forsøk å høyn nivået ut over rene barnehagekarakteristikker.





Baseballstick

http://www.fornybar.no/andre-teknologier/elektrisitetslagring/superkondensatorer

Sa ikke maskinisten på favorittferga di noe om dette da, Emerutiss? Du som later som du er veldig oppdatert på dette, burde jo vite at ferga ikke engang var første fremkomstmiddel som benytter kondensatorbanker...?

Emeritus

#10
Enda mer fake news. Du linker inn til noe som omhandler superkondensatorer, en mulig fremtidig lagringsform;

"På grunn av høye kostnader er superkondensatorer lite brukt til energilagring. Det er først og fremst i nødstrømsforsyning og i elektriske biler at superkondensatorene har blitt brukt. Men det forskes nå mye på både produktforbedring og kostnadsreduksjon, slik at superkondensatorene etter hvert kan bli tilgjengelige for flere anvendelser."

https://en.wikipedia.org/wiki/Supercapacitor

"Kondensatorbank" som synonym for batteri er og blir et nyord, men kondensatorbank er et elektrofaglig begrep, men det har ikke noe med langtidslagring av energi å gjøre, men benyttes hovedsaklig til dette formålet;

"The most common use of a capacitor bank for AC power supply error correction is in industrial environments which use a large number of transformers and electric motors. Since this equipment uses an inductive load, they are susceptible to phase shifts and power factor lags in the power supply which can result in a loss of system efficiency if left uncorrected. By incorporating a capacitor bank in the system, the power lag can be corrected at the cheapest cost for the company when compared to making significant changes to the company power grid or system that is supplying the equipment."

Så kutt ut denne feilinformasjonen der du først viser at du ikke vet hva en kondensatorbank er, og deretter tror du kan lure det hele til ved å tilføre "super."

Du er ikke på mekk, mikk og elktrolinjen på yrkesskolen nå, det eneste du har oppnådd er å vise at du ikke behersker terminologien på ditt eget fagfelt.


Baseballstick

Huff, dette var ille. Tenk å bli så grundig avslørt som inkompetent.

Men mens du er i gang, hva er forskjellen på batteri og kondensator? Ikke nødvendigvis den fysiske oppbyggingen, jeg tenker mer egenskaper knyttet til lagring av energi og utlading av energi? Dette har jeg alltid lurt på, og nå som jeg har en fagmann i diskusjon øyner jeg en mulighet for å lære noe nytt.

:)

Emeritus

#12
Sitat BBS;

"Men mens du er i gang, hva er forskjellen på batteri og kondensator? Ikke nødvendigvis den fysiske oppbyggingen, jeg tenker mer egenskaper knyttet til lagring av energi og utlading av energi? Dette har jeg alltid lurt på, og nå som jeg har en fagmann i diskusjon øyner jeg en mulighet for å lære noe nytt."

Jeg er på ingen måte fagmann og har heller ikke fremstilt meg slik. Svaret på spørsmålet fremkommer bl.a. i linkene jeg allerede har limt inn.

La vi først ta superkondensatorer som er utenfor det vi drøfter, men som har et mulig potensiale for det som er tema, nemlig lagring av energi. Dette er foreløpig fremtidsteknologi, og der bl.a. thin film teknologi er aktuelt, tar jeg ikke feil ble det gitt en nobelpris om dette for noen Ã¥r siden. Det er ogsÃ¥ denne teknologien som skal benyttes i case studien til Lamborghini  Terzo Millennio der batteriet - superkondensatorer basert pÃ¥ thin film teknologi - skal utgjøre en del av karosseriet;

https://www.tek.no/artikler/lamborghini-jobber-med-elektrisk-superbil-som-i-ikke-i-bruker-batterier/411694

Men her håper en å utvikle kondensatorens egenskaper til å danne en mellomting mellom batteri og kondensator.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kondensator_(elektrisk)#Super-_og_hyperkondensatorer

En kondensator er i praktisk bruk ikke ment for langtidslagring av elektrisk kraft. Og med langtidslagring mener jeg de tidsintervaller vi taler om i mobiltelefoner og biler. Kondensatorer finnes nærmest over alt - bl.a. i det SEAS forsterkerbyggesettet jeg kjøpte og bygget for over 40 år siden.

Sist jeg var borti kondensatorer - og det var så vidt jeg husker endog en kondensatorbank - var i forbindelse med at et av de selskaper jeg er engasjert i, stadig hadde crash i PLS'ene. Vi hadde hatt dette problemet i mange år, men ble akutt når et nyinnkjøpt tysk anlegg krasjet to ganger på få måneder og tyskerne insisterte på å få sette opp en målestasjon som registrerte hva vi fikk inn fra nettet. Det viste seg da at nettet kunne gi pulser på millisekunder langt over den spenning den aktuelle maskin var bygget for, og at det overspenningsvern som allerede var installert ikke taklet problemet. Gradvis har vi satt inn ulke innretninger mellom nettet og de enkelte anlegg for å få kontroll på dette, her spiller kondensatorer en viktig rolle for å jevne ut og glatte strømforsyningen (jeg husker i farten ikke benevnelsen på de innretninger vi satte inn, men det var to hovedtyper teknologi som ble benyttet.) I den aktuelle bedrift er der til sammen en installert effekt på 1,5 mW der en del enkeltkomponenter med en høye effekter slår seg på og av hele tiden, noe som også kunne kødde til forsyningen og styringen til andre komponenter.

Jeg kunne langt mer om dette for fire - fem år siden da dette var en aktuell problemstilling. Hvis jeg ikke hadde forstått at ditt spørsmål var provokatorisk stillet, kunne jeg ha gitt deg navn og telefonnummer til den fagmann som vi hyrte inn for å løse dette.

Men svaret er; kondensatorer kan mellomlagre å styre elektrisitet i korte tidsintervaller (sekunder), et batteri er bygget for å lagre elektrisk kraft i lange tidsintervaller (dager og uker).

Eller som en kan lese her;

"En elektrisk kondensator kan lagre en liten mengde energi over en kort periode. Den fungerer som et batteri, og ladningen kan brukes til å drive elektriske apparater. Men den kan ikke holde så mye energi som alminnelige batterier, og den kan heller ikke holde energien over lang tid. Kondensatorer brukes til å jevne ut eller filtrere signaler, og som tidsforsinker. Et eksempel på en kondensator er kupélyset i en bil."

https://skolediskusjon.no/kompendier/fysikk/elektrisitet/kondensator   

Baseballstick

#13
En kondensator er altså dårligere egnet til frittstående energilagring enn konvensjonelle batterier.
Men om den har energitilførsel, kan den likevel lagre mye energi.
Som den igjen kan avgi på vesentlig kortere tid enn et batteri.

Er vi enige om denne oppsummeringen?
Og om det faktisk skulle vise seg at vi er enige, er du da i stand til å se hva utfordringen på strømferga var?
Fergas batterier ble ladet fulle på nattestid, men batteriene holder likevel ikke til en driftsdag.
Batterier på ferga må derfor etterfylles raskest mulig ved hvert eneste landligge, mens bilene kjører av og på.

Vi kan oppsummere problemstillingen på følgende måte:

Tilgjengelig strømforsyning på fergekai er ikke tilstrekkelig, det etterfylles for lite strøm til fergas batterier ved hvert landligge.
Tilgjengelig strømforsyning på fergekai kan imidlertid brukes til å lade en batteribank kontinuerlig i hvert av fergas anløpspunkter, sånn at denne batteripakken har kapasitet til å lade fergebatteriene hurtigere enn strømnettet klarer, mens ferga ligger til kai.
Men en batteribank klarer heller ikke å avlevere den nødvendige energimengden tilstrekkelig raskt.
Ferga går fortsatt tom for strøm ift driftsplan.
Hvordan kan vi løse dette?

Hmm, finnes det en teknisk innretning som lagrer elektrisk energi på samme måte som et batteri, men som avleverer denne energien vesentlig raskere?
Og kan vi i så fall bygge en bank med denne type tekniske innretninger?
Og om vi skulle få til dette, hvordan skal maskinisten på ferga forklare dette til enhver idiot som måtte finne på å spørre om hvordan dette fungerer?

Kan vi så gå til den sensasjonelle opplysningen om at du faktisk har vært borti noe som i følge deg selv ikke finnes, nemlig en kondensatorbank?
Hvorfor tror du det ble brukt en kondensatorbank i stedet for en batteribank?

Skikkelig nyttig diskusjon dette, jeg føler at jeg er i ferd med Ã¥ lære noe nytt her nÃ¥.  ::)

Emeritus

Sitat BBS;

"Kan vi så gå til den sensasjonelle opplysningen om at du faktisk har vært borti noe som i følge deg selv ikke finnes, nemlig en kondensatorbank?
Hvorfor tror du det ble brukt en kondensatorbank i stedet for en batteribank?"

Da ber jeg om en avklaring; For det første synes vi å være enige om at en kondensatorbank er noe annet enn en batteribank. Mener du at de ca. 350 kWh som er installert på hvert fergeleie består av kondensatorer(bank) og ikke batterier?