Enestående 3500 år gammelt kunstverk oppdaget

Started by Telehiv, 11.11.2017, 15:31:53

Previous topic - Next topic

Telehiv

Vi har store debatter rundt historisk "naturlig" klima. I kontrast til "moderne tid" og det vi liker å omtale som avansert menneskelig påvirkning. Og da selvsagt av den katastrofale art. Vel, kanskje skulle vi sett på litt annerledes, men avanserte forhold i fortiden også. For eksempel våre ideer om menneskehetens evne til å levere avansert kunst i en fortid der vi ikke trodde slikt var mulig:

Slik så en liten "stein" ut før man fikk renset den og studert den nærmere:



Her er det som ble avdekket:


Når man ser dette 3500 år gamle kunstverket gravert inn i en edelstein, og som må ha krevd lupe for å kunne utføres, må man jo nesten bli slått av ærefrykt for hva disse menneskene også ellers må ha evnet. Edelstenen ble funnet i den 3500 år gamle graven til en gresk kriger. Under lag med forstenet grums, har edelsteinen som har fått navnet «Pylos bekjemper Agate» inngravert en scene hvor en kriger har beseiret én fiende og gjør seg klar til å sette inn nådestøtet på en annen. Detaljer i våpen og utstyr, hår og muskler er fullt synlige. Og det på en edelsten som bare er 3,6 cm bred!

Link: http://www.side3.no/historie/renset-stein-i-ett-ar--plutselig-kom-et-mesterverk-til-syne/3423388604.html


PS: Jeg kan ikke huske å ha fått et større visuelt skjønnhetssjokk siden jeg første gang studerte Osebergskipets linjer sett forfra:



PS2: Og det klimarelaterte: Under hvilke klimatiske forhold tror dere begge kunstuttrykk ble skapt?


Telehiv

Her kan dere lese litt mer om dette enestående funnet. Som noen av arkeologene sier; de fikk tårer i øynene da de så skjønnheten i hva som avdekket seg:

https://forskning.no/2017/11/forbloffende-detaljert-seglstein-fra-bronsealderen

Og tilbake står spørsmålet: Hvordan klarte de for 3500 år siden å lage noe så nøyaktig uten "moderne" hjelpemidler?
Undervurderer vi fullstendig hvor langt den tidens sivilisasjon og teknologi var kommet?

Ex-administrator

2 innspill her:

1) Var og sjekket ut Osebergskipet i fjor, for første gang siden jeg var barn. Kona lurte på hvorfor i all verden jeg stod og glante så lenge fra endene av skipet. Linjene er helt spinnvilt vakre.
2) Det har aldri vært tvil i mitt hode om at fortiden inneholder mange skatter vi ikke vet om. Alle som forsker på fortiden går liksom ut fra at det har vært en ufravikelig lineær utvikling, og tar ikke mye høyde for at avanserte framskritt kan ha forekommet for så å gå til grunne/forsvinne. Mon tro hvor mange arkeologiske funn som har vært avfeid på feil grunnlag?

Telehiv

Quote from: Administrator on 14.11.2017, 10:28:30
2 innspill her:

1) Var og sjekket ut Osebergskipet i fjor, for første gang siden jeg var barn. Kona lurte på hvorfor i all verden jeg stod og glante så lenge fra endene av skipet. Linjene er helt spinnvilt vakre.
2) Det har aldri vært tvil i mitt hode om at fortiden inneholder mange skatter vi ikke vet om. Alle som forsker på fortiden går liksom ut fra at det har vært en ufravikelig lineær utvikling, og tar ikke mye høyde for at avanserte framskritt kan ha forekommet for så å gå til grunne/forsvinne. Mon tro hvor mange arkeologiske funn som har vært avfeid på feil grunnlag?

Administrator,
takk for dine to oppfølgende tankerekker; du har lest mine tanker om tidens ikke-lineære gang, uforståtte forstand og varierte estetikk!

Telehiv

Høykulturen i Nord-Europa i den varme bronsealderen:
I Sør- og Midt-Norge dateres bronsealderen til tidsrommet 1700‒500 f.Kr., med en eldre (1700‒1100 f.Kr.) og en yngre (1100‒500 f.Kr.) del. I Nord-Norge brukes betegnelsen tidlig metalltid om tidsrommet fra 2000 f.Kr. til 300 e.Kr. Det varme og meget gunstige klimaet i Nord- Europa og ikke minst viktig for Nordens utvikling i bronsealderen skapte en teknologisk høykultur vi pÃ¥ noen omrÃ¥der knapt klarer Ã¥ etterligne i dag: Det er funnet 54 lurer støpt i bronse i arkeologiske funn fra bronsealderen i Nord-Europa, enten hele eller i fragmenter. Fire av funnene er fra Norge; de to beste bevarte fra Revheim pÃ¥ Jæren og to andre pÃ¥ Rossum i Gran, Oppland. Et av mest fullkomne parene er altsÃ¥ funnet i Norge. De ble funnet i en myr pÃ¥ gÃ¥rden Revheim i Rogaland.


Dette er et par danske lurer

Metallurger forstod først hvor avanserte bronselurene var
Hver bronsealderlur krevde støping av opp til tretten presist formede og tilpassede deler. Dagens messingkopier er lagd av plater som loddes sammen. I bronsealderen brukte man derimot den kompliserte cire perdue-teknikken (= tapt voks) med bruk av bivoks. Ved moderne forsøk på rekonstruksjon har man ikke fått til et instrument like perfekt som de 3 000 år gamle originalene, f.eks paret som ble funnet i Tellerup på Fyn, som det også er gjort innspillinger med.

Det fabelaktige solvognfunnet ved Trundholm i Danmark



Trundholmsvognen (Solvognen) er et dansk nasjonalklenodium â?? et enestÃ¥ende bronsealderfunn utformet i bronse og gull. Solvognen er en hulstøpt figur, bestÃ¥ende av en hest som trekker en stor vertikal skive som kan tolkes som et symbol for solen. Solskiven er belagt med gull pÃ¥ den ene siden, og har fine sirkelformede mønstre. BÃ¥de hest og skive har hemper som det har vært trukket snorer gjennom. Hesten og skiven stÃ¥r pÃ¥ restene av seks hjul. PÃ¥ den mÃ¥ten utgjør figuren en «solvogn», og blir derfor ofte betegnet som Solvognen. Figuren er datert til eldre bronsealder â?? ca. 1350 f.Kr.
Solvognen ble funnet den 7. september, 1902 i Trundholm mose i Odsherred, Nord-Sjælland i forbindelse med den første pløyningen av omrÃ¥det. Finneren, Frederik Willumsen, brakte hjem funnet, og lot sønnen leke med hesten, i den tro at figuren bare var et gammelt leketøy. Solvognen var imidlertid skadet allerede i bronsealderen, da den ble lagt ned â?? sannsynligvis som en offergave i mosen. I 1998 fant man pÃ¥ samme sted flere fragmenter av de seks hjulene pÃ¥ figuren med metalldetektor

Smykke- og brukskunstdesignerne i bronsealderen lå neppe særlig etter dagens?




Ex-administrator