Skrevet av Emne: Baneheia-saken  (Lest 85 ganger)

Administrator

  • Administrator
  • Seniormedlem
  • *****
  • Innlegg: 310
    • Vis profil
Baneheia-saken
« på: 09.10.2017, 21:02:40 »
Journalist Bjørn Olav Jahr har skrevet ei bok om hvorfor han mener Viggo Kristiansen er uskyldig i Baneheia-saken.

Jeg kjenner saken bare fra media, men må innrømme at jeg hele tiden har hatt sympati for et slikt syn. Mangel på bevis, at Jan Helge Andersen tjente på å tyste, at det han sier virker fjernt og mange andre ting får meg til å tro at det kan være verdt å se på dette nærmere.

Ingenting slår selvsagt det å være med i retten, da får man et mye bedre overblikk, men - slike enkle ting som at et usikkert bevis i Kristiansens favør ble underkjent, mens et like usikkert bevis i hans disfavør ble kjent gyldig - får meg til å ville lese denne boka.

Noen innspill før jeg kjøper boka, Emeritus?

Jeg tviler på at Jahr lyver seg gjennom ei hel bok for å tjene penger, altså.

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 2 023
    • Vis profil
Sv: Baneheia-saken
« Svar #1 på: 10.10.2017, 08:26:00 »
Jeg kjenner ikke saken fra andre kilder enn media, og denne saken begynner å bli noen år gammel. Det som er spesielt med hele saken er jo at der er en stiftelse (Stine Sofie Stiftelsen) som etter domsavsigelsen har benyttet resurser på å befeste riktigheten av dommen og herunder nærmest har antydet at den som stiller spørsmål ved Kristiansens skyld, egentlig er tilhenger av vold mot barn. Dette er en powerfull miks som kan ha bidratt til at saken ikke er gjenopptatt. (jeg mener den har vært forsøkt gjenopptatt tidligere) 

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 200
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Baneheia-saken
« Svar #2 på: 10.10.2017, 11:28:36 »
Jeg har heller ikke lest nøye rundt de siste rundene rundt dette, men denne boken høres litt interessant ut. Jeg er imidlertid ikke overrasket over at det stilles spørsmålstegn ved grunnlaget for dommen mot Viggo Kristiansen: Jeg fikk allerede under rettssaken en ubehagelig følelse av at to ulike "karaktersyndromer" (Kristiansens tøffe benektelser versus Andersens posering som angrende synder) ble brukt som skyldindisium mot Kristiansen - i mangel av klare beviser. Dvs. at når retten skulle skyldfordele valgte de å tro mer på den angrende synder Andersens påstander om Kristiansens medvirkning enn hans benektelser.
Nå hevdes det visst i den nye boken at forhold som kunne svekke Kristiansen ble tonet ned, mens forhold som kunne styrke mistanken ble fremhevet. Det kan kanskje gå mot en skittentøyvask også i denne saken? Det vil i så fall ikke være første justismordet i norsk etterkrigstid, der man har dømt uskyldige personer fordi de enten hadde en uryddig fortid og/eller framstod som samfunnets stebarn på andre måter. "Klassejus" og "karakterjus" truer nok fremdeles rettspleien mer enn vi liker å tenke på.     
 

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 200
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Baneheia-saken
« Svar #3 på: 10.10.2017, 12:45:31 »
Litt mer om Viggo Kristiansen: Jeg forstår det slik at han før Baneheia-saken var i søkelyset i en annen småjentesak? Vet ikke om det evt. kom så langt som til påtale? Er det noen som vet om dette er korrekt? Det kan i så fall være en negativ faktor for Kristiansen.

Samtidig syns jeg det er litt uvirkelig å tro at to kamerater begge kan være så skakkjørte at de klarer å begå noe slikt? Hva er den statistiske sannsynlighet for sånt? Vi har vel få eksempler på at seksualdrap av denne type er begått av flere enn en (norsk-etnisk) gjerningsmann? Det eneste jeg kommer på er brødrene Antonsen*, der en underdanig bror lå under for den dominerende storebroren. Kan vi evt. ha hatt et slikt forhold her også? Det sies at "tilståeren" Andersen var litt lite utrustet mentalt og skulle ha vært veldig underdaning overfor Kristiansen? Altså mulighet for en parallell til brødrene Antonsen?

*På 1970-tallet var Antonsen-brødrene et begrep som skapte frykt i Norge. Storebror Edgar Antonsen ble dømt for fem voldtekter og tre drap, og tok sitt eget liv i 1993 etter at han hadde forgrepet seg på den ti år gamle datteren til sin egen tilsynsfører. Det første offeret var en 81 år gammel nabokvinne i Horten. Hun ble kvalt for å dekke over at Antonsen hadde stjålet penger fra henne. Sommeren 1974 plukket han og den yngre broren opp en 31 år gammel kvinne som haiket hjem fra jazzfestivalen i Molde. Under turen tvang de henne med seg inn i en tunnel hvor hun ble voldtatt og drept. Brødrene var også sammen om det siste drapsofferet, en 12 år gammel jente som ble voldtatt og kvalt på ei hytte i Ørsta. I dommen mot Edgar Antonsen inngår også ytterligere tre voldtekter.
« Siste redigering: 10.10.2017, 12:47:11 av Telehiv »