Skrevet av Emne: Frankrike i Macronets tidsalder: Nye utfordringer i kø  (Lest 522 ganger)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 200
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Finansmarkedene har ofte en god nese for hvordan anvendt politikk ting vil påvirke den økonomiske samfunnsutviklingen, ikke minst siden det legges ned mye arbeid i å spå hvordan man best forsvarer sin kapital. Men hvor mye kan man stole på de rene politiske ekspertene i økonomiske spørsmål? Alle politiske ekspertvurderinger var faktisk at Parisbørsen ville oppleve et formidabelt lettelsesrally etter at Macron vant, dvs. EU-linjen.

Men det motsatte skjer: Parisbørsen har økt sitt fall utover dagen. Hva er det det "harde" markedet ser som ikke "politikkekspertene" ser? Stadig flere økonomer begynner å antyde at EUs fire friheter er i ferd med å knekke selve makroøkonomiens grunnfjell i de mest utviklede vest-europeiske land: Sosialdumpet arbeidskraft blir så billig at forutsetningene for hele pris- og kostnadsmodellen i samfunnsbyggverket rakner - og dermed forutsetningene for å hevde seg som avansert, kostnadseffektivt høyteknologisk land i framtiden. Hvis de største vest-europeiske børsene lukter noe slikt, vil de bli urolige. FTSE 100 (Londonbørsen) har for eksempel i sterk kontrast styrket seg kraftig etter Brexit, altså stikk i strid med de EU-lojales "analyser" og påstander: Markedet tror altså ikke at Brexit vil knekke britisk økonomi. Jeg syns det er svært interessant.

La oss teste dette mot hva som skjer politisk i Frankrike nå:

1) Presidentvalget i Frankrike har avdekket grunnleggende usikkerhet for framtidig økonomisk suksess, fordi EU-medisinen har feilet monumentalt
Bakgrunn: Den såkalte "sosialisten" Hollande lovde i sin tid å redusere arbeidsløsheten, stramme inn utglidningene i arbeidsmarkedet med ukontrollert flyt av arbeidskraft og sosial dumping, osv. Men deretter har han bare fulgt EUs fire friheter lojalt, og har i sin presidentperiode sett det motsatte skje. Arbeidsløsheten er nå rekordhøy, og en rekke yrkesgrupper er i ferd med å bli utraderte som seriøse foretak og overtatt av rene røverbander av uorganisert/ulovlig arbeidskraft. Jfr. at Arbeidstilsynet selv her hjemme i lille Norge nylig fant at over 50% av kontrollerte arbeidere på anlegg i Osloområdet var uten pass og papirer, manglet selvsagt arbeidstillatelse, jobbet langt under tariffer, osv. I Frankrike er ting mye verre. Stadig flere samfunnsgrupper ser sine framtidige inntekter og jobbsikkerhet truet. Den lurvete delen av næringslivet synes selvsagt dette er stas, siden de kan vasse i stadig mer umoralsk billig arbeidskraft dess flere "dyre franskmenn" som blir arbeidsledige. Mens folk flest blir fattigere og fattigere. Man synes altså å drives mot uføret i USA de siste tiårene: I stedet for å konkurrere om å bli mest mulig utdannet, avansert og effektiv og benytte seg av moderne teknologi konkurrerer man i den primitive enden av markedet om å bygge opp et nytt illegalt filleproletariat av stort sett ukvalifisert innvandringsarbeidskraft. Som får stadig større tilvekst av fortvilte, utkonkurerte tidligere franske fagarbeidere. 

2) Macron gjør ikke annet enn å forsterke satsingen på EU-medisinen
Opp mot Hollandes mislykkede politikk vil den økonomisk sett ytre høyre-liberalisten Macron faktisk satse på enda mer "EU-medisin" når det gjelder fri flyt av personell, kutte skattene enda mer (les: svekke statens handlekraft); og helt åpenbart provosere fram sterke fagforeningsstridigheter allerede fra juni i år. Macrons slagord har nemlig vært sånt som:
- "fordype samarbeidet i EU"
- "gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt"
- "kutte 120.000 offentlige stillinger"
- "senke selskapsskatten for å tiltrekke flere investeringer til Frankrike".

Som en kommentator faktisk klarer å registrere i dag er dette "saker som vanligvis får fagorganiserte til å marsjere i gatene. Uten et solid flertall i nasjonalforsamlingen blir det vanskeligere å stå imot streikebølgene som sikkert vil komme."

Mye står også på spill i Frankrike ifm det kommende valget til nasjonalforsamlingen:

11. og 18. juni: Valg til fransk nasjonalforsamling
Utgangspunktet er at både Sosialistpartiet (Hollande) og de konservative republikanerne er sterkt svekket etter å ha blitt feid av banen i presidentvalget. Samtidig er valg til nasjonalforsamling noe helt annet enn presidentvalg. Front Nasjonal (le Pen) som dro en drøy tredjedel av stemmene kommer selvsagt nå til å satse for å beholde momentumet, men foreløpige beregninger gjort for Francetvinfo viser at det bare vil få mellom 20 og 40 medlemmer av de 577 plassene i nasjonalforsamlingen. Her kan man selvsagt stusse over hva det betyr ifht å dra over 1/3 av stemmene ved presidentvalget. 
 
Men kanskje anti-EU synspunktene vil fanges bedre opp av venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon som gjorde et brakvalg i første runde av presidentvalget og som man antar vil sikre seg flere mandater i valget i juni med et anti-EU og anti-globaliseringsprogram.

Vingeklippet president i nasjonalforsamlingen?
Dersom Macron ikke får et eget flertall, eller inngår allianser med konservative eller moderate sosialister, kan han ende opp med et flertall mot seg. Det er da flertallet i nasjonalforsamlingen som bestemmer hvem han skal utnevne til statsminister som kan komme fra et annet parti enn hans eget. Iht. det franske systemet kan presidenten oppløse nasjonalforsamlingen og utskrive nyvalg, henvise viktige spørsmål til folkeavstemning, og kan i evt. krisesituasjoner også styre gjennom dekreter. Han kan også tilbakeholde sin signatur på regjeringsdekreter og slik midlertidig stanse regjeringsforslag.

På den annen side vil han ikke få igjennom lover og budsjett, uten støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen. Det kan bli en stillingskrig mellom nasjonalforsamlingen og presidenten – som vil handlingslamme begge. Dette er noe de store finansmarkedene har registrert allerede, og blir sett på som en potensiell trussel mot en ny og ekspansiv finans- og næringspolitikk.

Den store arbeidsløsheten
Den rekordhøye arbeidsløsheten er Macrons største konkrete utfordring, selv om gemyttene trolig er hetere rundt innvandringselementet i det hele. François Hollande gikk som kjent i 2012 til valg på å få den ned, men den har økt i siste presidentperiode. Men dersom Macron ikke får et styringsdyktig flertall i nasjonalforsamlingen, blir det vanskelig å få til de reformene han ønsker. Jeg nevnte de typisk liberalistiske slagordene hans ovenfor. Men det franske folk føler sterkt både rundt innvandrere, sosial dumping, og terror, noe Macron er svært utydelig rundt, i verste fall at han faktisk vil fortsette en EU-markedsliberalisme som bare vil forsterke problemene i fortsettelsen. 

I og med at Macron er et så ubeskrevet politisk blad, er nok både vi og Frankrike dømt til å vente og se hvor dette bærer hen. Jeg leste akkurat en interessant kommentar i en fransk avis, der det sies (hvis min fransk ikke svikter meg) at "en ting er at Frankrike avviste le Pens trusler mot landets EU-tilhørighet, en annen sak er om vi får en president som akter å videreføre de svakeste sider ved EU i stedet". Hmmmmm....


Kilde til figur: http://www.neitileu.no/spesial/migrasjon/migrasjonskart
« Siste redigering: 08.05.2017, 15:50:49 av Telehiv »

Bebben

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 542
    • Vis profil
Sv: Frankrike i Macronets tidsalder: Nye utfordringer i kø
« Svar #1 på: 08.05.2017, 23:50:08 »
Urix har en kommentar til det franske valget, og siterer blant annet Jean-Yves Camus, som ifølge NRK er "Frankrikes fremste ekspert på høgrepopulisme". Ifølge Spiked er han muligens mer enn det, han er "head of the Observatory for Political Radicalism (part of the think tank, Fondation Jean Jaurès), in a café in the trendy Marais district of Paris."

Uansett, Camus snakker om hvorfor ungdommen stemte på Le Pen ut fra situasjonen med arbeidsledighet osv. Men i Urix' kommentar virker det som den andre elefanten i rommet ikke kan nevnes. Til Spiked sier Camus dette om multikulturalisme:

Sitat
The multiculturalism agenda also had a role to play in the left’s downfall, argues Camus, especially following the growth of Islamist terrorism. ‘When you are a social democrat and you were told that multiculturalism brings something positive to society and you have those terror attacks carried out by young people, who are Muslim, but who were born here in France… They do not come from any foreign country. They were born here, raised here, went to a public school and they seem to have a kind of hatred for the West, for democracy… I mean that’s a huge challenge to this idea of multiculturalism being something positive, that you have to sell to your voters.’

(Edit: Bommet og trykte Lagre i stedet for Forhåndsvisning...)

Slik uttrykket "høyrepopulisme" brukes til daglig, i hvert fall hos oss, synes jeg ikke er noe nyttig begrep. Jeg for min del tror ikke framgangen for Le Pen eller diverse andre lignende partier er et resultat av at disse ideene deres har fått så mye mer "traction" hos vanlige folk de senere årene, men heller at de er et resultat av at mange er frustrert over at de mer etablerte partiene, støttet av mye av media, later som om problemene de opplever ikke finnes, og vender seg til Front National og lignende i ren frustrasjon og fortvilelse. Selv om de likevel ser at dette ikke er noen farbar vei å gå, eller at høyrepartiene ikke kan stable på beina en realistisk og rasjonell politikk som faktisk vil fungere. Det siste tror jeg er hovedgrunnen til at Le Pen ikke vant.

Eller altså, at den såkalte høyrepopulismen ikke er et resultat av dens stigende kurs på ideenes frie marked, eller av grums i "folkedypet", som noen fra folkedypet kaller det, men i stedet springer ut av reelle forhold i samfunnet, og de styrendes manglende evne, eller enda verre, vilje, til å gjøre noe med dem. 

De underliggende realitetene vil ikke forsvinne som dugg for solen bare fordi Marine Le Pen ikke vant.

« Siste redigering: 09.05.2017, 00:20:25 av Bebben »
Grab 'em by the hockey stick!

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 200
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Frankrike i Macronets tidsalder: Nye utfordringer i kø
« Svar #2 på: 09.05.2017, 00:27:13 »
Bebben,
Jordnært og sunt argumentert.

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 200
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Frankrike i Macronets tidsalder: Nye utfordringer i kø
« Svar #3 på: 09.05.2017, 07:30:48 »
Det er på tide at naive nordmenn får opp øynene for hva som er i ferd med å skje med norsk arbeidsliv i forlengelsen av EUs fire friheter:

Undersøkelse: 85% på 59 kontrollerte byggeplasser i Oslo og Akershus jobbet ulovlig

NTB har endelig gjort noe annet enn å rapportere pinlig tendensiøse meldinger om "klimakrisen", og har lagt ut denne meldingen:

"Rapporten fra byggmiljøene i Oslo og Akershus er basert på at tillitsvalgte har oppsøkt 59 byggeplasser med nesten 3.000 arbeidere for å undersøke hvor omfattende bruken av innleie er og om den er lovlig, skriver FriFagbevegelse.

I rapporten kommer det fram at nesten all innleid arbeidskraft kommer fra bemanningsbyråer, ikke fra andre produksjonsbedrifter. For at innleid arbeidskraft skal være lovlig må flere punkter være på plass. Av alle de undersøkte innleieforholdene som er omtalt i rapporten var hele 85 prosent ulovlig.

– Generelt ser vi at tillitsvalgte blir totalt overkjørt i innleiesaker. Problemet er at både ulovlig innleie og sosial dumping er så å si risikofritt. Den verste straffen de som driver med dette kan få, er å komme i mediene og kanskje måtte betale det arbeidet egentlig koster, sier organisasjonsarbeider i Rørleggernes fagforening i Oslo, Boye Ullmann."


Andre rapporter omtaler at ingen av de nevnte svartarbeiderne/sosiale dumperne kunne framvise pass, offisielt bosted, yrkesattester/papirer, osv. Oppdragsgiverne har i tillegg bedt dem å ikke vise fram noe som kan lette myndighetenes registreringer.
Og dette er det noen blåruss-naivister tror skal gå bra for den seriøse delen av norsk arbeidsliv?!

Moralsk er dette helt på linje med det frivillige tyskerarbeidet under krigen, med brakkebaroner og ryggesløse håndlangere: I snitt 270.000 av totalt 700.000 arbeidsregistrerte nordmenn jobbet FRIVILLIG for tyskerne under krigen (for dobbel daglønn), med den følge at skikkelige arbeidsfolk led unødig vondt i "restmarkedet" og ble tilsvarende loppet på svartebørsen.
 
Vi er nå hurtig på vei mot samme syndrom hvis vi ikke svært så raskt griper inn mot disse pillråtne firmaene som har nærmest fritt spillerom med dagens  ryggesløse/liberalistiske regjering, altså en slik regjering Macron vil installere seg med. Oh hellige enfold!

Vår skattedirektør har heldigvis sett litt:
https://www.nrk.no/norge/_-titusener-ulovlig-i-norge-_-frykter-flere-bransjer-odelegges-av-svart-arbeid-1.12401046

Men så har vi dette da, som sørger for at the show can go on:

Utlendingsforskriften
§ 14-1. Om utvisning på grunn av ulovlig opphold eller ulovlig arbeid når utlendingen har barn i riket
En utlending som har hatt ulovlig opphold eller har arbeidet ulovlig i riket i mindre enn to år, skal som hovedregel ikke utvises på dette grunnlaget, dersom

a) utlendingen har barn i Norge som vedkommende har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med av et visst omfang, jf. § 9-3 annet og tredje ledd,
b) utlendingen skal bo fast sammen med barnet, og
c) vilkårene for familiegjenforening med norsk barn i lovens § 44 er oppfylt, eller den andre av barnets foreldre er referanseperson som nevnt i lovens § 40 første ledd og utlendingen fyller vilkårene for rett til oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer med vedkommende i lovens § 40 og § 41.

Dersom utlendingen i en periode ikke har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med barnet, jf. første ledd bokstav a, kan dette tillegges vekt når det vurderes om utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
a) ved brudd på plikten til å forlate riket etter avslag på søknad i medhold av lovens § 56 sjette ledd, når avslaget ble fattet etter at søkeren fikk barn her, eller
b) dersom det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.


« Siste redigering: 09.05.2017, 10:27:56 av Telehiv »

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 2 023
    • Vis profil
Sv: Frankrike i Macronets tidsalder: Nye utfordringer i kø
« Svar #4 på: 09.05.2017, 10:08:24 »
Dette problemet er enkelt å håndtere hvis den politiske viljen er til stede:

- alle større byggeprosjekter har en hovedentreprenør som deler ut arbeidet til en rekke underentreprenører som utfører de ulike underentreprisene. Problemene du skisserer ovenfor er uten unntak knyttet til underentreprisene. Pålegg hovedentreprenøren en undersøkelses og kontrollplikt m.h.t. til at underentreprenøren kun benytter arbeidskraft som har lovlig opphold og for øvrig tilfredsstiller alle offentlige krav slik som krav på overtidsbetaling etter ABML. etc.

- hovedentreprenøren er direkte ansvarlig overfor enhver arbeidstaker som ikke har fått den betaling han har krav på, dette innebærer at dersom underentreprenøren bare tørker bort eller slår seg konkurs, er der fortsatt en ansvarlig arbeidsgiver som arbeidstakeren kan rette sitt krav mot.

- dersom regelbruddet er av ikke økonomisk art, men eksempelvis at arbeidstakeren mangler arbeids eller oppholdstillatelse, er hovedentreprenøren ansvarlig for å betale en fast dagsats til Statskassen - eksempelvis 1/20G* som tilsvarer kr. 4628,- for hver ansatt pr. dag som har arbeidet ulovlig på prosjektet. Dette beløpet betales til Statskassen og øremerkes kontrollvirksomhet utført av et team fra Arbeidstilsynet, Politiets Utlendingsenhet og Skatteetaten.

Problemet hadde i så fall i all hovedsak forsvunnet på større byggeprosjekter. Jeg kan nevne at COOP allerede har innført denne ordningen som en del av kontraktsvilkårene med hovedentreprenøren ved større utbyggingsprosjekter, dette skjedde etter at COOP selv følte seg moralsk forpliktet til å gjøre opp direkte overfor underbetalte arbeidstakerne på et prosjekt for noen år siden.

*folketrygdens grunnbeløp som justeres fortløpende, pr. i dag kr. 92.576,-. 

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 2 023
    • Vis profil
Sv: Frankrike i Macronets tidsalder: Nye utfordringer i kø
« Svar #5 på: 09.05.2017, 11:01:36 »
Sitat Bebben;

"Eller altså, at den såkalte høyrepopulismen ikke er et resultat av dens stigende kurs på ideenes frie marked, eller av grums i "folkedypet", som noen fra folkedypet kaller det, men i stedet springer ut av reelle forhold i samfunnet, og de styrendes manglende evne, eller enda verre, vilje, til å gjøre noe med dem."

Selv om Frp opp gjennom årene har vært plaget med mye grums, kan det i dag stilles spørsmål ved om Frp er et høyrepopulistisk parti, eller bare et høyreparti, noe som i praktisk europeisk politikk gjør de til sosialdemokrater omtrent der SPD i Tyskland ligger. Slik sett skal Frp ha honnør for å ha tatt innvandringsdebatten i 30 år uten at dette har blitt forbundet med høyreekstremisme, den fighten tok Frp i flere omganger på 90 og 2000 tallet der de rensket ut grumset. Front National og Sverigedemokratene er omtrent der Frp var for 20 år siden. Men effekten av dette er jo at de øvrige partier adopterer høyrepopulistenes standpunkt i innvandringsspørsmålet. Standpunkter Frp hadde for 30 år siden som Maria Simonsen og SV hylte av, og kalte rasisme, er i dag mainstream politikk som ingen stiller spørsmål ved. Jeg arbeidet jo med dette selv for 30 år siden og foreslo i Stavanger Aftenblad at det virket på trynet at norsk politi ikke skulle ha rett til å få opplyst adressene til asylsøkere/innvandrere av sosialkontorene og at et offentlig organ - Politiet -  på den ene siden brukte store resurser på å lete etter de, mens et annet offentlig organ - Sosialkontorene - ikke bare motarbeidet politiets arbeid ved å hemmeligholde adressene, men endog utbetalte sosialstønad slik at de kunne fortsette sitt ulovlige opphold. Det første spørsmålet Gro Harlem Brundtland fikk av NRK reporteren i partilederutspørringen foran Stortingsvalget i 1989 var (omtrentlig gjengitt);

"Er det riktig at norsk politi skal benytte store resurser på å lete etter utviste asylsøkere og innvandrere som har fått avslått sine søknader, mens sosialkontorene skal motarbeide politiet ved å nekte å opplyse hvor de oppholder seg og gi de penger slik at de kan fortsette sin ulovlige opphold?"

Madam Bruntlands svar var av den type kun hun var i stand til, nemlig en masse men og om og  hva og hvorfor og nei vet du nå hva. Jeg skal ikke påstå at hun tapte valget på mitt innspill i Stavanger Aftenblad, men loven ble i hvert fall endret noen dager etter at Syse kom i regjering etter valget.

En annen sak jeg husker var omstridt var om Politiet kunne ta fingeravtrykk og andre identifikasjonsbevis i forbindelse med behandling av søknadene. Dette ble fremstilt som "å mistenkeliggjøre en hel gruppe mennesker" og var lenge ikke tillatt. I dag tas det både fingeravtrykk og DNA som utveksles fritt mellom Europeiske politimyndigheter, og den politiker som i dag hadde stillet spørsmål ved om sikre seg identitetskjennemerker ved asylsøkere var "å mistenkeliggjøre en hel gruppe mennesker" hadde blitt sett på med vantro. Også denne lovendringen kom først etter at det bel påvist at en og samme person kunne søke i en rekke ulike land under ulike identiteter, og der var allerede tidlig på 90 - tallet eksempler i Norge på at en og samme person hadde fire ulike identiteter i fire ulike politidistrikter, og da kom den lovendringen.   
« Siste redigering: 09.05.2017, 11:27:28 av Emeritus »