Brudd på alle intensjoner: Statoils utglidninger siden børsnoteringen i 2001

Started by Telehiv, 03.04.2017, 13:31:26

Previous topic - Next topic

Telehiv

Allerede i 1972 (etter Ekofisk-funnet men før noen andre større funn) hadde et knippe eminente og fremsynte norske strateger (en lang historie i seg selv, men la oss for enkelthet si en gruppe politikere, økonomer, jurister m.m. som forstod hvordan en aktiv sosialdemokratisk stat kunne utnytte disse ressursene til innbyggernes fordel) etablert en forvaltningsmodell for norsk oljeindustri som i ettertid har trumfet alle andre oljeproduserende lands løsninger:

1) Etableringen av sentrale byrÃ¥kratiske organer for Ã¥ sikre en funksjonell rollefordeling   
- Olje og Energi-deptet i Oslo, som i samarbeid med statens skatte- og finansetater laget de nødvendige rammene for hele "butikkens framtid": Den økonomiske og strukturelle petroleumslovgivningen, herunder det todelte petroleumsskattesystemet for å hindre at utenlandske selskaper stakk med hele fortjenesten: Selskapene fikk 78% refundert av kostnadene ved verdiløst felt, men da kunne de til gjengjeld ikke protestere på 28% selskapsskatt + 50% petroleum særskatt hvis de kom i skatteposisjon.
- Oljedirektoratet i Stavanger (med en lisensforvaltningsdel og en tilsynsdel senere skilt ut som Petroleumstilsynet)
- Rask oppbygging/tilpasning av "oljelinjer" og miljøer ved alle våre læresteder i hele landet, standardisering av formalkrav for ulike støttenæringer, konstruktiv åpning for å slippe til de beste utenlandske serviceselskapene som man raskt lærte av /fikk avspinning fra, osv. som igjen var sentralt for å etter hvert bygge opp en stor gruppe høyt kvalifiserte norske leverandørselskaper.

2) En tredelt norsk oljeselskapsmodell:
Et helstatlig Statoil; et halvstatlig Hydro (etter en elegant hjemkjøping fra Canada); og et privat Saga.
- Staten innførte økt kontroll med sokkelverdiene gjennom prioritering av norske felttildelinger + den såkalte "glideskala" (statens rett til å ta større andeler hvis man fant store felt)

3) - En egen "goodwill"-modell
som krevde at selskaper som ville ha rettigheter på norsk sokkel måtte støtte opp under alt fra nye utdannelsessentra til spesifiserte utdanningsprogram, lokale infrastrukturinvesteringer, osv.

Resultatet har vært sensasjonelt vellykket for den norske stat: Det er nok å vise til statens samlede inntekter de siste tiårene og til slutt Oljefondet som p.t er på ca. NOK 7.860 milliarder.



Norge har spilt sine kort unikt bra:
Storbritannia som sverget til en typisk frikapitalistisk høyreside-modell med passiv stat har i dag ikke en oljekrone på bok (tilgjengelig for befolkningen) etter sitt enda lengre oljeeventyr. Det samme gjelder andre oljeproduserende land, der pengene har gått til en blanding av innenlandske og utenlandske utplyndrere av alle slag. Danmark klarte til og med å selge sokkelen sin til A.P. Møller for håndpenger.

NB: Statoils gnÃ¥l om høyt kostnadsnivÃ¥ pÃ¥ norsk sokkel har økt proporsjonalt med deres egne tap i utlandet. Det som finnes av unødige kostnader pÃ¥ norsk sokkel har vært generert av Statoillederes krav om "egne" spesialstandarder og slikt pÃ¥ført Statoil egengenererte kostnader. Sannheten er at kostnaden pr. produsert fat pÃ¥ norsk sokkel likevel er under halvparten av den pÃ¥ britisk sokkel, og slik har det vært i flere Ã¥rtier: Norsk oljeindustri er overlegent bedre organisert enn de halvtamme modellene i land vi kan sammenligne oss med. Disse leverandørkvalitetene har Statoil aldri forstÃ¥tt, slik at selskapet gÃ¥r rett pÃ¥ snørra nÃ¥r de kommer til utlandet og tror de fÃ¥r den samme profesjonelle hjelp og oppfølging som pÃ¥ norsk sokkel. Tallenes tale er her nÃ¥deløs, som dere skal fÃ¥ se videre.     
 
Statoils svik mot norsk forvaltningsmodell siden børsnoteringen i 2001
Stadig mer stormannsgale ledere i Statoil (og Reiten i Hydro) i kombinasjon med en statsminister som glemte sin sosialdemokratiske arv (Jens Stoltenberg) åpnet i 2001 dessverre for at lederne i Statoil og Hydro kunne foreta et rent "statskupp": Plutselig hadde man avtalt en fusjon mellom Statoil og Hydro samt børsnotering i USA.
De gamle nasjonslojale ringrevene som i sin tid snekret vår eminente oljestruktur var på dette tidspunkt dessverre gått av vakt og blårussen kunne begynne å herje fritt.

La oss gjøre historien kort: her er det som skjer når Statoils ledere
a) glemmer sin "fedrene arv" og nasjonale forpliktelser og spilleregler og begynner å agere storkar på områder de ikke lenger har de VIRKELIG kompetente folkene til å hjelpe seg med, og deretter
b) syns Norge blir for lite og tuslete for dem, og de mÃ¥ følgelig til UTLANDETs stølsheim for Ã¥ gjøre seg fete 

Min gamle kjenning �ystein Noreng, som jeg har drøftet tilhørende oljepolitikk med flere ganger siden 1990-årene har nå levert en gjennomgang av utviklingen i Statoil siden børsnoteringen i 2001 (også tidligere kommentert/linket til her på forumet). Noreng kan med basis i de harde tall fastslå at privatiseringen av Statoil IKKE har vært vellykket:
https://www.tu.no/artikler/statoil-har-behov-for-en-kritisk-gjennomgang-av-sin-internasjonale-virksomhet/378448

Noen sentrale trekk ved utviklingen:
Statoil har tapt 121 milliarder kroner i utlandet bare siden 2014, 108 av dem nedskrivninger.
De faktiske tapene siden 2001 er ikke klart diskutert hos Noreng, og mye er omfattende maskert gjennom nesten ugjennomtrengelige posteringer.
Man vet uansett en ting: De faktiske utenlandstapene er enormt mye større enn myndighetene har latt regnskapene komme unna med. Så vidt egne vurderinger kan jeg ikke se at Statoil har tjent penger noe sted i utlandet med unntak av Angola i en periode, og det var i den 100% statseide perioden før 2001(!).

Jeg har skrevet både her og i andre fora at Statoil har behov for en kritisk gjennomgang av sin internasjonale virksomhet. Nå sier altså �ystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, det samme i sin kommentar i Teknisk Ukeblad.

I Stavanger Aftenblad kommenterer han også luksusdirektørstaben i London. Jeg skrev en gang: "Hva i alle dager skal Statoil med disse blårussene i London - de kan jo ingenting av suksesskriteriene for norsk oljeindustri?!"

Noreng sier i praksis det samme: "Tallene viser at Statoils godt betalte direktørstab i London, med ansvar for strategiutvikling og internasjonale operasjoner, har vært vesentlig mindre kompetente enn sine mer beskjedent gasjerte kolleger på Forus. Etter å ha gått gjennom årsrapportene for hele tidsserien siden børsnoteringen i 2001, trodde jeg ikke mine egne øyne" sier han i Aftenbladets oppslag (abonnementartikkel).

Statoil har prestert å investere mest i utlandet, trass massive tap hele veien - når skjønner de at de må snu?
Noreng har gÃ¥tt gjennom Statoils resultater for perioden 2001 â?? 2016 ifm. et bokprosjekt som skal utgis i august.

Blant annet konkluderer han med at:
� Over halvparten (54 prosent) av nærmere 1100 milliarder kroner, som totalt er investert i leting og utvinning, er brukt i utlandet.
� Statoils driftsresultat i utlandet var negativt før skatt i 2014, 2015 og i 2016, med et samlet underskudd på 121 milliarder kroner.
� Statoil hadde et samlet overskudd oppstrøms etter skatt i Norge på 431 milliarder kroner i årene 2001-2016. Tilsvarende tall for utlandet gir et underskudd på 67 milliarder kroner i samme periode.
â?¢ Statoilkonsernet som helhet har hatt et underskudd etter skatt i 2015 og 2016.
â?¢ I løpet av tre Ã¥r (2014â??2016) tapte Statoil før skatt 140 milliarder kroner i Amerika alene.

Summert:
Statoil har siden 2001 brukt mer penger enn selskapet har tjent, i motsetning til de fleste andre store oljeselskapene, med unntak av italienske Eni.
Derfor har altså Statoil - i beste blåruss børstradisjon - måttet ta opp lån og snekre pinlige aksjetildelingsløsninger for å betale utbytte de siste par år: Hvorfor skal den norske stat gi bort (til og med lånte!!) penger til utenlandske investorer på denne måten?

Spørsmålet er når mer edruelige myndigheter skjønner at de må gripe inn og få dette fremdeles (formelt) statskontrollerte selskapet ut av blåruss-karusellen. Her har jeg selvsagt ingen forhåpninger til dagens regjering; de drømmer jo bare om få solgt både Statoil, Statkraft og andre statlige irritasjonsmomenter ut av landet så fort og mye de kan.

Mer øding av landets formue på stadig nye idiotiske tapsprosjekter i det forjettede utland må selvsagt stanses av mer voksne folk: Se de enorme verdiene selskapet har tjent - og fremdeles tjener!! - på norsk sokkel. Tenk om hundrevis av feilsatsede utenlandsmilliarder i stedet hadde gått til "gammeldags" kontrollert industriutvikling i Norge?

Men blåruss-viljen til å dra ut i verden og være storkar med våre penger synes fremdeles grenseløs: Nå har selskapet begynt et vanvittig investeringsløp i vindmøller både nasjonalt og internasjonalt mens gullklumpene på norsk sokkel forvitrer og fagforeningene skriker opp om nedpint sikkerhetsarbeid. Og selvsagt, som konsekvens av utenlandstapene har de ikke lenger råd til å utnytte sine felter optimalt, slik de kunne før selskapet begynte å kaste vekk mer enn hele overskuddet i utlandet.

Dette bare som et innspill om at NASJONALE SELVSKADERE ikke bare finnes i aktivistorganisasjonene og blant de skinnhellige, bortskjemte borgerbarna i selvskadermiljøene SV, Venstre og MDG, men også i det Statoil som før privatiseringen i 2001 var nasjonens store rikdomsprodusent og distributør. Nå en lurvete, inkompetent og verdiødende blårussgruppe utenfor statlig kontroll - og i klart brudd med de fleste intensjoner i Petroleumsloven.

   


Emeritus

Vi er enig i sak, men ikke i detaljer. Statlig eierskap er ikke lenger en ren høyre/venstre sak. Når det er sagt er viljen til salg i dag hovedsakelig et press fra høyresiden. Men som du påpeker var det Ap statsministeren Jens Stoltenberg og den tidligere SP statsråden Eivind Reiten som stod bak dette.

Jeg ser ingen prinsipielle problemer med at den norske stat har eierskap i hva som helst. Om et selskap lykkes eller ikke, har lite med eierskap Ã¥ gjøre nÃ¥r vi som her snakker om konserner med tusenvis av eiere, og der de største eierne uansett er store institusjoner som Folketrygdfondet, andre pensjonsfond og store internasjonale finansinstitusjoner, her er aksjeeierboken til Statoil som viser de ti størst etter staten; 

FOLKETRYGDFONDET

3,23%
CLEARSTREAM BANKING

2,65%
DEUTSCHE BANK TRUST CO. AMERICAS

2,64%
STATE STREET BANK AND TRUST CO.

0,78%
STATE STREET BANK AND TRUST CO.

0,77%
STATE STREET BANK & TRUST CO.

0,68%
STATE STREET BANK & TRUST CO.

0,55%
BNY MELLON SA/NV

0,49%
THE BANK OF NEW YORK MELLON

0,46%
INVESCO FUNDS

0,41%
STATE STREET BANK AND TRUST CO.

0,37%
THE NORTHERN TRUST COMPANY LTD.

0,37%
STATOIL ASA

0,35%
J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON

0,34%
STATE STREET BANK & TRUST COMPANY

0,32%
J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON

0,30%
KLP AKSJE NORGE INDEX

0,30%
SIX SIS AG

0,29%
J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON

0,29%   

Sjekker du Telenor ASA eller Norsk Hydro ASA, finner du samme opplegg, Folketrygdfondet som den største "private" eier, så en rekke utenlandske finansinstitusjoner.

Det som har ødelagt statlig eierskap og som gjør at en med rette kan være skeptisk er at nettopp slike typer som Stoltenberg og Reiten driver å "snakker sammen."

Ved siden av Arbeiderpartiet, er Senterpartiet det mest prinsippløse ludderet i norsk politikk. Borten - Moe tar ikke fem øre for å flytte en kraftlinje fra en trasè til en annen, hvis der er en SP ordfører som blir rammet. Dette skjedde på Fardal - Sjøholt linjen, der Gulating Lagmannsrett opphevet hele vedtaket og påførte den norske stat en ekstraregning i hundremilioners klassen. Navarsete fikk forlenget en tunnel gjennom Lærdal slik at utløpet skulle komme tre hundre meter forbi huset hennes slik at hun slapp støyen. Hvor mange inkompetente tufser AP har utnevnt til alle mulige råd, utvalg og styrer opp gjennom årene, er der ikke lagringsplass hos KD.com's nethost til å beskrive.

Statlig eierskap må kombineres med et strengt skille mellom partipolitikk og butikk. Dette har venstresiden - inkludert SP - aldri greidd, og Høyre er nå så lei av dette, at de også er i ferd med å bli prinsippløse og setter sine folk inn når de har anledning.

Alt statlig eierskap skulle ha vært flyttet ut i et eget organ som var drevet med minimale muligheter for uformell politisk styring. Men dette vil ikke politikerne, for hvordan kan de da eksempelvis belønne LO- lederen med et spesialstyreverv i Kongsberg Våpenfabrikk.

http://www.tv2.no/a/3907414/

Telehiv

Statoil drev fornuftig og samfunnsbyggende - og ikke minst: Mye mer lønnsomt - før de ble delprivatisert og børsnotert i 2001.
Derfra begynte man å tenke i kvartalsrapporter og bløffeporteføljer i stedet for de tidligere nennsomt planlagte decennier fra 60-tallet til 2001 som statens viktigste instrument i oljeindustrien.

Jeg vil tro de aller fleste etter hvert har fått en mer moden forståelse av hva amerikansk langtidsplanlegging er for noe, der horisonten til nåværende sjef for det hele strekker seg til sekundene mellom nye twittermeldinger? Og et samfunn i full oppløsning.

Emeritus

En kan stille spørsmål om børsnoteringen per se var noe tidsskille. Staten eier fortsatt 67% av aksjene og har da gjennom generalforsamlingen full kontroll i praktisk talt alle spørsmål, herunder det viktigste, valg av styre.

Var ikke tabben å fusjonere inn Hydro? Med bare ett totalt dominerende miljø har en skapt en monopolist med de konsekvenser det alltid får. Jeg har lest flere som tar til orde for å splitte Statoil i to, jeg vet ikke hvor realistisk dette er. Men å ha ett selskap med en samlet omsetning tilsvarende ca. 1/3 av hele statsbudsjettet, er ikke i seg selv noen ønskesituasjon.

translator

Quote from: Emeritus on 03.04.2017, 17:22:53
Ved siden av Arbeiderpartiet, er Senterpartiet det mest prinsippløse ludderet i norsk politikk. Borten - Moe tar ikke fem øre for å flytte en kraftlinje fra en trasè til en annen, hvis der er en SP ordfører som blir rammet. Dette skjedde på Fardal - Sjøholt linjen, der Gulating Lagmannsrett opphevet hele vedtaket og påførte den norske stat en ekstraregning i hundremilioners klassen. Navarsete fikk forlenget en tunnel gjennom Lærdal slik at utløpet skulle komme tre hundre meter forbi huset hennes slik at hun slapp støyen. Hvor mange inkompetente tufser AP har utnevnt til alle mulige råd, utvalg og styrer opp gjennom årene, er der ikke lagringsplass hos KD.com's nethost til å beskrive.

Statlig eierskap må kombineres med et strengt skille mellom partipolitikk og butikk. Dette har venstresiden - inkludert SP - aldri greidd, og Høyre er nå så lei av dette, at de også er i ferd med å bli prinsippløse og setter sine folk inn når de har anledning.

Alt statlig eierskap skulle ha vært flyttet ut i et eget organ som var drevet med minimale muligheter for uformell politisk styring. Men dette vil ikke politikerne, for hvordan kan de da eksempelvis belønne LO- lederen med et spesialstyreverv i Kongsberg Våpenfabrikk.

http://www.tv2.no/a/3907414/

Her har du absolutt et poeng, Emeritus. Jeg husker en bok om norsk politikk tilbake pÃ¥ 80-tallet der det ble beskrevet at daværende olje- og energiminister Bjartmar Gjerde gikk og telte pÃ¥ knappene om han skulle bli arbeidsdirektør eller kringskastingssjef. Han ble begge deler. Eller Jørgen Kosmo som hadde fÃ¥tt navneskiltet med fylkesmann opp pÃ¥ kontordøren i Skien, men plutselig bestemte seg for Ã¥ bli riksrevisor isteden. Og hvor hadde DNB-direktør Rune Bjerke vært uten sin lange innsats for Arbeiderpartiet? Og dessuten gÃ¥r det i arv. Vi har jo fÃ¥tt noen familiedynastier her i landet: Gerhardsen (nÃ¥ i tre generasjoner), Stoltenberg (Thorvald, Jens, Camilla), Harlem (Gro, Hanne), Lahnstein (Anne Enger, Erik)  osv. osv.

Men slik er det jo ogsÃ¥ blitt i din bransje; vi har f.eks. Thor Erling og Trygve Staff, ogsÃ¥ mÃ¥ jeg si jeg er ganske fascinert av den unge mannen med fippskjegget som bÃ¥de høres ut som og ligner pÃ¥ en prikk pÃ¥ (sin bestefar?) Alf Nordhus     ;D
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Telehiv

Nå må vi komme oss inn på hovedtemaet igjen:
Er det tilrådelig å la dagens Statoilmodell forvalte så store verdier for den norske stat, når det beviselig har vært en vekkroting av hundrevis av milliarder kroner på rene blårussforetak, stormannsgalskap parret med totalt manglende risikoinnsikt i de internasjonale spekulasjoner man har begitt seg ut på?
I tillegg til at dette har delvis vanskjøttet, feilbehandlet og ruinert en møysommelig oppbygd norsk industriekspertise.

Jeg har lyst å senere komme tilbake til en mer utfyllende skisse av hvordan Statoil bør
a) tas av børs/få tilbake sin statskontrollerte drift med samlet samfunnsansvar
b) når dette er gjort, kan Statoil brytes ned i mer funksjonelle enheter (nå misbruker de sitt tilnærmede monopol til å rasere norsk leverandørindustri for å dekke de meningsløse utenlandstapene)
c) fÃ¥ klare direktiver om hvordan samfunnet forventer at de norske petroleumsressursene skal forvaltes videre, herunder krav til mer intelligent behandling av norske leverandører (jeg har personlig sittet ved siden av en av blÃ¥russtoppfigurene i Statoil for noen Ã¥r tilbake da han lett bedugget uttalte at "tiden er inne for Ã¥ lære norske leverandører en lekse" - deretter sÃ¥ vi jo at oppdragene i stor grad ble satt ut til utlandet, med svære overskridelser og tap som følge).   

Jeg nevnte at Statoil faktisk klarte å drive i flertallets lønnsomme interesse som 100% statseid og ikke-børsnotert selskap før 2001. Derfra overtok blårussens kvartalstenkning og myndighetenes tilhørende lovnad om at de ikke skulle legge seg opp i styringen av et USA-notert selskap, med katastrofalt resultat.

Jeg nevnte også at Statoil faktisk klarte å kjøre et suksessfullt/lønnsomt program i Angola før børstullingene fra 2002 begynte å kjøre selskapet ut på alle tapsutsatte sidespor.
Nå tar Dagens Næringsliv opp dette (betalingsartikkel), men e24 har sitert herfra:

Angolas skattekrav til Statoil har vokst til 16 milliarder
Angolas skattekrav mot Statoil har økt til 16 milliarder kroner. Kravet kommer fram i selskapets årsrapport. I årsrapporten opplyses det at det er en tvist med det angolanske finansdepartementet vedrørende konsernets deltakelse i fire forskjellige blokker på den angolanske kontinentalsokkelen. Finansdepartementet mener Statoil skulle levert flere oljefat til myndighetene i årene 2002 til 2014, skriver Dagens Næringsliv. Kravet har steget med over 4 milliarder kroner fra forrige årsrapport. Statoil skriver at selskapet bestrider bokettersynet og forfølger sakene gjennom juridiske og administrative prosedyrer i Angola. Selskapet har likevel valgt å gjøre en avsetning som er mindre enn kravet, i tilfelle man ikke får fullt gjennomslag.
â?? Det er vanlig at vi gjør avsetninger i slike tilfeller og vi har meldt om dette i vÃ¥r finansielle rapportering over flere Ã¥r, skriver internasjonal talsmann Erik Haaland i en epost til avisen
.

http://e24.no/energi/angola/angolas-skattekrav-til-statoil-har-vokst-til-16-milliarder/23971253

Emeritus

Sitat e24;

"Kravet har steget med over 4 milliarder kroner fra forrige årsrapport. Statoil skriver at selskapet bestrider bokettersynet og forfølger sakene gjennom juridiske og administrative prosedyrer i Angola."

Ja, der skulle jeg likt å være en flue på veggen.

Jeg antar at den juridiske prosedyren går ut på noe i retning at His Excellency Jugde Kginhga Marshal Okabito, skal motta sytten drektige kviger, åtti geiter og fire kvinner, hvorav minst en jomfru, for ikke å behandle saken overhodet. Og at presidentdatteren Isabel dos Santos deretter blir enig om et arrangement organisert av en den sveitsisk konsulenten Henrique Doppelwinkler som etter en tid sender en faktura til Forus pålydende;

"Diverse konsulentbistand Angola USD 800.000.000,-"

http://www.globalsecurity.org/military/world/angola/corruption.htm