Intermittent og hva faen betyr det

Started by Emeritus, 28.03.2017, 21:52:42

Previous topic - Next topic

stjakobs

#90
Quote from: Emeritus on 25.01.2018, 10:15:44
Energisituasjonen i delstaten South Australia har nylig vært tema her på bloggen, denne delstaten har kjørt et hardt fornybarprosjekt der kull skal fases ut og erstattes med sol, vind og gass. Her er det bare en fasit, og den ligger i fremtiden. Det er hovedsakelig to spørsmål som må følges.

- hvordan energiprisene utvikler seg i SA i forhold til de øvrige delstater i Australia
- om energiforsyningen er stabil

Så får vi se om disse katastrofescenariene slår til.

Alle som kan litt om elektronikk skjønner at slik grønn vindenergi ikke kan være stabil. Det dreier seg ikke bare om når vinden blåser, men like mye om hvor sterkt den blåser og hvor raskt den varierer i styrke. Det største problemet er å levere strømmen - som er vekselstrøm - i fase, med rett spenning og uten for mange raske spenningsvariasjoner (spikes) i nettet. Dette går simpelthen ikke, om du ikke først likeretter strømmen for så å gjøre den om igjen til vekselstrøm. Dette vil gi store tap, noe som gjør det hele ulønnsomt i forhold til all annen strømgenerering man kan tenke seg.

SÃ¥ lenge subsidiene er der vil nok utbyggerne flokke seg om denne pengesekken, men de vil neppe ha ansvaret for driften.

Jeg tror egentlig at det holder med å lese noen av de lokale avisene for å få en følelse av hvilken vei det bærer med næringslivet i Australia.

ABC News om nedleggelsen av gjenvinningsqanlegget Plastics Granulating Services (PGS):

http://www.abc.net.au/news/2017-06-27/sa-recycling-business-power-bills-rise-causing-closure/8654638


Financial Review om utsiktene for den kraftkrevende industrien i Australia (bak betalingsmur):

http://www.afr.com/business/manufacturing/manufacturers-warn-of-more-glencore-type-decisions-20170530-gwge5i

Gjengitt her:

Quote

Financial Review â?? 30. mai, 2017

Australia is unlikely to win manufacturing capital investment in the future because of high energy costs, some business leaders have warned. Andrey Rudakov
by Peter Ker  Mark Ludlow


Australia will be denied new investment and will watch more of its refineries and smelters close unless the price and security of energy can be resolved, business leaders warn.
Speaking after Glencore warned it may shut its Mt Isa copper smelter and its Townsville copper refinery within a year, big manufacturers like BASF and the Tomago aluminium smelter respectively warned there was limited chance of new investment in Australia and that further job cuts were likely.
Tomago chief executive Matt Howell, who runs Australia's largest aluminium smelter, said the company was considering cutting production due to "ridiculously high" wholesale electricity prices which would result in job losses.
"It is under active consideration," Mr Howell told The Australian Financial Review. "We've been quite clear with the government that if the wholesale prices do not come down we will have to reduce our load, exactly the same as [Rio Tinto's] Boyne smelter in Gladstone had to reduce load which means shedding jobs and contractors which we don't want to do."

Mr Howell, who has previously described the National Electricity Market as "dysfunctional", said the company was rolling all of its power needs to a fixed term contract next year to try and deal with the escalating electricity prices.
"The prices are still way too high. They should be coming down by half or more than that," he said. "We should be an energy super power with the cheapest and most reliable electricity in the world. We're not seeing that now."
The Tomago smelter near Newcastle - which is a joint venture between Rio Tinto, CSR, Alcan Australia and Hydro Aluminium - was at the centre of the NSW power scare earlier this year when AGL Energy asked it to cut its production to avoid blackouts during a east coast heatwave in February.

Alumina chairman John Pizzey said company boards across the nation were now making decisions based on energy security.
"The cost of energy is becoming an investment decision criteria, more and more people will be making Glencore-type decisions," he said.
"You will see it first in no reinvestment, you won't keep your plants modernised, and subtly in the background there will be people making decisions that they won't invest here at all, in other words they won't make new investments."
It comes as Queensland Treasurer Curtis Pitt held a lengthy meeting with Glencore executives in Brisbane late on Tuesday to convince the company not to move its copper operations out of the state.

Mr Pizzey said Australia's traditional abundance of cheap energy helped to create high wages, but the nation was now facing high wages and high energy prices.
"The low energy costs weren't all going out of the country as huge profits, it actually allowed you to pay wages in smelters and other places that were high by world standards and there is a direct connection," he said.
"When you take away the advantage of energy, then what is your other strategic advantage? If you are not careful you have to say our strategic advantage has to be cheap labor, now I don't want to go there and we would be crazy to go down the low priced labor model to compensate for high energy, that is the worst of both worlds."
BASF's Australian and New Zealand chairman David Hawkins said Glencore's suggestion that Australia's investment climate had "materially changed" rang true in terms of energy prices.
"Without any energy security of supply any chance of getting significant investment to do anything other than what we are doing is very limited," he said.
"When I talk to some politicians I hear that Australia being a great place to live should be a driver for capital investment and it simply isn't, capital is inherently mobile and we are looking for the best return commensurate with risk that we can get across the globe."

It comes as Indian energy company Adani said it had reached a royalties agreement with the Queensland government over its $16.5 billion Carmichael mine. Adani said its parent company would consider the final investment decision at the next board meeting.

When asked whether Australian smelters and refineries were endangered species, Australian Aluminium Council boss Miles Prosser said "we hope that is not the case".
Mr Howell said he still believed there was a future for smelters and refineries despite the high power prices which was affecting their international competitiveness.
"I think there is sufficient appetite to ensure Australia is a nation that makes things and not dependant on wholesale imports. There is absolutely no reason with all of the materials that we need for aluminium smeltering in Australia and we can't do it profitably," he said.

Energy industry expert Paul McArdle, who is the chief executive of energy software company Global-Roam, said the Palaszczuk government's policy of merging state-owned electricity companies, the power demands of the $80 billion liquified natural gas industry and a shortfall in gas had contributed to a spike in electricity prices in Queensland.
The state-owned generation companies, CS Energy and Stanwell Corporation, have about two-thirds of market share in Queensland, a point which has troubled Australian Competition and Consumer Commission boss Rod Sims.
"The effect of the three-into-two merger of government-owned generation prior to the summer of 2012-13 has lead to market power issues at times of tight supply/demand balance since that time," Mr McArdle said.
"This has been exacerbated by two effects of the LNG industry - a significant increase in base load energy consumption in the state [20 per cent of prior overnight minimums] and the removal of large volumes of competitively price gas-fired generation burning 'ramp gas' prior to the LNG."




Politics is the art of looking for trouble, finding it everywhere, diagnosing it incorrectly and applying the wrong remedies.

Emeritus

#91
Sitat Stjakobs;

"Alle som kan litt om elektronikk skjønner at slik grønn vindenergi ikke kan være stabil."

Det denne debatten mangler, er forstÃ¥else av begrepet teknologiutvikling. Jeg liker Ã¥ benytte eksempelet hvordan fly og romfartsteknologi utviklet seg fra 1940 til 1965, en periode pÃ¥ 25 Ã¥r. I 1940 var raketter noen raringer holdt pÃ¥ med i bakgÃ¥rden og kunne nÃ¥ et par tusen meter opp i luften. De største flyene var noen merkelige flybÃ¥ter som kunne nÃ¥ India etter 10 mellomlandinger. 25 Ã¥r senere var Boeing 747 tegnet og klar til produksjon og Pan Am bestilte Ã¥ret etter de første 25 flyene. Apolloprogrammet var langt pÃ¥ vei designet og klar til den store finale fire Ã¥r senere. 

Personlig kan jeg ikke mye om elektronikk. Men jeg vet at to av verdens mest avanserte nasjoner, Tyskland og Danmark, har en fornybarandel på henholdsvis ca. 30 og 40%, hvorav det meste kommer fra vind. Jeg vet også at disse nasjonene har noen av de mest pålitelige strømforsyninger i verden;

https://energytransition.org/2015/10/german-power-outage-only-once-every-four-years/

Og dette stikk i strid med hva eksempelvis energialarmistblekka TNTZ hevder;

http://notrickszone.com/2017/12/01/germanys-national-power-grid-mess-country-seeing-whopping-172000-power-outages-annually/#sthash.ef8im3nN.dpbs

Forsyningssikkerheten i disse to landene, som også er ledende på fornybar, slår eksempelvis USA ned i støvlene.

Så av en eller annen grunn synes elektronene å drite i at strømmen kommer fra vindmøller. Særlig Danmark har etter sigende kommet langt i å håndtere den teknologiutfordring vindkraft gir.

https://www.iea.org/newsroom/news/2017/november/denmark-is-moving-convincingly-on-decarbonisation----.html

Så denne påstanden som til stadighet spres her på forumet, om at vind skaper så mange black outs og instabilitet er med andre ord tilbakevist på den mest nådeløse måte som tenkes kan, nemlig hard empiri.

Så var det SA. Nå har dette kokt ned til et plastgjennvinningsforetak med 36 ansatte. Da kan jeg nok om bedriftsøkonomi til å påstå at strømprisene neppe kan ha vært dette foretakets største problem, en legger ikke ned på grunn av noen måneders høye energikostnader. Og problemene i SA i 2017 skyldes bl.a. manipulering av kraftselskapene der SA kynisk ble utnytet av kullobyen i Australia;

https://www.theguardian.com/environment/2017/feb/11/queenslands-electricity-price-spikes-far-worse-than-south-australia-analysis-shows

Problemene var større i andre delstater som fyres hovedsaklig av kull, men dette ble ignorert, årsaken skyldes de samme krefter som drev helvete med California for noen år siden og fikk navnet Enronskandalen;

"The attempt to blame renewables for South Australiaâ??s price volatility was quickly refuted by analysis showing the price spikes were caused by gas generators in the state that had extreme market power, and were able to game the system, gathering a $30.3m windfall as a result."

Men nå har klimaalarmistene spådd elendighet og krise for SA, så får vi følge med hvordan det går med delstaten som pr. i dag forsynes med i overkant av 40% fornybar.

https://www.theguardian.com/australia-news/2017/nov/08/south-australia-experiences-dramatic-fall-in-energy-costs-after-gas-deal

Baseballstick

Quote from: Emeritus on 25.01.2018, 22:52:36
Personlig kan jeg ikke mye om elektronikk.

Nææh, no shit Sherlock?  ;D

Baseballstick

Quote from: Emeritus on 25.01.2018, 22:52:36
to av verdens mest avanserte nasjoner, Tyskland og Danmark, har en fornybarandel på henholdsvis ca. 30 og 40%, hvorav det meste kommer fra vind.

QuoteDanmark topper prislisten med en pris som er litt over dobbelt så høy som den norske strømprisen. De etterfølges av Tyskland som nesten har dobbel pris, og så faller det litt til de neste landene på listen.

https://enerwe.no/kraft/hva-koster-strommen-i-resten-av-europa/

La meg se, kan det være en sammenheng et sted? Hva kan den røde tråden være? Noen forslag?

;D ;D

PetterT

Når el blir dyrere pga intermittent el-kilder og man vil (tvinges til å) kjøre el-bil, da blir el-bil kjøring dyrere enn petro-bil:

EVs Hopelessly Uncompetitive In Australia Too
https://notalotofpeopleknowthat.wordpress.com/
"Electric car drivers pay about $5000 to $10,000 more each year in all-up costs than drivers of equivalent petrol or diesel cars, ­according to the federal governmentâ??s advisory firm on vehicle emissions. "

Denne grønne galskapen mÃ¥ stoppes.  Alt hysteriet skyldes frykten for den livsviktige plantenæringen CO2, som ikke har noen mÃ¥lbar effekt pÃ¥ hverken global temperatur eller klima.

MDG ønsker forbud mot petro-biler i indre Oslo. Aps Raymond Johansen stoppet umiddelbart dette utspillet.  Begynner Raymond Ã¥ angre pÃ¥ at han mÃ¥ ha disse grønnskollingene i styre og stell av Oslo?
Det er tanken som teller :-)

Emeritus

Sitat BBS;

"La meg se, kan det være en sammenheng et sted? Hva kan den røde tråden være? Noen forslag?"

Så da skifter vi tema, la vi i hvert fall først parkere myten om at det tyske og danske nettet er så ustabilt, så skal vi ta kostnadene i neste omgang.

Emeritus

#96
Sitat Patter T;

"Denne grønne galskapen mÃ¥ stoppes.  Alt hysteriet skyldes frykten for den livsviktige plantenæringen CO2, som ikke har noen mÃ¥lbar effekt pÃ¥ hverken global temperatur eller klima."

Det er langt mer galskap i påstanden om at CO2 ikke har noen målbar effekt på klima. Den har mindre dekning blant verdens atmosfærefysikere, enn påstanden om at Tellus er flat har blant verdens geologer.

Når det gjelder el-biler så må du lese kilden din;

"The firm said it would take up to a decade for smaller electric ­vehicles to reach price parity with equivalent petrol or diesel cars, and about eight years to reach parity with comparable medium-sized cars and small SUVs. However, EVs are already close to parity at the luxury end of the market, and are expected to reach parity in the large SUV category within five years."

Australia har åpenbart ikke bilavgifter og el-biler er - som vi alle vet - mye dyrere enn bensin og dieselbiler. Det tar ti år før en liten el-bil alt i alt blir billigere å holde enn tilsvarende bensin eller diesel bil, men relativt billigere dess høyere i kvalitetskategori en kommer.

Men så var det dette med teknologiutvikling igjen, el-bil som et praktisk alternativ er i realiteten et fenomen som dukket opp for et par - tre år siden. Hva vil en el-bil koste om ti år? Tror du at samtlige bilfabrikker benytter enorme resurser på dette fordi de er tatt av den grønne galskapen, eller tror du at der er folk i styret og administrasjonen i disse selskapene som ser hvor det bærer hen?

Emeritus

Sitat BBS;

"Personlig kan jeg ikke mye om elektronikk."

Nææh, no shit Sherlock?"

Det er helt korrekt, jeg har aldri verken her pÃ¥ forumet, eller i noen annen sammenheng, hevdet Ã¥ kunne mye om elektronikk. Det faktum utelukker imidlertid ikke at der er andre som kan enda mindre. 

Baseballstick

#98
Quote from: Emeritus on 24.01.2018, 22:57:38
Norsk vannkraft har en virkningsgrad på mellom 3000 og 5000 timer pr. år.

Nok et bra eksempel på at det er vanskelig å diskutere tredjegradsligninger med førsteklassinger.

Virkningsgrad er per definisjon forholdet mellom tilført effekt og avgitt effekt.
Virkningsgrad er et enhetsløst tall med en verdi mellom 0 og 1.
Virkningsgraden kan også oppgis i prosent, der en virkningsgrad på 0,9 tilsvarer 90 %.
Termodynamikkens 2. lov forbyr virkningsgrader lik eller over 1.

Når man anslår virkningsgrad som driftstimer, kaster man bare bort andres tid samtidig som man ikke innser hvor ufrivillig morsom man er.
Men det er morsomt da. Det kan ingen nekte på.

;D ;D

Om man ser bort fra virkningsgrad, ser man også bort fra effekttapet gjennom batterilagring av effekt. Og da er jo "batterilagret energi på land for hurtiglading av ferjebatterier" plutselig miljømessig forsvarlig.

Om man ser bort fra virkningsgrad, er man rett og slett unnskyldt for veldig mye god underholdning på dette forumet. Men det må likevel være lov å le, for man skal ha veldig liten selvinnsikt for å ha så god tro om seg selv når bristene blir så åpenbare.

Jeg har tidligere nevnt Dunning-Kruger-effekten. Det er på sin plass å repetere.

QuoteDesto mindre vi kan, jo høyere roper vi - og jo mindre kompetente vi er til å utføre en oppgave, desto mindre er sjansene for at vi oppdager at vi er udugelige til å utføre nettopp den oppgaven.

http://jonniklas.blogg.no/1432804148_jo_mindre_vi_kan_jo_h.html


Emeritus

#99
Sitat BBS;

"Når man anslår virkningsgrad som driftstimer, kaster man bare bort andres tid samtidig som man ikke innser hvor ufrivillig morsom man er."

Du har rett, jeg har blandet sammen "virkningsgrad" med "kapasitetsfaktor" eller "brukstiden," noe enhver velvillig leser bør forstå, jeg har omtalt spørsmålet flere ganger tidligere her på bloggen.

Og BBS; merk at jeg innrømmer en feil, erkjenner den og retter det opp, har du selv vært inne på tanken?

Så neste gang du begår noen av din utallige feil som stort sett ikke er skrivefeil, men feil på grunn av manglende innsikt og regulær bløffing, skal jeg ikke benytte 11 -12 linjer med brækende selvtilfreds babbel for å påpeke det.

Baseballstick

Quote from: Emeritus on 26.01.2018, 08:36:21
Men så var det dette med teknologiutvikling igjen, el-bil som et praktisk alternativ er i realiteten et fenomen som dukket opp for et par - tre år siden.

QuoteBatteriet blir funnet opp allerede på slutten av 1700-tallet. Gjennom de neste hundre årene blir det videreutviklet og sammen med oppfinnelsen av den elektriske motoren, legger det grunnlaget for å utkonkurrere hest og kjerre.

På midten av 1800-tallet er både batteriet og den elektriske motoren utviklet så mye at oppfinnere i Nederland, Ungarn og USA starter å bygge «elbiler». Men det er ikke før på slutten av 1800-tallet at det tar helt av.

http://www.autoretur.no/elbil-historie-2/

Nok en gang svikter det i realkunnskapene her.  ;D

Baseballstick

Quote from: Emeritus on 24.01.2018, 17:52:23
Til om med på 60-tallet når jeg var liten, var gearboksne på biler en stadig grunn til bekymring. Vi hadde en lokal drosjesjåfør som mente seg kompetent på området, og han kunne ramse opp de ti verste og de ti beste. Og det er nå mer enn femti år siden, og vi har fortsatt gearboks på alle fosildrevne biler, og vi har fortsatt problemer med de. Men du er inne på noe, på eldre design var gearboksene et problem på vindturbinene.

Men i den vidunderlige verden der elektresitet råder er gearboksen overflødig, det er derfor diesellokomotivene er elektriske lokomotiver med en dieselgenerator på ryggen, men uten gearboks og clutch. Og til og med vindmøllene har kvittet seg med gearbosken. Det du omtaler er teknologi som er noen år gamle. Siemens introduserte direktedrevne vindturbiner for flere år siden og det er fem slike, hver med en effekt på 6 MW og med direkte drift, som er installert i Statoils Hywnd anlegg utenfor for Peterhead.

https://www.siemens.com/innovation/en/home/pictures-of-the-future/energy-and-efficiency/sustainable-power-generation-hywind.html

https://www.energy.siemens.com/hq/pool/hq/power-generation/renewables/wind-power/6_MW_Brochure_Jan.2012.pdf

La meg si noe om dette. Jeg hadde egentlig tenkt å la det være, siden mangelen på innsikt, kunnskap og kompetanse er på så lavt nivå at konstruktiv diskusjon med 100% sikkerhet uteblir. Men jeg skal legge meg på samme nivå som om jeg skulle forklare virkemåten til min mor, også får vi se hvor det går.

En forbrenningsmotor har et turtall der den avgir mest effekt ift tilført energimengde. En generator har også et turtall der den avgir mest effekt ift tilført energi mengde. (Virkningsgrad...)

Om forbrenningsmotoren belastes tungt på feil turtall, vil den enten kveles og stoppe (for lavt turtall) eller gå varm og skjære seg (for høyt turtall). Om en generator kjøres på feil turtall, vil den avgi for lite (sykkeldynamo, svakt lys) eller for mye effekt (sykkeldynamo, sprenger lyspæra).

For å konstruere en generator (eller forbrenningsmotor) med best mulig virkningsgrad, må man bestemme tilførselsparametre og ønsket effektleveranse basert på disse.
Forbrenningsmotoren kan ha variasjoner på boring x slaglengde, antall sylindre, sylinderkonfigurasjon, antall ventiler pr sylinder, ulike tilførselstyper av drivstoff og luft, ulike kompresjonsnivåer, ulike tenningstidspunkter osv for å oppnå best mulig virkningsgrad ift tilført energi. Generatoren kan konstrueres for generering av likestrøm eller vekselstrøm, samt ulike nivåer av spenning og effekt tilpasset bruksområde.

Men både forbrenningsmotoren og generatoren vil ha ulik virkningsgrad med varierende turtall. Er dette forståelig så langt? (Min mor nikker.)

NÃ¥r forbrenningsmotoren er klar, kan den brukes til fremdrift eller andre typer energiforflytning fra drivstoff til bevegelsesenergi.
Om motoren settes i en bil, må det brukes girboks. Girboks har ulike prinsipper for kraftoverføring.
Vi har manuelle girbokser der man overfører kraft via ulike tannhjulskonfigurasjoner. (Som en tråsykkel, der man kan velge lite tannhjul på krank og stort tannhjul på bakhjul for høyt moment i motbakker, eller stort tannhjul på krank og lite tannhjul på bakhjul for høy fart i unnabakker.)
Det finnes automatiske girbokser der kraftoverføring skjer via en converter i form av to turbinhjul i et oljebad. (Lavere virkningsgrad, høyere effekttap.)
Også har vi trinnløse variatorsystemer, der man ikke bruker tannhjul. Kort fortalt en kilerem som roterer mellom to akslinger med flyttbare slireremshjul, sånn at reima starter med stor diameter på en aksel og liten diameter på den andre, og når systemet øker i turtall vil rotasjonskreftene flytte vekter i remhjulene som endrer utvekslingsforholdet ved at reimas anleggsdiameter endres fra større til mindre på en aksel og motsatt på den andre akselen. Før i verden var dette mest brukt på scootermopeder og snøscootere, så kom den nederlandske bilprodusenten DAF med dette i bil, Volvo kjøpte patentet og brukte det i sin 343 (populært kalt "Sliromatic", og nå brukes dette av mange produsenter. Audi og Subaru har lyktes veldig bra med dette systemet.
Fordelen med dette systemet er at motoren ved behov kan gå på helt jevnt turtall der den yter best, også regulerer girboksen kjøretøyets hastighet trinnløst.
(Om dette var en ren leksjon om virkningsgrad ville jeg tatt med effekttap i ulike typer tannhjulsoverføring, som sammen med redusert produksjonskostnad er hovedårsak til at dagens bilpark med få unntak bruker forhjulstrekk. Jeg kunne også nevnt noe om de tre hovedtypene for motorinstallasjon i båter, der det pussig nok er varianten med lavest virkningsgrad som brukes på de raskeste båtene, men jeg skal la dette ligge av hensyn til min mor.)

Tilbake til generatoren.
Denne er MINST like avhengig av jevnt turtall som forbrenningsmotoren for å yte optimalt. Vi kan nok en gang hente et eksempel fra kjøretøy, siden det er dagligdags og kanskje mest forståelig. Jeg har nevnt sykkeldynamo. I lav fart lader den dårlig. I middels fart lader den passe. I høy fart sprenges pæra. Dynamoen på en bilmotor fungerer etter samme prinsipp. Når du starter motoren og slår på varmeseter, varmetråder, ekstralys og stort stereoanlegg med en gang, så klarer ikke dynamoen å lade batteriet på tomgang. Du må øke turtallet over 1400rpm grovt anslått før du putter A inn på batteriet i stedet for å tappe ned til tross for at motoren går. Og om du legger deg i andre gir på motorveien nært maks turtall for å lade batteriet raskt, så fungerer ikke dette heller. Da slår spenningsregulatoren inn for å beskytte batteriet, og en såkalt "shunt" i motorrommet avgir overskuddsenergien som varme. (Liten metallsak med kjøleribber, vanligvis plassert for seg selv langs panserkant eller på torpedovegg.) Turtallsområdet der generatoren lader akkurat passe, er faktisk veldig innsnevret.

Alle henger med så langt? (Min mor har sovnet, dette ble for omstendelig. Hun er moden for større utfordringer.)

Om vi så skal overføre all denne nye kunnskapen til vindenergi, hva har vi lært?

Jo, det finnes folk som tror at det finnes generatorer som ikke er turtallavhengige. Altså at generatorene lader optimalt på alle turtall. (Min mor har forstått at dette ikke er mulig.) Heldigvis er det ikke mange, men de finnes altså.

De fleste andre forstår at når Siemens sier at de har redusert antall deler i vindmøllene sine, så har de byttet fra convertergirboks til variatorgirboks. Da reduserer man antall bevegelige deler. Men man må ha en variabel utveksling der, om man skal få utnyttet vinden best mulig. Så enkelt er det.

I motsatt fall ville man ha så lav virkningsgrad at vindmøller er bortkastet.

Legg for øvrig merke til at variatorløsninger har lavere virkningsgrad enn mekanisk direktedrift. Siemens har altså valgt å markedsføre en løsning med lavere virkningsgrad enn andre produsenter.

Sånn, jeg håper dette var til nytte for flere enn min mor. Skjønt, jeg tviler.

;D





Baseballstick

#102
Din interesse for Hywind bringer tilbake gamle minner. Se skjermdump av preliminær installasjonsprosjektering, gjennomført av meg.

Om du ønsker nærbilder av noe, er det bare å si fra innenfor konfidensialitetsavtalens rammer.

:)

Emeritus

#103
Sitat BBS om el - bil teknologi og at batterier ble oppfunnet på 1700 tallet;

"Nok en gang svikter det i realkunnskapene her."

Tror du virkelig at jeg og resten av forumdeltagerne ikke vet at batterier var oppfunnet lenge før Tesla S?

Lille venn, du må lære deg å lese, påstanden min er at

"...el-bil som et praktisk alternativ er i realiteten et fenomen som dukket opp for et par - tre år siden."

Og hvis du er uenig i det, sÃ¥ vil jeg gjerne vite hvilken modell jeg har gÃ¥tt glipp av. 

Emeritus

#104
Sitat BBS;

"La meg si noe om dette. Jeg hadde egentlig tenkt å la det være, siden mangelen på innsikt, kunnskap og kompetanse er på så lavt nivå at konstruktiv diskusjon med 100% sikkerhet uteblir. Men jeg skal legge meg på samme nivå som om jeg skulle forklare virkemåten til min mor, også får vi se hvor det går."

Til KD.com's øvrige lesere: her forsøker BBS å bortforklare at han ikke er oppmerksom på at en stadig større andel av vindmølleprodusentene går over til direkte drift og dropper gearboksen. Så fortsetter BBS;

"De fleste andre forstår at når Siemens sier at de har redusert antall deler i vindmøllene sine, så har de byttet fra convertergirboks til variatorgirboks. Da reduserer man antall bevegelige deler. Men man må ha en variabel utveksling der, om man skal få utnyttet vinden best mulig. Så enkelt er det."

Det er mulig BBS har rett, forøvrig var resten av innlegget gammelt nytt, jeg kjenner prinsippet bak DAF eller variatorremmen, den benyttes i mange sammenhenger. Jeg vet stort sett forskjellen på en tradisjonell gearkasse og en automatkasse - alstå intet nytt her.

Men det nye er at BBS hevder at det jeg benevner direkte drift på vindmøller, bare er en annen type gearkasse, eller som BBS hevder; "de har byttet fra converteringsgearboks til variatorgearboks."

Gi meg litt tid så skal jeg forsøke å finne ut av dette. Om du har rett skal jeg takke for informasjonen, om du tar feil skal jeg høffelig påpeke dette, og jeg kan forsikre deg om at jeg i ingen av tilfellene kommer til å involvere din mor. Jeg skal også - etter beste evne - forsøke å unngå brautende og selvsikre seiersutbrudd om jeg har rett, målet må jo være å øke den samlede forståelse blant KD's lesere og da blir alle disse cockie innleggene bare en distraksjon.