Michelin ser Norden som framvoksende stjerneområde

Started by Telehiv, 22.02.2017, 10:41:48

Previous topic - Next topic

Telehiv

Både Færøyane og Island fikk sin første Michelinstjerne i dag!



Akkurat nå pågår et stjernedryss over nordisk gourmetsatsing, der Stavanger allerede har fått stjerne for sin lille sushirestaurant Sabi Omakase ("kokken bestemmer" på japansk) som kan betjene bare ca. 1000 mennesker/år. "Vil aldri tjene penger, men skal vise hva vi ellers kan", sa eieren (som eier flere restauranter i Stavanger) akkurat nå på TV.



Men enda mer grensesprengende for den nordiske framgangen er nok at både Færøyene og Island har kommet på stjernekartet for første gang.

Nå er det vel bergenserne som venter spent på om Lysverket har blitt verdsatt av Michelin.
*Siste: Lysverket fikk ikke stjerne i år. Jeg har faktisk vært innom Lysverket, men må nok ta en tur til. Første gang så jeg for min del ikke noe tydelig stjernebilde der, men jeg hører mange si at det er til dels strålende ting å oppleve der.

Likevel, skulle egentlig sett at Norge kom mer opp nå - også utenfor Oslo, vi deltar jo i toppen på Boccuse d'Or hvert år. I fiskerikommunen Austevoll i Bekkjarvik ute i havgarden i Hordaland driver for eksempel verdensmester i kokkekunst �rjan Johannessen sitt gjestgiveri.


Vinneren av Boccuse d'Or 2015 kom fra Austevoll

Link: http://www.bekkjarvikgjestgiveri.no/nb/

Ellers er det etter det jeg kan se ikke meldt at noen nordiske mister sin tidligere stjernestatus.

Uansett, med inkluderingen av Færøyene og Island og en rekke nye spennende restauranter i Norden for øvrig, så tyder mye på at Norden ute i verden vil framstå som en sterkt styrket matregion når denne utdelingen er ferdig i dag.
 

Emeritus

Det er lenge siden vi har hatt en restaurantanmeldelse her på KD.com, og her kommer to.

Den uformelle definisjonen på en tre stjerners Michelin restaurant er at maten er så god at den er verdt en egen reise, en to stjerners er verdt en omvei.

I Bergensområdet har vi to restauranter som etter hvert har fått et visst ry. En av de er Cornelius;

http://corneliusrestaurant.no/

De har bl.a. et basseng innholdende levende kamskjell og hummer. Den ligger ca. en 15 minutters båtreise syd for Bergen og man blir hentet og fraktet tilbake til Fisketorget. Jeg har hørt mye om hvor fantastisk denne er. Jeg var der for 14 dager siden og vel? Flott beliggenhet, mye teater, men maten tør jeg å påstå at jeg skal lage like bra selv på en god dag, for øvrig var det dritt dyrt, så jeg er glad for at det ikke var jeg som tok regningen.

Onsdag for fire dager siden skulle jeg en tur til Austevoll som ligger knappe to timer inkludert en ferge syd for Bergen. Jeg har hørt om Bekkjarvik og inviterte Gerhard von Vihelet, Menneskesønnen og Sigøynerprinsessen for en liten ettermiddagssnack.

http://www.bekkjarvikgjestgiveri.no/?lang=en

Gjestgiveriet drives av familien Johannessen, med Ã?rjan Johannessen som trekkplaster. Ã?rjan Johannessen vant det det individuelle verdensmesterskaper for kokker Bocuse d'Or i 2015.

Det er ved slike anledninger en innser at man ikke er en så god kokk som en av og til innbiller seg, og at der finnes en divisjon som er uoppnåelig.

Det hele var enkelt. Ikke noe levende maur og annet dritt jeg fikk på NOMA i København som i flere år var kåret til verdens beste restaurant. Det var piggvar og entrecote av kalv, men satt sammen på en måte som gjør deg akkurat passe mett og fullstendig tilfredsstilt. Til piggvaren var det smaker av eple og hvit asparges, kalven kom med et par purèer og litt forskjellig annet, og for hver liten munnfull satt jeg å lurte på hvordan i helvete er det mulig å finne slike smakssammensetninger.

Bekkjarvik er absolutt verdt en egen reise, og det var vi ikke de eneste som har oppdaget, stedet var rimelig godt besatt på en onsdags kveld med flere innslag av utlendinger som åpenbart hadde tatt turen ens ærend.

Og ikke var det spesielt dyrt heller, en fÃ¥r en femretter med vinpakke for under 1500,-. GÃ¥r du pÃ¥ Maaemo i Oslo blir du fort satt tilbake det dobbelte.   

Telehiv

Gerhard von Vihelet meldte til klimaredaksjonen her etterpå at forretten "gravet Austevollshjort" med diverse suverent tilpasset tilbehør fikk ham til å nå den høye C for første gang siden hans førpubertale fase rett etter krigen. Bekkjarvik må da være en ren juvel.



Telehiv

Jeg tenkte meg at du ville notere deg at Paul Bocuse er død. Mannen som har gitt navn til Bocuse d'Or, verdensmesterskapet i kokkekunst der så mange nordmenn har høstet stor ære og fagnad.

Emeritus

Og det var bra at han også ikke ble tatt av metoo før han vandret over floden.

Fransk presse har (stort sett) i likhet med norsk presse en prinsipiell holdning til spørsmålet offentlig og privat. De fleste franske presidenter har elskerrinner, noe franskmennene ikke bare finner naturlig, men nærmest som et kvalifikasjonskrav for å bekle landets høyeste embete. I Mitterands begravelse stod elskerinnen og hennes datter som Mitterand var far til, sammen med konen til Mitterand og resten av familien i første rekke, som det mest naturlige i verden.

Paul Bocuse var ogsÃ¥ pÃ¥ dette feltet en ener. Han holdt seg med to faste elskerinner pluss et rikt og variert utvalg av prøvesmakinger gjennom sitt 70 Ã¥r lange ekteskap. Selv etter to by pass operasjoner ble han spurt om han ikke mÃ¥tte redusere denne aktiviteten; "SÃ¥ lenge restaurantene gÃ¥r bra er det ikke snakk om hvor mange ganger i mÃ¥neden, men hvor mange ganger pr. dag."   

Emeritus

Mens vi snakker om Michelin:

https://www.dagbladet.no/mat/bocuse-restaurant-mister-stjerne/72037756

Dette var ingen bombe for meg. Det er enighet blant virkelige kjennere (jeg anser ikke meg selv blant en av de) at stjernene henger høyere utenfor Frankrike enn i dets opprinnelsesland. Bl.a. fikk den danske NOMA aldri mer enn to stjerner, og det samtidig som den i andre kåringer flere ganger ble kåret til verdens beste. Når det gjelder Bocuse har han den hovedrestauranten som er omtalt i Dagbladinnslaget, der har jeg aldri vært, men jeg har to ganger vært på en av de mange avleggere Bocuse etablerte i Lyon for å dra mest mulig ut av varemerket. Og short story; det var noe dritt, bl.a. ble det servert "Le Skrei," altså Lofottorsk, og den var gått ut på dato for lengst. Det var flotte restauranter med hyggelig betjening men maten var av en kvalitet som lå under norske restauranter i samme prisleie. Hovedrestauranten L'Auberge du Pont de Collonges har utviklet seg svært lite. De har servert stort sett gamle klassikere som ble utviklet for lenge siden, kanskje det skjer noe etter at de har mistet en stjerne, her er menyen for de som vil prøve seg:

https://www.bocuse.fr/media/original/autumn-carte-2019.pdf

Hva med å begynne med en suppe til 950 kroner, deretter kan en fortsette med en filet av sjøtunge (finnes i norske farvann helt opp til Trøndelag) til 900 kroner. Deretter må man jo ha en liten kjøttbit, jeg anbefaler en Bresse kylling kokt i svineblære til 2700 kroner, så avslutter vi med et lite ostefat til 370 kroner.

Vinen kan KD.com's lesere plukke ut selv, jeg er allerede blakk.






Telehiv

#7
Quote from: Emeritus on 17.01.2020, 11:20:57
Det er enighet blant virkelige kjennere (jeg anser ikke meg selv blant en av de) at stjernene henger høyere utenfor Frankrike enn i dets opprinnelsesland.

I de siste par tiår har jeg blitt litt skuffet over både mat- og vinutviklingen i Frankrike, min ungdoms store forbilde innen gourmet-mat.
Og tilsvarende gledelig overrasket over matutviklingen i Spania, og vinutviklingen i Italia.

Du får nok fremdeles perler både innen mat og vin i Frankrike, men da er jeg redd at prisen ikke er noen garanti for kvalitet, det kan like godt være tom, fransk staffasje (av typen Emeritus fikk erfare, forstår jeg). I Frankrike er man nå visst mer avhengig av å få råd fra lokale eksperter for å vite hvor man bør gå for å få god, gammeldags fransk kvalitetsmat og -drikke (til akseptabel pris) med "det lille ekstra" vi lærte å elske en gang da vi kom nysgjerrige på Interrailtoget...

Ut fra mine vurderinger får man nå fabelaktig vin fra den italienske Piemonte-regionen for halve prisen av tilsvarende kvalitet i Frankrike.
Det samme gjelder både råvarer og spisesteder i Spania.
Noen som har andre inntrykk av denne utviklingen i de gamle europeiske mat- og vinbastioner?

I tillegg skyter det opp nye spennende vinland både i Europa og utenfor. USA har jo gått fra klissesaftprodusent til å levere en del viner i ypperste verdensklasse. Libanon har noen nye superviner, også i overkommelig prisklasse. Jeg snoker også endel i Sør-Afrikahyllene, flere spennende saker der også. Chile og Argentina sliter vel foreløpig med å blande seg i de fineste selskap, men OK, det finnes noen Malbec-viner som anses "value for money" og vel så det.

PS: Jeg fatter forresten ikke norske anmelderes ukritiske skryt av tyske og østerrikske hvitviner (røde kan man her se helt bort fra), for det første er de oftest noen sukkerbomber, og for det andre kommer jeg aldri over den flerårige perioden i 1980-årene med innblanding av frostvæske (glykol) som skulle dekke over/glatte ut mindreverdig kvalitet: Norske vinanmeldere (og internasjonale for den del) var i over 10 år ikke i nærheten av å snuse eller smake seg til at denne skandalen foregikk foran deres påstått fintfølende ganer. Men verre: Jaggu driver de ikke nå og hevder at alt er bra igjen (men hvem stoler på deres smakssans lenger?!), mens kjemikere gjentatte ganger har påpekt at man år om annet driver og mekker på dårlige årganger fremdeles, dog med mer akseptabel metoder enn med frostvæske o.l. Det underliggende problemet er selvsagt fremdeles at de lokale ustabile klimatiske forhold ikke sikrer brukbare sesonger hvert år.   

Link: https://en.wikipedia.org/wiki/1985_diethylene_glycol_wine_scandal

   

Emeritus

Sitat Telehiv:

QuoteJeg fatter forresten ikke norske anmelderes ukritiske skryt av tyske og østerrikske hvitviner

Her har vi et problem. Jeg har i dag benyttet deler av min kapasitet til å forberede morgensdagens samling der temaet er:

RIBBE MED ASIATISKE SMAKER

Allerede kl 11.00 bestilte jeg en fersk side på Solheim Kjøtt (for utenforstående Bergens beste kjøttforretning,) deretter var jeg på Asian Food Depot i Christian Michelsens gate og kjøpte en del ingredienser jeg ikke en gang greidde å uttale. Jeg unnskyldte meg med at jeg hadde glemt brillene og ga lappen til damen som fant det meste. Den utbenete og svorflådde ribben ligger allerede på verandaen i en lett saltlake. I morgen skal jeg fikse de to - tre ingrediensene seg ikke fikk fatt i dag. Så skal jeg lett brenne noen av kryderiene på denne måten:



Nå sier jeg ikke stort mer om maten, men det skal ende opp omtrent slik:



Men så var det problemet der du ikke vil ha frostveske til middag. Jeg har allerede bestemt meg for en riesling med litt rest-sødme, og det finner jeg kun i enkelte deler av tysk terroir, etter mye omtanke har jeg satset på en håndplukket Riesling Kabinett fra Kloster Eberbach, kan du tilgi meg?




Emeritus

Endelig fikk Bergen sin første stjerne:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/02/17/195650055/restauranten-under-i-lindesnes-far-stjerne-i-michelin-guiden

Fra før av har Oslo mange stjerner, Stavanger og Trondheim har fått sine, men Norges nest største by har vært langt bak. Jeg var på BARE for et par år siden og ble ikke frelst. Men så har Kjetil Smørås - en hotellier her i byen - satset tungt. Den som også burde fått en stjerne eller to er Bekkjarvik Gjestgiveri som jeg omtalte lenger opp i strengen. Men siden den ligger på Austevoll har inspektørene ikke rukket fergen.

Den virkelig store nyheten er at Norges eneste tre stjerner - Maemo - mistet alle sine tre stjerner, noe som er svært uvanlig, men forklaringen skal vist være at de hadde stengt lenge i forbindelse med en flytting.

Men hva betyr egentlig dette? Personlig synes jeg at 8 av 10 Michelin besøk har vært til dels kjedelig og i et par tilfeller direkte slitsomme. Alt for mye fiksfakserier og kelnere med små rumper som piler gjennom lokalene og maser på deg. Gi meg en bra forrett, en entrecote med bearnaise, en varm kvinne og et ellers trivelig lag, det slår ni av ti Michelin besøk.

Jeg tror ikke jeg gidder å bestille bord på BARE den neste månedene - nå blir det kjør.

Emeritus

De fleste har hørt om Paul Bocuse, men Michel Roux har sannsynligvis hatt langt større innflytelse de siste 50 årene enn Bocuse. Sammen med broren Albert etablerte de på 60 - tallet den første restauranten i London som fikk stjerner, i 50 år har de utdannet kokker som Gordon Ramsey, Marco White og omtrent alt som finnes av toppkokker i London, noe som igjen har bidratt til å gjøre London til et kulinarisk senter. Paris har stått mer eller mindre stille, mens London også har hentet inspirasjon fra alle de andre ulike kjøkken som finnes i byen og gjort at London nå puster Paris i nakken. Michael Roux har nå gått over til de evige jaktmarker. Han var særlig kjent for sin fantastiske engelsk med fransk aksent, som ikke en gang Peter Sellers i The Pink Panther hadde greidd å gjøre bedre, enjoy:


https://www.youtube.com/watch?v=YOMFfd7F3VM