Jelbring hypotesen - er den mulig å falsifisere

Started by Emeritus, 30.10.2017, 20:39:01

Previous topic - Next topic

Emeritus

For de som husker tilbake er en hypotese ingen hypotese med mindre den kan falsifiseres. For AGW - hypotesen er den falsifiserbare delen ganske enkel, hvis det blir kaldere uten at det kommer en supervulkan eller andre omstendigheter som drastisk endrer på klimasystemet slik vi har sett det de siste tusen årene, så er AGW - hypotesen død. Og selv om det blir varmere hele tiden, så vil vel bare et fåtall her på forumet hevde at AGW - hypotesen er verifisert. Men nå er temaet som A2 har bedt meg åpne på en annen streng. Er Jelbring - hypotesen falsifiserbar, og i så fall hvordan.

Her er originalartikkelen:


http://ruby.fgcu.edu/courses/twimberley/EnviroPhilo/FunctionOfMass.pdf

PetterT

Jelbring tar feil allerede i utgangspunktet med GE på 33K, men da er atmosfæren allerede blitt oppvarmet av et eller annet fenomen sammenlignet med månen.
Forskjellen på jorda og månen er atmosfære og vann/hav og 90 K forskjell i gjennomsnittstemperatur.
Det er kun forklaringen til Nikolov og Zeller som er troverdig da, og de bygger på romfartens fysikere og naturlover som har gitt oss beskrivelse av ISO og US Standard Atmosphere.
15 ppm menneskeskapt CO2 i atmosfæren har null, nix, nada målbar effekt på global temperatur.
Temperaturkonsekvensen av doblet CO2 er i størrelsesorden max 0,01K.
http://brindabella.id.au/climarc/dai/RadiativeDelay/RadiativeDelayInContext170828.pdf 
End of discussion
Det er tanken som teller :-)

Emeritus

#2
Sitat Petter T;

"15 ppm menneskeskapt CO2 i atmosfæren har null, nix, nada målbar effekt på global temperatur."

Den påstanden er det ikke mulig å være uenig i. Jeg tipper at en slik variasjon i CO2 nivå, langt vil underby AMO, NOA og ENSO variasjonene, altså den vil fullstendig drukne i de naturlige variasjonene havet byr på, og ikke vil være målbar. Og da har jeg ikke engang nevnt solen og andre variabler.

MEN, i det lille jeg har lært har CO2 og dens syklus, sÃ¥  har konsentrasjonen i mellomistidene ligget pÃ¥ 260 - 300 ppm, og under istidene ned mot 180 ppm, noe som har truet en del plantearter.

Og CO2 konsentrasjonen har de siste tusen år - velg selv mellom 8000 år eller 4000 år - lagt omkring 280 ppm, litt pluss og litt minus, slik som GMSL har variert litt pluss og minus rundt null de siste fem - seks tusen år. CO2 i variasjonsbildet 260 - 300 ppm, GMSL i bildet pluss minus et par meter.


Så Petter T, hvorfor begynte CO2 å øke samtidig som vi begynte å fyre av kull, gass og olje for ca. 150 år siden - et fantastisk sammentreff av tilfeldigheter?

Helt konkret, hvorfor begynte da CO2 nivået å øke signifikant for ca. 150 år siden, fra rundt 280 ppm til dagens i overkant av 400 ppm?

Amateur2

Quote from: PetterT on 30.10.2017, 20:59:59
Jelbring tar feil allerede i utgangspunktet med GE på 33K, men da er atmosfæren allerede blitt oppvarmet av et eller annet fenomen sammenlignet med månen.
Forskjellen på jorda og månen er atmosfære og vann/hav og 90 K forskjell i gjennomsnittstemperatur.
Det er kun forklaringen til Nikolov og Zeller som er troverdig da, og de bygger på romfartens fysikere og naturlover som har gitt oss beskrivelse av ISO og US Standard Atmosphere.
15 ppm menneskeskapt CO2 i atmosfæren har null, nix, nada målbar effekt på global temperatur.
Temperaturkonsekvensen av doblet CO2 er i størrelsesorden max 0,01K.
http://brindabella.id.au/climarc/dai/RadiativeDelay/RadiativeDelayInContext170828.pdf 
End of discussion

Petter, har du lest og forstått hva Jelbring faktisk skriver og sammenholdt det med Nikolov og Zeller?

Det ser ut som du går fullstendig i svart og avviser prinsippene Jelbring beskriver for den fundamentale virkningsmekanismen bak atmosfærens innvirkning på jordens overflatetemperatur, basert på at han i innledningen har referert til 33K som størrelsen på denne effekten. Selv om dette tallet ikke nødvendigvis er riktig, så betyr ikke det at prinsippene han beskriver er hakkende gale.

Kan det tenkes at det er atmosfærens (fordelte)  masse i et gravitasjonsfelt som resulterer i atmosfærens trykkforhold? Hvis det er slik, er ikke da en konsekvens for det Nikolv og Zeller har beskrevet, at det er en sammenheng mellom atmosfærens temperaturforhold og dens fordelte masse i et gravitasjonsfelt? Sett i et slikt perspektiv blir din totale avvisning av Jelbring og din samtidige totale omfavnelse av Nikolov og Zeller, en smule pussig.

Jeg hadde håpet at Emeritus sitt initiativ (på min oppfordring) kunne ført til en saklig og opplysnede diskusjon omkring temaet, men skjønner at det egentlig er lite vilje til konstruktiv deltakelse. Den dogmatiske tilnærmelse ser ut til å ha satt seg fast i flere leire i klimadebatten, ikke bare i deler av AGW-leieren.