Skrevet av Emne: Mekaniske klokker og spritkompass: Hva er vitsen?  (Lest 519 ganger)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 238
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Mekaniske klokker og spritkompass: Hva er vitsen?
« på: 02.01.2017, 10:30:02 »
Du kan i dag kjøpe et digitalt armbåndsur som går omtrent på sekundet korrekt de neste to år for kr. 98 på den lokale bensinstasjonen.
Du kan også seile til Shetland uten spesielle sjømannskunnskaper med en rimelig GPS-navigator slik at du max. bommer på kaia i Lerwick med 30 cm.

Eventuelt:
Går du inn til urmakeren i gaten ved siden av, kan du få kjøpt et mekanisk ur til 180.000 kroner som i løpet av de neste to år vil mest sannsynlig ha gått flere minutter feil.
Og seiler du til Shetland med spritkompass som eneste hjelpemiddel (ikke forvent å kunne bruke sekstant, det er trolig for overskyet og/eller urolig hav til det) vil avdrift og feilmarginer fort kunne sende deg minst 15-30 kvartmil både sør og nord for målet.

Hvorfor er det noen som fremdeles er gærne nok til å kjøpe både (enormt kostbare) mekaniske ur og livsfarlige spritkompass?
Kan det være skjønnheten i håndverket?

Det historiske El Primero urverket
 

Produsenten:
"Urverket og mekanismen i det som var det første i verden av sin type, viser dag, måned og dato. Dermed har den fått kallenavnet «Triple calendar».
Arbeidet for å skape El Primero, og verdens første automatiske kronograf, var ikke enkel. Det ble startet allerede i 1962. Da var målet å ha den ferdig i 1965. Den første El Primeroen med automatisk kronograf så ikke dagens lys før i 1969. Fremdeles er det en omstendig prosess å lage uret, som tar omkring 9 måneder å gjennomføre. Prosessen består av rundt 2500 oppgaver, som igjen er utført av omkring 150 eksperter og det brukes hele 18 ulike typer metall
."

Kort sagt: Urmakeriets IPCC-rapport, tilsynelatende et bredt ekspertforetak - men langt utenfor mål presisjonsmessig.

Men produsenten er selvsagt ikke enig i at dette egentlig ikke er rare greiene presisjonsmessig, for der sies det:

"På baksiden av urkassen ser du urverket og den klassiske Zenith stjernen. Urverket består av til sammen 390 komponenter, og har en frekvens på 36.000 vph/ 5 Hertz. Det mest spesielle med dette uret er at det har kanskje verdens mest kjente kronografurverk. Det var et av verdens første mekaniske stoppeklokker med automatisk opptrekk, og det blir fortsatt produsert den dag i dag. Man må likevel stille datoen som på et vanlig ur, men det viser altså komplett kalender (dag, dato og måned), chronograph (timeviser og minuttviser), månefase indikator samt tachymeter skala. Med den kan man måle gjennomsnittshastighet, og dermed også beregne lengde".

Og: "Over 40 år etter lanseringen er El Primero fremdeles den mest presise serielagde kronografen, som best kan måle det nærmeste du kommer et tiendedels sekund".

Alt iht produsenten, jfr. igjen analogien til IPCC.

Det klassiske spritkompasset?
Estetikken ble drevet langt i mange hundre år, fra de store skipskompassene i natthus til vakre lommevarianter:



Spritkompasset er vel mer å regne med ho gamle Marte, som fremdeles stavrer seg ut på tunet i Snertingdalen og tømmer måleglasset for Kristen Gislefoss.

« Siste redigering: 02.01.2017, 11:44:43 av Telehiv »

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 2 089
    • Vis profil
Sv: Mekaniske klokker og spritkompass: Hva er vitsen?
« Svar #1 på: 02.01.2017, 14:00:19 »
Her er et alternativ;

https://www.youtube.com/watch?v=3ZQRScayCXI

Det er skjønnheten i mekanikken som er forklaringen. Mekaniske klokker har jeg bare middels fascinasjon for, damplokomotiver kombinerer vakker mekanikk med lett forståelig og synlig produksjon av energi.

BR38 er "innstegsmodellen" i denne verden. Vi snakker om ekte damplokomotiver i skala 1 : 32, såkalt Spur I. Når BR38 en gang er ferdigbygd satser jeg på Aster SNCF Class 241P. Dette ble det bygget i ett eksemplar av etter 2. verdenskrig og er ansett for å være verdens beste damplok som inkorporerte 100 års erfaring fra Europa og USA hva angår damplokomotivteknologi. Franskmennene innså at dampens era var slutt, og gjorde som japsene, de bygde verdens mest avanserte høyhastighetsnett med sitt TGV system som etter 40 års drift, enda ikke har forårsaket en eneste ulykke der passasjerer har mistet livet.








Skal vi først ha inn noe klimarelevant så fortsatte kineserne å bygge damplokomotiver frem til 80-tallet, men har nå også på dette området gruset vesten. Kina har i løpet av noen få år bygget så mye HsR (High-speed rail) at der er mer av denne linjetypen enn i resten av verden samlet. Kineserne har kjøpt teknologi fra både Japan, Tyskland og Frankrike og vil snart tilby komplette løsninger for eksport. Og hvor er USA i dette bildet?  Jo de har ikke en eneste linje som tilfredsstiller det som kan karakteriseres som HsR. De har noen gamle strekninger som greier over 200 km/t. Der er ingen enhetlig definisjon, men det er linjer som er bygget for høy hastighet, før gikk grensen gjerne på 200 km/t, men nå er standarden mer 250 km/t, og da har vi fortsatt den nå 20 år gamle Gardermoenbanen der kurvaturen greier 250, men der øvrige komponenter som signalsystem og annet sikkerhetssystem, ikke holder.

« Siste redigering: 02.01.2017, 14:13:11 av Emeritus »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 238
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Mekaniske klokker og spritkompass: Hva er vitsen?
« Svar #2 på: 02.01.2017, 14:40:35 »
Takk til Emeritus,
som nå spilte inn et sentralt tema også mht. miljøproblematikk (klimaverdien ihht mainstream klimaforskning er jeg foreløpig ikke så sikker på av flere årsaker; bl.a. hva er kilden for den elektriske togkraften: Mye kull?), nemlig togutbygging i stor stil som et ledd i kollektivsatsing.

USA er som Emeritus sier, dessverre blitt en tapernasjon også her. Mens Kina driver nå med så mye nasjonsbygging på så mange områder at bare rene Kina-spesialister har en viss oversikt. I dag kom DN med en artikkel som berører litt av dette:
 
Nå åpner Kina en av verdens lengste lyntog-ruter



Det er knappest mulig å forstå omfanget av infrastruktur-utbyggingen i Kina de siste årene. Veier, jernbane, undergrunnsbaner og bygninger er kommet på plass i rekordtempo. Siste på stammen er en av verdens lengste lyntog-strekninger som åpner for de første passasjerene førstkommende torsdag.
Linjen mellom Shanghai og hovedstaden i Yunnan-provinsen Kunming er 2252 kilometer og går gjennom fem provinser, og skal gå unna på 10 timer og 36 minutter, skriver Shanghaiist. Ifølge togselskapet Wang Jinda som skal drifte strekningen er toppfarten 330 kilometer i timen, skriver RT.com.
Det tilsvarer at man kunne kommet seg fra Oslo til Trondheim med tog på cirka 2 1/2 time.

Nesten hele Kina forbundet
Turen fra Shanghai til Kunming med ordinær jernbane tar i dag mellom 35 og 40 timer.
Den nye strekningen forbinder en rekke turistmål som Hangzhou, Nanchang, Changsha og Guiyang, skriver China Daily.
29 av Kinas 31 provinser er nå forbundet med lyntog, som totalt utgjør en strekning på mellom 19.000 og 20.000 kilometer.
Planen er at nettet med lyntog skal utvides til 30.000 kilometer i 2020 og videre til 40.000 kilometer i 2030


Trump, hvor er du i dette bildet? Satser du på avgiftsfritak for V8-flakene fremdeles, eller har du noe annet i ermet?
« Siste redigering: 02.01.2017, 15:07:01 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 238
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: Mekaniske klokker og spritkompass: Hva er vitsen?
« Svar #3 på: 02.01.2017, 15:32:49 »
Her er noen oppfyringsmotorsvisker med stor nostalgisk verdi:

Først en av etterkommerne i Brunvoll: https://www.youtube.com/watch?v=6D5VsLAMstA
Finnøy: https://www.youtube.com/watch?v=zuEl57GpZKk
Gammel-Sabben: https://www.youtube.com/watch?v=J_kmMc5PyHg
Klassisk Volda 22HK: https://www.youtube.com/watch?v=biChbIEKbrE


En Volda-variant

Svensker digger også: https://www.youtube.com/watch?v=bzAxC9HOFJ4