Skrevet av Emne: "Havfarm": En bærekraftig vei videre i oppdrett?  (Lest 449 ganger)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 178
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
"Havfarm": En bærekraftig vei videre i oppdrett?
« på: 23.12.2016, 13:01:54 »
Internasjonale analytikere anser at Norge vil fortsette å ligge i front av marin industri i bred forstand (olje, fiske, akvakultur/havbruk, osv., med relaterte teknologi- og know-how næringer) i tiårene framover. Men det er ikke bare veksten men også miljø- og bioutfordringene som antas å øke framover; alt fra lus til diverse utslippsproblematikk. Det har derfor blitt lansert ulike tekniske driftsløsninger opp gjennom årene som skal kompensere/motvirke dette. La oss her se på en spesifikk nysatsing i den voksende havbrukssektoren:
Nå har Fiskeridirektoratet akkurat (i går) fattet tre vedtak med svar på søknader om utviklingstillatelser, og mest interessant i denne runden: Nordlaks Oppdrett har fått tilsagn om ti utviklingstillatelser til realisering av sitt Havfarm-prosjekt, som satser på merder i form av et gigantskip:

“Med hjemmel i laksetildelingsforskriften §§ 23, 23b og 28 gir Fiskeridirektoratet Nordlaks Oppdrett AS tilsagn om 10 utviklingstillatelser til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret til utviklingsformål for en periode på 15 år fra lokalitet er klarert og tillatelsesdokument er utstedt”.



Det skapte omfattende medieoppmerksomhet, også fra rikspressen, da Inge Berg og Nordlaks presenterte sine planer om gigantiske oppdrettskip, døpt Havfarm, i fjor høst: Ifølge tegningene vil Havfarmen bli verdens nest lengste skip. På tegnebrettet ligger nemlig et 430 meter langt og 54 meter bredt skip som skal ligge på svai, forankret i bunnen med teknologiske løsninger fra offshoreindustrien. Kun ett skip i historien har vært lengre. Det var den 458 meter lange supertankeren Seawise Giant (også en periode kjent som Jahre Viking). Fullastet med råolje veide den vel 657.000 tonn. ULCC (Ultra Large Crude Carrier) Seawise Giant ble forøvrig hugget opp til skrapjern i India i 2009.

Årsproduksjon på ca. 14.000 tonn
Med ti utviklingskonsesjoner vil Havfarmen kunne slakte omlag 13.000-14.000 tonn laks årlig ved full produksjon.
Nordlaks estimerer i sin søknad et investeringsbeløp på 817 millioner kroner for en Havfarm.

Tradisjonell akvakultur taper mot moderne krav?


På forskning.no fortsetter man kravet om at alle artikler skal omtale en eller form for klimakrise, og nå har de tatt inn en artikkel som passerer nåløyet ved å gjenta dette mantra. Men her har artikkelforfatteren i alle fall såpass realitetsorientering intakt at han synes vi skal ha noe å leve av videre også, så etter å ha smisket om at vi har angrepet "miljøutfordringer i andre sektorer" ("For eksempel brukte staten over en seksårsperiode 7,4 milliarder kroner til CO2-lagring på Kårstø og Mongstad"), spør han: 

"Men hvorfor setter vi ikke i gang tilsvarende satsinger som kan gjøre kvantesprang i evnen til å håndtere parasitter og sykdom i akvakultur?"

Link: http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/12/la-det-bli-fisk

Kanskje Nordlaks er inne på en løsning på sitt område her? Det er snakk om både å trekke merdene ut på havet, ut av trangere/mer sårbart fjordfarvann for større bortsirkuleringspotensial, og ikke minst: Fysiske sperrer mot inntrenging av lakselus ved å senke dybden på inntaket til de lukkede merdene under lusens overlevelsesdybde.
 
« Siste redigering: 23.12.2016, 16:11:29 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 178
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Sv: "Havfarm": En bærekraftig vei videre i oppdrett?
« Svar #1 på: 23.12.2016, 16:47:04 »
"Akvakultur" favner bredere enn man kanskje tenker på i utgangspunktet. Akvakultur favner all kultivering av organismer i vann, og omfatter dermed dyrking av både planter, alger og skjell i tillegg til oppdrett av fisk. De tidligste eksemplene på akvakultur var oppdrett av karper i Kina, som man kjenner til har foregått fra ca. år 2500 f. kr. Akvakultur vokser nå år for år, og står i dag for rundt en tredjedel av verdens uttak av sjømat. Kina er fremdeles verdens største oppdretter, med rundt 70 % av verdensproduksjonen.


Dyrking av østers, illustrasjon fra ca. 1880.

Akvakultur i Norge
Norge er en liten oppdrettsnasjon i et global perspektiv, men oppdrett av fisk er en av våre største eksportnæringer. I 2009 utgjorde oppdrett av fisk og skalldyr omtrent 950 000 tonn rund fisk. Til sammenligning ble det fisket 2 537 134 tonn vill fisk av norske fartøy i 2009.
Litt nyere statistikk, som viser utviklingen:

2014:
I 2014 utgjorde havbruk drøyt 46 mrd. kroner i eksport (dvs. 67 % av den samlede eksportverdien av sjømat på nærmere 69 milliarder kroner), fordelt slik:
- 1 198 900 tonn atlantisk laks,
- 74 300 tonn regnbueørret og
- 6100 tonn andre fiskearter, inkludert 3800 tonn torsk og 1500 tonn kveite

2015:
Det ble omsatt 1,38 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av 46,9 milliarder kroner fra norske oppdrettsanlegg i 2015. En detalj: Offisielle data sier at dette er en økning fra året før på 4 prosent for mengde og 6 prosent for verdi, men da må regnestykket være basert på litt andre tall enn det som før er lagt ut for 2014.

Oppsummert:
- Oppdrett av laksefisker er den dominerende form for akvakultur i Norge, og landet er verdens største produsent av atlantisk laks.
- Oppdrett av torsk og blåskjell er også etablerte næringer, men skjer ikke i så stor skala.
- Det er gjort forsøk med oppdrett av steinbit, kveite, berggylt og kråkeboller, men slik produksjon er enda på forsøksstadiet.
« Siste redigering: 23.12.2016, 16:52:00 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 178
  • Qui vivra verra
    • Vis profil

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 947
    • Vis profil
Sv: "Havfarm": En bærekraftig vei videre i oppdrett?
« Svar #3 på: 26.12.2016, 10:59:36 »
Sitat Telehiv;
"- Oppdrett av torsk og blåskjell er også etablerte næringer, men skjer ikke i så stor skala.
- Det er gjort forsøk med oppdrett av steinbit, kveite, berggylt og kråkeboller, men slik produksjon er enda på forsøksstadiet."

Bra innlegg, men litt presisering;

Torsk er ikke lenger noen etablert næring, det ble satset milliarder på torskeoppdrett fra rundt 2000 og utover, men de siste kastet inn håndkledet for noen år siden selv om jeg ikke skal utelukke at der er en og annen småprodusent som fortsatt nekter å gi seg. Det viste seg umulig å konkurrere med naturen, kvotene i Barentshavet har år om annet vært opp mot en mill. tonn. Artic Seafood Group AS, tidligere Codfarmers AS, har alene et akkumulert tap 750 mill. Virksomhetene har i stor grad enten lagt ned eller gått konkurs, men mye av infrastrukturen er bygget om for å produsere rensefisk for laksenæringen  (for å ta knekken på lakselus.) Jeg spår ikke noen lys fremtid for disse heller, kostnadene til rensefisk og andre lusetiltak er nå opp i 3 - 4 kr for hvert kg. produsert laks, og det forskes massivt i ulike miljøer for å løse dette på andre måter.

Teknologien for å produsere torsk kommersielt er langt utviklet, en ny langvarig periode med lite torsk kan gi grunnlag for en ny satsing, men i så fall vil det bli adskillig vanskeligere å hente inn kapital enn det var ved forrige runde.

Blåskjell har det vært satset på i Norge i mer enn 30 år, teknologien er enkel og i motsetning til annen oppdrett er det ikke behov for å fôre produktet i produksjonsfasen. Men også dette er en næring som har vært preget av svak økonomi, de konkurrerer med villfanget fra bl.a. Nederland. Næringen er gang på gang spådd en lys fremtid men resultatene har latt vente på seg. Men her er andre skjelltyper som markedet er villig til å betale langt mer for enn blåskjell, mye av dette er imidlertid villfangst, men der er også ulike arter der det har vært forsøk i oppdrett som fortsatt er i en utviklingsfase.

Kveite er i en etablert oppdrettsform som eksporterer ca. 1500 tonn årlig. Også her har økonomien vært svak. Men i motsetning til torsk har kveiten ikke noen nevneverdig konkurranse fra villfangst, år om annet er villfangangsten av atlantisk kveite på ca. 5000 tonn og synkende. Her utfordringene knyttet til produksjon av yngel og effektive systemer i påvekstfasen. Det har hittil blitt benyttet lakseteknologi der en har lagt inn hyller i merdene, kveiten mangler svømmeblære og må mesteparten av tiden ha ett eller annet å ligge på. Litt større kveite (større enn et par kg) har også problemer med å overleve sjøtemperaturer høyere enn 14 - 15 C, noe det kan bli i overflaten de fleste steder lang kysten. Der er nå bygget et nytt anlegg i Sognefjorden som i sin helhet er landbasert og henter konstant 8C vann fra 70 - 100 meter.

https://www.facebook.com/185195648172348/photos/pb.185195648172348.-2207520000.1482745710./1356249374400297/?type=3

Bildet er tatt i sommer, det skal bygges til sammen fem kar hver på 15 x 150 meter, første kveite ble satt i anlegget i august og foreløpig er to kar satt i drift. Samme selskap har sammen med andre krefter satt i gang et forskningsprosjekt for utvikling av ny teknologi for produksjon av kveiteyngel.

« Siste redigering: 26.12.2016, 11:04:20 av Emeritus »