Hegnar engasjerer seg i uvitende klimafantasters bio-galskap

Started by Telehiv, 11.12.2016, 13:40:55

Previous topic - Next topic

Telehiv

I Trygve Hegnars leder i Finansavisen lørdag 10. desember 2016, har han åpenbart lagt ned et omfattende regnearbeid for å tydeliggjøre hvor ille og selvskadende våre mest uvitende klimafantaster i rikspolitikken steller seg. Jeg siterer hele artikkelen:



"Norske politikere er enten dumme, kunnskapsløse eller frekke. Mange av våre lesere har spurt om det virkelig er sant at det på Stortinget er flertall for å putte mat og skog på tanken. Svaret er ja. I budsjettet for 2017 står det at det innen 2020 skal innblandes 20 prosent biodrivstoff i bensin og diesel. Forslaget ble presset frem av Venstre, men altså godtatt av miljøvernminister Vidar Helgesen (H) og regjeringen. Det er angivelig et grønt klimatiltak.
Vedtaket er dessverre verre enn vi trodde. Skulle innblandingen skje, må det båndlegges mellom ni og ti millioner mål med raps-produksjon bare for å få frem de nødvendige biodrivstoffliterne. Dette er ingen spøk. Ni til ti millioner mål med dyrket mark tilsvarer omtrent all dyrket mark i Norge!
Legger vi til grunn at norske bønder ikke har tenkt å legge ned all virksomhet, må denne rapsproduksjonen, som altså gir biodrivstoff, leies i utlandet.

10 millioner mål.
Det er så fantastisk og urealistisk at vi må ta detaljene.
85 prosent av biodrivstoffet kommer i dag fra rapsproduksjon og gir, ifølge agronom �ystein Heggdal, 95 liter biodrivstoff pr. mål. Professor Anders Elverhøy og dr. ing. Stein B. Jensen hevder at det bare kommer ut 60 liter biodrivstoff pr. mål, men det ligger altså i dette området.
I Norge omsettes det i dag 170 millioner liter biodrivstoff, og ved et krav om 20 prosent innblanding vil det være behov for 850 millioner liter (noen hevder 600 millioner liter). Da gir størrelsen på rapsarealene seg selv. Ni til ti millioner mål. Enten i Norge eller i utlandet.
Nå står det i budsjettvedtaket at 8 prosent av innblandingen skal være «avansert biodrivstoff», hvor det menes tømmer og grot (grener, røtter og topper), men det blir enda verre. Det blir da litt mindre biodrivstoff fra raps, men resten skal komme fra skogen.
Vi skal koke, brenne eller male opp tømmeret for å få ut biodrivstoff som skal blandes med bensin og diesel. Den åpenbare haken med dette er at for å få ut en energienhet til tanken, kreves det 1,2 energienheter i produksjonen (kommer fra EUs eget forskningsorgan JRC). Det blir slik når man skal brenne, koke eller male opp tømmer. Men det blir verre.
For hele poenget med å kreve innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel er å få ned klimagassutslippene, og ved tømmerhogst frigjør man jo den CO2-mengden som er i treet og i jordsmonnet. Det tar omtrent 100 år med ny skog for å fange opp like mye CO2 som kommer ut ved hogsten (agronom Heggdal hevder 300 år for å komme i null).
Hele øvelsen med å bruke skogen gir altså større CO2-utslipp enn det som kommer fra fossilt brennstoff.
For å si det litt enklere: Hugger man skog for å skaffe planker (byggmaterialer) blir det frigjort CO2, men mye mindre enn hvis man brenner opp eller koker skogen.
I tillegg til at Norge altså må leie mange millioner mål med rapsproduksjon eller brenne opp skogen, kommer det faktum at vi må drive flatehogst i skogen på enorme områder (ikke pent).
Hva skal vi gjøre med politikere som ikke skjønner dette?"


Tankekors etter å ha fordøyd dette:
Tenk om flere i norske medier hadde hatt samme evne til å regne på galskapen før de hiver seg på bio-hallelujakoret? Men som flere har påpekt;
- klimaevangeliets handlingsrom er for lengst forbi vitenskapelige vurderinger - det er slagord og symbolpolitikk som lønner seg for å få nye internasjonale politiske posisjoner;
- reelt miljøvern er komplett marginalisert, og
- de mest utrolig uvitende fantaster får herje stadig friere innenfor offentlige selvskadingsprosesser.


Grøss. Aril Edvardsen i ny drakt og kropp


Telehiv

Skal klimafantastene få fortsette fra reinspikka bioidioti til selvskadende totalangrep på nasjonens hovedinntekter?

Bioidiotiet taler for seg selv. Dette hadde selvsagt aldri vært mulig Ã¥ holde pÃ¥ med hvis ikke sentrale beslutningstakere hadde vært sÃ¥ forvirret og skremt av de mest skruppelløse klimapropagandistene - eller verre - at de har sett fete opportunistiske muligheter ved Ã¥ henge seg pÃ¥. Grande er jo den mest tragikomiske figuren her, og det er Ã¥ hÃ¥pe at partiet marginaliseres helt ut av stortinget for Ã¥ fÃ¥ slutt pÃ¥ dette. 

Men når den samme uvitende fantastklikken både i Venstre, SV og ikke minst MDG, har som hovedmål å få lagt ned norsk oljeindustri så raskt som mulig (for disse spiller det åpenbart ingen rolle om verdens øvrige oljeindustri overtar våre markedsandeler med til dels betydelig mer miljøforurensende oljekvaliteter), tør man minne om noen fakta for å forstå hvorfor det er nødvendig å bruke begrepet "selvskading":

Norsk olje og gass' betydning for nasjonal økonomi:
Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har petroleumsvirksomheten bidratt med over 12 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra petroleumsrelaterte varer og tjenester
Samtidig er bare 47 prosent av det en regner med er de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel, hentet opp fra bakken.

Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten falt i 2015. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SD�E, avgifter og utbytte fra Statoil, var i 2015 på omtrent 218 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 30 prosent fra 2014 og skyldes i hovedsak reduserte inntekter ettersom prisen på olje har falt betydelig siden andre halvår av 2014

I 2015 sto petroleumssektoren for:
- 15 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt,
- omtrent 20 prosent av statens totale inntekter, og
- 39 prosent av norsk eksport + 14% eksport (varer og tjenester) fra oljeleverandører (totalt 53%). I 2014 var totalen hele 60%.
- disse tallene vil styrkes radikalt dersom oljeprisen stiger igjen - og svekkes tilsvarende hvis klimafantastene lykkes med å sette mer krokfot på industrien

Oljens bidrag nærmere presisert:
I 2015 var skatteinntektene omtrent 104 milliarder kroner. Statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SD�E var på 93 milliarder kroner. I tillegg til utbytte fra Statoil og avgifter var statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2015 218,3 milliarder kroner. Dette er et betydelig fall siden 2014 og skyldes i hovedsak reduserte inntekter som følge av at prisen på olje har falt markert siden andre halvår i 2014. På tross av dette, utgjorde de totale inntektene fra sektoren om lag 20 prosent av statens samlede inntekter i 2015 over nasjonalbudsjettet.

- I 2016 ventes samlet netto kontantstrøm å bli rundt 130 milliarder kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2015
Oppdatert: 11.05.2016
Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå


Emeritus

Husk at dette er et budsjettforlik, og at det vil ta mange år å iverksette et slikt program, og at programmet blir stoppet på samme måte som månelandingen. Men det vil sikkert medføre noen milliarder i konsulentkostnader og lunsjer i Oslo, slik sett vil BNP uansett øke, og Oslo opprettholder sin posisjon som det økonomiske kraftsenter i Norge. Hele saken minner til forveksling om månelandingen, det koster med mindretalls og samlingsregjeringer, en må kaste ut noen kjøttbein for å få arbeidsro.

Men hva sier FrP til dette, hadde det ikke vært smartere å vise litt fleksibilitet i bensinavgiftsspørsmålet, statsutgiftene samlet sett, blir jo høyere til ingen nytte. Drivstoffprisene i Norge er i forhold til kjøpekraft ikke spesielt høye;

https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/drivstoffpriser-i-relasjon-til-lonninger/id514840/

http://e24.no/bil/her-er-bensinen-dyrere-enn-i-norge/21603985

Det er mulig det er jeg som husker feil, men var det ikke en 12 - 14 kr. literen på nittitallet også? Eller bare føltes det slik.

Telehiv

Quote from: Emeritus on 11.12.2016, 14:29:48
Det er mulig det er jeg som husker feil, men var det ikke en 12 - 14 kr. literen på nittitallet også? Eller bare føltes det slik.

Her får du svar på ditt spørsmål om bensinprisens historikk i fedrelandet: http://e24.no/bil/aldri-foer-har-bensinen-vaert-billigere/20177440

Telehiv

Quote from: Emeritus on 11.12.2016, 14:29:48
Husk at dette er et budsjettforlik, og at det vil ta mange år å iverksette et slikt program, og at programmet blir stoppet på samme måte som månelandingen.

Jeg er mest opptatt av den ikke-vitenskapelig funderte, men likevel tiltakende, selvskadingen som i stor grad utøves av de fanatiske pressgruppene (og får ukritisk støtte bla. gjennom elendig og sensasjonsmotivert medieatferd) og allerede i lang tid har klart å presse meningsløsheter ned over samfunnet på en rekke områder, slik at til slutt også regjering og myndigheter (og dermed samlet samfunnsøkonomi) gis færre og færre åpninger til å fordele ressursene på en fremtidsrettet, viabel måte.

Emeritus

Ja, både og, her er en statistikk med absolutte priser på diesel og bensin, ser en på bensin 95 okt bikket den kr. 10,- i 2000 og har vært relativt uendret fra rundt 2008.

http://www.np.no/priser/

Tar en i tillegg hensyn til SSB's konsumprisindeks, er prisen i dag lavere enn prisen i 2008

http://www.ssb.no/kpi?fokus=true

Tar en i tillegg hensyn til den relative lønnsøkning

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnkvart/kvartal/2016-11-29?fane=tabell&sort=nummer&tabell=285926

samt at alle biltyper har hatt en markant nedgang i forbruk, så er drivstoffutgiftene vesentlig lavere i dag. Men det er vel på tide med elektrisk snart, kommer det en bra bil med 500 km rekkevidde inkludert vestlandske fjelloverganger, så er det slutt på bensin. Kanskje en blir tvunget til å kjøpe før Arbeiderpartiet innfører misunnelsesavgiften på Tesla;

http://www.tv2.no/a/8761430/

Bebben

Jeg har aldri vært en stor fan av Hegnar, men jeg tror han har rett akkurat her og at det ikke så mye handler om innblanding av biodrivstoff som politikeres innblanding i ting de (og mange journalister) ikke forstår vil forstå, og derfor bare kommer til å forkludre med diverse utilsiktede konsekvenser. Forrige gang norske politikere visste best fordi de mente best, ble resultatet en dramatisk forverring av luftkvaliteten i norske byer - noe vi fortsatt sliter med.

Jeg ser imidlertid et potensial for strategiske allianser her, for mange klimaforskere/klimaaktivister har uttalt seg negativt om biodrivstoff i mange år allerede. Det burde med andre ord være mulig å påtale dette tullballet selv til klimafrelste politikere i flere partier.

Jo dårligere tider, jo bedre skjemt! (Ernst Röhl)

Telehiv

Trygve Hegnar kliner til mot biodrivstoff-tullingene igjen, med knallharde regneeksempel som viser galskapen:

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen onsdag 14. desember 2016:

Den store bløffen om biodrivstoff


Det er en enorm interesse for regjeringens budsjettforslag om 20 prosents innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel innen 2020.
Rundt en halv million mennesker leste vår leder fra sist lørdag, og kommentarene er mange.
Utgangspunktet er at dette forslaget kom inn i statsbudsjettet på overtid, uten utredninger, ingen konsekvens-analyser og absolutt ingen tall.

Partileder Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) må nesten motvillig innrømme at han, for én gangs skyld, er enig med oss, og støtte får vi også fra andre miljøvernorganisasjoner. Dagbladet og kommentator Geir Ramnefjell stiller opp som mikrofonstativ for Zero og Marius Holm («Derfor tar Hegnar feil om biodrivstoff») uten noen tall, men med tåketale om «karbon som er en del av kretsløpet».

Skogeierne er selvfølgelig ikke fornøyd. De tar til motmæle (se side 24 og 25 i onsdagens avis), og vi svarer direkte.

Det ingen ser ut til Ã¥ betvile eller angripe, er vÃ¥r kritikk av bruk av første generasjons biodrivstoff (mais, raps, sukkerrør og matrester) til innblanding i bensin og diesel (mat pÃ¥ tanken). Med den mengde biodrivstoff vi vil trenge i Norge hvis alt skal komme fra for eksempel rapsproduksjon, vil det kreve 9â??10 millioner mÃ¥l med raps. Et omrÃ¥de like stort som Norges samlede jordbruksareal.

Ingen forsvarer det (heller ikke Ramnefjell), og EU-kommisjonen har bestemt å reversere allerede vedtatte krav om innblanding av første generasjons biodrivstoff (ned til 3 prosent).
Det problematiske er effekten av å bruke biodrivstoff fra skogen. Regjeringen har ikke lagt frem noen dokumentasjon eller regnestykker, og derfor har vi tillatt oss å regne selv (som altså Dagbladet ikke liker).

Det er selvfølgelig mange usikkerheter, men likevel er det mulig å regne på det.
I Norge brukes det årlig 4,2 milliarder liter drivstoff, og med et innblandingskrav på 20 prosent er det snakk om 840 millioner liter.
Så er det slik at regjeringen foreslår å bruke 8 prosent såkalt «avansert» biodrivstoff, og da er vi ved 340 millioner liter avansert bio-drivstoff (etter at vi først har brukt maten).

Ekspertene forteller oss at det fra én kubikkmeter trevirke kan bli 100â??125 liter biodrivstoff.
Grovt regnet trenger vi derfor rundt 3 millioner kubikkmeter trevirke årlig for å nå regjeringens innblandingskrav.

Og nÃ¥ er vi ved kjernen i debatten: Et uttak av 3 millioner kubikkmeter trevirke vil føre til at skogens fangst av CO2 vil falle med 3â??5 millioner tonn pr. Ã¥r ut dette Ã¥rhundret. Dette er alvorlig, men sÃ¥ mÃ¥ man trekke fra de CO2-utslippene som ville kommet fra det fossile brennstoffet (340 millioner liter), og dette er 2,7 kg CO2 pr. liter, eller nesten 1 million tonn CO2 pr. Ã¥r.

NÃ¥r skogens fangst faller med 3â??5 millioner tonn CO2 Ã¥rlig og man «sparer» 1 million tonn, blir resultatet at innblandingspÃ¥budet faktisk øker CO2-utslippene med 2â??4 millioner tonn hvert Ã¥r ut dette Ã¥rhundret.

Vi mener det er kritikkverdig at myndighetene ikke har redegjort for dette før det kommer alvorlige budsjettvedtak med konsekvenser for mange år fremover.
Og da har vi ikke en gang tatt opp kostnadene ved å produsere annen generasjons biodrivstoff fra skogen. Dette får investorer vurdere på egen hånd, men hvorfor skal de satse mye og risikofylte penger på noe som øker CO2-utslippene med flere millioner tonn årlig?

Link: http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2016/12/Hegnar-om-den-store-bloeffen-om-biodrivstoff-igjen

Telehiv

Hegnar er jaggu på ballen igjen, og tar for seg galskapen i biodrivstoff-farsen som klimatullingene har presset gjennom:

"Hegnar: - Vi ble lurt

«Vi blir lurt trill rundt, og mannen bak galskapen er Marius Holm», skriver Trygve Hegnar."

Sitat:

Statsbudsjettet for 2017 hang lenge i en tynn tråd. FrP ville ikke ha endringer i opplegget med økte drivstoffavgifter, som både finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg frontet før de vanskelige budsjettforhandlingene startet, og støttepartiet Venstre ville ha en mye grønnere profil. Regjeringen kunne gått av på dette, selv om budsjettet for øvrig ble rimelig godt mottatt og akseptert.
Løsningen ble at Venstre fikk inn avsnittet om at det i alt drivstoff skal blandes inn 20 prosent biodrivstoff innen 2020, og av dette skal 8 prosent være såkalt andre generasjon biodrivstoff (i hovedsak tømmer og skogsvirke). Rådgiver og pådriver for Venstre her skal ha vært miljøstiftelsen Zero og dets daglige leder Marius Holm.
Men ansvaret ligger uansett hos regjeringen og miljøvernminister Vidar Helgesen.
Poenget vi har forsøkt å formidle, er at ingen vet om dette er teknisk mulig (det er det ikke), konsekvensene er ikke utredet, kostnadene har regjeringen (og Venstre) ikke peiling på, og effekten tvilsom.

I dag brukes biodrivstoff fra planteproduksjon til innblanding (mat på tanken), noe stadig flere er skeptiske til (inkludert EU), og forskere diskuterer hvor mye biodrivstoff man kan få ut av et mål raps (det er selvfølgelig målbart, men varierer vel etter land og klima). Noen hevder at man trenger 9-10 millioner mål med rapsproduksjon for å dekke hele regjeringens innblandingsmål, og det er et område likt hele Norges dyrkede areal. Andre hevder at det er langt mindre, men uansett er det snakk om enorme landarealer som skal gjøre mat om til flytende biodrivstoff. Og disse millioner av mål må �leies� i utlandet (for import til Norge). Slik vi ser det, er hele prosjektet med mat på tanken (gjelder også mais og sukkerrør) ikke bærekraftig.
Men det er regjeringens forslag om innblanding av 8 prosent biodrivstoff fra skogen og tømmeret innen 2020 som er hinsides. Det er der vi blir lurt trill rundt, og mannen bak galskapen er Marius Holm. Hans og Zeros mål om å finne løsninger som gir null utslipp av CO2 og skade på samfunnet, er godt og idealistisk, og Holm mener at skal man nå dette målet, må all bruk av fossilt brennstoff opphøre. Og der mener Holm og Zero at annen generasjon biodrivstoff fra skogen er løsningen.

Fordi vi er kritiske til dette, blir vi skjelt ut og sjikanert av Holm i VG.

Men faktum er at det, ifølge Sintef-forsker Judit Sandquist, ikke i hele verden finnes en storskala biodrivstoffabrikk basert på skogsvirke. «Ingen har klart å produsere skogsbiodrivstoff stort og lønnsomt, og det er ikke sikkert at Norge klarer det heller», sier Sandquist.
Likevel mener regjeringen og Zero at dette skal være på plass innen 2020. Selv om det er åpenbart at det å gå fra pilotprosjekter til fullskala produksjon er som å krysse «dødens dal» (Sundquist).

De tekniske problemene og energibruken med å få flytende brennstoff ut av tømmeret er enorme (oppvarming til 600-1.500 grader) og kostnadene så store at ingen vil klare dette uten statlig støtte.
Millioner av kubikkmeter skog må hugges ned og kokes og da frigjøres gigantiske mengder med CO2.
Det tillater vi oss å være skeptiske til.

Zero, som støttes av alt fra Norges Bondelag til Coca-Cola, Telenor, Coop, Veidekke og Møllergruppen, og har Gunhild Anker Stordalen som styremedlem, tåler ikke motstand og hamrer løs på oss. Det lever vi godt med, men hvor bra er det at regjeringen tar inn et klimatiltak hvor absolutt alt svever, og intet er regnet på. Det kan bli fryktelig dyrt for skattebetalerne.



Det er bare en ting å si: Takk for at det fins i alle fall en person i norske riksmedia som ser galskapen - og skriver om det!

http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2016/12/Hegnar-Vi-ble-lurt

PetterT

Jeg møter meg selv i døra når det gjelder bio-galskap for jeg forsøkte å få Hydro til å forske på en prosess for å lage etanol fra cellulose og tre-avfall (ikke mat) den gang jeg trodde på Al Gore og FNs Klimapanel.
Heldigvis har jeg gjennomskuet denne verdens største vitenskapelige skandale og lureri nÃ¥, med god hjelp av informasjon fra bl.a. prof. Ole Humlum, UiO, da han hold et innlegg for Tekna i Oslo.  Tekna er forøvrig blandt de klimahysteriske.
Hydro ville ikke starte opp mitt prosjekt, men ville heller satse pÃ¥ bio-diesel, som det heller ikke ble noe av.  NÃ¥ er det andre som driver denne galskapen videre dessverre.
Det er tanken som teller :-)

Emeritus

Vi blir sikkert lurt av Venstre og Zero fordi de ikke vet hva de holder på med, men jeg vil ikke kaste dette på båten uten litt mer kjøtt på beinet, fra Wikipedia;

"Det årlige volumet av tømmer som selges videre til industriell videreforedling har i mange år ligget på 7-9 mill. m3[6]. Kvantumet avhenger i noen grad av priser og driftsforhold, slik at i år med gode priser og driftsforhold hogges og selges det mer enn i år med dårligere priser og driftsforhold. I tillegg hogges det et økende kvantum til brensel og ved, og det utgjør nå ca. 3,5 mill. m3 pr. år. Tilveksten i norske skoger er mye høyere enn dette, ca. 25 mill. m3 pr. år[7], slik at det er mulig å øke hogstkvantumet betydelig dersom det er marked for det."

I følge Hegnar får en 100 - 125 liter biodrivstoff av en m3 skog og at det må hugges 3 mill m3 for å dekke behovet. Den samlede tilveksten er på 25 mill m3, og det årlige uttaket på 8 mill m3 til ulike former for trevirkeproduksjon og 3,5 mill m3 til ved, altså rundt 11 - 12 mill. Norge er i ferd med å skoges igjen, en kan altså produsere drivstoff tilsvarende 12-13 mill m3 uten at nettotilveksten reduseres.

Umiddelbart er jeg positivt overrasket av at en får så mye drivstoff ut av tømmer, en stokk på snitt diameter 30 cm og lengde på ca 12 meter gir altså 100 liter.

Jeg er ikke sikker på om CO2 regnestykket til Hegnar er rett, så lenge vi har en netto tilvekst på over 12 mill m3 pr. år, kan han ikke regne at den skogen vi hugger i 2016 ikke vil ta opp CO2 resten av århundret, skogen varer ikke evig og så lenge den netto tilveksten er større enn uttaket, vil skogen fortsatt bidra med en økende fangst av CO2.

Jeg fattet interesse for dette som en rent forretningsprosjekt, oljeprisen er i dag lav, jeg tror den i et 10 - 15 års perspektiv vil bli skyhøy, og jeg skulle gjerne ha sett dette regnet nærmere på, herunder hvilke teknologier som kunne benyttes. Der er p.t. ingen alternative energikilder som kan dekke energibehovet til fly og langveis sjøtransport. Om en kunne utnytte skogen i Norge bedre, snakker vi om arbeidsplasser i distriktene samtidig som en forhindrer at Norge bare blir en stor skog.

Telehiv

Det er åpenbart et stort behov hos folk flest om å lese litt reflektert kritikk av biogalskapen. Nå viser det seg at Hegnars 4 ledere om teamet har tatt helt av, og nå er lest av 1,1 mill. lesere:

http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2017/01/Disse-fire-lederne-er-blitt-lest-1-1-millioner-ganger

Lesertallet må ses i lys av at dette er betal-tilgang. Da blir dette eksepsjonelt ifht. vanlig lesermengde.