Modige konsulenter om CO2-fangst: "Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt"

[Telehiv]

Atkins Norge (konsulentselskaper innen prosjektledelse og engineering av komplekse prosjekter og programmer) og Oslo Economics (samfunnsøkonomisk rådgivning) har nå rapportert fra sin eksterne kvalitetssikring av regjeringens utredning om teknologien, en såkalt KS1.



I rapportens hovedscenario konkluderes at regjeringens prosjekt for Ã¥ gjennomføre fangst og lagring av CO₂ i Norge ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
â?? Et demonstrasjonsanlegg kan gi læring som reduserer teknologikostnadene noe, men omfanget av andre utbyggere som vil komme etter og ta læringen i bruk er usikkert, skriver utrederne.
â?? VÃ¥r analyse viser at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt Ã¥ igangsette et demonstrasjonsprosjekt for CO₂-hÃ¥ndtering, skriver de.

Statens milliardsløsing må stanse snart
Regjeringen har tidligere skissert planer om å bruke mellom 7,2 milliarder og 12,6 milliarder på teknologien, i håp om at den en gang i fremtiden skal bli tatt i bruk for å redusere globale utslipp. Fra før har staten bl.a. brukt 7,4 milliarder kroner på et fullskala renseanlegg på Mongstad, som er lagt i skuffen blant annet fordi kostnadene ble for høye. "Månelandingen" ble som kjent brutal, men læringsfaktorne? Fraværende - så langt. Nå får man håpe at denne nye rapporten stagger noen av de verste klimatullingene.

Atkins og Oslo Economics vurderer nemlig at CO₂-prisene vil være lave internasjonalt, noe som gjør at det ikke vil bli bygget ut flere CO₂-lagringsprosjekter.
De anbefaler derfor at man ikke går videre med prosjektet nå, før prosjektet kan sannsynliggjøre at det vil gjøre noen nytte.

Regjeringens lite gjennomtenkte prosjekter hittil:
Her er litt av det som har ført til at den nye rapporten finner CO2-fangst forkastelig samfunnsøkonomisk:

I en mulighetsstudie har regjeringen som kjent lansert flere alternativer for et fangstprosjekt:
â?¢ Norcem har vurdert Ã¥ fange CO₂ fra røykgass ved sementfabrikken i Brevik
â?¢ Yara har vurdert CO₂-fangst fra ammoniakkfabrikken pÃ¥ Herøya i Porsgrunn
â?¢ Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune har vurdert CO₂-fangst fra energigjenvinningsanlegget pÃ¥ Klemetsrud

I tillegg har Gassco gjort en studie av skipstransport av CO₂ med bistand fra Larvik Shipping AS og Knutsen OAS Shipping AS, og Statoil har studert muligheten for CO₂- lagring tre ulike steder pÃ¥ norsk kontinentalsokkel.


Hva er hovedelementene i CO2-fangst? (Store norske):
CO2-fangst er metoder for utskillelse av CO2 i forbrenningsavgasser, særlig aktuell i større, stasjonære anlegg som varmekraftverk. Hvis CO2-fangst skal bidra til å motvirke CO2-utslipp til atmosfæren må det kombineres med permanent lagring av CO2. Kombinasjonen av fangst, transport og permanent lagring av CO2 kalles CO2-håndtering, CO2-fangst og lagring, karbonfangst og lagring eller CCS.

To av de mest kjente metodene for CO2-fangst omtales her:

Den teknologien som er best utprøvd i dag, skiller ut CO2  fra avgassen etter forbrenning, sÃ¥kalt post-combustion. Etter avkjøling sendes røykgassen, som inneholder 3,5-4 % CO2, til et tÃ¥rn der det meste av karbondioksidet binder seg kjemisk til aminer. Etter denne behandlingen vil avgassen inneholde ca. 0,6 % CO2. Fra den CO2-rike aminblandingen skilles ren CO2 ut for videretransport og lagring. Aminene brukes deretter pÃ¥ nytt. Metoden har vært kjent og anvendt i smÃ¥ forbrenningsanlegg i lang tid; betenkelighetene ved Ã¥ ta den i bruk pÃ¥ store anlegg knytter seg til dimensjonering og kostnad, idet svært store gassmengder skal behandles.

En annen velkjent teknologi, pre-combustion, går ut på å reformere brenselet (kull eller naturgass) til en syntesegass, hvorfra CO2 kan fjernes ved hjelp av varme, mens en hydrogenrik rest går videre til ren forbrenning i gassturbinen. Fordelen er at CO2 kan fanges ved trykk, noe som gjør fangstanlegget mindre og billigere. Selve kraftverket med reformering av brenselet blir imidlertid dyrere enn et konvensjonelt gasskraftverk. Totalt blir et gasskraftverk med fangst basert på pre-combustion dyrere enn et kraftverk med post-combustion. En annen ulempe er utslipp av nitrogenoksider når hydrogen brenner ved høy temperatur. Modellen er aktuell når anlegget skal produsere kraft og i tillegg hydrogen for eksempel til transportformål.

Smak på denne: Et gasskraftverk med CO2-fangst vil kreve ca. 20 % mer brensel for hver kWh det produserer.

[Emeritus]

Jeg har i minst to år hevdet at månelandingen var prisen for å få SV med på bl.a. vårt heroiske engasjement i Libya. For vårt brutto nasjonalprodukt er det gunstig at de har satt i gang to konsulentskaper for å avvikle noe alle viste ikke var gjennomførbart. Fordelen er at da kan vi alle være venner og at beslutningen - som allerede var tatt av Stoltenberg - var fornuftig og gjennomtenkt. På den annen side har dette prosjektet tilført Oslogryta x milliarder i konsulentinntekter, mange møter som holder konferansesenterne i live, får Audun Lysbakken til å føle seg viktig og at alt er glemt til neste Stortingsvalg.

Nå leser jeg at H/FrP har tilbydd KrF og Venstre 6 - 7 milliarder for ikke å kaste de, denne bilpakken til FrP begynner å bli jævlig dyr.

[Ryddegutt]

Vel, milliardene var ikke nok for "Dritten i Midten":

Partiledernes budsjettmøte førte ikke fram

http://m.nettavisen.no/nyheter/nrk-budsjettmte-er-over/3423289210.html


Målingene så langt viser at H og Frp ikke mister velgere pga dette...

[Emeritus]

Da ber jeg om regnestykket for at borgerlig samarbeid er umulig de neste fire år, 100 milliarder pr. statsbudsjett?

[Ryddegutt]

Litt usikker pÃ¥ om "regnestykket for at borgerlig samarbeid er umulig de neste fire Ã¥r"  egentlig skulle være "regnestykket for at borgerlig samarbeid er mulig de neste fire Ã¥r"?

Man kan vel egentlig bare klamre seg til håpet om at der kommer et kabinettspørsmål og at H og Frp fortsetter å vise at de har ryggrad...

[Emeritus]

Håpet er at Erna er i stand til å løse dette og samtidig lar alle fire partier beholde ansiktet, ryggraden til FrP er foreløpig ikke av en slik karakter at den bør tillegges avgjørende vekt.

[Telehiv]

Hegnar er på banen også i denne saken, og skriver at:

CO2-prosjekter får rødt lys i ekstern kvalitetssikring
Norge bør stanse planene om CO2-rensing, mener to eksterne konsulentselskaper som har kvalitetssikret regjeringens prosjekter.

"Konklusjonen begrunnes med at det ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette i gang et demonstrasjonsprosjekt for CO2-rensing slik situasjonen er nå. Det er de to konsulentselskapene Atkins og Oslo Economics som står bak analysen. De anbefaler regjeringen ikke å gå videre med prosjektene før nytten i større grad kan sannsynliggjøres. Konsulentselskapene anslår at CO2-rensingen vil koste fra 1.400 kroner til 2.900 kroner per tonn CO2 som blir renset, avhengig av hvilke prosjekter man går videre med.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har gått inn for å ta prosjektene videre til neste fase, og i statsbudsjettet for 2017 foreslår han at det settes av 360 millioner kroner til detaljstudier. Disse studiene vil være siste ledd før en endelig investeringsbeslutning kan tas.
â?? Dersom klimamÃ¥lene skal nÃ¥s til lavest mulig kostnad, trenger vi en bred utbredelse av CO2-hÃ¥ndtering globalt. Dette er bakgrunnen for at regjeringen bruker betydelige ressurser pÃ¥ dette, sier Lien.
- Olje- og energidepartementets håp er at det kan tas en investeringsbeslutning i 2019, slik at minst ett anlegg står klart innen 2022."

Jaja, vi kan bare fastslå at også FrP begynner å hyle med klimaulvene når de kommer i regjeringsposisjon. Lien er jo en nikkedukke av de sjeldne.

Figur: Nikkedokke (som prøver å se myndig ut)

[Boris den nye]

Det er et eller annet som skjer med enhver person som trer inn i norsk rikspolitikk mht til klimasyn. Antakeligvis er det ikke mulig å overleve i politikken uten at man gjør utstrakt bruk av klimasvadageneratoren. Jeg har en mistanke om at selv Trump, ja selv Telehiv og Ryddegutt, hadde tatt i bruk nevnte generator om de/dere hadde forvillet dere inn i norsk topp-politikk.

Jeg tror det er et supersmittsomt klimasvadavirus som infiserer politikerkroppene når de trer inn i Stortinget.

[Emeritus]

"Det er et eller annet som skjer med enhver person som trer inn i norsk rikspolitikk mht til klimasyn."

Kan det være at de møter et embetsverk som foreholder seg til vitenskap, og ikke har sin kunnskap fra Klimarealistene? Ryggraden i ethvert sivilisert statsstyre, er et profesjonelt og kunnskapsrikt embetsverk som fungerer noenlunde partipolitisk uavhengig. Hvis en statsråd med ansvar for noe klimarelatert begynte å uttrykke det klimasyn en ser hos Klimarealistene, hadde det blitt opprør fra SV til et stykke inn i FrP. Riktignok er der en og annen dragon slayer i FrP også, bl.a. rakettkirurgen* Per Sandberg, men partiprogrammet argumenterer for fornuftige klimatiltak og internasjonale avtaler, bl.a. har FrP inngått klimaforliket, og i regjering sørget for å ratifisere Parisavtalen.

http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Frp-toppene-er-splittet-om-menneskeskapte-klimaendringer-41304b.html

* rakettkirurg: syntese av rakettforsker og hjernekirurg

[Telehiv]

Vel, jeg fÃ¥r konvertere til klimaintelligensen og satse pÃ¥ vindmølledrevet CO2-rensing. 

[Emeritus]

Det er ikke nødvendig Ã¥ dra til slike ytterligheter, FrP's klimapolitiske program er faktisk ganske fornuftig. Bl.a. er Solsvik Olsen en sterk tilhenger av forskning pÃ¥ ulke varianter av kjernekraft. I Europa har vi fortsatt en del kompetanse pÃ¥ dette, men noe sÃ¥ elementært som Ã¥ bygge det, altsÃ¥ betongen og den bygningsmessige delen, er i ferd med Ã¥ mÃ¥ oppfinnes pÃ¥ nytt siden det bygges sÃ¥ fÃ¥ nye anlegg. Vi skulle ha satt av en del av oljefondet til sammen med andre nasjoner Ã¥ forske tungt pÃ¥ dette, en dyktig olje eller skipsingeniør kan sikkert bidra mye med ulike tekniske deler. Men tanken er desverre politisk urealistisk.  Bl.a. James Hansen er en sterk talsmann for dette, han mener at et nytt Manhattanprosjekt hadde kunnet skape trygg teknologi der en kunne benytte brukt brensel, dagens anlegg benytter bare noen prosenter av potensiale. Dette illustrerer for sÃ¥ vidt en annen side ved Hansen, han er ingen grønn drømmer, og innser at sol og vind ikke kan dekke tungindustriens behov.