Anti-establishment-opprøret: Først rakner EURO'en, så EU?

Started by Telehiv, 28.11.2016, 18:11:49

Previous topic - Next topic

Telehiv

Alle har forstått at valget av Trump avdekket et USA i komplett villrede om hvordan store befolkningsgruppers akselererende fall kan løses. La den saken ligge foreløpig, vi får sikkert dratt paraleller senere i debatten.



Også i UK opplever store grupper at de nye rammevilkårene i samfunnet svikter dem, og Brexit er et valgt faktum. Men forvaltningen av exit'en synes å sprike i alle ender. Ikke minst pga. en av de institusjonelle diagnosene rundt Brexit'en: EU er så byråkratisk og gigantomant og umulig å forholde seg til at selv en hovedaktør i EU som Storbritannia har problemer med å finne fram til de rette dørene for å få gjort utmeldingsjobben.
Hvor liten blir ikke en EU-borger opp i dette?
At dette er elitens prosjekt har folk flest skjønt for lenge siden, jfr. at folk gidder knapt å stemme i de ulike EU-valgene.
Derimot tok de sitt monn igjen i den nasjonale avstemningen om UK og EU:




Alas: What's next?!



Enkelte har begynt å tidfeste euroens fall. Bloomberg skriver nå f.eks om investor og milliardær Jim Mellon (som sto på «Leave»-siden før Brexit-avstemningen), og som i kjølvannet av Donald Trumps valgseier i USA nå spår at euroen blir et offer for den voksende anti-etablissementsbølgen:
"Brexit vil bli på sidelinjen sammenlignet med de europeiske problemene som blir mer og mer åpenbare. Euroen per i dag er helt enkelt en veldig upassende mekanisme - jeg gir den mellom ett og to års liv
", sier Mellon til nyhetsbyrået. Dermed spør han en raskere død for euroen enn før Brexit-avstemningen, da han ga valutaen 3-5 år å leve. Mellon, som er direktør for det britiske private equity-selskapet Burnbrae, tror euroen vil falle under paritet mot dollaren de kommende 12 månedene, hvorpå han mener at euroen må begynne å slåss for sitt videre liv: Hvilke land vil i så fall ta kostnadene med å holde liv i euroen, slik at den ikke blir bare en røvervaluta i markedets vold?

Vel, det høres sprekt ut med 1-2 år for euroen, men hvem trodde Brexit'en skulle komme så raskt?

Who's next? Hvilke andre land truer EU med opprørsvalg?
Spekulasjonene om EUs nærmeste fremtid gjelder nå bl.a.
- Italias folkeavstemning om en grunnlovsreform den 4. desember, samt
- presidentvalget i Frankrike til våren.
- Bulgaria
- Ã?sterrike

- Italienerne skal altså denne uken stemme over statsminister Matteo Renzis grunnlovsreform. Skulle «nei»-siden vinne, kan i verste fall eurosamarbeidet rakne her også: En «nei»-stemme kan lede til et tidlig valg der Femstjernerbevegelsen vinner det parlamentariske flertallet. Skjer dette, vil det bety stor usikkerhet. Femstjernebevegelsen er det EU-skeptiske protestpartiet som ledes av Beppe Grillo. Partiet har bygget sin oppslutning på EU-skepsis og motstand mot eurosamarbeidet. Italias statsminister Matteo Renzi har altså stilt ultimatum, og faren er nå stor for at han blir skylt vekk i en antielitistisk stemningsbølge.

- Størst spenning er det likevel knyttet til presidentvalget i Frankrike i april og mai. Der regnes det som svært sannsynlig at Marine Le Pen, lederen i Nasjonal front, vil gå videre til annen runde. De etablerte partiene synes vettskremte. Le Pen, derimot, framstiller seg selv som en patriot og én som ivaretar folkets røst og folkets vrede, folkets følelse av ikke å bli forstått, sier observatørene. Få tør spå utfallet, men hvis målingene er like upålitelige i Frankrike som de var i Storbritannia og USA, kan vi ha en stygg overraskelse i vente. Det er det flere enn meg som frykter. Frankrikes statsminister siden 2014, Manuel Valls, synes heller ikke å snuse etter poenget når han skal leke problemløser, han sier: "Det europeiske prosjektet må fornyes med en ny sterk tysk-fransk base", og oppfordrer til en «globalisering som tjener folket». Som om globalisering vil tjene folket som nå skriker i gatene - det er jo globaliseringen som er selve hovedproblemet!

Han minner meg om den virkelighetsfjerne blårussen Torbjørn Wilhelmsen i Europabevegelsen som forsvarer E�S-avtalen med at "Vi får også gjestearbeidere som bygger våre hus og veier, plukker moreller i Hardanger og kjører busser i Bergen". Jo, her er probleminnsikten stor!
Som Gunnar Rutle svarer ham i artikkelen jeg linker til nederst:
"Takket være E�S-systemet kommer de til luselønn og dårlige arbeidsforhold, gjerne via bemanningsbyråer med svært få rettigheter. Systemet fører til sosial dumping. Det svekker lønns- og arbeidsforhold også for norske arbeidere, og er med på å grave grunnen under norske bedrifter. Dette er mye av årsaken til at motstanden mot E�S øker i fagbevegelsen." Her begynner man vel å nærme seg noe?

- Bulgaria holder annen runde i sitt presidentvalg på søndag. Første runde ble vunnet av Rumen Radev, en russiskvennlig tidligere general uten politisk erfaring. Han regnes som en protestkandidat, og vinner han også runde to, vil det trolig utløse regjeringskrise.

- �sterrike holder presidentvalg 4. desember. Der ligger Norbert Hofer fra det ytterliggående høyrepartiet FP� et hestehode foran på gallupen.

Middelklassen er i ferd med å skjønne at de ryker til under EUs frie flyt av sosial dumping
I dette bildet er det valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland neste år som blir de virkelig store prøvesteinene. Opprøret mot elitene har sammensatte årsaker, der mange i eliten har klynget seg til en forklaring om at den relativt nylige store finanskrisen i både USA og Europa er hovedårsak til folks frustrasjon. Men trolig hopper de over elefanten i rommet; den langvarige og politisk styrte fattiggjøringen av tidligere middelklasse/relativt trygt forankret arbeiderklasse som nå ser inntekter, jobbtrygghet, sosial sikkerhet, og fremtid falme i takt med importen av sosialdumpende arbeidskraft både fra EUs fattigste hjørner og fra store innvandringsgrupper fra den tredje verden.

Vi snakker om et foreløpig uklart forstÃ¥tt, men stadig mer ulmende opprør hos en middelklasse som systematisk er blitt satt under økonomisk press, og som ribbes steg for steg for det man trodde var "garantert" eksistenssikkerhet i generasjoner framover.  Middelklassen frykter nÃ¥ kort sagt for framtida, og det er denne frykten som skaper trumpisme og populisme, og til slutt: kreftsvulster i politikkens mørke ytterfløyer der man ikke lenger gidder Ã¥ diskutere demokrati med folk som ikke deler deres samfunnsfrykt. Vi vil nok om ikke mange Ã¥rene se ulike former for gatens parlament, uavhengig av de mer eller mindre helhjertede sosiale og politiske reformer eliten vil prøve Ã¥ holde frontene med.

For nå skal det ikke så mye mer til i mange land i Europa å aktivere Bertold Berchts alltid aktuelle spådom når ting har blitt kjørt utenfor ordinære/demokratiske reparasjonsgrenser:

"Historiens trappegang
skal alltid gjalle
av den blankpussede støvel på vei ned,
og treskoen på vei opp
"

De som faktisk prøver å forstå dette, særlig der det ligger noe refleksjon bak opprørene, trekker fram
- globaliseringsmotstand,
- identitetspolitikk,
- fremmedfrykt
som viktige elementer i forklaringen.

Jeg syns som sagt Gunnar Rutle oppsummerer problematikken veldig bra i denne kommentaren i BT:
http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Motstanden-mot-EOS-oker-326610b.html

Ryddegutt

Kent Andersen (Frp) oppsummerer det slik:

Quote
Fundamentet for globaliseringen og flerkulturen er ikke Ã¥ skape noe nytt og solid, men Ã¥ oppløse alt det gamle. De kan ikke forklare hva de vil bygge opp, men de vet hva som skal rives ned: Nasjonalstater, nasjonale kulturer, etnisk fellesskap, kulturell identitet, samhørighet, felles verdisyn, felles historie, flagg, substans og røtter. Alt skal hives pÃ¥ søppeldynga til fordel for en paradisisk drøm om noe mye bedre: A brave new world. (Ja, vi er der igjen â?? det gode, farlige drømmen om paradis pÃ¥ jord.) En verden uten grenser, hvor at flyter fritt, konsensus rÃ¥der, alt løses med dialog, og alle mennesker er venner pÃ¥ tvers av hudfarge, kultur og religion. Litt som en hjemme-alene-fest: Alle er velkommen â?? wir schaffen das! Men man gadd aldri lete etter historisk presedens. Man glemte advarslene fra balkankrigen med vilje. Man glemte George Orwell og leksa fra Mao-marerittet og sovjettiden; at mennesket slett ikke er kollektivt.

--
--
Samfunnseksperimentet â??flerkulturâ? mangler et kulturelt fundament. Det har bare et innbilt moralsk fundament, som ikke stikker dypere enn at â??de godeâ? systematisk unnskylder ukultur, bortforklarer kvinnehat, tÃ¥kelegger kriminaliteten, og hetser alle og enhver som er uenige med dem. Denne mangelen pÃ¥ substans, grunnsteiner, regler, straffereaksjoner og moralske rammer, gjør globalismen og flerkulturen til en skattekiste for enhver lykkejeger, opportunist eller kriminell.

https://www.document.no/2016/11/27/flerkultur-samarbeidspolitikk-kriminelle/

Telehiv

Nesten tragikomiske tilstander i Italia, mitt absolutte favoritt-vinland:

Italia styrer mot full krise?



VG har en ganske informativ artikkel i dag, der det bl.a. framkommer at et flertall i Italia trolig vil si nei i folkeavstemningen neste søndag.
Samtidig sier ni av ti at de ikke forstår hva valget handler om (!!). Den e'kke dårlig!

Spørsmålet velgerne skal svare ja eller nei på, dreier seg altså om en radikal grunnlovsreform hvor det overordnede mål er å gi italienske regjeringer et mer solid styringsgrunnlag. I et land som skifter statsminister oftere enn nordmenn bytter mobiltelefon, og som de siste 70 år har kastet 63 regjeringer, lyder det fornuftig. Så derfor stiller myndighetene 4. desember følgende spørsmål til befolkningen:

** Bifaller du grunnlovsteksten vedrørende disposisjoner for å avvikle det like tokammersystem, redusere antallet parlamentarikere, begrense institusjonenes driftskostnader, nedlegge CNEL og revisjon av avsnitt V i del II av forfatningen, godkjent av Parlamentet og offentliggjort i Statstidende nr 88 av 15. april 2016?

Kanskje ikke så rart at mange lurer på hva de egentlig skal si ja eller nei til.

Les mer her: http://www.vg.no/nyheter/meninger/italia/italia-styrer-mot-full-krise/a/23858293/



Telehiv

Vi ser altså stadig tydeligere hvordan globaliseringen med sin tilhørende sosiale dumping har fattiggjort en rekke middelklassegrupper i mange europeiske land, og at det ulmer i stemmelokalene i mange av disse landene.

Her er en artikkel som tallfester hvordan den amerikanske middelklassen er blitt gradvis mer fattiggjort de siste 40 år, siden Reagan begynte prosessen med å tildele de superrike stadig mer av samfunnsverdiene:
http://www.dn.no/nyheter/2016/12/13/0937/Utenriks/na-tjener-halvparten-av-30-aringene-mindre-enn-hva-foreldrene-gjorde   



Det virkelig fundamentale problemet for dem som er rammet av dette i USA er at de er så hjelpeløst politiske analfabeter at de ikke klarer å analysere seg til hvorfor og hva som har rammet dem. De tror jo at en aktiv, balansert fordelende stat er kommunisme. Norske Høyre er nesten kommunister i USA. Da har man ikke mange virkemidler igjen i kassen til å utvikle en intelligent forvaltningspolitikk.

Og vi ser tydeligere og tydeligere at Trump kunne sagt hva han ville og likevel vunnet: De rammede klasser famler i totalt mørke om hvem som kan være Frelseren. Bare det kommer noen og sier at "jeg skal stoppe nedturen for dere".

Man får bare satse på at flaksen - that darn almighty horse luck as you beg your way up and down high street - vil redde dem fra ytterligere tristesse de neste fire årene. Det blir neppe verre enn det har vært noen tiår.

Emeritus

I USA er det sosialisme for de par prosent rikeste, og brutal kapitalisme for den øvrige del av befolkningen. Når bankene og bilindustrien kollapser, blir de reddet av staten, og ikke slik som i Norge der DnB's aksjonærer ble ribbet for verdier når staten tok over DnB tidlig på nittitallet. Det er stort sett de fattige som bemanner USA's væpnede styrker mens de utfører ulike operasjoner for å sikre amerikansk storkapitals interesser. Det eneste amerikanerne synes man ikke skal privatiseres er nettopp å være kanonføde, for øvrig er store deler av amerikansk krigføring privatisert, således var det Haliburton som fikk kontrakten om transport og forpleining i Irak II. Helsevesenet er en total vits der forsikringsbransjen stikker av med store deler av de økonomiske midlene, i stedet for at pengene brukes til behandling. Og ikke noe land i verden bruker en større andel av BNP på helsevesenet, og likevel har cubanerne et bedre helsetilbud enn de fattige i USA. Fengselsvesenet i USA er privatisert, men selvsagt betalt av det offentlige. Denne industrien har etter hvert blitt så stor og mektig, at det synes vanskelig med reformer i strafferettssystemet. Fengselsindustrien har mao en egeninteresse i at flest mulig sitter i fengsel lengst mulig, noe som har resultert i at USA er det landet i verden med flest fanger i absolutte tall. Fra Wikipedia;

"Som andel av den totale befolkningen har USA også det høyeste nivået innesperrede, med 740 innsatte per 100 000 innbyggere. Med andre ord sitter nærmere en prosent av den totale befolkningen i USA i fengsel, og det har blitt beregnet at en av elleve amerikanske menn vil bli satt i fengsel i løpet av livet, og en av fem svarte menn."

SÃ¥ dette er virkelig "The land of the free."

Telehiv

(En riktignok sterkt splittet) Høyesterett løper EUs ærend?
Med ti mot sju stemmer vant selskapet Holship over havnearbeiderne på fredag, og Høyesterett dømte at E�S-avtalens prinsipp om fri etableringsrett gjør at arbeiderne ikke kan bruke boikott for å få selskap til å følge tariffavtalen i Drammen havn.

Bakgrunn:
Høyesterett har med dette gått imot at Tariffavtalene Transport­arbeiderforbundet har for havnearbeidere innebærer at arbeidere ansatt i lokale laste- og lossekontor har fortrinnsrett til alt lasse- og lossearbeid i havnene. Høyesterett har i stedet til sluttet seg Drammensfirmaet Holships påstand om at tariffavtalen bryter med den frie etableringsretten i E�S-avtalen, som har medført at havnearbeiderne har boikottet selskapet.
Holship tok så saken til retten. Etter å ha tapt i ting- og lagmannsretten, vant de fredag i høyesterett.

Dommen har allerede ført til sterke reaksjoner blant politikere og fagforeningstopper:
- Lise Christoffersen, stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet, sier at: "Dette er ikke til å leve med. Dommen griper direkte inn i avtaleverket, og åpner for at de som opererer i norske havner kan bruke ansatte som ikke er omfattet av tariffavtalen".

- Leder i fagforbundet Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, reagerer også på dommen, men hevder at skylden må ligge på Høyesterett og ikke på E�S-avtalen. Hun sier at Efta-domstolen, som har tolket E�S-regelverket i saken, ikke har kommet fram til at E�S-avtalen sier at det måtte dømmes i havnearbeidernes disfavør, og: "Det er ganske spesielt at høyesterett setter ILO-konvensjonen til side til fordel for EUs konkurranseregler. Retten går imidlertid lenger enn det Efta-domstolen åpner for. Derfor er det Høyesterett, og ikke E�S som er årsaken til at vi har havnet her".

- Jan Olav Andersen, leder i El og IT-forbundet. er en kjent E�S-motstander i fagbevegelsen, men gikk på sist LO-kongress likevel inn for kompromisset som godtok avtalen med forbehold om at den ikke skulle bryte inn i arbeidslivsreglene i Norge. Med den siste dommen lever dette kompromisset enda litt farligere på vårens kongress, for Andersen sier nå: "Høyesteretts dom er et eksempel på det vi har fryktet, nemlig at EU-retten trumfer norsk avtaleverk".

- Faglig leder i Nei til EU, Boye Ullmann, mener at E�S-tilhengerne febrilsk prøver å snakke bort tapet i Høyesterett fordi den er relatert til E�S-avtalen, og sier: "Nok en gang griper E�S-avtalen direkte inn i Norsk arbeidsliv. Nå renner det på med saker som viser dette, og snart kommer også ESAs vurdering av verftsdommen. Vi vil bruke disse sakene inn mot kongressen".

- Men det er ikke bare i arbeiderbevegelsen at dommen vekker reaksjoner. Stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet, Christian Tybring- Gjedde, mener at dommen viser at E�S-avtalen har kraftig innvirkning på norsk suverenitet: "Dette er en konsekvens av E�S-avtalen der vi frivillig har overlatt til EU å avgjøre enn rekke nasjonale anliggende, noe høyesterett bare har stadfestet nå. Denne saken er bare en av flere som gjør at det begynner å gå opp for nordmenn hvor mye suverenitet vi avgir gjennom avtalen".

Oppsummert:
Alt tyder på at dette blir en heit politisk potet framover. Selv den mest blåøyde frimarkedsfrelste Høiremann må jo skjønne at dette danner vidåpne dører for økt sosial dumping? Utlagt: Storkapitalens frie lek med norske arbeidsplasser.
Altså det samme syndrom som drev både Brexit- og Trump-prosessen og -raseriet.

Her i Norge? Selvsagt mer frykt for at EUs frie flyt-evangelister fortsetter å øke sin innflytelse over norsk arbeidsliv til et nivå der nasjonale (beskyttelses-)grep blir mer og mer problematiske.
Det er vel ikke akkurat uventet om både Nei til både EU og E�S får mer sympati i en slik prosess.

Kort sagt: Er dette enda en trigger for et folkelig opprør mot EU-overstyringen også i Norge, et "Noxit" ?!

Jeg har hentet sitatene fra Klassekampens artikkel om saken:
Link: http://www.klassekampen.no/article/20161219/ARTICLE/161219960

Ryddegutt

Jeg tror nok at publikums motstand mot heismontører, typografer og deres like ville vært like stor uten E�S også...

Telehiv

Quote from: Ryddegutt on 19.12.2016, 16:13:54
Jeg tror nok at publikums motstand mot heismontører, typografer og deres like ville vært like stor uten E�S også...

Denne primitive omtalen av nerven i vår nordiske økonomiske sivilisasjon gir meg frysninger nedover ryggen:
Vi har hatt 70 år sammenhengende vekst, på lønninger som samtidig har vært i takt med kostnaden for vår infrastruktur, med i praksis full sysselsetting hele veien. Bare med et kort avbrudd da tilsvarende Willoch-frislepp-idioti raserte samfunnskontraktene på 80-tallet og en del folk havnet på gata.
Det denne nye, EU-drevne og tøylesløse frikoblingen fra avtalte spilleregler for verdige arbeidsrammer (tariffavtaler og det norske arbeidslivs hellige institusjonelle trekant; arbeid-kapital-stat) gjør med det norske samfunn er at stadig større arbeidsområder knuses ned med uansvarlig importert arbeidskraft som bare hopper videre til neste land når de blir for dyre her: "Polakker for dyre? Hent noen ukrainere. De jobber for det halve nå".
Hjemme i deres hjemland med levekostnad på 1/4 - 1/8 av Vest-Europa (eller lavere) bygger de seg små palasser på overskuddet fra sin sosiale dumping i den vestlige EU-sonen.

Mens her hjemme i Norge kommer stadig flere ærlige arbeidsfolk til å sitte og lure på hvorfor de blir fattigere og fattigere, og hvorfor ingen vil ansette dem på seriøse arbeidsbetingelser lengre.
Vent og se.
Eller spør en Trump-amerikaner eller en Brexit-brite. 

PS: Jeg kan forstå dine samfunnsholdninger hvis du hadde vært en entreprenør av den type som gjorde seg feite på tyskerne under krigen. Da hadde du gjort det nå også.
Hvis ikke, er du bare pinlig uvitende om hva som kreves for å holde et samfunn sammen på en seriøs måte der hver borger ivaretas best mulig.

PS2: Til alle som dyrker den primitive, ulærte samfunnstanke, vil jeg gjerne vise til et dikt av pastor Martin Niemöller som var en fremstående tysk teolog og luthersk prest. Niemöller var fange 1941-1945 i utryddelsesleiren Dachau, der han lærte dette:


Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.

SÃ¥ tok de sosialdemokratene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke sosialdemokrat.

Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.

Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.



Tenk på dette før dere ruller dere i avskyelig forakt for fagforeningene som sørget for at foreldrene deres slapp å tigge for sitt neste måltid.
Vi kan være tilbake der fortere enn dere klarer å vrenge ut den neste dumheten om sånt.

Ryddegutt

Telehiv, der finnes grøfter på begge sider av veien. Det som før ble kalt solidaritet er nå på mange måte blitt den sterkestes rett. Derfor har vi 800 000 arbeidstakere som betaler skatt for at medlemmene i "Rørsla" skal få AFP. En AFP disse 800 000 ikke selv kan få. I min bok heter dette "egoisme", ikke "solidaritet".

Og jeg tror ikke noe på at vi fremdeles ville hatt barn som jobbet som slaver i gruvene i Norge hvis LO og Ap ikke hadde eksistert.


Emeritus

Nå har jeg ikke umaket meg med å lese dommen, jeg antar den ligger på Høyesteretts hjemmesider, men Ryddegutt har et åpenbart poeng, og da mener jeg et politisk poeng.

Det nordiske trepartssamarbeidet med en ansvarlig fagbevegelse, en ansvarlig arbeidsgiverorganisasjon og en stat som deltar aktivt i samarbeid med de to første, er en grunnpilar i samfunnstrukturen og som må ta en vesentlig del av æren for at vi har en av de mest velutviklede velferdsstater verden noen sinne har sett, et element i dette er den frie organsiasjonsrett og at denne respekteres av de øvrige aktører.

Men alt dette må holdes i tømmene, verken arbeidsgiversiden eller arbeidstakersiden kan forventes å få styre samfunnsutviklingen alene, og særlig gjelder dette grupper som på ulike måter har monopolposisjoner, enten i kraft av måten de er organisert på, eller fordi de har en særlig nøkkelrolle i samfunnet.

Hadde det vært mitt bord, hadde jeg eksempelvis for mange år siden bare omorganisert hele flytrafikksikkerhetstjenesten. At noen hundre flygeledere skal kunne drive helvete med store deler av befolkningen år etter år, og driver rettstridige aksjoner der de er systematisk sykemeldt - organisert av Norsk Flygelederforbund - er kort og godt ikke akseptabelt. Disse slaskene har en årslønn langt høyere enn en høyesterettsdommer, mindre utdannelse enn de som vasker stolene de sitter på, og et reelt ansvar brøkkdelen av det en vestlandsk bussjåfør som kjører skolebarn har.

Og noe i samme kategori kommer disse havnekrappylene. Det kan ikke være opp til en arbeidsgiverorganisasjon og en arbeidstakerorganisasjon, og beslutte hvordan båter skal losses og lastes her i landet. Og herunder bestemme at alle som ikke gjør det nøyaktig på vår måte, ikke har lov til å losse eller laste en båt i Norge.

Det er nemlig det som er temaet i den aktuelle dom. Havneslaskene har opp gjennom årene fremforhandlet helt urimelige vilkår, men så lenge der ikke er konkurranse spiller jo det ingen rolle, det er norske eksportører og importører, og dermed industrien og forbrukerne, som betaler for at norske havnekostnader er latterlig høye.

Slik sett er jeg politisk sett fornøyd med dommen. Den truer overhodet ikke norsk organisasjonsfrihet, tvert i mot, en del av denne friheten er jo at det ikke skal være organisasjonsmonopol, og det er det havneslaskene prøver å opprettholde.

PS; her er dommen;

http://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2016/avgjorelser-desember-2016/sak-2014-2089-plenum.pdf





Ryddegutt

Ekornes på Sunnmøre er et eksempel på et vellykket og nyttig samarbeid mellom arbeidsgivere og fagforening.

LO og YS streik i 2014 for å hindre endringen i arbeidsmiljøloven som bl.a ville gjøre det letter for unge arbeidstakere å få sin første jobb er et grotesk eksempel på maktmissbruk, egoisme og patetisk sutring for at Ap tapte valget året før.

Politikk som gjelder alle skal vedtas av folkevalgte på Stortinget der alle kan være med å stemme, ikke på bakrommet mellom et korrupt Ap og fagforeningspamper.

Emeritus

Ett annet eksempel har vi når samtlige sykepleierne og hjelpepleierne på flere sykehjem her i byen gikk sammen om å lage en ny turnusordning som brukerne av denne fant bedre enn det arbeidsmiljøloven tillater, og der Fagforbundet på Youngstorget - ikke Arbeidstilsynet - hadde myndighet til å godkjenne den. LO pampene sa nei til den nye ordningen da de mente at medlemmene ikke hadde godt av det. De måtte riktignok snu da de ble truet med kollektiv utmeldelse.

Vi har flere andre eksempler pÃ¥ at fagforbundene har blitt tillagt offentlig myndighet. Bl.a. den regionale verneombudsordningen der ansatte i forbundene reiser rundt og undersøker om arbeidsplassene har verneombud. Jeg har personlig kastet ut et par slike da jeg trodde det var LO's-sommerpatrulje, men jeg mÃ¥tte bite i det sure eple, da jeg fant at jævlene arbeidet under en helt ny forskrift og der vi som arbeidstaker ogsÃ¥ mÃ¥tte være med pÃ¥ Ã¥ betale for faenskapet. Ikke misforstÃ¥, jeg er en varm tilhenger av et godt arbeidsmiljø der folk ikke blir drept pÃ¥ arbeid, ja det lønner seg faktisk. Men Ã¥ tillegge fagforbund offentlig myndighet er totalt uakseptabelt og jeg lurer pÃ¥ om ordningen nÃ¥ er i ferd med Ã¥ bli avviklet. 

Den nylig avsagte Høyesterettsdommen, ordningen med at fagorganisasjonene blir tildelt offentlig myndighet og tilsvarende ordninger som er en bastard i forhold til den tradisjonelle maktfordelingen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og det offentlige er det bare å bli kvitt, det har lite eller ingenting med sosial dumping, organisasjonsretten eller arbeidervern å gjøre.
   

Telehiv

Da kan jeg bare anbefale det amerikanske systemet, som jeg kan en del om: Union-bustingen har vært så vellykket at i store sektorer av servicenæringene har man nå sluttet å betale lønn i det hele tatt; de må leve av tips. En forlengelse av at man først begynte å bruke billig innvandret arbeidskraft som ikke ble billig nok (som i Norge nå), hvorpå man benyttet fraværet av fagforeninger til å ikke betale lønn i det hele tatt. Arbeidsgiverne fant ut at der var nok ledige til å arbeide for tips.

Veien er ikke så lang som vi tror her hjemme heller:
Etter verdenskollapsen i 1929 og de påfølgende ydmykende tredveåra preget av store arbeidstakergrupper uten elementære sosiale rettigheter, hadde arbeidsgiverne lenge fritt spill. Det beryktede Menstadslaget i 1931 der den borgerlige regjering sendte soldater mot sivile (før sosialdemokratene hadde fått regjeringsjobben i 1935 og kunne begynne å få på plass sivilisatoriske samfunnstrekk, mens LO derimot var etablert og kunne ta opp kampen) er et eksempel, sitat wikipedia:

NAF bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union Co. noen kontraktsarbeidere utføre endel arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået. Det ble en hissig stemning hvor sekretær i Arbeiderpartiet, senere statsminister Einar Gerhardsen kalte streikebryterne «skabbdyr» og direktør Bjarne Eriksen i Hydro sa at dette var en kamp mellom Arbeiderpartiet og samfunnet. Om ettermiddagen 8. juni marsjerte 2 000 arbeidere, de fleste organisert i LO-forbundet Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til Hydros utskipningshavn og lasteplass på Menstad, hvor 100 politifolk passet på kontraktsarbeiderne. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Peder Kolstads regjering, hvor Vidkun Quisling var forsvarsminister, sendte et helt gardekompani på 145 soldater fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skienselva for å holde ro og orden, men disse ble aldri satt inn mot arbeiderne. Slaget varte i ca. fem minutter, og fagforeningen ga til slutt opp.
I rettsoppgjøret som fulgte, ble 30 av de streikende tiltalt, hvorav 24 ble idømt bøter og fengsel inntil tolv måneder. Av disse var 16 medlemmer av Norges Kommunistiske Parti, to fra Arbeiderpartiet og 6 partiløse. Den opphissede stemningen må sees på bakgrunn av den internasjonale situasjonen med voldelig sammenstøt i mange land, radikaliseringen av fagbevegelsen i tiden etter den første verdenskrig og at svenske soldater skjøt og drepte streikende arbeidere i �dalen (Sverige) samme vår.


Tyskerarbeidet under krigen: Et annet eksempel på hva langvarig marginalisering av folk flest gjør med moralen:
Langvarig elendiggjøring av store (nye) arbeidsløse grupper kan trolig (bort)forklare den endeløse skammen knyttet til minst 5000-6000 trønderes frivillige massemobilisering (for god daglønn) rundt anleggsarbeid pÃ¥ Lade og Værnes flyplasser i april-mai-juni 1940 for tyskerne, mens general Fleischer (en av fÃ¥ i offiserskorpset vÃ¥rt som ikke sviktet) ennÃ¥ holdt Narvik - og mens major Holtermann ennÃ¥ holdt Hegra festning med 168 mann og 1 kvinne like i nærheten! Sviket var grenseløst, og gjorde at tyskerne fikk flyplasser i Midt-Norge som muliggjorde at tyskerne kunne bombe vÃ¥re allierte hjelpere ut av Nord-Norge. Det tok 3 Ã¥r før britene nevnte Norge som et alliert land i sin nyttÃ¥rstale. Emeritus har tidligere kommentert den samme skandalen her pÃ¥ forumet. Mitt poeng er Ã¥ peke pÃ¥ hvor raskt fravær av balanserte rettigheter mellom hovedinteressegruppene (les: et fungerende trekantsamarbeid) leder til ynkelige sosiale situasjoner pÃ¥ flere plan.     

Emeritus

"Da kan jeg bare anbefale det amerikanske systemet, som jeg kan en del om: Union-bustingen har vært så vellykket at i store sektorer av servicenæringene har man nå sluttet å betale lønn i det hele tatt; de må leve av tips. En forlengelse av at man først begynte å bruke billig innvandret arbeidskraft som ikke ble billig nok (som i Norge nå), hvorpå man benyttet fraværet av fagforeninger til å ikke betale lønn i det hele tatt. Arbeidsgiverne fant ut at der var nok ledige til å arbeide for tips."

Det er forskjell på å barbere seg og skjære hodet av seg. Det er for så vidt OK at du har et klimastandpunkt som tyder på at du faktisk tror at regnbuen er et tegn fra Gud om at det ikke kommer en ny syndeflod, men når vi begynner med spørsmål av praktisk interesse, vil jeg be om et litt mer balansert syn.

Det er ingen automatikk i at arbeidstakerrettigheter skal bli bedre og bedre, og tilsvarende dårligere for staten og arbeidsgiverne. At denne utviklingen har vedvart sammenhengende i 100 år, er ingen garanti for en fortsatt utvikling i samme retning. Det er et notorisk faktum at norsk lønnsnivå er et resultat av en rik stat som er rik - midlertidig - som følge av oljen. Vi har som det eneste landet i verden en sykelønnsordning der folk flest kan velge om de vil gå på arbeid, og dette med full lønn. Det er gjort gjentagende forsøk på å bremse dette, til ingen nytte. Ikke en gang Frp tør å nærme seg dette, siden dette partiet sannsynligvis har en stor del velgere som utnytter både sykelønnsordningen og trygdesystemet for øvrig til fulle. Men vi får en smell, misbruket av systemet er nå så utbredt at folk sitter åpent å gir hverandre tips på bussen, og dette er noe av det første våre nye landsmenn blir kompetente på.

Og hva har dette med organisasjonsfrihet og Union Busting å gjøre? Jo at en del organisasjoner opptrer som misbrukere av den solidaritetstanke fagbevegelsen bygger hele sitt eksistensgrunnlag på. Trepartssamarbeidet og solidaritetstanken sier yt din plikt og krev din rett, men retten er i ferd med å bli frikoblet fra plikten. Det du forsvarer, som du feiltolker som arbeidskamp, er at enkeltgrupper misbruker sin tilfeldige posisjon til å oppnå lønninger og arbeidsvilkår som river ned denne solidaritetstanken. Vi har flygelederne, vi hadde heismontørene, vi har 2 - 4 oljearbeiderne og vi hadde havnearbeiderne. Jeg har noen grupper til på blokken, men for ikke å rote til diskusjonen lar jeg disse ligge.

Jeg forventer ikke at LO på eget initiativ skal angripe disse gruppene, det er jo tross alt deres egne medlemmer. Det må nødvendigvis være arbeidsgiversiden som gjør det, men de gjør egentlig fagbevegelsen en stor tjeneste.


Telehiv

Her dukker det opp mer støtte for mine antakelser om at Euroen har en utrygg framtid:
http://e24.no/makro-og-politikk/eu/spaar-euro-exit-for-flere-land-euroen-gaar-i-opploesning/23877300



Den første magafølelsen (før man regner på noe som helst) om kommende og uavvendelig systemkrise på valutaområdet i EU fikk jeg for mange år siden, gjennom det tvilsomme i at en rekke søreuropeiske land hadde svært svak valuta mot norske kroner F�R DE ENTRET EUROEN. Og plutselig ble disse landene svært mye dyrere å handle mot. Men de hadde ikke hatt noen substansiell styrking av sine økonomier som skulle tilsi dette, slik at valutanivået ble en kvernstein rundt halsen på dem som de ikke klarte å gjøre noe med: Et enkeltland får jo aldri lov å devaluere mot EURO. Tyskland, og delvis Frankrike og UK har dermed måttet støtte inn (og diskret dekke over) flere ganger når disse valutaene har segnet. Til slutt plyndrer man dem gjennom kriselån-betingelser (jfr. Hellas). Dette syndromet nevnes indirekte i artikkelen jeg linker til ovenfor.