IPCCs hovedproblem: Når eneste verktøy er en hammer er svaret en spiker

Started by Telehiv, 25.11.2016, 11:25:24

Previous topic - Next topic

Telehiv

IPCCs metodiske, og ikke minst forskningsetiske, hovedproblem er så gjennomskuelig i sin forhåndskonklusjon om at menneskeskapte utslipp dominerer alle klimaendringer at man tvinges til å trekke fram det gamle tørrvittige ordtaket om at "Når eneste verktøy man har er en hammer, må svaret nødvendigvis bli en spiker".



Metodeproblem: IPCC proklamerte AGW/CO2-hypotesen som ny nullhypotese før "forrige" nullhypotese (naturlig variasjon) var testet og falsifisert
IPCC har dessverre snudd etablert vitenskapelig metode på hodet ved å referere til sin alternative hypotese (AGW/CO2-hypotesen; først institusjonelt fremmet på 1980-tallet) som en udiskutabel hovedhypotese/ny nullhypotese - før empirisk forskning som underbygde dette nødvendigvis var kunnet bli foretatt(!) - og slik ekskludert den egentlige nullhypotese (naturlig klimavariasjon). Deretter har bl.a. prestisje og maktpolitiske bindinger gjort at ingen (reell) alternativ hypotese har blitt gitt fullverdig plass - selv om en strøm av nye empiriske data de siste par tiårene (jfr. "pausen") har tilsagt at dette er høyst påkrevet. Og verre: Alle forsøk på å reise tvil om AGW/CO2-hypotesens dominerende betydning for klimaet (for eksempel solforskningens relevans i dette bildet) feies av banen med rå institusjonell og politisk makt.

Jeg skal forklare litt nærmere hva som innen vitenskapsteorien ligger i nullhypotese og alternativ hypotese, og dermed den vitenskapelige klemme IPCC har satt seg i:

Forhåndskonkludering: Brudd med grunnleggende vitenskapelige metodekrav
Innenfor etablert vitenskapelig metode anses fullverdig statistisk testing av ens hypotese som et absolutt kriterium, der man må vurdere utsagnskraften med grunnlag i informasjon som er oppnådd ved tilfeldig utvalg fra analyseobjektet, og trekke slutninger på tross av usikkerhet, samt at det må gis fullverdig testegrunnlag også for alternative hypoteser.

Metodekrav: Før man tester en hypotese må man formulere en nullhypotese H0 og en alternativ hypotese H1
H0 er den hypotesen man utfordrer (naturlige klimaendringer), dvs. om den bør forkastes, mens H1 er hypotesen man vil underbygge (AGW/CO2-hypotesen).

NB: Disse to hypotesene må være komplementære ettersom forkasting av den ene automatisk fører til akseptering av den andre. Nullhypotesen har som regel bare èn verdi for en parameter mens alternativhypotesen ofte har mer enn én verdi (større enn, mindre enn eller ulik). Analyseteori eksemplifiserer typisk dette med at hvis vi har mistanke om at en terning gir 6 oftere enn den skal, og vi ønsker å teste det, kan hypotesene formuleres på denne måten:
H0: p = 1/6
H1: p > 1/6
Etter testen må man velge hvilke verdier av en stokastisk variabel T som er slik at H0 kan forkastes. T kalles da for testobservatoren. T-verdiene som gir forkasting av H0 er i forkastingsområdet R for testen. Forkastingsområdet velger man etter hvor sikker man vil være på at resultatet er rett. Ofte er man fornøyd med en hypotesetest hvis P(forkaste H0|H0 er sann)<0,05. Vi sier da at signifikansnivået er 0,05.

IPCC har ingen alternativ hypotese til sin hovedhypotese (AGW/CO2-hypotesen)
Dette ble skremmende tydelig demonstrert allerede da astrofysiker og professor Henrik Svensmarks klimaforskning ble publisert i Royal Society for 20 år siden, men ble tiet i hjel og stemplet som uansvarlig av IPCC-gruppen: "Da vi presenterte resultatene våre i Birmimgham i 1996 var vi selvfølgelig glade for å få lov til det, men vi ble svært overrasket over at det ble mottatt svært, svært negativt. Og det eneste vi gjorde var å presentere et vitenskapelig resultat som viste at solens stråling gjennom skyene kan være svært viktig for klimaet". Det kom selvfølgelig også en reaksjon fra internasjonale klimapanelet, FNs panel: "Lederen for panelet mente det var uansvarlig av oss å hevde noe annet enn at CO2 skulle være den viktigste drivkraften for klimaet, sier han og legger til at hele klimagruppen hatet ideen om at solen skulle ha noen effekt på klimaet, det ble sett på som en katastrofe. Jeg var virkelig sjokkert over reaksjonen vi fikk", sier han blant annet i dokumentaren på yuotube om dette. Saken er tidligere omtalt og dokumentert her på kd.com: http://klimadebatt.com/forum/index.php?action=profile;area=showposts;u=2

Flere eksempler på hvordan IPCCs forskningscredo her har malt seg opp i et hjørne ble tidlig tydelig her hjemme da Gro kom hjem fra utenlandsinstruksjoner i 1990 og opprettet både Cicero og Bjerknesinstituttet med initiell formålsparagraf å bevise global oppvarming.
IPCCs rapporter har lidd av den samme forskningsmessige "mangelsykdommen" helt fra starten, der bl.a. solforskningen har blitt marginalisert som forklaringsalternativ, jfr. Svensmarks opplevelser nevnt ovenfor.

Man kunne nevnt eksempler ad libitum, men la oss returnere til den vitenskapelige hovedinnvendingen:

Hvor er IPCC-miljøets nøytrale vitenskapelige behandling av en nullhypotese (naturlige klimaendringer)?
Det vi dessverre har sett hele veien er en ensidig prosess med Ã¥ marginalisere H0 (naturlige klimaendringer) som forklaring pÃ¥ vÃ¥r tids klimavariasjoner, mens man samtidig laster inn alt som kan underbygge H1 (AGW/CO2-hypotesen). For de som opponerer: "Man hat ja andere Methoden". Vi skal ikke problematisere det sÃ¥ mye  mer her, men listen over utstøtte og "debloggede" er etter hvert meget lang.

PS: Konsensus som en additiv feilkilde for fri analystesting
Den etablerte mainstream klimaforskning som til enhver tid påstår å ha rett gjennom sin konsensusposisjon, har for eksempel denne "pålitelige" merittlisten for konsensus i moderne tid:

En internasjonal gruppe med spesialister har ved hjelp av åtte forskjellige undersøkelser av klimaet, konkludert med at det ikke sees noen slutt på kuldeperioden de siste 30 årene. I hvert fall ikke på den nordlige halvkule.
New York Times, Jan. 5, 1978

En gruppe med internasjonale klimaspesialister har kommet fram til en enighet om at det ikke vil skje noen katastrofal forandring av klimaet iløpet av dette århundret. Men spesialistene var nesten jevnlig fordelt om spørsmålene om det ville bli varmere, kaldere eller ingen forandring i det hele tatt.
New York Times, Feb. 18, 1978

Konklusjon: Konsensus er virkelig tingen å bygge vitenskapelige framskritt på!

Telehiv

Som en oppfølger til kritikken av IPCCs vitenskapelige ensrettethet og manglende evne/vilje til kritikk av egne prosesser, tillater jeg meg å gjengi professor Ole Henrik Ellestad (bl.a. tidligere direktør i Forskningsrådet) sin utmerkede kommentar om dette i Klimanytt 167 (sept 2016):
http://www.klimarealistene.com/2016/09/14/2010-evaluering-av-ipcc-med-fundamental-kritikk/





Ellestad påpeker først at:
Nasjonale forskningsråd evaluerer sine program og aktiviteter med 5-10 års mellomrom. Men IPCC, etablert i 1988, ble ikke evaluert før presset ble for stort etter det fatale «Climategate» i 2009. Selv etter 22 år evaluerte man ikke de vitenskapelige resultater, men begrenset seg utrolig nok til å evaluere kun organisasjonen.

Og videre skriver Ellestad om svakhetene da det omsider kom i stand en evaluering:

Opplegget for evalueringen ble bestemt av de som støttet IPCC. Oppgaven med å etablere komiteen (12 medlemmer) ble gitt til InterAcademy Council (IAC), et råd på 15 medlemmer fra verdens vitenskapsakademier, inklusive sentrale vitenskapsakademier som allerede hadde gitt offentlig støtte til IPCCs konklusjoner. Ingen skeptikere var medlem av den oppnevnte komite. Det ble, som for «Climategate»-komiteene, skrevet om nok en hvitvasking.

Om sterk kritikk, tross evalueringssvakhetene, trekker Ellestad bl.a. fram dette:

Til tross for dette kom IAC-rapporten  med sterk kritikk ifølge bl.a. The Economist, New York Times, The Telegraph og Wall Street Journal og Aftenposten som den eneste norske storavis. Rapporten om IPCCs prosesser og prosedyrer omhandlet fundamentale kritikkverdige forhold som: flere svakheter i de vitenskapelige prosesser der alternative teorier ikke blir adekvat behandlet; manglende beskrivelse av og kommunikasjon av usikkerhet; manglende grenseoppgang mellom roller innen egen organisasjon og omgivelser, og sammenblanding av vitenskap og politikk. Komitelederen Harold T. Shapiro uttalte at rapporten ville lede til fundamentale endringer. Daværende leder av CICERO, PÃ¥l Prestrud, svarte i Aftenposten at IPCC hadde en svak organisasjon, men solid vitenskap (som ikke var evaluert) og ga dermed leserne et feilaktig inntrykk.

Link med nedlastingsfiler til IAC-rapporten: http://reviewipcc.interacademycouncil.net/report.html

Men IPCC har i realiteten ikke endret seg. Det er faste prosedyrer for å involvere politikere og byråkrater i prosessene, og de blandet seg også inn i den 5. rapporten (2013/14) med de vitenskapelige konklusjoner. Den ledende professor, Richard Tol, trakk seg fra komiteen fordi myndigheter søkte å påvirke de vitenskapelige konklusjoner og ønsket sterkere betoning av effekter og følgeskader. Alternative teorier «puttes som før i en skuff».


Mer kritikk av de nevnte vitenskapelige "låsinger" påpekes også av Ellestad her, som understreker mitt poeng i startinnlegget om at IPCC har uglesett forsøk på å utfordre deres "egen" nullhypotese (AGW/CO2-hypotesen) ved å stemoderlig behandle/"ufarliggjøre" viktige faglige problemstillinger rundt bl.a. sol, skydannelse, faktisk CO2-syklus, osv.:

Flere faglige svakheter i IPCC-teorien fremgår av Royal Societys separate gjennomgang. Områdene som beskrives som «not well understood» kaster lys over noen faglige kontroverser som ligger til grunn for IACs prosessvurderinger. Her nevnes mekanismer for skydannelse og effekter av disse inklusive refleksjon av sollys (albedoendringer), beregninger av regionalt klima og tilhørende prognoser samt CO2-syklusen mellom atmosfære, hav og land (very poorly understood). Dette er fundamentale forhold, så IPCC-modellenes ligningssystemer, som IPCC bygger sine konklusjoner på, beskriver ikke den reelle verden. Og så kan man jo legge til 19 års utflating av midlere global temperatur, mens beregningene viser sterk økning, «Hockeykølla», «Himalaya- og Amazonasgate» osv. Listen er lang.

Link til Royal Socitetys separate gjennomgang: https://royalsociety.org/~/media/Royal_Society_Content/policy/publications/2010/4294972962.pdf

   

Emeritus

Professor og direktør i Forskningsrådet Ellestad? Så vidt jeg vet har han ikke vært verken professor eller direktør i Forskningsrådet.

Telehiv

Quote from: Emeritus on 25.11.2016, 16:40:04
Professor og direktør i Forskningsrådet Ellestad? Så vidt jeg vet har han ikke vært verken professor eller direktør i Forskningsrådet.

Fra wikipedia:
Ole Henrik Ellestad (født 17. februar 1943) er en norsk kjemiprofessor. Han tok hovedfag i 1970 i fysikalsk kjemi og spektroskopi.Fra 1986-1996 var han forskningsdirektør ved Senter for industriforskning, senere SINTEF i Oslo, og leder for divisjon for Industriell kjemi. Fra 1985 til 1996 var han professor II i petrokjemi og katalyse ved Universitetet i Oslo. Fra 1996 til 2001 var Ellestad administrerende direktør for Norsk Regnesentral. Fra 2001 var han direktør for området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet.

Link: https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Henrik_Ellestad

Bebben

Re stripen fra Times of India:

Det meldes at Rajendra Pachauri er mistenkt for å ha ledet Klimapanelet fram til for et par år siden, da han trakk seg tilbake frivillig (jf. boken Return to Amoral) for å bruke mindre tid på sin utkårede.
Jo dårligere tider, jo bedre skjemt! (Ernst Röhl)

Emeritus

Dette er utelukkende et svar til Telehiv om Ellestad.

KR har et "forbud" mot Wikipedia, debattreglene har følgende formaning;

"4. Påstander som er kontroversielle skal som hovedregel dokumenteres. Sjekk så langt det er mulig at dine kilder presenterer korrekte fakta. Vi ønsker en seriøs debatt, så vennligst ikke bruk Wikipedia eller Skeptical Science / John Cook som kilde."

Så at du bare legger deg langflat for Wikipedia, kan jo tyde på at Klimarealistene har tatt over Connolley's rolle.

Men la oss se litt nærmere på denne Ellestadfiguren. Har han noen sinne vært direktør i Forskningsrådet og har han vært i nærheten av en professortittel?

La vi ta Ellestads administrative erfaring først. Han begynte som direktør for en avdeling i Statoils forskningsavdeling på 80 - tallet, men forduftet raskt derfra. Så hadde han posisjoner i SINTEF's Osloavdeling, var innom Norsk Regnesentral, så endte han opp som avdelingsdirektør i Forskningsrådet der han ble pensjonert. Jeg konstaterer at jeg allerede som 29 åring hadde en høyere rang i Norsk Statskalender, enn Ellestad hadde før han ble pensjonist. Vi har alle hørt om unggutten som startet som bybud og endte opp som administrerende direktør, hos Ellestad ser vi den motsatte utviklingen.

Så var det "Professor Ellestad." Vet du hva en "professor" er, og hva det betyr i norsk og internasjonal akademia og statsrett? Etter norsk rett er en professor embetsmann. Dette innebærer at han har en fri stilling, han har sin lønn og kan mene akkurat hva faen han vil. Det er vanskeligere å gi en professor sparken enn en embetsdommer. I USA og England er en "professor" en mann med "tenure," og har noenlunde det samme innholdet, det gis til folk som utmerker seg og får belønningen ved en ekstrem frihet både politisk og faglig. Humlum, Curry, Lindzen, Spencer, Trenberth og Mann har alle denne posisjonen. Ole Henrik Ellestad har aldri hatt den, og vil heller aldri få den. Han har vært Professor II ved et institutt ved UiO, og siden Klimarealistene generelt fremstår som litt lette i hodet, tror de sikkert at "professor II" betyr at han er dobbel professor. Men det gjør det ikke. Det betyr at han er tilknyttet på kontraktsbasis der en kan ha et toårsengasjement, der engasjementet er besluttet av fakultetsledelsen og der oppgaven er å forelese litt i ny og ne, og engasjementet tilsvarer 20 % av en fast stilling. Som professor II hadde Ellestad et svakere stillingsvern enn en sentralborddame ved Hordaland Vegkontor.

SÃ¥ hvorfor har Ellestad aldri blitt professor? Han har jo tross alt 60 fagfellevurderte artikler og skulle ha vært professor mange ganger, og ambisjonene er ikke noe mangelvare, han lar seg endog omtale som "kjemiprofessor" pÃ¥ KR's opplisting av det vitenskapelige rÃ¥d. Kan det ha sammenheng med at han aldri fikk godkjent noen doktorgrad? De med litt akademisk innsikt vil jo se at dette er en svart flekk pÃ¥ Ellestads CV, mannen mangler kort og godt en doktorgrad, og da sier mine deduktive evner at han kan ha forsøkt Ã¥ disputere de to gangene det er mulig Ã¥ forsøke Ã¥ disputere, uten Ã¥ ha lykkes? 

Så Telehiv neste gang vi møtes bare minner jeg om at jeg utførte førstegangstjenesten, men aldri drev det lengre enn til å bli korporal*. Og med mindre du neste gang vi møtes titulerer meg "Feltmarskalk," vil jeg oppleve det som en enorm, og dypt urettferdig forskjellsbehandling.

* en skjebne jeg for øvrig deler med Adolf Hitler og Benito Mussolini, og vi så hvordan det gikk

Telehiv

Quote from: Emeritus on 26.11.2016, 00:59:29
Så at du bare legger deg langflat for Wikipedia, kan jo tyde på at Klimarealistene har tatt over Connolley's rolle.

------------------------

SÃ¥ hvorfor har Ellestad aldri blitt professor?

Tja, her ble det mange hammerslag, men ikke rettet mot noen faglig spiker:
Emeritus startet med å hevde at: "Professor og direktør i Forskningsrådet Ellestad? Så vidt jeg vet har han ikke vært verken professor eller direktør i Forskningsrådet."

Vel, når det så dokumenteres at Ellestad har vært både professor ved Oslo universitet og har vært direktør i Forskningsrådet (og da for det mest faglig relevante området: naturvitenskap og teknologi) snus skytset mot hhv. a) wikipedias troverdighet om Ellestads CV og deretter b) Ellestads kvalifikasjoner som professor.

Først: Det er ikke Wikipedia som har vurdert Ellestads professorkvalifikasjon, det er det Oslo Universitet som har gjort.
Og hva er kvalifikasjonsforskjellen på professor I og II ved våre universiteter? Det er samme krav.

Man må ikke blande sammen stillingsbrøk versus kvalifikasjonskrav
Professor II er en betegnelse for stillingsbrøk, ikke vitenskapelig kvalifikasjonsnivÃ¥, som er det samme som for professor I. Professor II er en vitenskapelig bistilling (annenstilling; fordi man har sin hovedansettelse annetsteds) med stillingsbrøk inntil 20% (det er ingen nedre grense, men i praksis er 20% vanligst med 10% og 15% som mindre brukte alternativer; ogsÃ¥ 5% kan forekomme).     

Jeg kan glede med et nytt wikipediasitat (jeg har ikke noe imot wikipedia der de siterer fra offentlige kilder):

"Professor II er en vanlig betegnelse på denne type stillinger, men tittelen til en professor II er bare professor, og de vitenskapelige kravene er de samme som til en professor i full stilling. En professor II vil normalt omtales bare som professor, unntatt i sammenhenger hvor stillingsandelen er et poeng å få frem*. En overlege som også er professor II vil dermed typisk tituleres som «overlege, professor dr. med.» Spesielt innen medisin gjøres det lite ut av forskjellen på professor II og professor i full stilling, ettersom det sistnevnte er svært uvanlig innen kliniske fag.
Professor II ble tidligere kalt «tilforordnet professor». Motstykket, professor i full stilling, ble kalt «ordinær professor»."

*Her må vi gi kred til Ellestad som sørger for å presisere i sin CV at det er snakk om en deltidsstilling som professor ved Uio (men altså med full professorkompetanse), da hans fulle stilling på denne tid var å være forskningsdirektør ved Senter for industriforskning, senere SINTEF i Oslo, og leder for divisjon for Industriell kjemi.

Når disse fakta nå er avklart må vel målet være å komme tilbake til de problemstillinger som reises rundt IPCC.

Emeritus

"Avdelingsdirektør" er ikke det samme som "direktør," og "Professsor II" er ikke det samme som "Professor." Et professorat utlyses og ansettelsen skjer etter konkurranse, "Professor II" stillinger tildeles på åremål vanligvis uten utlysning og konkurranse, og en "Professor II" har ikke det stillingsvern en "Professor" har.

� betegne Ellestad som "Direktør" i Forskningsrådet kan gi inntrykk av at han var sjef for forskningsrådet, men han var bare en av flere avdelingsdirektører;

(oktober 2006)
Kontakt
Ole Henrik Ellestad
Avdelingsdirektør
Avdeling for naturvitenskap og teknologi
Skrevet av:
Ingvil Bjørnæs
Publisert:
30.03.2007
Sist oppdatert:
17.01.2008


Telehiv

Quote from: Emeritus on 26.11.2016, 12:48:19
"Avdelingsdirektør" er ikke det samme som "direktør," og "Professsor II" er ikke det samme som "Professor." Et professorat utlyses og ansettelsen skjer etter konkurranse, "Professor II" stillinger tildeles på åremål vanligvis uten utlysning og konkurranse, og en "Professor II" har ikke det stillingsvern en "Professor" har.

� betegne Ellestad som "Direktør" i Forskningsrådet kan gi inntrykk av at han var sjef for forskningsrådet, men han var bare en av flere avdelingsdirektører;

(oktober 2006)
Kontakt
Ole Henrik Ellestad
Avdelingsdirektør
Avdeling for naturvitenskap og teknologi
Skrevet av:
Ingvil Bjørnæs
Publisert:
30.03.2007
Sist oppdatert:
17.01.2008

Ditt angrep på Ellestad gjaldt primært hans professorkompetanse, sitat: "Ole Henrik Ellestad har aldri hatt den, og vil heller aldri få den".

� her blande inn manglende stillingsvern (for en daværende fulltids forskningsdirektør ved Senter for industriforskning, senere SINTEF i Oslo, og leder for divisjon for Industriell kjemi) som argumentasjon for manglende kompetanse gir ingen mening.
Vi må forholde oss til det faktum at de samme kvalifikasjonskriterier gjelder for prosessor I og II, hvilket er det sentrale poeng når kvalifikasjoner diskuteres. Oslo Universitet deler selvsagt ikke ut leke-professortitler. I så fall får du rette ditt videre angrep dit.

PS: Målet med tråden er fremdeles å komme tilbake til de problemstillinger som reises rundt IPCC, der Ellestad er en av flere velinformerte, bredt kompetente og saklige kritikere. Jfr. hans konkrete innsigelsespunkter ovenfor (med hans henvisninger til annen litteratur som enkelt kan dobbelkontrolleres mht. presisjon), og som ennå ikke er kommenterte.

Ryddegutt

Det største bedrageriet når det gjelder titler innenfor klima var vel når en viss fjott forfremmet seg selv til nobelprisvinner. Denne bedrageren hadde så tungt for det at han og hele hans menighet måtte få beskjed fra Nobelinstitutten om å slutte med denne svindelen.

Emeritus

Hele denne diskusjonen dreier seg om at Ellestad fremstilles som kompetent i klimaspørsmålet. Derfor omtales han som sjef for Forskningsrådet og "professor." At en person tilfredsstiller formalkravene til å bli professor II, tilsier ikke at han vil fått ha fått et ordinært professorat, særlig fordi han mangler doktorgrad. Jeg tilfredsstiller kravene til å bli høyesterettsdommer, men jeg har ingen planer om å søke. Det enkle faktum at han som aktiv vitenskapsmann er aldeles blank på klima, gjør kanskje behovet for å dra titlene enda sterkere frem.

"Ole Henrik Ellestad har aldri hatt den, og vil heller aldri få den".

Så les hva jeg hevder Ellestad aldri har fått, og du ser at jeg har rett.

Bebben

Bra innlegg Tele. Re statistisk testing av nullhypotesen, var det ikke slik at forskerne fra SSB som var omtalt i Dag og Tid for en tid siden, kom fram til at det ikke var noe spesielt med dagens temperaturer?

Man kan forsøksvis formulere nullhypotesen for klimaet slik: Det har ikke skjedd noen endring i klimaet i nyere tid som ikke også har skjedd tidligere i løpet av Holocene. Med andre ord har ikke klimasystemet endret seg som følge av økt CO2.

Slik jeg forstÃ¥r det, innebærer ikke dette nødvendigvis at økt CO2 har null virkning, den kan for eksempel være for liten til Ã¥ pÃ¥vises (mindre enn 1 grad C?). 

Sammenlign med noe vi kan være sikker på: Urbane varmeøyer gjør verden varmere. Nullhypotesen i dette tilfelle er ikke at urban oppvarming av klimaet er lik null, men at den er for liten til å kunne påvises på planetnivå.

At menneskeskapt global oppvarming var et problem, ble politisk vedtatt på Rio-møtet i 1992. Før det hadde de første rapportene fra Klimapanelet ikke funnet noen påviselig påvirkning. Det gjorde heller ikke rapporten i 1995, dvs. ikke før konklusjonene ble redigert til å påstå det motsatte, visstnok på politisk ordre fra USA.

Det finnes en enkel metafor for å beskrive denne tilnærmingsmåten med å starte med konklusjonen og deretter lete høyt og lavt etter beviser for den: Det er å spenne kjerra foran hesten.
Jo dårligere tider, jo bedre skjemt! (Ernst Röhl)

Telehiv

Quote from: Bebben on 26.11.2016, 21:22:14
Bra innlegg Tele. Re statistisk testing av nullhypotesen, var det ikke slik at forskerne fra SSB som var omtalt i Dag og Tid for en tid siden, kom fram til at det ikke var noe spesielt med dagens temperaturer?

Man kan forsøksvis formulere nullhypotesen for klimaet slik: Det har ikke skjedd noen endring i klimaet i nyere tid som ikke også har skjedd tidligere i løpet av Holocene. Med andre ord har ikke klimasystemet endret seg som følge av økt CO2.

Slik jeg forstÃ¥r det, innebærer ikke dette nødvendigvis at økt CO2 har null virkning, den kan for eksempel være for liten til Ã¥ pÃ¥vises (mindre enn 1 grad C?). 

Sammenlign med noe vi kan være sikker på: Urbane varmeøyer gjør verden varmere. Nullhypotesen i dette tilfelle er ikke at urban oppvarming av klimaet er lik null, men at den er for liten til å kunne påvises på planetnivå.

At menneskeskapt global oppvarming var et problem, ble politisk vedtatt på Rio-møtet i 1992. Før det hadde de første rapportene fra Klimapanelet ikke funnet noen påviselig påvirkning. Det gjorde heller ikke rapporten i 1995, dvs. ikke før konklusjonene ble redigert til å påstå det motsatte, visstnok på politisk ordre fra USA.

Det finnes en enkel metafor for å beskrive denne tilnærmingsmåten med å starte med konklusjonen og deretter lete høyt og lavt etter beviser for den: Det er å spenne kjerra foran hesten.

Bebben,
det er korrekt at SSB-forskerne ble forvillet av onde krefter til å bruke sine statistiske kunnskaper til å framlegge en slik nedrig konklusjon. De er senere blitt strammet opp til å ikke finne på noe slikt flere ganger; det er "i strid med deres tjenesteinstruks", som vi har notert.
La nå det ligge, jeg må si som Heidi Weng: Det er bare å bøye seg i hatten for din overlegne vilje, gjennom storm og torden, til å gjenfinne klimautviklingens hovedpoeng:
"Man kan forsøksvis formulere nullhypotesen for klimaet slik: Det har ikke skjedd noen endring i klimaet i nyere tid som ikke også har skjedd tidligere i løpet av Holocene. Med andre ord har ikke klimasystemet endret seg som følge av økt CO2."

Når dette nå dermed er bekreftet av en mann som er så skarp at han kunne hentet doktorgrader på de gater han ønsker - til enhver tid, kan jeg legge mitt hode til hvile i Line Andersens rause fang og følge The Magnus' avsluttende kamp mot den russiske bjørn.

PS: Jeg har bare en sorg; at ikke alle våre Rasmus Benestad'er, sjelefrender i vår felles søken etter sannheten om klimaet men kanskje ikke mer, har nådegaven til å nyte en velformulert IPCC-eutanasi* så vel som en velskrevet beskrivelse av tingenes tilstand. Bernhard Shaw: "En verden beskrevet bare i tall er gift i estetikkens beger - og helt uten mening for et søkende menneske".

*eutanasi: fra gresk, "eu" (god) og "thanatos" (død); "god død".

Emeritus

"Man kan forsøksvis formulere nullhypotesen for klimaet slik: Det har ikke skjedd noen endring i klimaet i nyere tid som ikke også har skjedd tidligere i løpet av Holocene. Med andre ord har ikke klimasystemet endret seg som følge av økt CO2."

Tror dere at det er realistisk at nullhypotesen skal testes? Og hvordan skulle det skje. Det som bl.a. er tema i de Trenberth - artiklene som er presentert på en annen streng her på forumet, er jo å kartlegge hvor det har blitt av energioverskuddet som normalt skulle lede til øket overflatetemperatur, men der denne har flatet ut i perioden 1998 - 2013. Trenberth og Meehls hypotese er at vi nå er inne i et skifte i PDO, og at dette har skjedd, noe som bl.a vil føre til at økningen i antarktisk sjøisutbredelse vil stoppe og på sikt kan gå ned, altså at utviklingen antarktisk sjøisutbredelse hovedsakelig er styrt av naturlige oscillasjoner. Videre at overskuddsenergien som følge av AWG i de neste årene nå vil vise direkte på overflatetemperaturene og vil ligge på et platå høyere de kommende årene i forhold til perioden 1998 - 2013/14. "Pausen" var mer eller mindre over i 2014, døde definitivt i 2015. 2016 er enda ikke over, men alt tyder på at overflatetemperaturene setter enda en ny rekord i 2016. Så å be om en test av nullhypotesen når vi har hatt kontinuerlig energiakkumulasjon i 40 år, virker litt på feil tid og feil sted. Med mindre vi nå får en nedgang i globale overflatetemperaturer, og det litt brennfort, er enhver ide at det er naturlige variasjoner som alene står bak vår tids klimautvikling, like relevant som å readressere spørsmålet om det er sola eller jorda som er universets midte.

Ryddegutt

Man skal ikke "bevise" en nullhypotese. En nullhypotesen er pr definisjon gyldig inntil den er falsifisert av en ny hypotese. Nullhypotesen for CO2 og klima er at CO2 ikke er en viktig parameter for temperaturen på Jorden. Men denne nullhypotesen åpner for at alt annet på Jorden og i universet forøvrig kan påvirke temperaturvariasjonene merkbart. Og man behøver ikke å forklare hva i universet som styrer klimaet for å beholde denne nullhypotesen

Når CO2-fjolsene etterlyser en "forklaring" på den moderate klimaforbedringen side Den Lille Istid så er ikke mangel på en "godkjent" forklaring en falsifisering av nullhypotesen.

Og en (dårlig) korrelasjon mellom temperatur og CO2 i en liten periode (20 år vs 4.5 mrd år) i klimasammenheng ER IKKE en falsifisering av nullhypotesen. Men et temperaturdrop eller temperaturstagnasjon, sammen med økt CO2 konsentrasjon over tid, ER en falsifisering av CO2-hypotesen.

De like raske og like store sykliske klimaforbedringe vi hadde f.eks i Romertiden og Middelalderen er en støtte for nullhypotesen og etter manges mening en falsifisering av CO2-hypotesen. Og derfor mener CO2-fjolsene at man greit kan godta forskningsjuks for Ã¥ "viske" disse hendelsene ut av historien. Dette gjelder forøvrig forsøket pÃ¥  "viske" ut historien om den store interessen vitenskapsmiljøet hadde for nedkjølingen fra 1945 til 1975.

Geologisk historie viser også at CO2 konsentrasjon ikke er en årsak, men et resultat av av temperatur variasjoner. Dette er enda en falsifisering av CO2-hypotesen. En hypotese må dekke ALLE situasjoner. En hypotese om f.eks gravitasjon som kan passe for gravitasjonen i 20 år men ikke for de resterende 4.5 mrd år er en hypotese uten verdi.

QuoteNo amount of experimentation can ever prove me right; a single experiment can prove me wrong.
Albert Einstein