Endelig et vettugt innlegg på forskning.no ...!

Started by Okular, 03.11.2016, 19:17:10

Previous topic - Next topic

Okular

Forfriskende fra Erik Tunstad:
Er vi virkelig i ferd med å utrydde to tredeler av verdens dyr?

Et talende utdrag:
Quote(...) vi har glemt hvordan det var. Vi har glemt dyreflokkene i Ukraina og Hviterussland â?? og ser bare Ã¥krene. De har vært der i tusenvis av Ã¥r, føles naturlige. Og dermed setter vi et slags Ã¥r null, kanskje i 1900? I 1945? Eller 1970? Alt før var naturlig â?? alt etter er unaturlig. Og nÃ¥r vi da ser en reduksjon i dyrelivet, tenker vi at vi er gale, kriminelle, onde og sÃ¥ videre. Alt hÃ¥p er ute!

Men nei: Faktisk oppfører vi oss mye bedre enn vÃ¥re forfedre. Presset pÃ¥ biomangfoldet avtar, landbruksarealer tilbakeføres til natur, skogene vokser. I tillegg har vi en bevissthet om problemet, vi ser at det mÃ¥ løses â?? og vi har bÃ¥de viljen og mulighetene til Ã¥ klare det.

Igjen er det dette forunderlige skismaet mellom de som er evig bekymret (alarmistene) og de som av natur er optimister. Jeg er en slik optimist. Og jeg anser meg på ingen måte som en naiv optimist (selv om andre kanskje helst bør bedømme noe slikt). Jeg tror for eksempel ikke automatisk det beste om alle. At alle i utgangspunktet har hederlige hensikter, er ærlig og velmenende, vil det beste for sine omgivelser og verden. Jeg er definitivt en skeptiker til kjernen. Jeg anser meg som en realistisk optimist. Min optimisme er basert på ... evidens. Ikke på ideologi. Ikke på tro og håp. Men på det jeg ser rundt meg, det jeg finner ut, leser meg til. Informasjon. Fra ulike kilder. Fra flere sider. Input. Data.

Mye derfor jeg også har sansen for Hans Rosling og sønnen Ola, svenskene som viser gjennom ren, nøktern statistikk at verden i realiteten blir et bedre og bedre sted med tida, ikke et stadig verre et, på vei mot undergangen, til tross for at dette er nettopp hva man får inntrykk av, hva man nærmest blir innprentet med fra barnsben av: