Antarktis: Er freding (stenging) av Rosshavet god ressursforvaltning?

[Telehiv]

Enormt område i Antarktis vernes


Foto: Peter Leopold

DN skriver i dag at over 20 land og EU har blitt enige om å verne 1,6 millioner kvadratkilometer i Antarktis for å beskytte områdets uberørte natur. Det vernede området blir verdens største til havs. I 1,22 millioner kvadratkilometer av det vernede området i Rosshavet i Antarktis vil det nå være totalforbud mot kommersielt fiske.
Den historiske avtalen ble inngått i Australia akkurat nå under et møte i Kommisjonen for bevaring av de marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Det vernede området i Rosshavet dekker nesten 1,6 millioner kvadratkilometer – noe som tilsvarer det samlede arealet til Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
Rosshavet er et av verdens siste store uberørte marine økosystemer, og det vernede området er hjem for pingviner, seler og hvaler, samt tannfisk og enorme mengder krill. I 1,22 millioner kvadratkilometer av det vernede området vil det være totalforbud mot kommersielt fiske.
– Den endelige avtalen balanserer vern, bærekraftig fiske og det som er i vitenskapens interesse, sier New Zealands utenriksminister Murray McCully.

Mange års forhandlinger
Avtalen er et resultat av mange års forhandlinger ettersom alle CCAMLRs 25 medlemmer måtte godkjenne avtalen. Kommisjonen består av 24 land og EU.
Moskva var lenge kritisk til å verne området fordi de var bekymret over Russlands fiskerettigheter i området. Direkte samtaler mellom USAs utenriksminister John Kerry og hans russiske motpart Sergej Lavrov skal ha bidratt til at russerne endte med å godkjenne avtalen, ifølge Evan Bloom, den amerikanske forhandlingsdelegasjonens leder.
– For første gang har land lagt til side uenigheten seg imellom for å verne et større område av Sørishavet og internasjonalt farvann, sier prosjektdirektør Mike Walker i organisasjonen Antarctic Ocean Alliance. Avtalen trår i kraft i 2017 og gjelder i 35 år for mesteparten av området. Deretter vil CCAMLRs medlemmer igjen sette seg ned ved forhandlingsbordet.

Flere avtaler på bordet
I CCAMLR har det de siste årene også blitt forhandlet om å etablere et annet vernet område, i Øst-Antarktis. Medlemmene klarte imidlertid fredag ikke å lande denne avtalen, som innebærer å verne over 1 million kvadratkilometer. Medlemmene har forhandlet om det australsk-franske initiativet siden 2012, samme år som forhandlingene om å verne deler av Rosshavet ble innledet.
I tillegg forhandles det fortsatt i CCAMLR om å verne et tredje område i Antarktis. Forslaget, som Tyskland har fremmet, innebærer å verne Weddellhavet, et område på over 2,8 millioner kvadratkilometer.

Hva betyr en fredning for den praktiske forvaltning?
OK, så langt så godt. Men man gjør seg noen tanker om dette egentlig er god ressursforvaltning i et større bilde:
- er det ikke mulig å i stedet drive en kontrollert ressursforvaltning av dette området, til glede for en galopperende verdensbefolkning? Verdenssamfunnet kunne vel opprette en tilstrekkelig tilsynsflåte til dette? Og satt opp et globalt tilsyn i samme rennet, vi vet jo at mange fiskerinasjoner driver et ikke-bærekraftig misbruk av havet mange steder. Ville ikke det vært en mer proaktiv tilnærming til problematikken?
- hva er grensesnittet mot de store nærliggende havområdene som ikke er stengt for kommersiell fangst og fiske? Vil ett (evt. flere) svære, men kommersielt avstengte, områder som dette muliggjøre den nødvendige TOTALE kontroll med Antarktis-ressursene?

Jeg spør fordi velmenthet ofte har vist seg å være til større skade enn gagn. Vi får uansett håpe at denne fredningen vil være til miljømessig fordel.

[Emeritus]

"Jeg spør fordi velmenthet ofte har vist seg å være til større skade enn gagn. Vi får uansett håpe at denne fredningen vil være til miljømessig fordel."

Godt innlegg med mange poengterte spørsmål.

Min bekymring er at den verdensorden vi har hatt i noen tiår synes i ferd med å bryte sammen. Jeg antar at denne overenskomsten er inngått mellom land fra den første verden med et visst bidrag og samtykke fra noen av nasjonene fra den andre og tredje verden. Denne avtalen er slik sett en regulering av hvordan verdenssamfunnet skal forvalte et helt kontinent som innehar resurser som vi ikke vet mye om enda, og i den grad vi vet noe, finnes disse i den første verden. Bl.a. er det folk fra min landsdel, noen kjenner jeg personlig, som har en viss idè om hva som befinner seg i havene rundt kontinentet. Så denne delingstanken er jeg ikke en særlig stor tilhenger av. Amundsen var på polpunktet først. Og det var kun Norges kolonistatus i 1911 som gjør at polpunktet heter "Amundsen/Scott." Hadde Scott - denne skjørbuksbefengte taperen - kommet en måned før Amundsen, hadde Amundsen i dag vært en glemt mann, og hadde ikke fått navnet sitt på polpunktet overhodet.

Så siden dette er en avtale der jeg antar at land fra den første verden fortsatt har styrt det hele, er den helt sikkert bedre enn alternativet. Rettigheter etableres etter prinsippet først i tid, best i rett. Dette utelukker bl.a. at kineserne og en rekke andre nasjoner som har ambisjoner om å forsyne seg av disse resursene, stiller i andre og tredje rekke. Ved denne avtalen har en etablert en internasjonal forståelse om ett eller annet, men underliggende i det hele er at dette ikke er no mans land, og at hvis noen skal forsyne seg må de først spørre noen, og da var vi der først. Den juridiske betegnelsen er "okkupasjon," og denne avtalen er et utslag av dette prinsippet.