Statkraft og pengesluket rundt vindkraft

[Telehiv]

Milliardnedskrivninger for Statkraft
Statkraft har levert Q3-rapport. og ikke uventet er det påfallende lite vilje i riksmediene mht. å både omtale, og ikke minst finne ut hvorfor Statkraft går på en milliardsmell. Statkraft skriver dette kvartalet nemlig ned verdien på sine kraftverk med 2,384 milliarder kroner. Som følge av de store nedskrivningene endte kvartalsresultatet på minus 1,417 milliarder kroner. Hvor kommer disse enorme verditapene fra?

De som følger med i Statkraft - et selskap som har verdens beste grunnlag for Ã¥ drive veldig lønnsomt pÃ¥ norsk vannkraft - sin hodeløse satsing pÃ¥ vindkraft mÃ¥ bare hoderystende fastslÃ¥ at konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i en pressemelding foreløpig kommer unna med flg. tÃ¥keprat: 

"Statkrafts kjernevirksomhet er grunnleggende sterk med en solid kontantstrøm. Nedskrivningene reflekterer en nedgang i våre langsiktige prisforventninger. For å tilpasse oss markedsutviklingen har vi startet et omfattende forbedringsprogram i alle deler av organisasjonen".

I kvartalsrapporten undersøker vi først hvor det vises at dette med kraftpriser er årsaken til tapene. Denne påståtte prisnedgangen er åpenbart et cover-up, selskapets egen graf s. 2 viser det: http://www.statkraft.no/globalassets/1-statkraft-public/05-investor-relations/4-reports-and-presentations/2016/q3-2016/1609-external-group-report-for-web.pdf

Så da får vi gå inn i rapporten selv, da. Der finner vi bl.a.:

"Statkraft decided last year not to invest in offshore wind
projects and subsequently to optimize the existing offshore
wind portfolio. Statkraft has now started preparations for
the divestment* of offshore wind assets in the UK."

*divestment er det motsatte av investering, dvs. avvikling. Hvordan det blir "optimize" får man gruble på...



Da skjønner vi i alle fall at det må ligge minst en hund begravet rundt vindkraft. For det er nok ikke så mye forventede framtidige tap innen vannkraft som ligger bak tapsanslagene, det er nok heller å få inn i regnskapet på en diskret måte hvor de har rotet seg bort i store tapsforhold på såkalt "grønn energi" allerede. Du får som ventet ikke noe gratis fra våre riksmedier, som iht lekkasjer fra de felles redaksjonsmøtene har en felles agenda: "Ikke lag for mye oppstyr rundt store tap innen grønn energi".

Så dermed er det å selv finne ut hva dette vindtøvet har kostet det norske samfunn (Statkraft skal forvalte våre felles kraftverdier). Det er ikke lett: Alle sentrale norske medier unngår å nærme seg dette. Et sted ser jeg at en kommentar om at vindkraft har noe med dette å gjøre raskt ble fjernet fra opprinnelig tekst i morges! Det oppdaget jeg da jeg gikk tilbake for å kopiere teksten inn her. Her har noen kort og godt grepet inn. Jeg har derfor sjekket alle riksmedia fra i morges: Helt taust om tapene på grønn energi. Jo takk, norsk undersøkende journalistikk svikter aldri....

Regnskapet viser at vannkraft står for det alt overveiende kraftsalget. Vind, gass og bio synes å utgjøre max. 10%. Vannkraftprisene ser ikke ut til å være problemet, og der vet vi at det ikke er nødvendig å ta slike svære tapsavskrivninger. Ergo ligger det en ekstra hund til her. Det hele begynner å minne mer og mer om Statoils tåkeheimsregnsskap for å røyklegge sine 8 vedvarende kvartaler med enorme tap på svakt fundert satsing i utlandet.

Nei, Statkraft bør nok ikke gi folk ideer om at hovedforetaket vannkraft er et tapsforhold her: Ikke uventet fÃ¥r vi lese at "The underlying EBITDA was 18% higher than in the first nine months of 2015." Og jada: "The increase in net operating revenues so far this year was primarily related to the higher Norwegian hydropower production, higher Nordic power prices in NOK/MWh and increased contribution from the Groupâ??s international operations."

Ai ai, jeg fortsetter letingen: Hvor ligger tapene da?

Statkraft bli ved din lest?
Vi vet jo at Statkraft i forrige kvartal (Q2) tok nedskrivninger på 2.229 milliarder kroner for "lower market expectations" på tyske gassfyrte kraftverk og "other assets". "Other assets" måtte vi nok vente på å bli klokere av for et kvartal siden.
Kanskje det ligger noe her: "In the third quarter hydropower, wind power and district heating assets were impaired with NOK 2384 million, also due to lower market expectations."

Dere skjønner nok bildet: UK er kommentert; der gir man jo opp. Og så finner vi Sverige:
"Segment Wind power booked impairments of NOK 585 million for Swedish wind farms due to lower expected long term prices."

Men ligger det noe læring i dette?
� nei du, nye tap man stormer inn i med åpne øyne blir:

Highlights in the quarter
Statkraft and Rentel entered into a 20 years power
purchase agreement for a 309 MW offshore wind farm
in the Belgian North Sea planned to start operations in
2018. The agreement is subject to the approval of the
Belgian authorities.

Trinne Scheive Grandiosa må jo få lykkevibrasjoner her?

Det er ikke lett å konvertere pdf-filens tabell (s. 12) til samme format, men her kan dere se de løpende driftstapene på vindkraft (tapsavsetningene er jo en annen sak som kommer i tillegg):

WIND POWER
Third quarter Year to date Year
NOK million                                                              2016    2015    2016    2015   2015
Sales revenues, underlying                                        118        84        398      379     587
Share of profit/loss in equity accounted investments    -60         -2         -57      42        55
Other operating revenues, underlying                         14          24        76       81        114
Gross operating revenues, underlying                         71          106      418      502      755
Net operating revenues, underlying                            60          96        388      476      712
EBITDA, underlying                                                  -57         -47       -47      39         76
Operating profit, underlying                                      -151        -122    -352     -207     -257
Unrealised value changes
energy contracts - - - - -
Adjusted significant items                                         -585        70        -585    -1 750   -1 750
Operating profit, booked                                           -735       -52       -937     -1 957   -2 008

Alle kan gå inn på pdf-linken jeg la inn ovenfor hvis man ønsker å se nærmere på dette.
Og det vil dere kanskje, for hjelp fra våre riksmedier får dere ikke.

Noen kritiske spørsmål rundt dette er selvsagt nødvendig:

- hvorfor skal Norge, som er fulldekket med vannkraft, drive med vindkrafttap?
- kan ikke de landene som ikke har gode alternativer drive med det?

Svarene ligger i to områder:
- de norske planene om massiv utbygging av kraftkabler til utlandet, som vil gi høyere (selvskadende) kraftpriser for det norske folk 
- den rabiate norske (selvskadende) symbolpolitikken rundt CO2

[Telehiv]

Den enorme tapsretningen vår kraftforvaltning har tatt basert på kombinasjonen av kostnadsdrivende eksportkabler til utlandet + selvskadende CO2 symbolpolitikk, burde selvsagt påkalt kritisk journalistikk. Men saken er allerede stuet bort i alle de riksmedier som burde tatt den opp. Den mentale skakkjøring rundt å forholde seg intelligent mot energi blir bare mer og mer påfallende.

[Telehiv]

Vi har snakket om Statkraft, som synes å ha fått litt kolde vindføtter et par steder i utlandet i takt med tapene, men Statoil har visst ikke tenkt å legge lokk på sine katastrofale utenlandssatsinger (8 kvartal på rad med milliardtap; særlig innen feilsatsinger på alternative petroleumsforetak i Nord-Amerika) og satser nå i tillegg som fulle sjøfolk bl.a. 11 milliarder på en tysk vindpark mens kritiske deler av norsk høyteknologisk leverandørindustri raseres fordi Statoil - i emokratiets meningsterrorskygge (se videre) - ikke tør å framstå med ærlige og gode petroleumsprosjekt på norsk sokkel som verden vil trenge en lang tid ennå.


SLIK SKAL DET SE UT: Arkona-parken vil bestå av 60 turbiner, som alle er bunnfestet. Prosjektet skal bygges ut i �sterssjøen, rett sør for den danske øya Bornholm. Dette kommer jo til å herje verre med passerende fugleflokker enn Berlinmuren gjorde med østtyske flyktninger. Og da lar vi til og med estetikken ligge.

Hvor er den kritiske journalistikken rundt "konsekvensfri" vindhaussing?
Det høres jo ut som vindkraft er i ferd med å ta over verden når den globale vindbransjens organisasjon Global Wind Energy Council (GWEC) hausser egen fortreffelighet i en ny rapport. http://www.gwec.net/wind-power-to-dominate-power-sector-growth/

Her hevder de, bl.a. sterkt eksalterte av Parisavtalen, at andelen av global kraftproduksjon kan mer enn dobles innen 2030. Høres nesten ut som dette vil løse verdens energiproblem, ikke sant? Problemet er at vindkraft og solkraft til sammen pr. dato bare utgjør knappe 2,5 prosent av verdens totale energiforbruk. Og at alt er avhengig av store subsidier for å kunne nå ut i markedet.

Vindkraft høres så naturlig og miljømessig korrekt ut: Emokratiet ruler over fornuften
Det jobbes dessverre hardt med å dekke over vindkraftens miljømessige svakheter - i det godes velmente tjeneste.
Jeg kommer derfor til å tenke på at jeg i tabloidtidens barndom satt i et lite forskerpanel og luftet nettopp ordet emokrati, men gjorde ikke noe mer av det. Men ble påminnet om dette rett etter Utøya da Ingvald Godal i Morgenbladet sa han ikke ville gå så nært inn på denne problematikken, med en henvisning til "dagens emokrati" (som han mente i vår tid nesten umuliggjør rasjonell politisk tenkning).

Det norske nyordet "emokrati" er trolig for godt til å ikke bli brukt i kritisk samfunnsanalyse:
Jeg har tatt konsekvensen av det og skrev idag en liten kommentar på WUWT ifm en artikkel om meningsløse politiske klimaforvirringsbeslutninger, framdrevet av det vanlige surret av uvitende pseudovitenskap, massemediapress og bloggosfæreidiotiets føleri, tenkte på Godals kommentar for noen år tilbake, og anbefalte at også det engelske språk tok inn termen emokrati ("emocracy") som dekkende for dette, sitat:

Telehiv    
October 30, 2016 at 4:05 am 
I want to launch the term EMOCRACY (i.e. the emotional replacement of rational thinking) for the mass media and blogosphere induced stupidification of political decision making. Climate emocracy is probably the worst example when it comes to politicians misled by huge attacks of pseudo-scientific and activist nonsense.
Consequently, I hope the term â??emocracyâ? also will find its natural place in the English language.