Johaug - tragedie eller toppen av et isfjell

Started by Emeritus, 13.10.2016, 20:56:56

Previous topic - Next topic

Emeritus

Tilståelsesrabatt gjelder kun faktum, rabatten gis fordi saken blir enklere å etterforske og enklere å retteføre.

Men der er ingen uenighet om faktum i Johaug saken, slik sett "tilstod" hun allerede på første pressekonferanse. At hun ikke la seg langflat, men la alt ansvar på legen, oppfatter jeg som ren taktikk. Samme taktikk Sjarparova lykkes med, med det unntak at hun tok noe ansvar selv, samtidig som hun la mye ansvar på støtteapparatet. Johaug la alt ansvar utenfor seg selv, noe som ble en fiasko i domstolen, men en enorm suksess i norsk opinion.

Jeg tenderer å være enig med Water, jeg tror ikke dette elementet ble vektlagt i domstolen, og det er heller ikke argumentert langs disse linjer i premissene.

Ex-administrator

Ok. Jeg reagerte i alle fall kraftig på at hun bæljet gjentatte ganger at hun var "uten skyld". Har man fulgt med LITT, vet man atleten har det ultimate ansvaret.

Emeritus

Jeg har lest (husker ikke hvor) at Johaug er i ferd med å kjøre en ny reklamekampanje for et eller annet produkt, og dette utenfor alt som har med Skiforbundet etc. å gjøre. Det er selvsagt ikke Johaug personlig som gjør dette, men den sponsor som vil benytte henne, og det støtteapparatet som gir henne anbefalinger.

Jeg er sterkt i tvil om at dette taktisk sett er smart. Hun har bestemt seg for ikke å anke dommen,* og skal nå inn i en tung fase med fravær og trening. Jeg tror kanskje at dette støtteapparatet overvurderer det norske folks sympati, vi har allerede utvist stor forståelse for den tragedie hun har blitt utsatt for ved at hun har vært åndsfraværende en kort stund, og dermed påfører seg selv stor skade med betydelige sportslige og økonomiske konsekvenser.

Men jeg har et alternativ som alle her på bloggen kan tenke over.

For ca. 27 år siden, rett før jul, kjørte jeg bil fra Stavanger til Bergen via Haugesund (før de nye veiene kom.) Jeg hadde en Ford Granada og en tre måneder gammel guttunge i fremsetet (barnestol med ryggen vendt forover) som grein og ikke likte denne turen særlig godt. Det var regn, det var mørkt, og kanskje burde jeg ha kjøpt nye vindusviskere i Kopervik. På hovedveien gjennom Haugesund var det tett trafikk bak meg, og i mot meg, det var lys over alt i speiler og frontrute, men ingen gatebelysning. Og dette i tillegg til forstyrrelsen i høyre fremsetet.

På denne reisen var jeg var 30 cm var å kjøre på en ung kvinne med barnevogn på vei over en godt oppmerket fotgjengerovergang. Og dette samme dag som jeg som aktor hadde nedlagt påstand om seks måneders ubetinget fengsel for en yrkessjåfør som jeg allerede hadde tatt lappen fra, og som hadde fått en del økonomiske problemer med å være uten arbeid.

Jeg hadde flaks. Den feilen yrkessjåførene hadde begått i saken var helt ubetydelig og av en karakter og alvorlighetsgrad de fleste før eller senere vil begå hvis en kjører 150.000 km i året i et langt yrkesliv.

Og hvis noen spør hva dette har med Johaug saken å gjøre så forstår jeg det. Men det er helt sentralt for å forstå hvordan pønalreaksjoner er ment å virke. På samme måte som yrkessjåføren - som jeg i dag har enorm sympati med - og langt mer enn Johaug, ble et offer for å statuere et eksempel. Blir Johaug et offer for at selv om du ikke har dopet deg bevisst i prestasjonsfremmende hensikt, har vi pr. i dag ingen bedre virkemidler enn å legge dette på utøveren, og hvis du først er dopet fru Johaug, så må du selv bevise din uskyld, og der var fru Johaug langt mer skyldig enn mitt eksempel med lastebilsjåføren som fikk fem måneder ubetinget, og led et stort økonomisk tap i en allerede trang økonomi.

PÃ¥ latin heter dette bonus pater familias normen, eller culpanormen, en skal bedømmes som et gjennomsnittsmenneske, og her var fru Johaug veldig uforsiktig og ingen bonus pater familias.   


*Den ankemuligheten var i realiteten aldri til stede, bare mer støy fra Hjort.