Sola og klimaendringer: Solas egensykluser eller jordens posisjon ifht sola?

Started by Telehiv, 13.09.2016, 14:48:31

Previous topic - Next topic

Telehiv

Sola er den suverent største påvirkningsfaktor for jordens klima. Alle er derfor enige i at dersom det skulle skje en signifikant endring i solens innstrålingskraft mot jorden vil dette kunne gi dramatiske følger for klimaet.

1. Solas egensyklus
Det gjøres mye forskning rundt registrering av solaktiviteten, ogsÃ¥ med formÃ¥l Ã¥ teste evt. korrelasjon mot jordens klimaendringer. En del av denne forskningen stÃ¥r i en viss oppsosijon til AGW-forskningen. Jeg har likevel litt problemer med Ã¥ se at denne delen av solforskningen har nÃ¥dd fram til noe udiskutabelt avklarende sÃ¥ langt. 

Hvorfor?
Jo, fordi det strider mot min logisk-analytiske forstand at den glødende ildkula sola - en tilfeldig energiklump i kosmos blant milliarder av andre - skal ha slike regelmessige styrkeendringer som for eksempel de godt dokumenterte 1000-års syklusene (500 varme/500 kalde, osv.), for ikke å snakke om kortere klimaintervaller av typen 30/60 år. Solforskningen opererer jo for øvrig med litt andre intervaller i tillegg, og solforskningsfronten per dato synes da heller ikke å ha påvist endringer i solas strålingsintensitet som er så tydelige at de kan gi en entydig forklaring på registrerte historiske sykluser.

2. Milanković-syklusene og evt. videreføring av disse
Jeg tror langt mer pÃ¥ at systematiske studier av jordens posisjon ifht. sola i de ulike historiske syklusene kan gi langt mer mening. De sÃ¥kalte Milanković-syklusene dreier seg i utgangspunktet om svært lange sykluser, men jeg har tro pÃ¥ at de samme posisjonelle faktorer kan forstÃ¥s ned til langt kortere tidsintervaller hvis man virkelig begynner Ã¥ kjøre systematisk forskning pÃ¥ dette.



Utgangspunktet for Ã¥ utlede Milanković-syklusene videre pÃ¥ dette omrÃ¥det er logisk rasjonelt: Milanković-syklusene stÃ¥r jo fremdeles som en sentral forklaring pÃ¥ de forandringene i Jordens klima som skyldes at relativt smÃ¥ endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrÃ¥lingen av sollys.
Teorien for Milanković-syklusene sier at jordens bane rundt Solen forandres i tre ulike sykluser med baneparametrene eksentrisitet, aksehelning og presesjon, det vil si:
- hvor elliptisk banen er,
- hvor mye jordaksen heller og
- i hvilken retning jordaksen heller.

Disse parametrene har alle en variasjon med tiden som opptrer med regelbundne sykluser. I tillegg er det slik at Jorden tar imot ulike mengder sollys ved ulike tidspunkter i løpet av året og på ulike steder, noe som kan utløse istider og varmeperioder.

Den analytisk-logiske utfordring dette reiser er at vi mÃ¥ spørre om solas betydning for klimaendringer er mest forÃ¥rsaket av solas egensykluser (som mange "rene" solforskere hevder) eller jordens posisjon ifht sola (Milanković utlagt, kan man si). SÃ¥ langt solas betydning per se. Men problematikken rundt kosmisk strÃ¥ling, som innbefatter bÃ¥de solfaktorer + forhold utenfor sola isolert, har rykket stadig mer fram i det samlede forklaringsbildet:


3. Det tredje alternativ: Henrik Svensmark og betydningen av kosmisk stråling for klimaet
Svensmark har i en Ã¥rrekke ledet solklimaforskningen ved Danmarks Romsenter. I 1997 publiserte Svensmark sammen med Eigil Friis-Christensen en banebrytende artikkel med tittelen: Variation of cosmic ray flux and global cloud coverage â?? a missing link in solar-climate relationships. (Variasjoner i kosmisk strÃ¥ling og globale skydekker â?? et manglende ledd i sol-klima sammenheng). Her bare siterer jeg fra leksikalske kilder:
Artikkelen tok utgangspunkt i undersøkelser som indikerte:
- en sammenheng mellom mengden av kosmisk stråling som treffer jorden og endringene i jordklodens klima.
- Perioder av høy strålingsintensitet sammenfaller med kjøligere klima enn ellers.
- I perioder med lavere intensitet har temperaturen vært mildere.
- Intensiteten av kosmisk ståling påvirkes av solens magnetfelt.
- Magnetfeltet skjermer til en viss grad Jorden.
- Feltet er ikke konstant, det er et resultat av solaktiviteten, noe som kan observeres som en variasjon i antall solflekker.

Henrik Svensmark siteres ofte på at "Den kosmiske stråling (der rammer jorden) er faldet med ca. 15% i de sidste 100 år. Det har betydet, at der nu er færre lave skyer over jorden. De lave skyer har en afkølende virkning i atmosfæren, og da der er blevet færre af dem, har vi her antagelig forklaringen på en del af den opvarmning af jordens atmosfære på 0,7 grader Celsius, som er sket i løbet af de sidste 100 år."

Hypotesen, som har skaffet ham en del fiender i CO2-leiern, er kort sagt at kosmisk stråling er viktigere enn drivhuseffekten i nyere tid.

Utganspunktet for Svensmark hypotese er at kosmisk stråling dannes av stjerner som eksploderer, supernovaer som befinner seg mange lysår fra jorden. Strålingsintensiteten avhenger av antall og kraften i slike eksplosjoner. Videre av hvor vårt solsystem befinner seg i Melkeveien. Vår sol beveger seg omkring sentrum i Melkeveien med en omløpstid på ca. 240 mill år. Svensmark postulerte i denne forbindelse at den kosmiske strålingen har påvirket livet på jorden helt siden det oppsto liv for mer enn 4 milliarder år siden. Det antas en hittil ukjent sammenheng mellom mengden av liv på jorden og intensiteten av innfallende stråling gjennom hele vår planets historie. I de perioder da strålingen har vært intens, har mengden liv økt. I perioder med mindre stråling har mengden liv holdt seg konstant.

SKY-eksperimentet
Fra 2000 kjørte Svensmark eksperimentet SKY, der en målte de kjemiske reaksjonene som utløses i atmosfæren av kosmiske stråler. Eksperimentet ble avsluttet i 2006.
- Målingene påviser at kosmisk stråling øker forekomsten av aerosoler, små partikler.
- Aerosoler er forutsetningen for at vanndamp skal kondensere til vanndråper og danne skyer.
- Dermed har en påvist at kosmisk stråling kan være en faktor for dannelse av skyer og dermed påvirke jordens klima.

Resultatene er publisert i Proceedings of the Royal Society A i London.

Svensmarks teori om klimaendringer
I 2007 publiserte Svensmark og Nigel Calder boka: The Chilling Stars: A New Theory of Climate Change (De kjølende stjernene: en ny teori om klimaendringer). Her introduseres antagelsen om at kosmisk stråling «har større innvirkning på klimaet enn menneskeskapt CO2»: "I løpet av de siste 100 år den kosmiske strålingen som når jorden vært begrenset av heftig solaktivitet. Mindre kosmisk stråling innebærer færre skyer - og en varmere jord".

Både solforskningen og Svensmarks kosmisk stråling-hypotese er interessante innfallsvinkler til forståelsen av klimatiske sykluser. Håpet får være at disse disiplinene kan bidra til en ytterligere utvidet forståelse av både historiske klimasykluser og hva vi kan ha i vente i generasjonene foran oss.



Ryddegutt

I tillegg til svensmark har man også effekter som:

- Global dimming

- Iris effekt

- Ulinjært threshold på max varme over varme våte områder på land og over sjø

- UV stråling som varierer opptil 70% på visse bølgelengder (jfr 1% variasjon for TSI)

- Skyer som reflekterer varme fra solen tilbake til verdensrommet i det ene øyeblikket og i neste øyeblikk opptrer som drivhusgass alt ettersom farge på skyen, tid på døgnet og hvor høyt skyen er.

Det er vel slik at en variasjonen i skydekket på 1% til 2% globalt kan forklare hele oppvarmingen vi har hatt siden 1850. CO2 hodene prøver desperat å begrense diskusjonen til kun TSI (Total solar irradiance), men det som har størst betydning for klimaet er selvfølgelig hvor mye av TSI som faktisk når jordoverflaten.

IPCC leiren nevner motvillig og med små bokstaver at de overhode ikke har kontroll på skyer og deres betydning for klimaet. Likevel messer de i vei om at de er 95% sikker i sin guddommelig åpenbaring om CO2 og CAGW.

Telehiv

Quote from: Ryddegutt on 13.09.2016, 15:14:38
I tillegg til svensmark har man også effekter som:

Ja, jeg er ikke uenig i at det kan trekkes fram en rekke andre forhold som må antas å ha klimapåvirkning. Men mitt hovedfokus i denne tråden er å prøve å diskutere hvilke forhold som har potensial for å levere med tilbakevendende syklisk regularitet.

Da mener jeg mange forhold faller ut, selv om de er viktige per se.
- Milankovic-syklene er imidlertid rimelig sterkt aksepterte som syklisk regularitet ut fra gjennomstuderte rekonstruksjoner av historiske relasjoner mellom sol og jord.
- Det er ikke like åpenbart at sola har slik syklisk "egenregularitet".
- Jeg tror heller ikke Svensmarks kosmiske stråling kan dekke syklisk regularitet like bra som interplanetariske mønstre (og da spesielt forholdet sol/jord).
- Og det er nest urimelig å anta at kaotiske, kortvarige forhold knyttet til for eksempel skydannelse (om aldri så stor skiftende innflytelse på klodens regioner) kan representere stabil historisk syklisitet. Og er selvsagt omtrent umulig å rekonstruere og modellere for dette formål.

Så den logisk-analytiske konklusjon hos meg er at man bør utrede så langt mulig hvor langt ned i tidsintervaller Milankovicsyklus-prinsippet kan dissekeres.

Boris den nye

Vår gamle og kjære sjefsalarmist, Ole Mathiesmoen, mener at vi nå har en varmebølge på Nordpolen og at det går mot rekordlav isutbredelse:
http://www.aftenposten.no/viten/Hetebolge-rundt-Nordpolen-604453b.html

Utdrag:
Havområdene i Arktis er fire grader varmere enn normalt. Utbredelsen av sjøis er nå den nest minste siden 1979. Tirsdag melder NASA at august er varmeste måned noensinne målt.Den som trodde at global oppvarming ville roe seg ned etter at den kraftige El Nino-effekten er over, må tro om igjen.
Utdrag slutt

Ryddegutt

Mathiesmoen må være Aftenpostens dyreste medarbeider. Mon tro hvor mange abonnenter denne dusten har jaget bort fra avisen. Hadde jeg vært aksjonær i Aftenposten så hadde jeg tatt opp på generalforsamlingen at man må sparke dette fjolset umiddelbart.

Boris den nye

Er ikke så sikker på om ledelsen i Aftenposten tenker på Mathiesmoen som noe minus for avisen. Kan godt tenke meg at hele avisens journalistkorps og ledelsen er så innsauset i klimaismen, at de mener det Mathiesmoen driver med er godt innenfor det akseptable. Jeg har også sett at han fått full støtte av Aftenpostens profilerte politiske redaktør, Harald Stanghelle.
Og de har også flere av nesten samme kaliber, som f eks Arild Færaas. Han har stått bak mange superslarmistiske klimaartikler.

Ryddegutt

Nei, slike sammenhenger må antagelig presenteres av aksjonærer. Journalistene og redaktørene er opptatt med å "redde verden" og da er økonomi underordnet.

Jeg abonnerte pÃ¥ Aftenposten i over 25 Ã¥r, men kuttet ut for en del Ã¥r siden nÃ¥r Mathiesmoen fikk sin egen "Oles klode"  føljetong. Jeg kan ikke huske at Aftenposten noen gang var særlig interessert i hva jeg og andre kunder mente om deres produkt, noe de glatt kunne finne ut gjennom f.eks spørreundersøkelse.

Men de var opptatt av å slette kommentarer under søppeljournalistikken til Mathiesmoen som plukket i fra hverandre skriveriene han. I tillegg lagde de egne hylles artikkler om nettroll som f.eks Terje Dahl. Nå har de kuttet helt ut kommentarfelt under disse emnene.

Telehiv

Er det noen av dere som har noen kritiske tanker rundt åpningstemaet:
Hva er det mest logiske rundt solen mht. produksjon av klimasykluser?

stjakobs

Quote from: Telehiv on 13.09.2016, 19:05:33
Er det noen av dere som har noen kritiske tanker rundt åpningstemaet:
Hva er det mest logiske rundt solen mht. produksjon av klimasykluser?

Personlig tror jeg at Milanković-syklusene og Svensmark-teorien (inklusive solaktivitet) er det som i ettertid vil bli stÃ¥ende som de faktorene som virkelig teller. Resten er for støy Ã¥ regne.

Kall det en "educated guess".
Politics is the art of looking for trouble, finding it everywhere, diagnosing it incorrectly and applying the wrong remedies.

Ryddegutt

Telehiv, dette er et stort tema. Boken "The Neglected Sun" av Fritz Vahrenholt og Sebastian Lüning har en ganske så omfattende analyse av dette. Den kan kjøpes i kindle-format på Amazon:

https://www.amazon.com/Neglected-Sun-Precludes-Catastrophe-Independent/dp/1909022241

Jeg har lest boken selv og kan anbefale den pÃ¥ det varmeste. En av fordelene med kindle-formatet er at boken blir elektronisk søkbar og man kan  gjøre copy'n paste.

Telehiv

Quote from: Ryddegutt on 13.09.2016, 20:06:38
Telehiv, dette er et stort tema. Boken "The Neglected Sun" av Fritz Vahrenholt og Sebastian Lüning har en ganske så omfattende analyse av dette. Den kan kjøpes i kindle-format på Amazon:

Rydegutt,
hadde faktisk håpet at noen brakte denne boken på bane - har selv bare gått grundig gjennom noen av kapitlene så langt (ifm. noen artikler jeg har skrevet her for en god stund siden) og lynlest resten, og trenger personlig litt oppfriskning. Har du lyst/tid å dra noen hovedpunkter for oss?
Jeg tenker for eksempel på de fire "concurrent" solsyklusene som Vahrenholt/Lüning framholder som sentrale i forståelsen av klimaendringer, og i hvor stor grad dette henger sammen med annen forskning på området?

Ryddegutt

De er noen år siden jeg har lest denne boken selv, men her er en opplisting av solsyklusene de diskuterer:

QuoteCycle         Average period (years)          Fluctuation range (years)
Schwabe                 11                                            9 - 14
Hale                          22                                          18 - 26
Gleissberg               87                                           60 - 120
Suess/de Vries      210                                        180 - 220
Eddy                      1000                                         900 - 1100
Hallstatt                2300                                       2200 - 2400

Figure 3.4 Solar activity cycles.



Her er noen av de sentrale poengene og prognosene de kommer med:


QuoteThe world in 2035

As the solar cycles show, we can expect cooling from the sun over the next few decades. The Gleissberg and Suess/ de Vries cycles will reach their low points between 2020 and 2040, and that means solar activit y may reach a low level comparable to the Dalton minimum, which occurred in around 1810. At that time the temperature was nearly 1 ° C lower than it is today [189– 191] and at least half of that was due to the weak sun. The PDO, which impacts the global temperature trend significantly, will also be at its low point in 2035 (Figure 7.8), and thus it too will add a cooling effect [140]. Another negative temperature contribution can be expected from the AMO, which will begin to drop in around 2020 (Figure 7.9). Internal climate cycles are generally responsible for about 0.2– 0.3 ° C of the temperature dynamic. If one calibrates the various natural climate cycles to the documented geological data series of the past, then a total cooling contribution from the natural climate control factors of 0.4– 0.6 ° C is expected to occur by the year 2035 compared to today. This cooling will be absorbed to some extent by the warming effect of the anthropogenic greenhouse effect. According to the IPCC A1B emission scenario, the CO2 concentration of the atmosphere will reach 450 ppm by the year 2035 (Figure 7.12) [192]. Applying a realistic CO2 climate sensitivit y of 1.0– 1.5 ° C for each doubling of CO2 means an increase to 450 ppm will yield a temperature rise of 0.2– 0.3 ° C. In summary under the bottom line, and taking all the important natural and anthropogenic climate factors into account, we can anticipate a modest global cooling of 0.2– 0.3 ° C by 2035 compared to today (Figure 7.12). Others also project cooling [193– 200]. Claims that the next solar minimum barely has a measurable effect on world temperatures [201– 202] are questionable because they are based on an unrealistically small climate effect of solar activit y changes, which is incompatible with real data reconstructed for the past 10,000 years using geological methods (see Chapter 3).

The world in 2100

In the second half of the t went y-first century the sun will once again become more active and the earth will warm, but not as it did in the 1980s and 1990s [101, 126]. This phase will end in about 2100, a time when the sun will once again reach a point of low activit y last witnessed during the Dalton minimum in around 1810 [101– 102]. This solar slumber will produce a cooling of about 0.3– 0.4 ° C compared to today. The PDO will also reach a low to intermediate level (Figure 7.8) [139, 193,196– 197]. It is difficult to predict atmospheric CO2 concentration for the year 2100. First, oil reserves will probably be exhausted by then [203] and natural gas production will be approaching its end phase. Will fossil fuels be playing any part at all? Research and technology do not remain stagnant and the development of new kinds of energy technology, such as nuclear fusion, is uncertain. For example, 90 years ago who would have predicted today's computer age? Thus it is unclear whether alternative sources of oil and gas reserves such as shale oil, oil sand, shale gas, and coal bed methane (coal gas) will be tapped at all, due to cost considerations, or will have become obsolete thanks to more cost-effective, carbon-free energy sources. The atmospheric CO2 concentration of the year 2100 can be estimated only roughly, and will fall somewhere between 500 and 1000 ppm [192]. If we assume the generally expected A1B emissions scenario, then CO2 concentration in the atmosphere will climb to 700 ppm by 2100 (Figure 7.12). Using a realistic CO2 climate sensitivit y of 1.0– 1.5 ° C for each doubling of CO2, a CO2-induced warming of about 0.8– 1.3 ° C will result. Taking sun, PDO and CO2 together will yield a temperature increase of 0.6– 1.0 ° C compared to today, depending on the CO2 climate sensitivit y (Figure 7.12). This is in stark contrast to IPCC's prediction of a more dramatic temperature increase of 2.55 ° C [184].



QuoteFigure 7.12 Our schematic temperature prognosis until the year 2100 uses a combination of anthropogenic and natural climate factors. As a comparison, the current IPCC prognosis is shown. The values apply for the A1B IPCC CO2 emissions scenario of the AR4 report. 12

http://lustiag.pp.fi/data/pdf/bks/2013_vahrt_neglsun.pdf

Telehiv

Ryddegutt,
takk for super repetisjon av noen sentrale hovedpunkt!

Jeg utelot bevisst å "stresse" i startinnlegget mitt hvor nær de observerte historiske klimasyklusene faktisk passer med disse solobservasjonene. Tenker da særlig på de godt dokumenterte 500/1000 års syklusene, og også 30/60-års syklusene. Jeg var mer opptatt av å lufte det "ulogiske" i at solas egensykluser skulle stå for så regelmessige (klima)sykluser som vi har observert her på jorden. Og at det også er en del solforskning jeg ikke helt klart ser er på sporet av de samme faste mønstre. Jeg vet ikke i hvor stor grad planetariske posisjonsforhold påvirker Fritz Vahrenholt og Sebastian Lünings data, men det er jo påfallende hvor godt disse observasjonene passer særlig med 500/1000-årssyklusene og 30/60-årssyklusene.

Jfr særlig Schwabe med 11-års sykluser (gjennomsnittlig 9-14 år), Gleissberg 87-års sykluser (gjennomsnittlig 60-120 år), og Eddy (1000-års sykluser (gjennomsnittlig 900 - 1100 år). Jeg husker ikke hvordan de ratet disse ulike syklusene styrkemessig mot hverandre, men det er jo påfallende sammenfall her.

Og til slutt, for alle praktiske formål, er det jo interessant at de er så tydelig på nedkjølingen fram mot 2035. Som i så fall inngår direkte i 30/60-års syklusene vi tydeligst har observert på nordlig halvkule siden slutten på den lille istid:

1856-1886: Varmt, første tydelige varmeperiode direkte etter avslutningen på LIA
1886-1916: Kaldt
1916-1946: Varmt
1946-1976: Kaldt
1976-2006: Varmt
2006-2036: Jfr. Fritz Vahrenholt og Sebastian Lüning i tekst sitert av Ryddegutt ovenfor