Bokanmeldelse av den 12. landeplage

[Bebben]

Den 12. landeplage er selvfølgelig Per Fugelli, visstnok landets nest mest respekterte nordmann etter Kongen. Har riktignok ikke lest artikkelen i Aftenbladet pga manglende tilgang. Siden i hvert fall noen her interesserer seg for dette temaet, here goes:

Kjetil Rolness har skrevet en anmeldelse av boken hans i Dagbladet, som i stor grad går ut på å sammenligne Fugelli med hans motpol i debatten Hege Storhaug.

De to følelsesmenneskene begår også samme intellektuelle kardinalfeil: Ingen av dem skiller mellom islam og islamisme. Ordet eksisterer ikke for Fugelli. All kritikk av islamisme (en totalitær ideologi) blir misforstått som kritikk av islam (en mangslungen religion) og kritikk av muslimer (som personer). Men hva med de unge modige muslimene som reiser seg mot sine «egne» reaksjonære ledere? De får ingen hjelp av Fugelli. Men det får lederne.

Storhaugs skille mellom Mekka- og Medina-muslimer er på sin side halvhjertet. Hun skriver sterkt om ekstremistene og ømt om sine nære muslimske venner, men 90 prosent av norske muslimer, hvorav mange aldri har besøkt en moské, forblir ubeskrevne blad, etterlatt i et mistankens halvmørke. Enten står de ikke fram med sine udemokratiske holdninger, eller så har de ennå ikke blitt radikalisert av den ekstremislam som når inntar Europa.

Hvis dette er riktig, ser i hvert fall ikke jeg noen grunn til i det hele tatt å lese Fugellis bok, men nøyer meg med Rolness' anmeldelse av den. Man skal ikke ha lest mye, i hvert fall ikke på utenlandsk, før man innser at varemerket "Islam" er kuppet av en ekstrem bevegelse som har hatt stor fremgang i Europa de siste årene, godt hjulpet av saudiske petrodollar, som poengtert av emeritus et annet sted.

Så nei, jeg tror ikke på Fugellis "linje". Ikke tror jeg burkini-debatten handler om bomullsfibre heller. Jeg har mer tro på at det blant annet handler om kjønnsapartheid, og at det som Rolness påpeker, er viktig å klargjøre hva - og hvem - man snakker om.

Et tilsynelatende paradoks, men et resultat av dette, er at det ikke synes å være slik at det går en strøm av hellige krigere fra Midt-�sten til Europa. I stedet ser det ut til at strømmen går den andre veien, fra Europa til Midt-�sten. Hvilket burde være nok til å innse at en viktig del av kampen mot (og forståelsen av!) ekstrem politisk islamisme foregår nettopp her, hos oss, og ikke langt over de fjerne blåner.