"Global oppvarming" tvinger fram nye overlevelsesløsninger hos dyrene

Started by Telehiv, 10.08.2016, 08:30:23

Previous topic - Next topic

Telehiv

I Bergen i august er det nå så kaldt og vått at duene har måttet jobbe med alternative overlevelsesløsninger:



Vi tør vel ikke tenke på hva hvordan verden blir med en endring mot en enda kaldere periode, som er de neste tiårs framtidsutsikter dersom de tilbakevendende 30-års syklusene holder seg fremdeles.

Og ikke minst: Vi skal jo heller ikke glemme at vi akkurat nå er inne i en varm 500-års periode som startet på midten av 1800-tallet, etter barkebrødstiden og nødsårene og Terje Viigens rotur til Danmark etter korn i den lille istid.

Telehiv

Sommerfrost i Sentral-Europa!

Vi har sett at deler av Tyskland og �sterrike har fått ødelagt årets vinhøst pga ekstremt kalde perioder senvåres og i sommer. Mange steder i Sentral-Europa fortsetter det kalde været fremdeles, så det er ikke bare våre forhutlede fugler som sliter, noen ferske eksempler nå:

Bad Berleburg: 0°C
Carlsfeld: +1°C
Nürnberg: +2°C
Carlsfeld: -1°C
Braunlange: 0°C
Neuhaus am Rennweg: 0°C
Feuchtwangen: +1°C



Og så jeg som hadde tenkt å flykte fra de lokale grøssene og ned til kontinentet snart. Håper det snur til dess 8)

En tysk meteorolog beretter:
Link:  http://www.wetter.net/wetternews/kaelter-als-am-weihnachtsmorgen--10466.html

Emeritus

Hva er idèen bak disse værmeldingene i klimadebatten, at det blir kaldere?

OK, her kommer mitt bidrag. I Bergen i juli 2016 var gjennomsnittstemperaturen 0,4 C over normalen, og nedbøren 263 mm mot normalt 146 mm. Altså helt i tråd med klimaforskernes predikasjoner om at det på Vestlandet blir varmere og våtere som følge av AGW, enig?

http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/statistikk.html

Telehiv

Nei, mitt poeng var bare Ã¥ vise hvordan været svinger, og at det skal lite til før det blir skikkelig grisete. I nordomrÃ¥dene - og altsÃ¥ ogsÃ¥ i Sentral-Europa - kan sommerværet skifte fra deilig til iskaldt pÃ¥ kort tid,og vice versa.  Hvis vi skal snakke klima, mÃ¥ vi jo som kjent opp i min. 30 Ã¥r:

Klimastatistikk for Bergen (Florida) målestasjon
Langtidsstatistikk for temperatur for Bergen (Florida) målestasjon. Stasjonen ligger 12 meter over havet i Bergen kommune.
«Normal»: Med dette menes gjennomsnittsvær over en periode på tredve år. Normalperioden i dag er fra 1961 til 1990 (det skal selvsagt bli interessant å se hvilke endringer man kan se når man går over til 1990-2020).

Klimastatistikk juli (Bergen)
Grafen viser langtidssstatistikk for temperatur for måneden. Prikkene viser gjennomsnittet for måneden i det enkelte år, mens linjen er en utjevning over 10 år. Stolpene viser maksimum og minimum observert temperatur.
Rød og blå farge betyr pluss- og minusgrader.
Normalen (se forklaring over) for måneden vises med en tykk strek gjennom bildet, og selve normalverdien vises på høyre side.



Grafen for Bergen viser dessverre ikke mellomkrigstiden, men iht. AGW-hypotesen skal temperaturen øke relativt mer til lenger nord man kommer. Men det ser ikke slik ut:
Tromsø i juli er som eksempel utrolig flat i hele perioden fra 1870-tallet, og uten samme stigning som anført for Bergen de siste 10-15 år:


Det samme med Karasjok:


Karasjok november viser for øvrig mye tydeligere den varme mellomkrigstiden:


Samme ser vi igjen i Tromsø om vinteren, både for des og jan:
 

Emeritus

Skal du ha det store bildet kan en ikke plukke ut enkeltmåneder og enkeltsteder, men se hele landet under ett. Her er temperaturene



og her er nedbør



NÃ¥r det gjelder juli, sÃ¥ synes det Ã¥ stemme at 30 - 40  Ã¥rene var pÃ¥ samme nivÃ¥et som i dag




Telehiv

Emeritus,
statistikk kan framstilles på mange måter, her er en graf fra Stordahl som peker på at "Klimadata fra Meteorologisk institutt viser at det ikke har vært noen statistisk økning i den årlige nedbøren i Norge etter siste verdenskrig":



Stordahl kommenterer dette med at "Dette må da være en mye viktigere informasjon enn å ta utgangspunkt i nedbøren på starten av 1900-tallet. (FNs klima-panel påpeker at menneskets bidrag til klimaendringene kun har betydning etter 1950, red.anm.) Figuren viser stor variasjon i de årlige nedbørsmengder, mens en regresjonsmodell (rød strek, red.anm) viser at det ikke er noen statistisk signifikant økning i det årlige nedbørsvolumet for Norge".

Link: http://www.klimarealistene.com/2016/08/13/om-nedbor-og-ekstremvaer-i-norge/

Emeritus

QuoteEmeritus,
statistikk kan framstilles på mange måter, her er en graf fra Stordahl som peker på at "Klimadata fra Meteorologisk institutt viser at det ikke har vært noen statistisk økning i den årlige nedbøren i Norge etter siste verdenskrig":

Kjell Stordahl er en absolutt nobody i spørsmål knyttet til meteorologi. Her er hvordan KR selv fremstiller han;

QuoteDr. Phil. Kjell Stordahl
Kjell Stordahl (1945) ble Cand. real (statistikk) ved UiO i 1972 og tok sin Dr.philos i langtids-prognoser ved NTNU i 2006. Han har arbeidet i Telenor i 40 Ã¥r med Ã¥ analysere telekommuni-kasjonsmarkedet med fokus pÃ¥ ny teknologi og prognoser for markedsutvikling bÃ¥de nasjonalt og internasjonalt. Han har bred forskningserfaring og deltok i en rekke internasjonale forskningsprosjekter, mange innenfor EUs rammeverk. 

Hvis Stordahl mener å kunne påvise at MI opererer med uriktig klimastatistikk, så får han se å til å publisere noe, i stedet for å legge det inn på siden til Geir Aaslid. Dette forumet har omtrent samme klimastatiske troverdighet som Cupido. Og når ble det i statistisk sammenheng bedre å operere med en kortere enn en lengre periode. � cherrypicke start og stoppunktet er jo det eldste trikset i ludo.

Og at denne Stordahl er statistikkens svar på Harry Houdini, kommer klarest frem når han hevder;

QuoteDenne typen statistikk ble etablert av forsikringsbransjen i Norge fra og med 2008. Heller ikke her er det tegn til signifikant økning. 

Så lager han en graf som viser antall meldte vannskader fra 2008 til 2016, som altså omfatter hvor mange skader som er meldt fordi vaskemaskinen til folk har gått lekk slik at en må skifte parketten.

http://www.nettavisen.no/annonsebilag/verisure/dette-oppstar-hvert-9-minutt-i-norge/3423166696.html

PS; her er en mer systematisk gjennomgang av nedbør i Norge fra 1900 til i dag;

http://folk.uib.no/gbsag/Publications/Sorteberg_Naturen_2014.pdf

Uansett hvordan man vrir og vender på det, har det blitt mer nedbør etter 1950 enn det var før 1950. Så hvordan Stordahl har lykkes med å lage en statistisk beskrivelse av det motsatte, forblir en gåte som overhodet ikke er forklart i innlegget i KR. Men når en ser kreativiteten knyttet til vannskader, så er jo mange muligheter åpne.



Telehiv

Quote from: Emeritus on 14.08.2016, 13:22:41
Uansett hvordan man vrir og vender på det, har det blitt mer nedbør etter 1950 enn det var før 1950. Så hvordan Stordahl har lykkes med å lage en statistisk beskrivelse av det motsatte, forblir en gåte som overhodet ikke er forklart i innlegget i KR. Men når en ser kreativiteten knyttet til vannskader, så er jo mange muligheter åpne.

AGW-rørslas poeng er at det er de siste tiårene at AGW-effektene viser seg (utlagt: etter at den forrige kalde syklus sluttet i 1976). Derfor er det selvsagt ikke underlig om Stordahl tar tak i nettopp dette. Og jeg er ikke kjent med at noen har tatt Stordahl i misforstått bruk av statistikk, han har jo også en skikkelig "gammeldags" doktorgrad i anvendt statistikk på prognoser. Så her snubler han neppe.
Du må derfor se nærmere på premissene for hva Stordahl snakker om:

Han snakker ikke om mer eller mindre "nedbør etter 1950 enn det var før 1950", han viser med en regresjonsmodell (som jeg antar du ikke hevder er feil?) at det ikke er noen statistisk signifikant økning i det årlige nedbørsvolumet for Norge etter andre verdenskrig. Du kjører derfor en stråmann på ham når du hevder at Stordahl argumenterer mot at "det (er) blitt mer nedbør etter 1950 enn det var før 1950". Og dermed har du laget deg et falskt argument: "Så hvordan Stordahl har lykkes med å lage en statistisk beskrivelse av det motsatte, forblir en gåte som overhodet ikke er forklart i innlegget i KR".

Nei, hvorfor skulle KR forklare det? Stordahl hevder jo ikke det. Det er det bare du som feilaktig tillegger ham.

Emeritus

Dette har ikke noe som helst med hva AGW rørsla mener eller ikke. Temaet var nedbørsmengde, og om denne har øket eller minket i Norge. Her finnes en offentlig statistikk som klart viser at det har blitt mer nedbør både etter 1900, og etter 1950. Jeg har ikke sagt et ord om årsak eller noe som helst annet, min kommentar av i går der jeg knyttet det mot AGW, var en sarkasme i relasjon til disse værmeldingene, da vi begge er enige om at en ikke kan konkludere med noe som helst på bakgrunn av en juli måned i Bergen.

De som har en annen oppfatning enn den offisielle statistikken, altså KR og Stordahl, tilhører den ekstreme anti-AGW rørsla som finner det opportunt å fremlegge en statistikk over meldte vannskader som er utarbeidet av Finans Norge, og som har svært lite med klima å gjøre;

http://www.vestforsk.no/filearchive/9-kari-mork.pdf

Skadetallene er for øvrig i økning, og skyldes i all hovedsak byggemetode og at folk har amerikanske kjøleskap (med isbitmaskin) og andre risikoinnretninger i boligene sine. Her jeg bor, hadde vi slike skader for nær en million over en femårsperiode, noe som førte til en kraftig premieøkning, og vi har nå innført nye krav om automatisk vannstopp etc.

Og uansett hvilken metode Kjell Houdini Stordahl har benyttet, sÃ¥ fremstÃ¥r den i hvert fall som degenerert, nÃ¥r han lykkes Ã¥ la det se ut som om nedbørsmengden ikke har øket etter andre verdenskrig. SÃ¥ vidt jeg greier Ã¥ lese sÃ¥ var nedbørsmengden i 1945 ca. 95 % av Ã¥rsnormalen for perioden 1961 - 1990, mens den i de siste Ã¥rene  nærmer seg 110% av den samme normalen. Og trendlinjen er tydelig.




Telehiv

Jeg kan dessverre bare fastslå at du fortsetter å argumentere mot noe Stordahl ikke har sagt, samt at du ikke har pekt på hva som er galt med den regresjonsmodell han faktisk fremlegger.

Emeritus

QuoteJeg kan dessverre bare fastslå at du fortsetter å argumentere mot noe Stordahl ikke har sagt, samt at du ikke har pekt på hva som er galt med den regresjonsmodell han faktisk fremlegger.

Og det kan ikke du heller, men at den er gal er åpenbart, og en behøver ikke engang å ha 0,0001 vekttall i statistikk for å se dette bygger på misbruk av statistikk som bare Klimarealistene er i stand til å koke sammen. Les heller en kvalifisert fagmanns gjengivelse i linken til Sorteberg.

QuoteBasert på disse meteorologiske
stasjonene har det i Norge vært en
nedbørstrend på 17 % per 100 år,
med 2011 som det våteste året som
er observert (Figur 3). Forandringen
har vært spesielt kraftige de siste
40 årene og økningen kan ses over
hele landet. Prosentvis er økningen
relativt lik over hele landet, noe som
betyr at i antall millimeter er det
Vestlandet som har fått den største
økningen. Her har en del av stasjonene
hatt en økning pÃ¥ over 300â??500
millimeter siden begynnelsen av
forrige århundre. Forandringene ses
i alle årstider, men er noe mindre om
sommeren.

Statistisk signifikant, my ass.

Ryddegutt

Hmm, har det blitt like varmt i dag som det var før 1911?

QuoteDet var den varme sommeren i 2007 at geithamsen for første gang ble registrert i �stfold, Akershus og Hedmark. Da hadde den ikke vært sett her i landet siden 1911. Nå er den også kommet til Vestfold.

– Vi vet ikke sikkert hvorfor det blir flere av den. Men varmere klima er en sannsynlig forklaring.

Norge ligger i grenselandet for hvor geithamsen kan overleve. Likevel skal det ikke så mye til før den klarer seg her også.

http://forskning.no/naturvitenskap-insekter/2016/08/monstervepsen-er-tilbake-i-norge