Vintertilstander i Europa i vår og sommer: Vil det vise i jukstermodellene?

[Telehiv]

Det ryktes at det er en del mennesker i Sentral-Europa som nå lurer på hva de "offisielle" temperaturmålingene vil vise dette året:
Bla. Ã?sterrikes vinmarker er totalt frostskadet, men jeg ser av bl.a. en tysk IPCC-kritisk artikkel at dette ganske snart neppe blir mulig Ã¥ lese ut av mÃ¥lingene, eller rettere: NÃ¥r alle mÃ¥linger er satt inn i modeller, homogenisert og glattet og blitt "historiske data". Man antar at Ã¥rets kulderekorder vil føye seg inn i mønsteret med andre modellbaserte temperaturoversikter i regi av de troende, der man homogeniserer bort de kaldeste døgnene som "mÃ¥lefeil". Typisk for IPCC-miljøenes homogeniseringsmetodikk er at temperaturer som er utenfor en ramme pÃ¥ ±(3σ to 5σ) defineres som "outliers" og blir rett og slett vraket. 8 kuldegrader i Sentral-Europa om sommeren kan derfor fort havne i denne "tekniske" utsilingsboksen. Men inntil videre har vi i alle fall øyevitneskildringer og foto:

Vinkatastrofe i Ã?sterrike


Både frost og hagl har herjet med vinmarkene i Europa i år. Sånn ser en vinmark ut etter en haglskur. Foto: AFP PHOTO / ERIC FEFERBERG.

"Vårfrost og hagl har preget vinåret 2016 så langt i Europa. Titusenvis av hektar med vinmark led kraftig da vårfrosten slo til i månedsskiftet april/mai, etterfulgt av hagl både i juni og i juli. Verst var det i Burgund og �sterrike."

Link: http://www.dn.no/smak/2016/08/02/1523/Vinguiden/vinkatastrofe-i-sterrike 

PS: Det er kanskje unødvendig å nevne at bl.a. NOAA i vinter proklamerte rekordvarm sommer i de samme områdene for året, som kan ha svekket beredskapsopplegget for vinbøndene da det i stedet ble langvarig nattefrost langt utover sommeren.

[Telehiv]

Man har for øvrig et miljø i dette årets sentraleuropeiske kuldeområder som burde være kvalifiserte til å følge med på dette; de som i 2012 publiserte en gjennomgang av hvor mye homogenisering faktisk har endret de opprinnelige rådataene. Arbeidet er først presentert i Wien men mener dette er fra det samme Atenmiljøet som har gjort flere andre kritiske gjennomganger av homogeniseringsproblematikken. Arbeidet ble for øvrig mye diskutert da det kom, se henvisninger i linken nedenfor.

Investigation of methods for hydroclimatic data homogenization
Steirou, E., and D. Koutsoyiannis, Investigation of methods for hydroclimatic data homogenization, European Geosciences Union General Assembly 2012, Geophysical Research Abstracts, Vol. 14, Vienna, 956-1, European Geosciences Union, 2012[/i].

Abstract:
We investigate the methods used for the adjustment of inhomogeneities of temperature time series covering the last 100 years. Based on a systematic study of scientific literature, we classify and evaluate the observed inhomogeneities in historical and modern time series, as well as their adjustment methods. It turns out that these methods are mainly statistical, not well justified by experiments and are rarely supported by metadata. In many of the cases studied the proposed corrections are not even statistically significant.

From the global database GHCN-Monthly Version 2, we examine all stations containing both raw and adjusted data that satisfy certain criteria of continuity and distribution over the globe. In the United States of America, because of the large number of available stations, stations were chosen after a suitable sampling. In total we analyzed 181 stations globally. For these stations we calculated the differences between the adjusted and non-adjusted linear 100-year trends. It was found that in the two thirds of the cases, the homogenization procedure increased the positive or decreased the negative temperature trends.
One of the most common homogenization methods, â??SNHT for single shiftsâ??, was applied to synthetic time series with selected statistical characteristics, occasionally with offsets. The method was satisfactory when applied to independent data normally distributed, but not in data with long-term persistence.
The above results cast some doubts in the use of homogenization procedures and tend to indicate that the global temperature increase during the last century is between 0.4°C and 0.7°C, where these two values are the estimates derived from raw and adjusted data, respectively.

Det denne forskergruppen fant var altså at 0,4 grader Celsius av temperaturøkningen på 0,7 grader siste århundre hadde belegg i reelle data.
I et slikt bilde blir jo selvsagt de fortløpende årlige påstandene om "warmest ever" (basert på hundredels grader økning mot anomalier) ikke holdbare mot slike usikkerhetsnivåer.

Link: http://www.itia.ntua.gr/getfile/1212/1/documents/2012EGU_homogenization_1.pdf 
Hvis man her trykker på pdf-filen for presentasjon, får man en rask oversikt over arbeidet.
Samt en nyttig opplinking til en rekke kommentarer til arbeidet.