I Klimatariatet...."En sørgelig vise" reconsidered

Started by Telehiv, 23.04.2016, 09:15:42

Previous topic - Next topic

Telehiv

Våknende til et snødekt bergensk nabolag


og inspirert av vår sporadiske - men alltid elegant formulerte - husdikter Bebben, kunne jeg ikke lenger holde tilbake min trang til å omdikte Rudolf Nilsens

"En sørgelig vise"

I klimatariatet
der kan de dyktig prate.
De har slik sympati               
når tungen er på gli
med modig kamp og dristig tross
og vil så gjerne lede oss
i klimatariatet

I klimatariatet
der er de ikke late.
Ã? nei, de henger i
med innbitt energi
og skriver i en protokoll
protester imot tvang og vold
i klimatariatet

I klimatariatet
de dyrker klassehatet.
Der vil de oss befri
fra nød og tyranni
og avgjort sette makt mot makt.
Det er så sant som det er sagt
i klimatariatet

I klimatariatet
de ligger ansvarsflate
og undgår bryderi
for landets industri.
Slik kryper de på maven frem
og fører kamp med fynd og klem
i klimatariatet.



Telehiv

Min versjon av Rudolf Nilsens "En sørgelig vise", ofte populært kalt "I sekratariatet", har avfødt anmodninger om å legge ut flere av mine klimarelaterte radbrekkinger av norske viseskatter.

Vel, Alf Prøysens "Teddybjørnens vise" bare ber om å bli akklimatisert - og for den nære leser er den kanskje enda sørgeligere enn "Sekretariatet":



Polarbjørnens vise

Jeg er en gammel polarbjørn, så snill som bare det,
og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Michael Mann, d'er han som selger meg
og ingen kan vel bløffe slik som Michael Mann og jeg.
NÃ¥r Michael Mann har lagt meg og jeg vet at det er kveld,
så brummer jeg en vise jeg har diktet om meg selv
og visa kan jeg synge på en gammel melodi
fra den gang jeg var storgevinst i klima-tivoli.

(og her forteller bjørnen om hvordan verdensstjerne han ble:)

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,
og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.
Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,
har penger nok t'å ta meg med å kjøre karusell.
SÃ¥ kom en liten mannsling bort, og det var Michael Mann
med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand
Han kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei og nei,
så morro det skal bli å kjøre karusell med deg!

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva han sa?
"NÃ¥ har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'."
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: Isj a meg,
da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!
For mange kjøpte lodd på meg, tilslutt en gammel mann,
og aldri har jeg sett så mange penger som hos ham,
men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!
Han sparer slik at han og jeg skal kjøre klimakarusell.

Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da?
Jo, det var han med pengene, og spørr om jeg ble gla'!
Nå får jeg kjøre karusell, men vet du hva jeg fikk?
Et gråpapir rundt magen, før han tok meg med og gikk.
Jeg ble'kke pakket opp engang, han la meg på et kott.
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

Slik lå jeg lange ti'er, men en dag tok han meg ned
og la meg bak i bilen sin, og kjørte til et sted.
Ja, det er nesten underlig at sånt no' hende kan
for den som pakket opp meg, det var lille Michael Mann.
Og gammern var hans bestefar og tok ham opp på fang.
"Nå skal du få en polarbjørn i fødselsdagspresang!"
Og Michael Mann var ellevill, han danset og han sang,
og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,
for Michael Mann er ikke den som lar meg ligge still.
Og sløyfa mi har Lindzen spist, og håret skreller a',
Men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla'.
for hvis jeg mister større ting som hue eller ben
tar Michael Mann en hyssingstump og syr dem på igjen
Og det er mye bedre enn å legges bort et sted
med selblod rundt halsen sin, og aldri være med. 





Bebben

En av de bedre klimavisene ble begått av Geoff Chambers på Bishop Hill for 6 år siden (jøss som tiden flyr).

I am the very model of a modern climatologist
Iâ??m partly statistician, partly palaeo-phrenologist
Iâ??ve temperature readings from thermometers coniferous
my data are the same (or not, well, maybe) as Keith Briffa has
I bought them from a bloke who brought them hotfoot from Siberia
and mixed them with some algae from the mud in Lake Superior.
When counting different isotopes Iâ??m really in my element
and sucking up to journalists from Guardian Environment
I know what makes the treerings from Siberia to the Rockies tick
And I can make spaghetti and transform it to a hockeystick.
My dataâ??s got dark matter that would shatter a cosmologist
I am the very model of a modern climatologist


I samme tråd linker Steve McIntyre til sin egen elegante lille "doggerel" i anledning at en viss Tamino hadde annonsert at han ville være "Hansens bulldog":

Bull dogs have little dogs
That feed on their ferocity
And little dogs have lesser dogs
And thus to animosity.


SÃ¥ vi har noe Ã¥ strekke oss etter.   ;)

Jo dårligere tider, jo bedre skjemt! (Ernst Röhl)