Skrevet av Emne: Kaldtvannsfeltet i Nord-Atlanteren nå på størrelse med Grønland  (Lest 3331 ganger)

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Det har de siste par år vært spennende å følge utviklingen av det stadig voksende kaldtvannfeltet i Nord-Atlanteren, på skrå mellom Grønland og Portugal:
Det er snakk om overflatevannet i et enormt område (mer enn 2 mill kvadratkilometer; på størrelse med Grønland) som er 1-2C kaldere enn "normalt" eller "forventet".



Geofysiker og professor emeritus Martin Hovland har alltid vært en interessant stemme i debatten rundt disse forholdene, og nå har klimarealistene lagt ut artikkelen han først la ut i Stavanger Aftenblad: http://www.klimarealistene.com/2016/04/20/kaldt-vann-i-atlanteren/

Historiske temperaturmønstre: Ser vi begynnelsen på noen kalde tiår?
Personlig syns jeg dette er spennende å følge med på, ikke minst siden det i årene etter krigen ble rapportert om lignende kalde områder (riktignok med mindre måleressurser enn nå), som så ble etterfulgt av de kalde 1950- og 60-årene (særlig) på nordlig halvkule. Får man levedagene, så vil man jo etter hvert få avklart om det er snakk om de samme sykliske 30/60-års periodene som er observerte (med samtidige målinger) siden midten av 1800-tallet og slutten på Den lille Istid.

Det interessante med det nye kaldtvannfeltet i Nord-Atlanteren er at man i de tidligere 30/60-års syklusene har sett at "udiskutabel" (signifikant) registrering av havtemperaturendringer ved syklusoverganger typisk blir forsinket 7-10 år etter at forrige periode begynner å snu. Iht. dette vil en kald havperiode dermed bli tydeligere nettopp i disse tider. Hovland nevner disse store havstrømmene som sentral klimaregulator i artikkelen ovenfor.

Syklusene har altså global relevans gjennom de store havstrømmene, men framkommer tydeligst på nordlige halvkule. Antarktis' større klimastabilitet framkommer ved å være nesten isolert fra havsyklusene gjennom at det er et svært kontinent med en sirkumpolar "buffersone".

Nedenfor er kopi av teksten i en oversikt for 30/60-års syklene jeg la ut i klimadebatten for nokså nøyaktig 10 år siden.
NB: Årstallene angir ikke at i akkurat det og det året målte man endring fra kald til varm, osv., men angir det året der man i ettertid har vurdert at trenden snudde:
 
- varmt 1856-1886 (første signifikante temperaturøkning etter lille istid; global snittemp løftet seg trolig 05-0,7C allerede i denne fasen)
- kaldt 1886-1916 (Nansen og Amundsens rammevilkår)
- varmt 1916-1946 (gamle rådata og polare observasjoner tilsier minst like varmt som i inneværende varmeperiode, selvsagt med de vanlige lokale variasjoner)
- kaldt 1946-76 (kuldeperiode framskrives til istidsaalarmisme fram til midten av 1970-tallet, men blir så fort avblåst da det snudde til varmere)
- varmt 1976-2006 (varmeperiode framskrives med AGW/CO2-hypotese til Thermageddon innen 2100; mens observasjonene spriker stadig mer mot modellene fra ca. 1998)
- forskere som baserer seg på naturlige sykluser antar en kald periode 2006-2036

For ikke å bli anklaget for å bruke "skeptikerkilder" legger jeg inn HadCRUT3-data som - til tross for betydelig utglatting/homogenisering av opprinnelige rådata - viser disse syklusene ganske tydelig:



Dette kan også fremstilles slik (når man i denne CRU-data grafen snakker 65-års sykluser er det ut fra en litt annen forsinkelsesforutsetning, men som i siste instans ender opp med samme "tidsregning", jfr. også angitte 230-års sykluser (ref. sentralt i solforskningen*) som gir tilnærmet 30/60-beregning da også):



De såkalte 1000-års syklusene er det enda mindre uenighet om, og her (tyske data) ser vi at vi kan ha kalde tider foran oss etter hvert:



En del alarmister har som kjent gjort diverse forsøk på å glatte ut disse obervasjonstrendene (les: særlig den varme mellomkrigstiden med et langt lavere CO2-nivå enn i dag er jo problematisk for CO2-hypotesen), men syklusene er likevel generelt anerkjente i IPCCs tekniske rapporter. Den største uenigheten i den tekniske delen av IPCC er "styrkeforholdet" mellom de naturlige sykluser og CO2-hypotesen. Som kjent kom IPCC med en overraskende melding i siste rapport (AR5), der de skrev at det var stor sannsynlighet for at disse naturlige syklusene ville spille en stor rolle de nærmeste tiårene.

Uansett ståsted, vi trenger imidlertid noen år til før vi kan si at perioden 2006-2036 også vil bli en helt naturlig (kald) periode. Så det er bare å smøre niste og vente og se i årene framover. Personlig ville jeg også tatt med jakke...

Linker til solforskningsstudier på sykluser:

* http://www.clim-past.net/9/447/2013/cp-9-447-2013.pdf
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0031018207005214

« Siste redigering: 22.04.2016, 13:27:03 av Telehiv »

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 2 116
    • Vis profil
Telehiv, det du er inne på nå, er etter mitt syn det viktigste enkelttema i hele klimadebatten, nemlig naturlig klimavariabilitet. Jeg opprettet en streng for dette under ny forskning med undertittelen naturlig klimavariabilitet, og den er benyttet litt, men ikke mye. Og for å kommentere innlegget ditt så er der minst tre ulike hypoteser om hva som forårsaker dette kuldeområdet. Den mest dramatiske er at dette skyldes ferskvannstilstrømningen fra Grønnland som svekker AMOC. En mer mainstream som bl.a. MetOff har fremhevet, er at det er begynnelsen på en endring fra varm til kald fase av AMO, en tredje, som bl.a. Whal har antydet, at det er et tilfeldig utslag. Hvis det er begynnelsen på en kald fase av AMO har den varme fase i såfall vært svært kortvarig;

https://en.wikipedia.org/wiki/Atlantic_multidecadal_oscillation

da den gikk fra kald til varm rundt 1996.

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Telehiv, det du er inne på nå, er etter mitt syn det viktigste enkelttema i hele klimadebatten, nemlig naturlig klimavariabilitet. Jeg opprettet en streng for dette under ny forskning med undertittelen naturlig klimavariabilitet, og den er benyttet litt, men ikke mye. Og for å kommentere innlegget ditt så er der minst tre ulike hypoteser om hva som forårsaker dette kuldeområdet. Den mest dramatiske er at dette skyldes ferskvannstilstrømningen fra Grønnland som svekker AMOC. En mer mainstream som bl.a. MetOff har fremhevet, er at det er begynnelsen på en endring fra varm til kald fase av AMO, en tredje, som bl.a. Whal har antydet, at det er et tilfeldig utslag. Hvis det er begynnelsen på en kald fase av AMO har den varme fase i såfall vært svært kortvarig;

https://en.wikipedia.org/wiki/Atlantic_multidecadal_oscillation

da den gikk fra kald til varm rundt 1996.

Gode innspill, som kan tas videre til en bred debatt om vi har energi til det.
For ordens skyld, det er viktig å skille det regionale AMO fra de 30-årige syklusene for globalt mønster (dog mest tydelig for nordre halvkule) som jeg skisserer. Der er selvsagt en sammenheng i det større bildet, men ikke uten videre helt tidssynkront med det overordnede globale trendskiftet.
Det antas vel her at det er en mønstersammenheng men noe forskjøvet i tid ene eller andre veien avhengig av hvilke regionale systemer + hav vs. atmosfæremønstre vi snakker om.
Jeg vet heller ikke med hvor stor grad av sikkerhet AMO-mønsteret er blitt/kan påvises historisk (siden AMO-fenomenet er en relativt ny framsetting av disse regionale forholdene/syklusene). Men det er jo blitt sammenholdt mot historiske temperaturdata, så i praksis er vel datagrunnlaget omtrent det samme som for generelle tempdata, bare arrangert i en modellbygging/rekonstruksjon for historiske AMO-mønstre.

Sammenfallet ser jo veldig tilforlatelig ut ifht. de andre syklusene, jfr. din link der vi finner bl.a. denne AMO-grafen, som har ganske tydelig sammenfall med de mer overordnede 30-årssyklusene:




« Siste redigering: 05.05.2016, 15:17:28 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Det er gjort mye forskning rundt AMO de senere årene, fra Manns modellbaserte spekulasjoner om nedsmelting av Grønland med dramatisk framtidig effekt for de subpolare havstrømmene, til mer nøkterne/mindre alarmistiske analyser.

En studie som kom i fjor synes å tilnærme seg AMO-problematikken på en noenlunde fornuftig måte, der hovedforklaringen for de ca. 30-årige trendskiftene mellom kalde og varme perioder er at "ocean circulation responds to the first mode of Atlantic atmospheric forcing, the North Atlantic Oscillation, through circulation changes between the subtropical and subpolar gyres". Herunder mener de at observasjoner av havnivåendringer kan gi en tilleggsinformasjon, jfr. studiens tittel:

"Ocean impact on decadal Atlantic climate variability revealed by sea-level observations"

Link: http://www.nature.com/nature/journal/v521/n7553/full/nature14491.html

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Her er en figur som viser at El Nino er på retur og at kaldere vann begynner å vise seg tydeligere også i Stillehavet (dere ser også den kalde sonen i Nord-Atlanteren i høyre figurkant, som denne tråden begynte med):



Her er link til Bob Tisdales ferske gjennomgang hos WUWT:
https://wattsupwiththat.com/2016/04/25/for-those-watching-the-sea-surface-temperature-anomalies-of-the-equatorial-pacific-and-the-decay-of-the-el-nino/
« Siste redigering: 26.04.2016, 22:56:35 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Denne tråden drøfter i prinsippet multidekadiske sykluser med betydning for klima, men disse gir jo igjen mer kortsiktige effekter for vær:
Og det er ikke umulig at det stadig større beltet med kaldt overflatevann i Nord-Atlanteren er en viktig faktor bak det kalde Europaværet i det siste. Man snakker om "polarluft" som trekker sørøstover innover Europa

Altså akkurat slik de europeiske værmeldingene begynte å melde om i årene etter krigen, og man inn mot 1950-tallet begynte å få de ekstra snørike vintrene i Sentral- og Nord-Europa som kulminerte utover på 1960-tallet med at folk i Kristiansand (bl.a. flere ganger i perioden 1954-66) måtte bruke vinduene i andre etasje for å komme seg ut av husene sine. Holder antakelsene om 30/60-års sykluser også denne gangen kan vi fort være på vei inn i noe lignende nå:


Her er en 7-dagers Europa-prognose framover:


Og det forventes at dette vil gi temperaturanomalier på minst -10C som vil ramme disse områdene i Europa:



Noen skikkelige overraskelser i det siste har vært at bl.a. sykkelløp i Frankrike og andre søreuropeiske steder har blitt avlyst pga. kraftige snøfall nylig, og slik ser det ut i deler av Tyskland nå:




 
 
« Siste redigering: 29.04.2016, 12:14:14 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Judith Curry har denne uken linket til en artikkel som tar bredt opp den tiltakende nedkjølingen i Atlanterhavet - og nå snakker vi ikke bare Nord-Atlanteren, se figur:

Atlantic Ocean showing signs of a significant long-term shift in temperatures from warm-to-cold

Link: http://www.vencoreweather.com/blog/2016/4/28/215-pm-atlantic-ocean-showing-signs-of-a-significant-long-term-shift-in-temperatures-from-warm-to-cold



Sea surface temperature anomalies: August 2014 (top), Today (bottom) where above-normal is represented by yellows, oranges and reds,
below-normal is represented by blues and purples; courtesy NOAA




Her er temperaturfallet (Nord-Atlanteren) vist grafisk:


Global monthly heat content anomaly (GJ/m2) in the uppermost 700 m of the North Atlantic since January 1955.
The thin line indicates monthly values and the thick line represents the simple running 37 month (c. 3 year) average.
Data source: National Oceanographic Data Center (NODC), climate4you.com. Last period shown: October-December 2015


« Siste redigering: 30.04.2016, 12:56:59 av Telehiv »

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 2 116
    • Vis profil
Der finnes ingen metoder for å forutse når AMO og PDO går fra varm til kald fase og vv. Dette kan først fastslås med rimelig grad av sikkerhet flere år etter at det har skjedd. Den AMO indeksen som Telehiv har linket til tidligere fra Wikipedia (som neppe er originalkilden da den dukker opp svært ofte) viser perioder med positive SST i kalde faser, og negative i varme faser. Men som jeg har sagt tidligere så har bl.a. MetOff antydet at noe er i ferd med å skje, men de er svært  usikre og det er ikke antydet at det skal skje i år. Skulle en om en tre fire år fra nå konstatere at AMO gikk i kald fase i 2016/2017, ville det i så fall innebære at AMO har vært i varm fase i noen i overkant av 20 år, som i så fall vil være en svært kort periode. Men det har skjedd før. I et paper jeg presenterte for over et halvt år siden hadde en team gått flere hundre år tilbake og påviste AMO faser på mellom 55 og 70 år, men der styrken på fasene også varierte svært mye. Jeg tror at denne 60 års syklusen er noe overspilt. Vi har i realiteten bare data for et par slike sykluser, og basert på dette kan en statistisk ikke sette opp noen lovmessighet i noen retning. AMO ble første gang konstatert som fenomen for ca. 20 år siden, PDO er knapt forstått i det hele, det kom nylig ut et paper som hevdet at PDO ikke er noe entydig fenomen, men sannsynligvis burde deles opp en flere underfenomener som hadde ulik betydning i ulike regioner. Kort sagt; vi mangler forståelse og kunnskap om disse to viktige drivere for naturlig variabilitet.

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Kort sagt; vi mangler forståelse og kunnskap om disse to viktige drivere for naturlig variabilitet.

Først en presisering her: Verken AMO eller PDO kan anses som "drivere" for naturlig variabilitet, siden sirkulasjonssystemer ikke varmes eller kjøles av seg selv, men er bare uttrykk for en bakenforliggende energikilde. Dvs. at AMO og PDO er sykliske endringsmønstre generert av utenforliggende forhold, der det er liten faglig uenighet om sol/inklinasjonsforhold som overordnet hovedvariabel. Uenigheten oppstår i det noen hevder at det er blitt en menneskeskapt ubalanse i energiforholdet mellom inn- og utstråling fra kloden (AGW/CO2-hypotesen). Om forståelsen av PDO kan styrkes ved å brekke ned fenomenet i undersystemer er sikkert mulig, men det bør ikke fjerne fokuset på at PDO inngår i et større globalt sirkulasjonssystem og vil ha en hovedsyklisitet ifht. dette.
   
En kilde til skinndebatt rundt fasing her kan være at Emeritus og jeg ikke ser på de samme sykliske fenomener, er det for eksempel de store luft- eller havsirkulasjonssystemene det vises til når ting slutter eller starter? Disse har av naturlig-fysiske årsaker ulike reaksjons- og innslagstidspunkt, dermed kan vi fort også få ulike synspunkt på når historiske sykluser snur.

Ellers har vi trolig ganske sammenfallende syn om den faglige usikkerheten for flere sirkulasjonssystemer, som foreløpig er så lite forståtte at koblede sammenhenger og kausalforhold fort blir spekulative og dermed lett kan knyttes til den enkelte forskningsretnings "trostilhørighet". Utlagt: Klimaskeptikere tilskriver det meste til naturlig variasjon; CO2-fanatikere/alarmister det meste til menneskeskapte forhold.

Jeg vil også anmerke at fordi om noen har funnet på begrepet AMO i nyere tid, så er fenomenet åpenbart "gammelt": Denne regionens vekselvise varme og kalde ca. 30-årige faser er "moderne observert" og rekonstruert generasjoner tilbake av vår tids forskere på basis av flere datakilder.


« Siste redigering: 01.05.2016, 11:36:56 av Telehiv »

Emeritus

  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 2 116
    • Vis profil
Sitat Telehiv:

"En kilde til skinndebatt rundt fasing her kan være at Emeritus og jeg ikke ser på de samme sykliske fenomener, er det for eksempel de store luft- eller havstrømssirkulasjonssystemene det vises til når ting slutter eller starter? Disse har av naturlig-fysiske årsaker ulike reaksjons- og innslagstidspunkt, dermed kan vi fort også få ulike synspunkt på når historiske sykluser snur."

Jeg har mange ganger etterlyst hva disse 30/60 års syklusene er, og om der er noen vitenskapelig betegnelse på de, og forstår ikke hvilke fenomener eksempelvis Humlum viser til, når han hevder at det skal gå mot kaldere tider fra ca.2006. Er der andre fenomener enn AMO som hevdes å ha denne regulariteten, hvilke andre sykliske fenomener er dette i så fall?

Når det gjelder hva som er en driver, så tror jeg at den terminologiske friheten er stor. Hva som forårsaker AMO, altså hvilke fysiske mekanismer som forårsaker SST oscillasjoner med en ca. 30/60 års syklus, er ikke avklart, her finnes bare en rekke løse hypoteser, her fra Wikipedia som stort sett gjengir det en finner hos NOAA;

"In models, AMO-like variability is associated with small changes in the North Atlantic branch of the Thermohaline Circulation.[7] However, historical oceanic observations are not sufficient to associate the derived AMO index to present-day circulation anomalies.[citation needed] Models and observations indicate that changes in atmospheric circulation, which induce changes in clouds, atmospheric dust and surface heat flux, are largely responsible for the tropical portion of the AMO.[8][9]

The Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) is important for how external forcings are linked with North Atlantic SSTs.[10]"

Men vi vet en del om hvilke regionale klima/værendringer AMO gir i sine ulike faser, og da mener jeg en kan hevde at AMO driver disse.
« Siste redigering: 01.05.2016, 11:59:15 av Emeritus »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Der finnes ingen metoder for å forutse når AMO og PDO går fra varm til kald fase og vv. Dette kan først fastslås med rimelig grad av sikkerhet flere år etter at det har skjedd. Den AMO indeksen som Telehiv har linket til tidligere fra Wikipedia (som neppe er originalkilden da den dukker opp svært ofte) viser perioder med positive SST i kalde faser, og negative i varme faser. Men som jeg har sagt tidligere så har bl.a. MetOff antydet at noe er i ferd med å skje, men de er svært  usikre og det er ikke antydet at det skal skje i år. Skulle en om en tre fire år fra nå konstatere at AMO gikk i kald fase i 2016/2017, ville det i så fall innebære at AMO har vært i varm fase i noen i overkant av 20 år, som i så fall vil være en svært kort periode. Men det har skjedd før. I et paper jeg presenterte for over et halvt år siden hadde en team gått flere hundre år tilbake og påviste AMO faser på mellom 55 og 70 år, men der styrken på fasene også varierte svært mye. Jeg tror at denne 60 års syklusen er noe overspilt. Vi har i realiteten bare data for et par slike sykluser, og basert på dette kan en statistisk ikke sette opp noen lovmessighet i noen retning. AMO ble første gang konstatert som fenomen for ca. 20 år siden, PDO er knapt forstått i det hele, det kom nylig ut et paper som hevdet at PDO ikke er noe entydig fenomen, men sannsynligvis burde deles opp en flere underfenomener som hadde ulik betydning i ulike regioner. Kort sagt; vi mangler forståelse og kunnskap om disse to viktige drivere for naturlig variabilitet.

Først når det gjelder ditt utsagn om at vi bare har AMO-data for et "par sykluser", så har vi lenge hatt rekonstruksjoner tilbake til 1850, dvs. for 5-6 generasjoner eller tilsvarende 5 30-års perioder (3 varme, 2 kalde), før det om få år trolig kan avklares om vi akkurat nå er på vei inn i en tredje kald siden 1850:


 
Ad PDO, så inngår denne i omtrent de samme syklusmønstre som AMO, men naturlig nok (bl.a. ut fra geografiske avstander) med innslag av mindre faseforskyvninger for innslagstidspunktet for endringene mellom kalde og varme faser. Men et karakteristisk 30/60-års mønster også for PDO betyr at denne syklusen gjelder for både for Atlanterhavet (gjennom AMO) og Stillehavet (gjennom PDO). Som kanskje ikke er så overraskende siden disse store verdenshavene henger sammen i et godt dokumentert globalt sirkulasjonssystem:

Link:
 


Hvordan passer ENSO inn i dette?
Når vi først snakker om sykluser, så har vi jo et par velkjente grafer for ENSO (El Niño–Southern Oscillation), som man kan sammenholde mot AMO og PDO. Vi ser muligens visse mønstre her også, men ENSO defineres som en irregulær periodisk variasjon i både luftstrømmer/vinder og havoverflatetemperaturer over det tropiske østlige Stillehav, slik at vi her står overfor et annet fenomenologisk kompleks, og dermed også mer uavklart/mindre prediserbar syklisitet - og med atmosfæriske observasjoner innbygd i indeksen så vil ENSO uansett være faseforskjøvet i forhold til de rene havstrømssyklusene:


Her med et kortere tidsspenn:



Og nå er det jo stor debatt rundt når den varme El Nino avløses av den kalde La Nina.
Her er en litt interessant sammenligning av forrige skifte (1997/98) satt opp mot hvordan utviklingen står nå (2015/16):

 
Oppsummert:
For klimaforskere som arbeider lojalt opp mot de klassiske naturvitenskapelige krav til kritisk hypotesetesting og falsifisering er det klart at det er en stor utfordring å holde orden på avveiningen av de relative effektene av sentrale faktorer som AMO/PDO, ENSO, solaktiviteten, og jordbanesykluser.

Hvis man i tillegg begynner å modellere inn svært usikre/ikke omforente antakelser om forsterknings- og tilbakekoblingsmekanismer får man et bortimot ikke-testbart parameterkaos som til slutt kan ende opp som rene ikke-verifiserbare "fagpolitiske" vedtak om klimaforhold. Som da i tur kan svekke et klassisk fokus på evne og vilje til å forkaste hypoteser som verken tilfører ny kunnskap og/eller er teknisk mulig å verifikasjonsteste.
« Siste redigering: 05.05.2016, 15:32:38 av Telehiv »

Telehiv

  • Global moderator
  • Supermedlem
  • *****
  • Innlegg: 1 244
  • Qui vivra verra
    • Vis profil
Bare noen ord om de "lange" sykluser i et menneskelig perspektiv:

Tusenårssyklusene tilsier at nåværende varmeperiode går mot slutten:
Humlum, Stordahl, Solheim har vist til hvordan små variasjoner i klodens bane om solen gjør at vi har kunnet observere rytmiske skift mellom lange (100.000 år) istider, og korte (10.000-15.000 år) mellomistider. Vår nåværende mellomistid hadde et temperaturmaksimum for 6000-7000 år siden, og siden har en gradvis global avkjøling dominert. Denne avkjølingen har imidlertid ikke vært konstant, men blitt avbrutt av varmeperioder med omkring et millenniums mellomrom. Dette er velkjente periodiske avvik i de store syklusene. Forrige varmeperiode var varm middelalder, som toppet ut for rundt tusen år siden til vi slutt fikk en brå kjøling inn mot Svartedauden. Det betyr at den nåværende varmeperioden fra midten av 1800-tallet går mot slutten hvis vi får en gjentakelse av mønstrene fra de siste tusenårene (den minoiske varmeperiode, varm romertid, varm middelalder, og nåtidens varmeperiode som altså kan være i ferd med å toppe ut snart).



Så det kan jo være som Humlum, Stordal osv. sier, at vi kanskje skal bekymre oss mer for en fremtidig kuldeperiode enn en varm?
Den lange trenden dere ser i grafen over lover jo ikke akkurat palmesus her hjemme?
« Siste redigering: 05.05.2016, 15:28:56 av Telehiv »