Pål sine høner i BT

[Bebben]

Judith Curry har en post om en analyse av virkningene av Paris-avtalen av Lucas Bergkamp and Scott J. Stone. De sistnevnte hevder at avtalen, på grunn av det store spriket mellom ambisjoner og forpliktelser, kan fungere slik at den baner veien for innflytelse fra aktivister - og jurister! - som en trojansk hest som smugler inn innflytelse forbi de vanlige demokratiske prosessene (min uthevelse):

The Paris Agreement demands that nation states acknowledge explicitly that their efforts are inadequate, while setting them up for failure, thus changing the political environment in which climate policy is made. The ambition-obligation disparity creates a large arena for climate activism at international and national levels, effectuating a transfer of power, or at least of influence, that is inconsistent with the fundamental principles of constitutional government. If the collective efforts appear to fall short of achieving the Paris Agreementâ??s objectives, the judiciary is likely to be dragged into climate policy-making. Climate action groups or executive governments supporting ambitious action will charge the body politic with impotence, declare â??government failure,â? and seek the help of the courts to get governments to â??do the right thing.â? To support their claims, they can invoke the admissions and objectives set out in the Paris Agreement.

Også aktivisme via domstolene, som vi allerede har sett noen eksempler på, omtales:

If the collective efforts appear to fall short of achieving the Paris Agreementâ??s objectives, the judiciary is likely to be dragged into climate policy-making. Climate action groups or executive governments supporting ambitious action will charge the body politic with impotence, declare â??government failure,â? and seek the help of the courts to get governments to â??do the right thing.â? To support their claims, they can invoke several features of the Paris Agreement, including its recognition of the need for urgent action to fight dangerous climate change, its high goals, its ambitious substantive provisions, and the partiesâ?? admissions of impotence, all of which can be cited to give content to the partiesâ?? procedural obligations. Thus, climate policy lawsuits against governments to force them to adopt stronger emission reduction policies are not necessarily prevented by the absence of binding emission reduction obligations or targets in the Paris Agreement. Experience thus far has shown that courts concerned about the governmentâ??s failure to adequately address climate change, are willing to entertain such law suits and order governments to step up their climate policies, even though such orders are legally doubtful.

Dette minner meg om at høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen for et par år siden skrev et fingert "søksmål" på vegne av "Ola og Kari Nordmann", mot den norske stat for brudd på Grunnloven paragraf 112, som omhandler miljø og natur osv. og om å sikre dette for "etterslekten" - LINK.

På dannet advokatisk heter det i søksmålet at

SøksmÃ¥lets faktiske grunnlag er at Staten over en Ã¥rrekke har misligholdt sine konstitusjonelle og menneskerettslige forpliktelser til iverksettelse av adekvate og tilstrekkelige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp, samtidig som Staten fører en energipolitikk som stimulerer produksjon og eksport av olje og gass fra norsk sokkel â?? og gir dermed betydelig bidrag til en fremtidig klimakatastrofe.

Nå er det slik at jeg anser at "Ola Nordmann" også omfatter meg selv, men pussig nok kan jeg ikke huske å ha gitt Lorentzen noen fullmakt til å reise sak på vegne av meg. Men selvfølgelig, siden "søksmålet" er fiktivt, eller et slags debattinnlegg, skal man kanskje ikke ta dette så høytidelig? På den andre siden kjenner man igjen analysen fra Bergkamp og Stone om å gi legitimitet til aktivisme takket være spriket mellom ambisjoner og forpliktelser. Jeg siterer fra mitt eget notat fra et par år siden da jeg leste Lorentzens "søksmål":

Man sitter igjen med en ikke helt god følelse av at denne tilsnikelsen, altså denne falske representasjonen, er uttrykk for et ønske om å operere inn en bypass i demokratiets hjerte, slik at man kan unngå de vanskelige og møysommelige prosessene som jo et representativt demokrati innebærer, men som tross alt er funnet opp fordi meningen er at det er folkeviljen som skal vinne fram.

Men forunderlig nok dukker Lorentzen opp igjen i en lederartikkel i BT for er par dager siden, med den noe svulstige tittelen "Retten til fremtiden":

- Gjennom Grunnlovens paragraf 112 er våre folkevalgte rettslig forpliktet til å føre en politikk som ikke ødelegger kloden for de neste generasjonene, sier advokat Pål W. Lorentzen.

Hvis det blir gitt boretillatelse i Barentshavet, lover han søksmål mot staten - og århundrets rettssak.

Hva i alle dager som menes med den siste setningen, må man vel nesten spørre Lorentzen og/eller BT om. Eller kladdet de lederen på 90-tallet?

Det virker ellers ikke som BT har så veldig stor tro på Lorentzens strategi for å vinne det de kaller "klimakampen", hva det nå er. Kan det være kampen mot oljenæringen? Ikke så godt å si... men de er, som Lorentzen, hellig overbevist om at vi går mot en "klimakatastrofe" og handler ut fra denne visjonen. Lorentzen i "søksmålet":

Denne utvikling innebærer økende hete, tørke, forørkning, orkaner, ekstrem nedbør, oversvømmelser, jordras og stigende havnivÃ¥ â?? alt med uoverskuelige materielle skader, tap av livsgrunnlag og tap av millioner av menneskeliv.

Bytt ut og/eller suppler "hete" med "kulde" og klimakatastrofen er omtrent den samme som den var pÃ¥ grunn av nedkjøling pÃ¥ 70-tallet. Det er mye Ã¥ kommentere med hensyn til Lorentzens forhold til den fremtiden han pÃ¥beroper seg Ã¥ ha sÃ¥ stor og sikker kunnskap om, men det viktigste, slik jeg ser det, er at hans advokatstatus ikke gir ham noe mer legitimitet til Ã¥ bedrive sin aktivisme enn du og jeg, eller for Ã¥ si det slik, enn Per og PÃ¥l.  '

[Emeritus]

Han skal ikke ta denne saken selv, Pål Lorentzen er ca. 75 år nå, og er en av de beste prosedyreadvokater i Norge de siste 50 år. Ett av hans beste arbeider var når han radbrakk norsk injurielovgivning og Høyesterettsprakis i EMD for ca. 15 år siden. Han arbeider bl.a. sammen med Bill Clinton i noen miljøsammenhenger. Dere vet hva jeg mener om juristenes plass i klimasaken, men de vil ha en piece of the action, og han har ambisjoner om å sette juristene i hovedrollen.

[Bebben]

Han skal ikke ta denne saken selv, Pål Lorentzen er ca. 75 år nå, og er en av de beste prosedyreadvokater i Norge de siste 50 år. Ett av hans beste arbeider var når han radbrakk norsk injurielovgivning og Høyesterettsprakis i EMD for ca. 15 år siden. Han arbeider bl.a. sammen med Bill Clinton i noen miljøsammenhenger. Dere vet hva jeg mener om juristenes plass i klimasaken, men de vil ha en piece of the action, og han har ambisjoner om å sette juristene i hovedrollen.

Vel, tror du "saken" blir noe av? Jeg tviler ikke på Lorentzens dyktighet som advokat, poenget er at hvis han vil reise sak, må han gjøre det på vegne av seg selv eller en (aktivist)gruppe og ikke på vegne av noen han ikke har spurt. I så fall blir det nettopp en slik omgåelse av demokratiske prosesser som Bergkamp og Stone skriver om.

[Emeritus]

Som du vet er jeg en sterk motstander av at klimaspørsmålet skal bli domstolsmat, noe vi ser en tiltagende tendens til og der begge sider av debatten synes å gripe til rettssystemet i stedet for at spørsmålet løses ved forskning, politisk debatt og avgjøres av de folkevalgte. Vi har rettsaken mot filmen til Gore, på den annen side har vi kravet om at "The Deniers" i USA skal behandles etter Ricolovene (opprinnelig utarbeidet for å ta mafiaen,) samt en rekke andre initiativ.

Når det gjelder Lorentzen, så tror jeg faktisk han har ambisjoner om en slik sak. Hva og hvor han er medlem, har jeg ikke oversikt over, men jeg vet at han deltar i et internasjonalt organ som bl.a. har Bill Clinton som en sentral aktør.

Det er ikke noe problem Ã¥ finne noen som kan stÃ¥ som saksøker her, det kan være bÃ¥de Bellona og resten av røklet. Men før saken blir realitetsbehandlet, antar jeg at saken havner i Høyesterett der de vil avgjøre om dette er et spørsmÃ¥l norske domstoler kan/skal ta stilling til. Mitt stalltips er at Høyesterett vil konkludere med at denne avveiningen, altsÃ¥ motsetningsforholdet mellom miljøinteresser og næringsinteresser, er et politisk spørsmÃ¥l utenfor domstolenes domene. 

[Emeritus]

Vel, Bebben det synes som en organisasjon ved navnet Urgenda allerede har fÃ¥tt en dom mot den nederlandske stat om Ã¥ handle raskere i klimaspørsmÃ¥let. Detaljene kjenner jeg ikke, men jeg tviler sterkt pÃ¥ at det øvrige politiske miljøet vil akseptere at domstolene skal sette dagsorden her, og enda mindre beslutte hva som skal tillates og ikke. Vi har i de siste tiÃ¥r sett en stadig maktforflytning fra folkevalgte organer over til domstolene. Dette har skjedd i takt med den stadig økende innflytelse og beslutningsmyndighet politiske og administrative  organer har hatt i forhold til enkeltindividet, det gjelder alt fra om du fÃ¥r lov Ã¥ bygge en garasje, og hvordan den skal se ut, til om en skal kunne gÃ¥ pÃ¥ horehus i Litauen. Overfor enkeltindividet er domstolene en viktig vakthund mot politisk og administrativ myndighetsutøvelse, og denne del av domstolskontrollen er viktig. Men at domstolene skal ha en rolle i Ã¥ utforme den generelle politikken enten det gjelder klima, hvem som har rett til opphold i Norge, hvor sykehus skal lokaliseres, eller hvor og hvordan veier skal bygges, vil ikke komme langt i den norske maktfordelingstradisjonen.

Her en link som omtaler dommen, jeg har ikke funnet noen link til selve dommen; 

http://judithcurry.com/2015/09/09/the-urgenda-ruling-in-the-netherlands/

PS; her er dommen i engelsk oversettelse;

http://www.urgenda.nl/documents/VerdictDistrictCourt-UrgendavStaat-24.06.2015.pdf

[Bebben]

Jeg kjenner som deg til dommen Emeritus, dvs. dens eksistens, uten at jeg heller vet så mye om den.

Du reiser noen generelle spørsmål her vedrørende utviklingen av maktforhold som er interessante. (Selv om det med horehuset neppe er korrekt, for det var jo de folkevalgte som vedtok loven mot kjøp, men ikke salg, av sex.) Jeg håper selvfølgelig du får rett i at domstolene ikke vil kunne brukes på en slik måte i vår tradisjon, og at Lorentzens utspill derfor i bunn og grunn bare er et PR-stunt. Men for klimadebatten sin del virker det som om det er et hakk verre enn det du påpeker om at politiske og administrative organer har fått større makt over enkeltmennesket, i og med den status som ikke-valgte og ikke-utnevnte aktører i form av aktivistorganisasjoner som Greenpeace og WWF og m.fl. har fått i de forskjellige prosessene som har med klima å gjøre. De synes å være anerkjent som "stakeholders", men står ikke til ansvar for noen slik politiske myndigheter og forvaltningsorganer gjør (i hvert fall på papiret). Det er kanskje lett å avfeie at pressen behandler Bellona som om de skulle ha vært et offisielt fagorgan ved å vise til journalistisk overflatiskhet, men man kan også se det som et symptom på et dypere problem.

Den rødgrønne regjeringen linket direkte fra regjeringens offisielle nettsted til WWF sine sider om Earth Day. Men hvem stemte på dem? Jeg ser tegn til en sammensausing som virker velmenende og naiv. Og heller ikke vitenskapelige organer er fri for slikt, et eksempel er Klimapanelets rapport om fornybar energi for noen år siden, der visse deler som fikk bred presseomtale var forfattet av folk knyttet til Greenpeace. Tenk deg ramaskriket hvis det hadde vært Exxon... Og i det såkalte Amazonasgate kom det fram til at påstander i Klimapanelets rapport om regnskogen i Amazonas stammet fra aktivister, som ikke nødvendigvis var nøytrale i økonomisk forstand.

Men det ble visst en digresjon... tilbake til høyesterettsadvokat Lorentzen, han er initiativtaker og styreformann i Norsk klimastiftelse, stiftet av Sparebanken Vest, Nansensenteret, Fritt Ord og Biskopen i Bjørgvin(!).

Stiftelsens formål er HER.

Jeg klarer ikke direkte å lese ut av formålet at det skulle omfatte å motarbeide norsk olje- og gassvirksomhet, men så har da heller ikke Lorentzen undertegnet "søksmålet" i Klimastiftelsens navn, men på vegne av Ola og Kari - som han altså ikke har spurt.

Stiftelsens utgir forrensten nettavisen Energi og Klima: 

http://energiogklima.no/

Stiftelsen er igjen medlem av Clinton Global Initiative, etablert i 2005 av Bill Clinton.
Han med lav sigarføring, som du vet. 

[Telehiv]

Denne debatten har nå fått et høyst aktuelt eksempel på forskning.no. gjennom miljøaktivisten/juristen Nikolai K. Winge, som skriver at "lovgivningen (må) gi miljøhensynet større gjennomslagskraft overfor andre hensyn"

Dette utfordrer jo hele den norske forvaltningsformen der domstolene har sine oppgaver og skal bl.a. ikke legge seg bort i forskningens frie rolle. Synspunktene til den godeste Emeritus foran her på tråden er spilt inn i kommentarspalten som del av denne debatten:

Link: http://forskning.no/miljo-klima-juridiske-fag/2016/01/jussen-ma-endres-bidra-til-det-gronne-skiftet

[Emeritus]

Jeg har lest artikkelen på forskning.no, og det skribenten argumenter for, er at lovgivningen må endres slik at den gir klarere og mer forutsigbare tolkningsmomenter for forvaltningen når de skal veie ulike interesser mot hverandre. Dette er en argumentasjon av en annen karakter enn de vi har omtalt på KD.com. Lovgivningen er det jo Stortinget som endrer, så dette er et klimapolitisk innlegg der han oppfordrer de folkevalgte til å lage klarere lover i mer miljøvennlig retning,

Det vi har drøftet i "Pål sine høner" strengen, er nå domstolene, basert på en programerklæring i grunnloven om miljøet, tolker denne på en så aktivistisk måte, at de griper inn i det som etter maktfordelingsprinsippet er de folkevalgtes domene. Som dere vil vite ble grunnloven revidert i forbindelse med 200 års jubileet i 2014. Det har vært en debatt blant jurister om hva som skal stå i grunnloven, bl.a. om utpregede programerklæringsparagrafer i det hele tatt har noen plass der. Jeg tilhører de som mener at rettighetsregistert i grunnloven skal være kort, konsist og strengt rettighetsbasert. Altså de klassiske rettigheter som ytringsfriheten, ingen straff uten dom, at forvaltningen skal ha hjemmel i lov mot inngrep i den personlige frihet og krav om full erstatning ved ekspropriasjon, for å nevne noen sentrale. I de siste tiårene er dette uthulet, det står bl.a. i grunnloven at alle bør ha arbeid, og nå også at vi skal være snille med miljøet. Men dette er tomme rettigheter med mindre enkeltindividet kan kreve dette, og alle forstår at en ikke kan gå til søksmål mot staten å kreve arbeid. Og disse programerklæringene kan nå lede til at aktivistiske dommere avsier dommer - som den i Nederland - der de fatter rene politiske vedtak. De ulike land har ulike tradisjoner. I USA har Høyeterett svært stor reell politisk makt. Blant kjente saker nevner jeg at SCOTUS i 2015 med fem mot fire stemmer besluttet at ekteskap mellom likekjønnede var grunnlovsbeskyttet, og den mest kontroversielle av de alle var når SCOTUS på syttitallet fant at retten til selvbestemt abort, er en rett kvinner hadde etter grunnloven. Norsk Høyesterett har tradisjonelt vært tilbakeholden i denne retning, og de to eksempler fra USA og den tidligere omtalte underrettsavgjørelse fra Nederland, hadde aldri stått seg i norsk høyesterett.

[Bebben]

Flere gode poenger her Emeritus.

Foruten det Winge sier om at miljølovgivningen er "fragmentert og sektorbasert", kan man jo legge til at klimatiltak lett kan komme i konflikt med tradisjonelt miljø- og naturvern, noe jeg husker jeg startet en tråd om på gamle Aftenpostens debattsentral for mange år siden. Klare eksempler på dette er vindparker - helst på hvert nes, fremelskingen av dieselbiler og monstermaster, alt i klimaets navn. Ingen energiproduksjon eller annen moderne industriell virksomhet er selvfølgelig "gratis" i form av miljøkostnader, du kan ikke lage omelett uten å knuse egg, så det blir en trade-off uansett. Men for klimatiltak i form av "fornybar" energi kan det se ut som en slik kost/nyttevurdering ikke er interessant for tilhengerne, det handler liksom mest om å vise at man "gjør noe". Og noen vet selvfølgelig å dra nytte av denne gjøringen av noe, for eksempel konsulentene som utarbeider optimistiske vindparkprosjekter og selger dem videre for en god pris. Samfunns- og "klimanytten" virker atskillig mer tvilsom.

[Telehiv]

Jeg har lest artikkelen på forskning.no, og det skribenten argumenter for, er at lovgivningen må endres slik at den gir klarere og mer forutsigbare tolkningsmomenter for forvaltningen når de skal veie ulike interesser mot hverandre. Dette er en argumentasjon av en annen karakter enn de vi har omtalt på KD.com. Lovgivningen er det jo Stortinget som endrer, så dette er et klimapolitisk innlegg der han oppfordrer de folkevalgte til å lage klarere lover i mer miljøvennlig retning,

Det vi har drøftet i "Pål sine høner" strengen, er nå domstolene, basert på en programerklæring i grunnloven om miljøet, tolker denne på en så aktivistisk måte, at de griper inn i det som etter maktfordelingsprinsippet er de folkevalgtes domene. Som dere vil vite ble grunnloven revidert i forbindelse med 200 års jubileet i 2014. Det har vært en debatt blant jurister om hva som skal stå i grunnloven, bl.a. om utpregede programerklæringsparagrafer i det hele tatt har noen plass der. Jeg tilhører de som mener at rettighetsregistert i grunnloven skal være kort, konsist og strengt rettighetsbasert. Altså de klassiske rettigheter som ytringsfriheten, ingen straff uten dom, at forvaltningen skal ha hjemmel i lov mot inngrep i den personlige frihet og krav om full erstatning ved ekspropriasjon, for å nevne noen sentrale. I de siste tiårene er dette uthulet, det står bl.a. i grunnloven at alle bør ha arbeid, og nå også at vi skal være snille med miljøet. Men dette er tomme rettigheter med mindre enkeltindividet kan kreve dette, og alle forstår at en ikke kan gå til søksmål mot staten å kreve arbeid. Og disse programerklæringene kan nå lede til at aktivistiske dommere avsier dommer - som den i Nederland - der de fatter rene politiske vedtak. De ulike land har ulike tradisjoner. I USA har Høyeterett svært stor reell politisk makt. Blant kjente saker nevner jeg at SCOTUS i 2015 med fem mot fire stemmer besluttet at ekteskap mellom likekjønnede var grunnlovsbeskyttet, og den mest kontroversielle av de alle var når SCOTUS på syttitallet fant at retten til selvbestemt abort, er en rett kvinner hadde etter grunnloven. Norsk Høyesterett har tradisjonelt vært tilbakeholden i denne retning, og de to eksempler fra USA og den tidligere omtalte underrettsavgjørelse fra Nederland, hadde aldri stått seg i norsk høyesterett.

Jeg har notert meg at USAs høyesterett akkurat nå synes å legge seg bort i klimaspørsmål på en måte som f.eks. Emeritus har advart mot (hvis jeg ikke har misforstått?), jfr. at amerikansk Høyesterett i går blokkerte et av president Obamas mest sentrale klimatiltak slik at disse ikke kan trå i kraft før høyesterett er ferdig med saken, noe som garantert vil ta minst ett år.

Klimarealistene har slått opp saken på sine hjemmesider nå, og sier innledningsvis at "Det er EPA som har utstedt nye forskrifter som drastisk skal redusere kraftverkenes utslippskvoter for CO2 og dermed kan man si takk og farvel til at USA kan oppfylle de totalt uforpliktende klimakvotene de har presentert før klimakonferansen i Paris."

Link: http://www.klimarealistene.com/2016/02/10/hoyesterett-i-usa-blokkerer-klimatiltak/

Kommentarer?

[Emeritus]

Siden jeg føler meg oppfordret, det er at par prinsipper vi skal være våken for. USA er ikke en parlamentarisk stat, men har en republikansk statsform. "Republikanisme" er en statsform der folket velger en "konge" med visse mellomrom, amerikanerne hvert fjerde år, franskmennene hvert sjette år. Dette innebærer at presidenten har langt videre fullmakter enn eksempelvis Erna. Erna må til en hver tid tilfredsstille Trine Skei Grande for fortsatt å være statsminister, og dette er en av de grunner til at jeg aldri har blitt fristet til å bli statsminister.

[Emeritus]

Jeg har notert meg at USAs høyesterett akkurat nÃ¥ synes Ã¥ legge seg bort i klimaspørsmÃ¥l pÃ¥ en mÃ¥te som f.eks. Emeritus har advart mot (hvis jeg ikke har misforstÃ¥tt?), jfr. at amerikansk Høyesterett i gÃ¥r blokkerte et av president Obamas mest sentrale klimatiltak slik at disse ikke kan trÃ¥ i kraft før høyesterett er ferdig med saken, noe som garantert vil ta minst ett Ã¥r. 

Den avgjørelse Telehiv omtaler er en midlertidig utsettelse av et administrativt vedtak Obamaadministrasjonen har fattet med hjemmel i The Clean Air Act. Kraftselskapene fikk medhold i at før reguleringene skulle tre i kraft, skulle domstolene først prøve om reguleringene hadde hjemmel i loven. Dette er ikke spesielt, og er en del av domstolenes oppgave for å stoppe politikere som strekker lovhjemlene i fullmaktslover for langt. Også i Norge har vi hatt mange slike saker, og er etter mitt syn en sentral og viktig del av maktfordelingsprinsippet.

Den fulle prøvingen av loven skal finne sted i juni 2016, og det er antatt at Scalia ville være en av de som kunne tenkes å stemme reguleringene ned. Nå synes republikanerne å ville utsette utnevnelsen av en ny dommer til etter presidentvalget. Dette er etter mitt syn et nytt uttrykk for den stadige forvitringen av det amerikanske politiske/konstitusjonelle systemet, der det låser seg på stadig flere og flere felter, og der politikerne ikke får gjort noe som helst. Republikanerne har flertall i Senatet, og Senatet skal godkjenne den nye dommeren. Men denne godkjennelsen må ikke forveksles med utvelgelsen, det er etter konstitusjonen presidentens oppgave, og Senatet har tradisjonelt kun stemt ned presidentens forslag der vedkommende dommer fremstår som en ekstremist, eller av andre grunner anses som uegnet. Men at de nå mer enn antyder å nekte en gang å behandle saken, viser et system i krise. En kan ikke hevde at presidenten ikke kan utføre sine konstitusjonelle plikter i 25 % av presidentenes regjeringstid, fordi det er valg.

Vel tilbake til Scalias død. Da der nÃ¥ er Ã¥tte dommere og disse i verste fall antas Ã¥ dele seg 4 - 4, nÃ¥r saken skal realitetsbehandles i juni, vil Obamas reguleringer ikke bli kjent i strid med loven. NÃ¥r SCOTUS er lÃ¥st, blir underrettens avgjørelse stÃ¥ende, og underinstansen ville verken utsette iverksettelsen av reguleringene, og enda mindre vurdere om reguleringene var i strid med hjemmelsloven.   

[Telehiv]

Her er en kommentar til Scalia-saken på WUWT:
http://wattsupwiththat.com/2016/02/14/justice-scalias-death-could-change-supreme-court-position-on-climate/

[Emeritus]

Denne saken (om Obama eller neste president skal utnevne neste SCUTUS dommer) begynner nå å ta form av en mulig konstitusjonell krise i USA. Jeg tipper at av KR's lesere i beste fall noen få navnet på et par norske Høyesterettsdommere, (jeg kan åtte - ni, av de 17, eller hvor mange der er for øyeblikket.) Men i USA kan de fleste politisk interesserte navnet på samtlige ni, de vet hvem som utnevnte de, og ca. hvor de står i det politiske bildet. I motsetning til de norske, kan jeg navnet på alle de ni (nå åtte) amerikanske, hvem som utnevnte de, hvem som har blitt ansett som overløpere, osv.

Se filmen "The Pelican Brief," (Crisham) og dere vil få en rimelig kompetent innføring i den rolle SCOTUS spiller i amerikansk politikk. Etter mitt syn er dette et grunnleggende udemokratisk opplegg, noe vi ser utfolde seg i fri dressur etter at den 79 år gamle Scalia var så uhøflig å dø. En enkelt person, som var utnevnt av Reagan for 30 år siden, kan på en rekke sentrale områder svekke de konservative politiske krefter, derfor nekter de samme krefter å la presidenten utøve sin klare konstitusjonelle plikt å utnevne den neste. Det betyr at hvis vi får en ny Bush/Gore sak, som vi hadde i 2000, så vil det bli 4 - 4, og kaoset blir komplett, for å nevne noe. At SCOTUS skal ha åtte dommere i resten av Obamas presidenttid, betyr også at SCOTUS vil slutte å fungere i en rekke saker som nå står for retten fordi det blir fire - fire, og da blir underrettsavgjørelsen stående, føderasjonen har med andre ord ingen felles domstol.

Følg med, jeg forsøker å rapportere dette på en mest mulig objektiv måte. Men innrømmer samtidig at Scalia, og de standpunkter han stod for, ikke ligger meg nærmest. På den annen side har jeg lest en god del av Scalias votum i en del dommer, samt en del av hans artikler. Og en verre jævel til å argumentere på en overbevisende måte for standpunkter en i utgangspunktet er uenig, vil verdens jurister måtte lete lenge etter, han var kort og godt brilliant.

Jeg har pÃ¥ ingen mÃ¥te oversikt over dette, og det tror jeg heller ikke at det amerikanske politiske systemet har. Her er en lang historie, men særlig de siste 50 Ã¥r har SCOTUS blitt mer og mer politisert, og hele systemet, i kombinasjon med at de ikke har parlamentarisme, kan varig bidra til Ã¥ svekke USA. Det var ikke Ronald Reagan som felte Berlinmuren, det var den indre oppløsning i CCCP. 

[Telehiv]

Denne saken (om Obama eller neste president skal utnevne neste SCUTUS dommer) begynner nå å ta form av en mulig konstitusjonell krise i USA.

Her er en kommentar fra Paul Krugman i New York Times, som vel sier omtrent det samme, for Krugman ser med bekymring på at republikanerne synes å være villige til å ofre USAs styringsevne i denne saken.

Link: http://www.nytimes.com/2016/02/15/opinion/how-america-was-lost.html?mabReward=A2&moduleDetail=recommendations-0&action=click&contentCollection=Science&region=Footer&module=WhatsNext&version=WhatsNext&contentID=WhatsNext&src=recg&pgtype=article

Ellers har han i en annen artikkel i samme avis også et angrep på republikanernes økonomiske stupiditet, jfr. at Krugman i en rekke sammenhenger har hevdet at republikanernes ekstreme tildeling av skatteletter til de aller rikeste og tilsvarende sosiale skjevfordelinger har ført til en nedbryting av middelklassens livsnødvendige drivkraft i den amerikanske økonomi siden Reagan.

Link: http://www.nytimes.com/2016/02/12/opinion/on-economic-stupidity.html?action=click&contentCollection=opinion&module=NextInCollection&region=Footer&pgtype=article&version=column&rref=collection%2Fcolumn%2Fpaul-krugman