Solheim/Falk-Petersen/Humlum: Iskanten i Barentshavet på vei sør?

Started by Telehiv, 19.01.2016, 08:48:49

Previous topic - Next topic

Telehiv

I siste utgave av Geoforskning.no har Jan-Erik Solheim, Stig Falk-Petersen og Ole Humlum en ny og spennende artikkel om "Iskanten i Barentshavet", der de spør:

"Kan en svakere sol de neste tiårene føre til at iskanten i Barentshavet vandrer sørover?"

Forskerne bruker en av de lengste klimatidsseriene, isutbredelsen i Barentshavet fra 1580 til 2015, for å studere om det er en sammenheng mellom variasjon i solinnstrålingen og isutbredelse i Arktis, og hovedspørsmålet er altså:
"Hvis det er en sammenheng â?? kan da iskanten i Barentshavet vandre sørover igjen som følge av en svakere sol de neste tiÃ¥r?"

Link: http://geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1117-iskanten-i-barentshavet 

"Iskanten i Barentshavet på vei sør?"
Beundringsverdig nok har petro.no tatt inn trekløverets populariserte redegjørelse for saken her:

Link: http://petro.no/iskanten-i-barentshavet-pa-vei-sor/34710

PS: Rent personlig klarer jeg ikke Ã¥ unnlate Ã¥ nevne at trekløveret bekrefter en kjepphest jeg har markedsført siden 1999 (jfr. bl.a. Vinjes omfattende historiske oversikt tilgjengelig det Ã¥ret) i diverse innlegg i klimadebatten: At Den norske atlanterhavstrømmen kom til Ã¥ snu til kaldere i 2006, basert pÃ¥ den noksÃ¥ nøyaktige 30-Ã¥rs syklusen i denne regionen, der den snudde til varmt i 1976, til kaldt ca. 1946, til varmt ca. 1916, til kaldt ca. 1886, osv.). NB: Jeg presiserer at jeg her snakker om havtemperatur og ikke iskantens beliggenhet, som riktignok delvis følger hverandre men der iskanten har mindre tydelige sykluser enn havtemperaturen, jfr. forfatternes henvisning til signifikanstesting med bl.a. Fourier Transform analyse. 

Det sykliske mønsteret for havtemperatur framgår av helt banale data og målinger fra ulike historiske kilder opprettet før dagens "klimaforskere" begynte å tåkelegge historiske data så godt de har kunnet (les: nedtone naturlige sykliske variasjoner for å illudere "enestående" oppvarming fra slutten av 1970-tallet), og jeg kan frydefullt her sitere fra sistnevnte artikkel i petro.no:

"MÃ¥linger av varmeinnholdet i havet fra 0 â?? 700 meter dybde i en sektor av Nord-atlanteren viser at det har blitt betydelig kaldere siden 2006. Dette er ogsÃ¥ dokumentert i et temperatursnitt langs 59N. Langs denne breddegraden har temperaturen i havet sunket 0,8 °C siden 2006. Siden Den norske atlanterhavsstrømmen bringer dette kaldere vannet nordover, er det høyst sannsynlig at det om noen Ã¥r vil fÃ¥ innvirkning pÃ¥ iskanten i Barentshavet, som da vil trekke seg sørover."

Anbefaler alle å lese denne svært informative innføringen i isens historie i nordområdene!


Telehiv

Effekten av jordas bane: Sender dette nordlige og sørlige halvkule i motfase?

Dette spørsmålet er reist av mange, og de tre forskerne gir en mulig forklaring her:

"Jorda gÃ¥r raskest i sin bane omkring perihel, og det betyr at vinter og vÃ¥r blir kortere, noe som fører til at snø og is tiner tidligere pÃ¥ den nordlige halvkule. Dette forandrer bakkens albedo og gir en sterk oppvarmingseffekt. 
Dette kan ogsÃ¥ forklare at havisen minker i Arktis mens den øker i Antarktis, der vinter og vÃ¥r blir lengre â?? med mindre solinnstrÃ¥ling fordi jorda da er i aphel (solfjerne)."


Se hele argumentasjonen i siterte artikkel i geoforskning.no: http://geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1117-iskanten-i-barentshavet

Amateur2

Når man først er innom Geoforskning.no så har Rasmus Benestad et innlegg i kjent stil hvor han angriper både Carstens og Humlum m.fl.

Benestad får saklige, velformulerte og logisk oppbygde svar fra Per Arne Bjørkum og Ole Humlum

Emeritus

Ja, det håper jeg virkelig at den er, men emperien støtter meg ikke. Og slik at det er nevnt; jeg har personlige økonomiske interesser i at lodden snart kommer tilbake i større volum, og at lodden ikke har gjort det, skyldes at iskanten i de siste årene har lagt for langt nord. That's a fact.

Telehiv


Telehiv

Quote from: Amateur2 on 19.01.2016, 21:22:12
Når man først er innom Geoforskning.no så har Rasmus Benestad et innlegg i kjent stil hvor han angriper både Carstens og Humlum m.fl.

Benestad får saklige, velformulerte og logisk oppbygde svar fra Per Arne Bjørkum og Ole Humlum

Amateur2,

takk til deg for å spille inn 3 svært så interessante artikler;

- Benestads fordi man bare må spørre: Er det mulig å synke så dypt i logiske brister, ufin kollegaomtale og tilsvarende selvhenførelse uten å skjønne det selv? Har han ingen kolleger/overordnede som kan gripe inn og forklare ham hvordan han framstår? Som gammel forsker får jeg nesten fysisk vondt hver gang denne figuren begår sine selvskadinger.
- Bjørkum fordi han alltid er en nytelse å lese som generell forskningsteoretisk bidragsyter, og et nyttig korreks for overopphetede klimafantaster
- Humlum fordi hans artikkel elegant, dannet og intelligent etterlater Benestads faglige mindreverdigheter til offentlig lattervekkende skue. Intet mindre.


Emeritus

Jeg kjenner ikke detaljert iskantens historiske vandringer, men denne er svært viktig for loddefisket da den gyteklare lodda beiter i iskanten, før den går inn mot kysten for å gyte. At iskanten har lagt langt mot nord de siste årtiene, er en vesentlig årsak til en svakere bestand nå, enn vi hadde for noen tiår siden. I år ble kvoten satt til null, i fjor var den samlet 70.000 tonn (kombinert norsk/russisk kvote.) Jeg vil foretrekke en iskant på om lag 1970 nivå, da snakker vi om kvoter på 5 - 600.000 tonn.



Telehiv

Quote from: Emeritus on 20.01.2016, 10:47:25
Jeg vil foretrekke en iskant på om lag 1970 nivå, da snakker vi om kvoter på 5 - 600.000 tonn.

Emeritus,
da fÃ¥r du satse pengene pÃ¥ at Humlum et al fÃ¥r rett, da fÃ¥r du kjempekvoter Ã¥ høste av etter hvert  ;)

Emeritus

Det er et lite håp om en kvote i 2017, det var bra med toåringer på oktobertoktet i 2015, men den blir i så fall liten. Det som trengs er sannsynligvis at AMO går mot negativ, det har bl.a. Met Off uttalt at der er en bra sjanse til de neste årene. AMO indeksen synes faktisk å stemme bra med loddemengdene som var på maks i 1977. Etter 2002 har det bare vært sporadiske kvoter.


PetterT

Mer CO2 er bra for fisken i nordishavet også:

VG: Global oppvarming:  Torskemengden tidoblet siden 1980-tallet.  Takket være global oppvarming og CO2?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/global-oppvarming-havet-smekk-fullt-av-torsk/a/23310938/

Mer næring i polhavet takket være mer CO2:
Marine Food Chain Has Increased 10 Times, Thanks To CO2 Fertilization  Date: 18/01/16 Science Daily
Coccolithophores â?? tiny calcifying plants that are part of the foundation of the marine food web â?? have been increasing in relative abundance in the North Atlantic over the last 45 years, as carbon input into ocean waters has increased. Their relative abundance has increased 10 times, or by an order of magnitude, during this sampling period.  See more at: http://www.thegwpf.com/marine-food-chain-has-increased-10-times-thanks-to-co2-fertilization/#sthash.bXro784F.dpuf
Det er tanken som teller :-)

Emeritus

Hvis du mener at mer CO2 forklarer oppvarmingen sÃ¥ er det jo nye toner fra Petter T. Jeg tør ikke ha noen bastant oppfatning av om de økede torskemengdene er et resultat av global oppvarming, i kombinasjon med en varm fase av AMO og bedre forvaltning, og enda vanskeligere; hvor stor relativ andel de ulike faktorer har. NÃ¥r det gjelder lodde, sÃ¥ er jo torsken den største "synderen" for en lav loddebestand, siden lodde er et av torskens næringskilder. At øket CO2 innhold i havet bedrer veksten for copepeder (hoppekreps) kan jeg selv bekrefte. I en virksomhet jeg er involvert i, produserer vi copepeder som vi igjen fôrer med rhodomonas (en rød alge.) I forbindelse med dyrking av rhodomonas tilsettes CO2 i sjøvannet for Ã¥ oppnÃ¥ større tettheter av rhodomonas, en pH pÃ¥ rundt 7,5 er passe, mens den naturlige pH i sjøvann ligger noen desimaler høyere.  Men jeg er ikke udelt positiv til Ã¥ kjøre denne prosessen fullskala i naturen, da vi kort og godt ikke har den fjerneste idè om hvor dette ender til slutt.


PetterT

Hvordan Emeritus greier å tolke mine henvisninger til andre kilder til å bli:
"Hvis du mener at mer CO2 forklarer oppvarmingen så er det jo nye toner fra Petter T."
skjønner jeg ikke.
Det er omvendt: Mer soloppvarming (Soon et al. 2015) har gitt mer CO2 i luften fra bl.a. havet i varme strøk (overskudd i forhold til ny likevekt ved økt temperatur) og mer absorbsjon i kaldt hav (underskudd).
Min mening om dette kan du lese i notatet «Realistisk om CO2, global temperatur og klima» tilgjengelig pÃ¥ Dropbox her: https://db.tt/2i4Q5JSt 
Det er tanken som teller :-)

Amateur2

Benestad fortsetter sitt korstog på Geoforskning.no med et hjelpeløst forsøk på å sette Humlum og Bjørkum på plass.

Emeritus

QuoteHvordan Emeritus greier å tolke mine henvisninger til andre kilder til å bli:
"Hvis du mener at mer CO2 forklarer oppvarmingen så er det jo nye toner fra Petter T."
skjønner jeg ikke. 

Jeg vet hva du mener at CO2 er gunstig for plantene men ellers uproblematisk. Men de kilder du viser til mener nok ikke det. Paperet henviser åpenbart til AGW, og jeg er enig med nedenstående skribent om at store og raske endringer i naturen - uten at vi har den fjerneste idè om konsekvensene - er farlig. Vi vet ingenting om hvilke organismer som blir fortrengt, vi vet ikke om den økte mengden CO2 kan lede til utvikling av nye kulturer som virker negativt på andre organismer etc. Vi vet at en del organismer i havet er sensitive for endret pH. Den naturen vi har i dag har utviklet seg under et stabilt regime som har vart i tusener av år, store og raske endringer får garantert effekt, noen steder gunstig, andre steder ugunstig, men vi har ingen kunnskap om totalen.

Quote"This provides one example on how marine communities across an entire ocean basin are responding to increasing carbon dioxide levels. Such real-life examples of the impact of increasing CO2 on marine food webs are important to point out as the world comes together in Paris next week at the United Nations Conference on Climate Change," Balch added.

"Something strange is happening here, and it's happening much more quickly than we thought it should," said Anand Gnanadesikan, associate professor in the Morton K. Blaustein Department of Earth and Planetary Sciences at Johns Hopkins and one of the study's five authors.

Gnanadesikan said the Science report certainly is good news for creatures that eat coccolithophores, but it's not clear what those are. "What is worrisome," he said, "is that our result points out how little we know about how complex ecosystems function." The result highlights the possibility of rapid ecosystem change, suggesting that prevalent models of how these systems respond to climate change may be too conservative, he said.

Dette er ikke alarmisme, men en påpekning av hvor lite vi egentlig vet.

PetterT

Det er tanken som teller :-)