NRK Klimateateret

[Ex-administrator]

Ord blir fattige (for meg):
Hvithai i Oslofjorden. Grønn jul. Dødelige hetebølger i Europa. Dette kan være virkeligheten når Ylva (4) vokser opp.

[translator]

Nå har jeg tatt meg tid til å se (i opptak) et av de "propaganda"-programmene som NRK sendte forrige uke, nemlig serien "Storbyer under vann". Jeg ble behagelig overrasket. Den sedvanlige klimaalarmismen var nedtonet til fordel for saklig og relevant informasjon. Riktignok fikk vi uttalelser fra en gammel kjenning som Stefan Rahmstorf*. Programmet handlet om storbyer som Bangkok og Shanghai, begge ligger ved svære elvedelta og det er dette som er problemet: Befolkningsveksten gjør at man henter opp stadig mer av grunnvannet med det resultat at bakken begynner å synke. Et annet problem er at demninger gjør at elvene ikke frakter ut sedimenter til de områdene som forsvinner hvert år på grunn av naturlig erosjon. Dette fører altså til landsenkning, ikke havstigning. Byer som er utsatt for jordskjelv, som Tokyo, har et ekstra problem. Jordskjelvrystelsene fører til et fenomen kalt likvifaksjon (ikke et begrep jeg husker fra grunnkurset i geofysikk på UiO i sin tid) som kan minne om det som skjer når leire blir overmettet av vann og blir til kvikkleire. Likvifaksjon inntreffer når vannmettet kornete materiale, som for eksempel sand, mister sin substans og går fra fast til flytende form. Det kan få bygninger eller broer til å begynne å sige eller synke ned i den flytende grunnen. I New Orleans er problemet et annet, nemlig at øyene og halvøyene i Mississippi-deltaet er i ferd med å forsvinne i havet pga. naturlig erosjon slik at byen blir mindre beskyttet mot stormene i Mexicogolfen.

Oppsummert var dette god og saklig informasjon om relevante og alvorlige problemer for svært mange kystbyer. Men de beskrev problemer som er lokale og som har ingenting med utslipp å gjøre. Kort sagt, ingen relevans til CO2 eller global oppvarming. Var det ikke klima som var poenget?

https://tv.nrk.no/serie/storbyer-under-vann/KOID60001014/sesong-1/episode-1

Dette er ikke første gangen klima får skylden for problemer som kan skyldes helt andre forhold. Vi har alle hørt om Maldivene og andre koralløyer som kan synke i havet på grunn av global oppvarming. Men problemet på Maldivene kan likegodt være at man har gravet ut store mengder sand fra havbunnen rundt øyene (for å bruke den til sementproduksjon) og på den måten undergravet fundamentet øyene hviler på.



*Stefan Rahmstorf er "våpendrager" til Rasmus Benestad på realclimate.org. Han var raskt ute og kritiserte Nir Shaviv og Jan Veizer i 2003:

De utarbeidet i fellesskap en utfordrende artikkel med tittelen â??Celestial driver of Phanerozoic climate?â??, publisert av Geological Society of America i GSA Today, som leses av mange geologer. I tillegg til Ã¥ sammenfatte sine egne data, forklartes de danske resultatene for kosmisk strÃ¥ling og skyer â?? og det var antagelig den første gangen mange av bladets lesere fikk høre om dem.
   Shaviv og Veizer konkluderte med at bindeleddet mellom klimaet i fanerozoikum og kosmisk strÃ¥ling var uomtvistelig, mens pÃ¥virkningen fra karbondioksid pÃ¥ klimaet mÃ¥tte være mindre enn man har trodd. Ut fra uoverensstemmelsene i de geologiske registreringene mellom karbondioksidnivÃ¥er og havtemperaturer, vurderte de at en fremtidig temperaturendring, pÃ¥ grunn av en dobling av karbondioksid, ville være lavere enn forutsagt av FNs klimapanel. Nærmest over natten ble Shaviv og Veizer persona non grata.
   Seks mÃ¥neder senere gikk elleve overbeviste forskere til motangrep i det geofysiske tidsskriftet Eos. Hovedforfatteren var Stefan Rahmstorf ved Potdam Institut für Klimafolgenforschung. Artikkelen begynte med Ã¥ tvile pÃ¥ effekten av kosmisk strÃ¥ling pÃ¥ klima, og det ble brukt utdaterte data til Ã¥ benekte den. Og siden kritikerne ikke hadde lest sin egen artikkel særlig nøye, kunne Shaviv og Veizer tilbakevise mange av de andre innvendingene ved Ã¥ repetere det de opprinnelig hadde skrevet.
   Debatten var for intrikat og utilgjengelig til Ã¥ oppsummere her, men ett eksempel gir et inntrykk av den. Rahmstorf og de andre kritikerne hevdet at havtemperaturgrafen hadde blitt manipulert for Ã¥ forsterke variasjoner som sammenfalt med den kosmiske strÃ¥lingen. Svaret tilbake var som et rapp over kritikernes fingrer: â??De beregnede temperaturtrendeneâ?¦ ble allerede publisert i Veizer et al. (1999, 2000), totalt uvitende om Shavivs fremtidige arbeid.â??

Fra The Chilling Stars (Calder, Svensmark, 2007)