Kyoji Kimoto påpeker sentrale feil i AGW/CO2-hypotesen

Started by Telehiv, 13.11.2015, 21:18:18

Previous topic - Next topic

Telehiv

Kimoto: "Basic global warming hypothesis is wrong"

Den japanske kjemikeren Kyoji Kimoto har lagt ut en studie til "scientific review" som hevder at "Basic global warming hypothesis is wrong".
For ordens skyld: IPCCs "basic global warming hypothesis" (NB: uten feedback, når feedback tillegges modelleres jo mye mer varme) sier at en dobling av atmosfærisk CO2 vil varme opp jorden med omtrent 1.2 C. Alle IPCC-approberte globale oppvarmingsprosjeksjoner er bygd på denne såkalte "basic" hypotesen, dvs. det som kalles "zero feedback climate sensitivity", eller "Planck-responsen".

Den videre debatten, der så mye galimatias serveres, går i langt større grad på hvor mye man introduserer av "feedback-effekt" (tilbakestråling) i modellene. Krangelen rundt dette involverer bl.a. hvilke fysiske lover man evt. er i konflikt med for å forsvare feedback-argumentet, jfr. klassikeren mht. om varme kan gå fra kaldt til varmt legeme, osv. Enkelt sagt kan man her si at dess mer alarmistisk motivert en modellbygger er, dess mer feedback legger man inn i modellene (utlagt: for å komme mest mulig opp fra den nevnte "basic" 1.2-gradsfaktoren). Derfor ser vi at mange av de ivrigste alarmistene opererer med varmeprojeksjoner langt utover det IPCC selv har lagt ut i sine utvalg og oppsummeringer av denne forskningen.

Men Kimoto finner en klimafølsomhet på bare 0.14C, dvs. en faktor som er 21 ganger mindre enn IPCCs estimat på ~3C pr fordobling av CO2 (utlagt: 3K med inkludert feedbackfaktor på 2,5, som Kimoto altså hevder er feil vitenskap, se nederst i Kimotos konklusjon).

La oss se på Kimotos argumentasjon for dette:

Uansett er dette en lærerik gjennomgang av hva sentrale modellbyggere hevder
Kimoto går gjennom og forklarer på en meget lettforståelig måte hvilke elementer i "the basic anthropogenic global warming hypothesis" (dvs. AGW/CO2-hypotesen) som kan være feil og derfor fører til svært overdreven klimafølsomhet i modellene.

Kimoto tar utgangspunkt i 4 klimamodellører som har stått sentralt rundt dette (Manebe, Hansen, Schlesinger og Randall), og peker på problematiske forhold hos alle.

Kimoto peker innledningsvis på at "The central dogma in anthropogenic global warming (AGW) theory is that zero feedback climate sensitivity (Planck response) is 1.2~1.3 K. This gives climate sensitivity when multiplied by feedbacks", som argumentert for av Hansen et al. (1984).

Her er hvordan Kimoto introduserer den faglige årsaken til at de 4 modellørenes teoretiske forutsetninger må gjennomgås for feil:

"Until Kimoto (2009), theoretical discussions concentrated on the feedback issue. However, it is impossible to accurately determine the feedbacks caused by the variable nature of water in the perturbed atmosphere with CO2 doubling. This problem has resulted in speculative discussions for a long time.
However, rigorous discussions are possible for the zero feedback climate sensitivity (Planck response) based on mathematics and physics. The Planck response of 1.2 K for GCMs comes from one-dimensional radiative convective equilibrium models (1DRCM) that assume the fixed lapse rate of 6.5 K/km (FLRA) and use the mathematical method of Cess (1976), equation (3).
The work of the following eminent modelers are mainly concerned with the central dogma of the AGW theory"


Kimoto konkluderer slik:
"Four eminent modelers formed the central dogma of the IPCC AGW theory. Their theory claims the zero feedback climate sensitivity (Planck response) is 1.2 ~ 1.3 K for 2xCO2. When multiplied by the feedback factor of 2.5, this gives the canonical climate sensitivity of 3 K claimed by the IPCC .
However, this IPCC dogma fails due to the lack of parameter sensitivity analysis of the lapse rate for 2xCO2 in the one dimensional model (1DRCM). The dogma also contains a mathematical error in its derivation of the Planck response by Cess (1976). Therefore, the IPCC AGW theory and its canonical climate sensitivity of 3 K for 2xCO2 are invalid.
This study derives a climate sensitivity of 0.14 K from the energy budget of the earth."


Jeg vil virkelig anbefale å bruke litt tid på Kimotos arbeid her, det er uansett en meget interessant introduksjon til helt sentrale problemstillinger på dette området.
Og jeg vil ikke bli forundret om dette arbeidet blir mye diskutert når det blir bedre kjent. Etter det jeg kan se er det bare dager siden det ble gjort tilgjengelig for review.

Link: http://edberry.com/blog/authors-climate/kyoji-kimoto/basic-global-warming-hypothesis-is-wrong/

Ryddegutt

Jorden har vist gjennom 4.5 mrd år at den er svært robust mot runaway i retning høye temperaturer. Den samme jorden har også vist at den ikke er så robust mot runaway mot lave temperaturer. Snowball Earth er et eksempel på det siste.

Denne "motstanden" mot overoppheting skyldes temperaturbuffering i havene sammen med fordampings- og varmedistribusjons-egenskapene til flytende vann. Ved lave temperaturer, der vann fryser til is, mister vann disse egenskapene og i tillegg øker albedo. Dette gjør at man får en runaway mot kaldere klima. Men der er en grense også den veien.

Nå er det slik at det er ikke mulig å ha et reguleringssystem med positiv feedback uten en eller annen form for "limiter". Positiv feedback uten limiter betyr enkelt og greit at reguleringssystemet går mot en uendelig positiv eller negativ tilstand. Dette er selvfølgelig nonsens i ethvert fysisk system. Der er alltid noe som tilslutt begrenser sluttverdien.

Den vanligste limiteren i et fysisk system i en analog verden er at tilbakekoblingen eller forsterkningen er ulinær (Tilbakekobling og forsterkning er to separate komponenter i et reguleringssystem). Dette betyr at tilbakekoblingen eller forsterkningen får en redusert effekt når output fra et reguleringssystem går mot en ekstrem verdi. Der finnes ikke unntak for denne "naturloven" noe sted i det kjente universet. Heller ikke IPCC er unntatt for denne regelen.

Et system med negativ feedbak er derimot stabilt i alle sammenhenger så lenge fasen på feedback ikke snur 180° i forhold til input (Da blir det til et postivt feedback og systemet begynner å oscillere)

Jorden har altså hatt over av x20 dagens konsentrasjon av CO2 i tidligere tider uten at det påvirket temperaturen nevneverdig. Det forteller meg at CO2 slett ikke har noen positiv feedback overhodet når det gjelder temperatur. Dette beviser over enhver tvil at CO2 må ha en negativ feedback for at system (temperaturen) den gangen skulle være stabilt.

IPCC påstand om opptil 4.5°C klimasensitivitet er en eventyrfortelling uten rot i fysikkens og matematikkens verden.

Telehiv

Jeg tok meg den frihet å tipse WUWT om dette arbeidet nå (under seksjonen Tips & Notes, hvis dere skulle få samme ide en gang):
http://wattsupwiththat.com/tips-notes-2/

Det er jo alltid en sann glede å være før WUWT med presentasjon av ny forskning.. 8)