Prinsipielt viktig ytringsfrihetsdebatt på Nye Meninger

[Telehiv]

Det har vært oppe på andre tråder, men høyesterettsadvokat Rune Valaker har de siste dagene på Dagsavisens Nye Meninger tatt tak i uheldige eksempler rundt ytringsfriheten i klimadebatten. Valaker har i denne forbindelse åpenbart funnet det nødvendig å korrigere synet på demokrati og ytringsfrihet som råder hos enkelte som synes å tro at de har en så viktig samfunnsrolle at de står over og utenfor slike regler.

I løpet av flere innlegg på tråden "Fritt ord" av både Valaker og Benestad står vi igjen med et par sentrale hovedinntrykk:

1) Tuftet på juridiske grunnprinsipper og relevante eksempler fra klimastriden har Valaker påvist hvor feil det kan gå når noen mener at de har så rett i sak - f.eks. at de har så mye "konsensus" i ryggen - at de kan tillate seg hva som helst av ytringsknebling, jfr. eksempelet med jusprofessoren som prøvde å stenge ute klimarealistene fra et møterom på UiO, eller Rasmus Benestads gjentatte forfektinger rundt at folk som ikke er klimaforskere, er for gamle eller har andre skavanker egentlig ikke bør få uttale seg i klimaspørsmål.

2) Benestads noe dårlig formulerte svar til Valakers påpeking av demokratiske forutsetninger i ytringsspørsmål har likevel klart å avdekke at Benestad synes å oppleve seg hevet over kritikk for å prøve å stoppe alle som sier ham i mot: Benestads selvoppnevnte ekstremansvar for å redde verden - som kjent har han i høst hevdet at hans foretrukne klimateori er omtrent like bra etablert som tyngdeloven - står dermed fram i debatten som en påminning om holdninger til medmennesker som vi normalt trodde vi var ferdige med her til lands.

I sitt siste innlegg nå ekvilibrerer Valaker derfor med følgende spissformulering om hvor på planeten Benestad egentlig befinner seg med sitt stormannsgale selvbilde på egen storhet, sitat:

"Eksemplvis fant jeg det naturvitenskapelig hÃ¥reisende, nÃ¥r du i Aftenposten tidligere i høst pÃ¥sto at klimateoriene er nesten like etablerte som teorien om tyngdekraften. Var dette et godt skjult spøk, eller mente du dette? Her jeg sitter i Bergen har jeg grunn til Ã¥ tro at gravitasjonskonstanten ligger sÃ¥nn rundt 6,67 Ã? 10−11 Nm²/kg2, hvor høy er klimasensitiviteten pÃ¥ Blindern i dag?"

Dette setter vel Benestads stormannsgalskap på vegne av egen klimateori i det rette perspektiv, vil vi tro?

Og videre: Forstår Benestad implikasjonene av at dette landet er fullt av andre mennesker enn klimaforskere som kan tenke analytisk og prinsipielt, og endog uttrykke dette i tydelig skrift og tale? Det er kanskje ingen tilfeldighet at Grunnloven og menneskerettsparagrafene ikke ble skrevet av en klimaforsker?

Link: http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread314458/?next=40#post_314709

[Telehiv]

Tilgi meg, men selv om ytringsfrihet er et alvorlig tema, skal vi ikke frata oss selv å dvele ved morsomhetene i en slik debatt, eller rettere, den ufrivillige komikken:

Først, jeg syns det er fint - og i tråd med gode ytringsfrihetsregler - at debattantene prøver så godt de kan å spare og ikke henge ut "enker og faderløse", dvs. debattanter som med stor overbevisning og egenrettferdig Weltschmertz kaster seg inn i saker med knapt et snev av rudimentær forståelse av hva det snakkes om. Denne Tone Bergli Joner blir derfor (i ytringsfrihetens milde navn?) stort sett spart for å bli konfrontert med hva hun faktisk presterer å lire av seg av både usmakelige invektiver, komplett uforstått omgang med faglige forhold, så vel som ufrivillig komikk.

Men noen ganger treffer hun blink bedre enn hun forstår selv, jeg siterer:

"Og Valaker, er det slik at du tilhører Frp-kretsen du også? Du bruker jo samme retorikk som dem. Kaster deg over Benestad. Beskylder ham for å mene at han forvalter sannheten. For en pinlig misforståelse. Ingen forskere gjør det. Og i hvert fall ikke Benestad."

Da jeg fikk igjen pusten etter den litt uheldig tørkede svisken der, tenkte jeg: Ja, der er vi nok enige, Joner!