Veisalt

Started by Baseballstick, 06.08.2014, 09:57:35

Previous topic - Next topic

Baseballstick


Quote- Veisalt forurenser både overflatevann og grunnvann.
- Veisaltet gjør vann ubrukelig både til drikkevann og til teknisk bruk. For stort inntak av salt er helseskadelig (hjerte- og karsykdommer), og sterkere konsentrajoner av salt gjør vannet ubrukelig til teknisk bruk pga. rustangrep.
- Vegetasjonen dør langs veiene. Det er konstatert skogdød inntil 50 meter fra saltveier. Skadene skyldes saltopptak direkte gjennom nålene på gran og furu. Våte saltveier fører til stort saltinnhold i lufta. Nær veien skjer også saltopptak i rotsonen.
- Kjemiske reaksjoner (vanskelige å forstå) fører til utfelling av tungmetaller. Tungmetallene, for eksempel aluminium, kan da bli tatt opp i mat som dyrkes langs veien.
- Jord og vann forsures, spesielt i vårløsninga når plussgradene kommer og saltet som har hopet seg opp i snø og is langs veien blir med smeltevannet.
- Salt er pr. definisjon sammensatt av et metall og en syrerest. Kjemiske reaksjoner kan gå begge veier, slik at salt kan danne syrer.
- Avrenningsvann fra saltvei kan i tillegg til forurensende salt inneholde tungmetaller og PAH - polyaromatiske hydrokarboner.
- Veisalt påvirker sirkulasjonsforholdene i tjern og innsjøer. Tungt, saltholdig vann legger seg som et sjikt på bunnen og hindrer sirkulasjonen. Oksygenet brukes opp og kan ikke tilføres på nytt fordi sirkulasjonen har stoppet. Resultat: Dødt vann.
- Veisalt er tilsatt jerncyanid som antiklompemiddel. Meget giftig. Tilsatt mengde er 100 gram i et tonn veisalt, det er 5 ganger mer enn i bordsalt. I de 200.000 tonn veisalt som ble kjørt ut langs veiene vinteren 2006/20007, var det 20 tonn jerncyanid.
- Veisalt løser opp betongen i bruer og andre veikonstruksjoner. Det får armeringsjern til å ruste og utvide seg og sprenge vekk betongen omkring seg. Noen brokollapser i Canada og USA har skjedd på grunn av salting.

http://www.stoppveisaltingen.org/

Veisalting er forurensende på både lokal, regional og nasjonal basis.
En stor del at svevestøvet som piggdekkene tillegges skylden for, og selvsagt avgiftslegges for, kan tilskrives salting. Saltet trenger inn i asfalten og gjør den porøs, sånn at det støver like mye uansett om folk kjører piggfritt eller ikke.

En konkret og matematisk målbar kilde til forurensing, men samtidig en ønsket forurensing, siden den genererer avgifter på mange nivå. Korrupsjon og dobbelmoral.



translator

#1
Jeg er enig med deg i at overdreven veisalting er både et miljøproblem og at det ødelegger underlaget (dog har jeg vanskelig for å se noe godt alternativ for å slippe å kjøre rundt på utrygge og glatte veier - ser du noen?). Jeg parkerer selv på et betonggulv som holder på å gå i oppløsning enda jeg omhyggelig koster av hjulbuene for snø og slaps før jeg kjører inn i garasjen.

Men jeg synes du kanskje lar piggdekkene slippe for billig unna. La meg illustrere det med et par eksempler:

I Tyskland vinterstid virker gatene og bilene langt renere enn i Norge. Man har ikke den følelsen av å puste i "støv" som i norske byer.
Tyskland har vinter akkurat som Norge og jeg antar de salter veiene sine (?)
I Tyskland er all bruk av piggdekk forbudt.

I Norge begynner "vinteren" senest 1. november, ikke fordi det er kommet snø, men fordi piggdekkene kommer på.
"Vinter" betyr at man må bruke spylevæske nesten hver gang man bruker viskerne. Og bilen blir skitten etter hver minste lille kjøretur.
Denne "vinteren" varer til langt ut i april, kanskje en måned etter siste snøfall, for da tas piggdekkene av igjen.
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Baseballstick

Tyskerne salter ikke med natriumklorid, og de bruker bindemidler i asfalten som tåler salttypen de bruker. Bruktimporterte biler fra Tyskland varer lengre enn jevnaldrende norsksolgte biler, rett og slett fordi de ikke er saltskadet før de kommer hit.

I Norge gjøres det stikk motsatte, man legger den typen asfalt man vet motstår saltet dårligst. På den måten får man solgt mer asfalt, som raskt blir sporete og slitt, sånn at bilistene sutrer over dårligere veier, som igjen utløser et misforstått behov for mere salting, som igjen gjør at de samme folka må komme tilbake oftere og legge ny asfalt. Men korrupsjon, nei det har vi ikke i Norge...

Du sier at piggdekkene kommer pÃ¥ etter kalender, og ikke etter føre. Jeg har kjørt piggfritt i 14 Ã¥r, sÃ¥ det kan jeg ikke uttale meg om. Det jeg derimot kan uttale meg om, er at saltbilene i Trøndelag begynner Ã¥ kjøre etter kalender, og ikke etter føre. Saltlagrene er nemlig som ammunisjonslagrene i forsvaret.  Om de ikke er tømt innen en gitt dato, sÃ¥ blir det kjøpt inn mindre neste Ã¥r. Og det ville jo være forferdelig?

Et alternativ til salting? Hva med Ã¥ kjøre med skjær og plog som de gjorde før i tida, før de begynte Ã¥ kjøre med saltbøsse i stedet? NÃ¥ salter de i 14 cm slaps, i stedet for Ã¥ brøyte. Og folk spør etter alternativer? Har du noen gang kjørt pÃ¥ hardkjørt snø, det som heter fint vinterføre pÃ¥ bygda?  :)

translator

#3
Quote from: Baseballstick on 06.08.2014, 11:06:33
Tyskerne salter ikke med natriumklorid, og de bruker bindemidler i asfalten som tåler salttypen de bruker. Bruktimporterte biler fra Tyskland varer lengre enn jevnaldrende norsksolgte biler, rett og slett fordi de ikke er saltskadet før de kommer hit.
Har du noen kilder å vise til her? Ikke fordi jeg betviler det du skriver, men det kunne vært interessant å undersøke nærmere.

Quote from: Baseballstick on 06.08.2014, 11:06:33
I Norge gjøres det stikk motsatte, man legger den typen asfalt man vet motstår saltet dårligst. På den måten får man solgt mer asfalt, som raskt blir sporete og slitt, sånn at bilistene sutrer over dårligere veier, som igjen utløser et misforstått behov for mere salting, som igjen gjør at de samme folka må komme tilbake oftere og legge ny asfalt. Men korrupsjon, nei det har vi ikke i Norge...
Dette med dårlig asfalt er noe jeg tror den nye samferdselsministeren vil ta fatt i, hvis han kjenner til problemet da. Jeg har også den erfaring med at å kjøre på norske veier i regnvær er sporete og farlig, mens f.eks. i Sverige gir en helt annen opplevelse.

Quote from: Baseballstick on 06.08.2014, 11:06:33
Du sier at piggdekkene kommer pÃ¥ etter kalender, og ikke etter føre. Jeg har kjørt piggfritt i 14 Ã¥r, sÃ¥ det kan jeg ikke uttale meg om. Det jeg derimot kan uttale meg om, er at saltbilene i Trøndelag begynner Ã¥ kjøre etter kalender, og ikke etter føre. Saltlagrene er nemlig som ammunisjonslagrene i forsvaret.  Om de ikke er tømt innen en gitt dato, sÃ¥ blir det kjøpt inn mindre neste Ã¥r. Og det ville jo være forferdelig?
Jeg har kjørt piggfritt minst like lenge som deg, men det er lett å merke når de kommer på fordi piggdekk støyer. Jeg hører på bilene i gaten her når det er blitt "vinter". At saltbilene kjører etter kalender hos deg er bare trist. Jeg har ikke helt den opplevelsen her på �stlandet, har inntrykk av at de salter når det er meldt snøfall eller temperaturen er på vei ned mot null.

Quote from: Baseballstick on 06.08.2014, 11:06:33
Et alternativ til salting? Hva med Ã¥ kjøre med skjær og plog som de gjorde før i tida, før de begynte Ã¥ kjøre med saltbøsse i stedet? NÃ¥ salter de i 14 cm slaps, i stedet for Ã¥ brøyte. Og folk spør etter alternativer? Har du noen gang kjørt pÃ¥ hardkjørt snø, det som heter fint vinterføre pÃ¥ bygda?  :)
Ja, men jeg vet ikke om det er noe særlig godt forslag på motorvei og andre veier med stor trafikk.
"Media har sluttet å granske makthaverne på vegne av innbyggerne.
I stedet har de begynt å granske innbyggerne på vegne av makthaverne"
---------Helena Edlund

Baseballstick

Quote from: translator on 06.08.2014, 11:48:11
Quote from: Baseballstick on 06.08.2014, 11:06:33
Tyskerne salter ikke med natriumklorid, og de bruker bindemidler i asfalten som tåler salttypen de bruker. Bruktimporterte biler fra Tyskland varer lengre enn jevnaldrende norsksolgte biler, rett og slett fordi de ikke er saltskadet før de kommer hit.
Har du noen kilder å vise til her? Ikke fordi jeg betviler det du skriver, men det kunne vært interessant å undersøke nærmere.

Som med så mye annet forsvinner artikler som belyser denne type problemstillinger etter kort tid.

Men Adresseavisa i Trondheim kjørte et par gladsaker om asfaltering samtidig som piggdekkavgiften ble fjernet da andelen opptelte kjøretøyer med piggdekk i Trondheim kom under 20%. Tre år senere var de samme veistrekningene blant de mest slitte i byen. De var rett og slett mer sporete enn veistrekninger med høyere trafikktetthet og eldre asfalt, og dette hadde skjedd i tida med laveste piggdekkandel i bytrafikken!

Ingen av avisene var interesserte i å kjøre noen sak på årsaken til dette, og det sier vel sitt.

Affen

Statens vegvesen jobber tydeligvis med å bli kvitt bruken av natriumklorid.

En teknologirapport fra 1. juni 2010, med tittel: "Salt SMART - Alternative kjemikalier og
tilsetningsstoffer til natriumklorid - en litteraturgjennomgang" beskriver dette arbeidet.

"Formålet med dette arbeidet er å samle inn dokumentert kunnskap gjennom litteratur om alternative kjemikalier til natriumklorid for bruk i vinterdriften og om tilsetningsstoffer til natriumklorid."

http://www.vegvesen.no/_attachment/180944/binary/346913




Baseballstick

Quote from: Affen on 06.08.2014, 13:16:29
Statens vegvesen jobber tydeligvis med å bli kvitt bruken av natriumklorid.

Typisk norsk, det der. Verdensmestere i få lite igjen for pengene.

Salt med mindre natriumklorid for veibruk brukes andre nordiske land, andre europeiske land, de nordlige statene i USA samt Canada, samt i Asia. Men neida, vi må finne opp hjulet på nytt. Om man har trekanta hjul på egen bil, er det ingen skam å kjøpe det rundeste hjulet man får kjøpt over disk på mellomtida, mens man evt prøver å lage et enda rundere hjul selv... Det hadde jo gått an å brukt samme veisalt som de andre på mellomtida?

For å trekke en parallel til noe som ikke omhandler klima eller forurensning, hvertfall ikke direkte, så kan vi se på det nye digitale nødnettet.

I Norge ble dette en politisk prosess. Politikerne involverte seg ned på detaljnivå uten å være i nærheten av basiskompetansen de burde hatt for å i det hele tatt tenke tanken på mene noe rundt dette. Utbygging er sterkt forsinket, budsjetter har sprukket og fordoblet seg mange ganger, ytelsen er ikke i nærheten av det gamle analoge systemet og nødetatene må bruke privat mobiltelefon som samband der de ikke lenger har tilgang til det gamle analoge nettet. Og enda er vi ikke i mål.

Sverige startet forberedelsene til en tilsvarende omlegging omtrent samtidig som Norge. Nasjonale politikere satte ned en kompetansebasert komite som utredet saken og konkluderte med en spesifisert minimumsliste til ytelse, funksjoner og to alternative budsjettstørrelser etter om man ville rask omlegging, eller tregere men rimeligere omlegging til nytt system. Deretter ble dette sendt ut til potensielle leverandører på anbud, og det ble leverandørenes ansvar at spesifiserte krav til ytelse, dekningsgrad og fasiliteter ble oppnådd innen aksepterte rammer på kostnad og tidspunkt for omlegging.

En noe annen tilnærming? Men dette ble en digresjon. :)

Geir Aaslid

Norsk veibygging er preget av kortsiktig tenkning. Legging av ny asfalt hver sommer går på årets budsjett, hvilket betyr at de vil ha den billigste asfalten hvilket betyr den dårligste kvaliteten. Langsiktig planlegning er ukjent og man ser selvsagt ikke på muligheten for besparelse neste år ved bruk av bedre asfaltkvalitet.

Maskinpark og personale samt admin av disse er den største kostnaden ved asfaltlegging, men forskjellen i pris på laveste kvalitet som holder ett år, og en høyere kvalitet som holder i flere år, den er likevel merkbar. Asfalt som holder i 2 år fremfor ett år avgir som kjent halvparten så mye finmasket asfaltstøv pr mnd ift den billigste asfalten.

Norsk samferdselsbudsjettering er det bare veidirektøren og Gud som har oversikten på, og det ryktes at Gud for lengst har gitt opp.