Curry før Paris: �kt ECS usikkerhet gjør utslippsmål "rather meaningless"

Started by Telehiv, 03.10.2015, 11:53:48

Previous topic - Next topic

Telehiv

Den vitenskapelige herjing ifm. COP 21 utvikler seg videre

Det er en stund siden den godeste Judith Curry har blitt trukket fram her på forumet med sine ofte nåleskarpe analyser av klimaretorikkens skjeve gang. Men vi kan ta en titt på hennes påpeking av at Pariskonferansen kan komme til å rote rundt med et heller tynt vitenskapelig beslutningsgrunnlag, nemlig de berømte "utslippsmålene" som særlig politikerne liker å forholde seg til i sin kriseretorikk (siden de stort sett ikke har andre fag- og begrepsforutsetninger for å drive effektiv opportunistisk klimaalarmisme).

På hennes hjemmeside har Curry derfor nå lagt ut artikkelen "The uncertainty of climate sensitivity and its implication for the Paris negotiations"
Link: http://judithcurry.com/2015/09/30/the-uncertainty-of-climate-sensitivity-and-its-implication-for-the-paris-negotiations/

Hennes sentrale spørsmål før Pariskonferanse er i korthet dette: "Are the INDCs* sufficient to prevent 2 degrees of warming?"

*Intended Nationally Determined Contributions (INDCs), her er FNs egen link: http://unfccc.int/focus/indc_portal/items/8766.php
Vi snakker altså om en i utgangspunktet vilt uvitenskapelig "datainput" før COP 21 i Paris, der USA, EU, Kina og en del andre land inkludert Norge (mens svært mange land har av ulike grunner imidlertid valgt å stå utenfor) har sendt sin politisk bestemte "selvangivelse" for hvilke utslippsmål de vil tilslutte seg i framtiden. Norge synes å ligge omtrent midt på treet mht. snittet for lovnader her. I tråd med den typisk alarmistiske "statistikkvitenskapelige" praksis har disse lovnadene i neste omgang allerede blitt omregnet til meningsløse oppvarmingsscenarier kjørt fram i massemedia, der et skrekkeksempel på ukritisk gjengivelse av dette tøvet dessverre også har blitt lagt ut på forskning.no i en (også typisk) usignert NTB-artikkel:

http://forskning.no/klima/2015/10/verden-pa-vei-mot-27-graders-oppvarming

Den vitenskapelige absurditet er altså som følger:
1) Innledningsvis sanker man inn en del lands politisk besluttede utslippsmål for en definert framtid som i seg selv selvsagt ikke er noe kvantifiserbart materiale; bare en regjeringsendring her og der i et større land kan snu alle slike beslutninger på hodet, samt at man ikke har forutsetninger for å framskrive en rekke større industrielle utslippsendringer framover for de nærmeste tiårene en gang. Husk også: Mens alle IPCCs klimamodeller har framskrevet en betydelig økning i CO2-nivået i årene framover (basert på antakelse om stadig mer menneskeskapte utslipp) oppdaget man plutselig at CO2-nivået i atmosfæren har stoppet opp/kanskje sunket de siste par årene, til stor overraskelse og uten at man får det til å stemme med antakelsene om menneskelige utslipp. Vel, kanskje det bare er snakk om et banalt og naturlig samsvar med økt CO2-opptak i et kaldere hav?
2) Men likevel kjører man disse påfunnene inn i CO2-styrte klimamodeller som fremdeles forutsetter en betydelig CO2-økning og som man mener kommer ut med mer eller mindre skråsikre oppvarmingsscenarier basert på dette
3) Og det i klimamodeller som allerede har vist stadig større sprik mot faktiske observasjoner, og som plutselig blir "97% sikre" om framtiden?!....

Med henblikk på særlig pkt. 3 ovenfor, tilbake til Curry:
Hennes spørsmål innledningsvis henspiller på at selve grunnlaget for hele "klimaregnskapet" - antatt klimagassensitivitet - har fått økt usikkerhet etter hvert som modellene basert på den "gamle" CO2-sensitiviteten har måttet bli nedjusterte iht. spriket mot observasjoner over tid: Temperaturen har flatet mens CO2-innholdet i atmosfæren samtidig har steget signifikant.

IPCCs "sensitivitetsretrett" kan her kort oppsummere slik:
Fra antatt verdi pÃ¥ 2-4.5 C (i AR4), og det fortsatte økende sprik mellom klimamodeller og observasjoner, reduserte sÃ¥ IPCC antatt ECS (equilibrium climate sensitivity) til 1.5â??4.5 C i AR5. For en statistikkyndig forsker er dette en dramatisk reduksjon som viser at usikkerheten egentlig er større enn de pÃ¥viste endringene i mÃ¥leobjektet selv (global temperatur), og ikke bare det: I den vitenskapelige delen av AR5 var ekspertene ikke en gang i stand til Ã¥ enes om verdien pÃ¥ "best estimate", mens det tidligere ble lagt inn enighet om 3 C i AR4. Verdien 2.5 C var som kjent opprinnelig brukt som "best estimate"/"most likely value" fra IPCCs første til tredje assessmentrapporter, der sannsynlig klimasensitivitet var satt til 1.5â??4.5 C. Forsøket pÃ¥ Ã¥ kjøre inn økt sensitivitet i AR4 mÃ¥tte det altsÃ¥ rygges ut av i AR5. Alvoret i dette, en nærmest vitenskapelig kollaps, er overhodet ikke forstÃ¥tt i massemedia og hos politikerne. Likevel presterte de samme politiske aktører i det politiske manifestet Ã¥ hevde at man var sikrere enn noen sinne pÃ¥ sine estimater. Det er selvsagt dette alarmismepressen gjengir, og ikke forskernes usikkerhet i den vitenskapelige delen av AR5.

Så Curry spør egentlig: Hvordan kan man bedrive et slikt klimaregnskap når denne usikkerheten har vist seg å bli så stor?
For alle seriøse klimaforskere vet jo at følsomhetseksessene i det politiske manifestet ifm. AR5 i 2013/14 savner vitenskapelig holdbarhet, og er i direkte strid med det som sies i den vitenskapelige delen av AR5. Her er Currys sluttkommentar rundt det vitenskapelig problematiske i hele COP 21-prosessen:

"In my previous post Climate sensitivity: lopping off the fat tail*, I argued that it is becoming increasingly difficult to defend high values of ECS.  However, the uncertainty is sufficiently large that we canâ??t really identify a meaningful â??best valueâ?? of sensitivity, or rule out really high values.
A key issue is that emerging estimates of aerosol forcing are considerably lower than what was used in the AR5 determinations of ECS, implying lower values of ECS than was determined by the AR5.
This uncertainty in ECS makes emission targets rather meaningless.  It will be interesting to see how this uncertainty is factored into the Paris negotiations"


*Link til denne interessante artikkelen: http://judithcurry.com/2015/03/23/climate-sensitivity-lopping-off-the-fat-tail/
Her fÃ¥r man forøvrig ogsÃ¥ vite at kvalifisert statistisk revisjon falsifiserer IPCCs høyeste klimasensitivitetsestimater: "Nic Lewisâ?? research arguably falsifies the high values of climate sensitivity determined from instrumental data, owing to problems with the statistical methodology and the forcing data.  IMO, Nicâ??s methodology for determining climate sensitivity from observations and energy balance model represents the best current method."

Ikke uventet når all denne usikkerhet er framvist, så sier Curry i den nyeste artikkelen altså at det vil være vitenskapelig uholdbart å bruke utslippsmål som vurderingsgrunnlag for klimautvikling under COP 21. Men som Curry legger til avslutningsvis, det er snarlig håp om å få se flere publikasjoner som tar for seg denne problematikken, utlagt: Som kanskje kan bistå med å forhindre mer pseudovitenskapelige beslutningsprosesser i denne retning:

"Note, there are other papers on this general topic that are in the review process, I expect a spate of such papers to appear during the next month.
I have been corresponding via email with Yamaguchi and Kaya.  Also, on his recent trip to the U.S., Mits Yamaguchi spent a day visiting with me, some very stimulating conversations and interesting insights into WG3."


Vi får bare følge med - det trengs en seriøs motvekt mot alt uvitenskapelig sludder og ukritisk alarmisme som de mest uhemmede agitatorene/aksjonistene og opportunistiske politikere kommer til å prøve å virvle opp ifm. COP 21-prosessen.


Telehiv

De mest aktive nasjoner
For å sette det reelle kvantifiseringsgrunnlaget for de ulike lands selvangivelser for utslippsmål til COP 21 i sitt rette bilde, her er de få land som innledningsvis har finansiert COP 21 iht. FNs egne opplysninger, og vært sentrale i premissoppsettet: Norway, UK, Austria, Germany, US, Australia, EU, France, and Belgium
Link: http://unfccc.int/files/focus/mitigation/application/pdf/support_for_indcs.pdf :

Mangelen på kvalifisert datagrunnlag for framtidige utslipp
COP 21 sekretariatet hevder at de har sanket inn "selvangivelser" for ca. 2/3 av verdens antatte totale (menneskeskapte) utslipp. Med den store globale variasjon i både utslippsmengder og typer verdens nasjoner representerer, gjør allerede en modellering og framskrivning av framtidig temperaturnivå til ren spekulasjon, samt at det også må utøves betydelig kritisk sans til datakvaliteten per se før man sier ja og amen til en slik påstand:

- Bl.a. verdens nest mest folkerike land (India) har ikke levert noe, og heller ikke en rekke andre viktige land og områder. Estimatene for disse er foretatt på basis av modellbyggernes egne antakelser.
- Gjennomgang av innleverte estimater fra en rekke land har dessverre avdekket høyst variable måter å tolke dette mandatet på, og en bred forekomst av inkommensurable framstillinger som ikke uten videre kan legges i samme modell
- Uklarhet mht. hvordan de ulike utslippsforhold er vektet mot hverandre, både hos "selvangiver" og mottaker.

Kort sagt: Dette er et politisk spill langt utenfor det seriøs vitenskap bør akseptere. Men hvem tør å protestere på disse påfunnene når de styres av en så overveldende overnasjonal institusjonell makt som FN, med klimamaktkåte politikere i både EU og USA i ryggen? Og oljesprengte Norge som vanlig dansende rundt disse storkar-beina med (vårt) sjekkhefte og skamløse anmodninger om å få sitte i sentrale komiteer. Altså: Business as usual.

   


Emeritus

Det kanskje viktigste hun sier er dette;

QuoteIn my previous post Climate sensitivity: lopping off the fat tail, I argued that it is becoming increasingly difficult to defend high values of ECS.  However, the uncertainty is sufficiently large that we canâ??t really identify a meaningful â??best valueâ?? of sensitivity, or rule out really high values.

Jeg leser mye Curry, og oppfatter at hun er reelt i tvil om ECS, det som kjennetegner henne, er en kritikk av skråsikkerheten på begge ytterfløyer, hun har bl.a. vært kritisk til Lindzen som mener den ligger på 1, noe Curry mener han ikke vitenskapelig belegg for. Alle vet at det ikke blir tatt noen avgjørende globale skritt på Parismøtet, og hvis vi ikke kan "rule out really high values," har jeg ikke noen problemer med at det arbeides med dette spørsmålet. I følge mange moderate klimaforskere har vi tid å tilpasse oss etter hvert som videre forskning avklarer konsekvensene av ytterligere økning av CO2 og andre klimagasser. Mye av grunnlaget for usikkerheten synes begrunnet i de siste 10 - 15 års reduksjon eller stopp i oppvarmingen. På den annen side vil 2014, 2015 og sannsynligvis 2016, sette nye rekorder med mindre en får et massivt vulkanutbrudd. Og de etterfølgende år vil vise om dette fortsetter, ikke i samme tempo og styrke, men med økende trender. Eller om en nå får den temperaturreduksjon som er bebudet av eksempelvis Klimarealistene i snart 10 år. At der er naturlige variasjoner er det ingen som bestrider, at en da vil ha en naturlig motfase som motvirker AGW, vil følge som en logisk konsekvens av at der er naturlige variasjoner. Når både de naturlige prosesser er uavklarte, og størrelsen på ECS er uavklart, vil ikke dette tilsi at en skal ignorere spørsmålet, men arbeide videre med det.