Geir Ã?slid rir igjen.

[Emeritus]

Jeg har tidligere i dette forumet vært kritisk til Klimarealistenes Geir �slid, det meste jeg leser fra hans penn viser seg å være enten direkte feil eller cherrypicked. For et par dager siden hadde han denne artikkelen på KR;

http://www.klimarealistene.com/2015/08/02/norges-isbreer-stortrives/

Selve paperet kan en lese her;

http://www.the-cryosphere.net/9/1401/2015/tc-9-1401-2015.pdf

I VG i dag kan en lese;

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/klimatrusselen/braa-oekning-i-brenedsmeltning-farvel-til-norske-turistmagneter/a/23499805/

for et par dager siden hadde vi denne;

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/europas-stoerste-isbre-mister-store-mengder-is/a/23382077/

Jeg har ikke lest peperet grundig, men det fremgår her hva som er siktemålet med studien;

The aims of this study
are therefore threefold: (i) model the annual mass balances
of eight Scandinavian glaciers with long annual mass balance
series using a suite of statistical models using seasonally
averaged climate data as input variables. These models
enable us to compare the relative importance of winter precipitation
and summer temperature for annual mass balances
of glaciers; (ii) assessing temporal changes of relative importances
of winter precipitation and summer temperature. (iii)
Compare these temporal changes to large-scale oceanic and
atmospheric modes, such as the Atlantic Multidecadal Oscillation
(AMO) and the North Atlantic Oscillation (NAO).

Videre viser jeg til introduksjonen;

Glaciers respond to climate change because their mass balance
and extent are mainly a result of variations in winter accumulation
and summer ablation. Over time, glacier changes
exhibit some of the clearest evidence of variations in the
earthâ??s climate system. As a result, glaciers are key indicators
of global, regional and local climate change (IPCC, 2007,
2013). Past (e.g. Nesje, 2009), present (e.g. Andreassen and
Oerlemans, 2009) and future (e.g. Giesen and Oerlemans,
2010)

Når det gjelder hva forfatterne sier om breenes utvikling, så fremgår for øvrig av paperet at disse forfattere bygger på tidligere arbeider fra den samme Nesje som uttaler seg i VG der altså både europeiske og norske breer har minket kraftig etter 2001. Videre siterer jeg;

For glaciers in the European Alps, Huss et al. (2010) found
pronounced mass loss during phases of positive AMO-indexand mass gain in phases of negative AMO-index, which is
similar to findings in this study. The phases of increased
glacier melt are, however, not simultaneous in the Swiss
Alps and in Scandinavia. In the Swiss Alps, a pronounced
mass loss lasting to the present day started in the late 1980s,
whereas continental glaciers in Scandinavia lost mass between
the start of the measurements and 1987 and all glaciers
in Scandinavia lost mass after about 1998. (min uthevning) is
most probably caused by the fact that changes in melt rates
are most influential for mass balances in the Alps (Huss et al.,
2010), whereas a decade with predominantly positive NAOindexes
began in the late 1980s (1988/1989 winter) associated
with increased relative importance of winter precipitation
for Scandinavian glaciers (Fig. 3).

I den første VG - artikkelen er der et bilde av Briksdalsarmen fra 20. juni i år, Jeg har fulgt denne brearmen (som turist) i en periode på flere tiår, men har ikke rukket det i år, men jeg var der i fjor. Jeg var håpefull at den i år skulle vokse, dels pga av mye snø i høyfjellet i området, og dels på grunn av en kald sommer, men den er faktisk mindre enn i fjor. For 15 år siden dekket den hele det nedenforliggende vannet, og i de ca. 50 årene jeg har fulgt denne breen har den aldri vært så liten. Briksdalsbreen er fulgt nøye i over 100 år og har i denne perioden gått tilbake flere hundre meter;

https://no.wikipedia.org/wiki/Briksdalsbreen

http://www.nve.no/Global/Vann%20og%20vassdrag/Hydrologi/Bre/Nedlastinger/Briksdalsbreen_revised_length_change_1900-2006.pdf

Så de som er interessert i fakta bør altså alltid dobbelt og helst trippelsjekke alt som kommer fra "climatedisinformer in chief" �slid.

[Smiley]

SÃ¥ VG er bedre kilde enn klimarealistene?
Les VG artikkelen en gang til så finner du en setning om at isbreene har økt i areal i perioden som er undersøkt. Først etter 2000 er trenden synkende.

[Emeritus]

SÃ¥ VG er bedre kilde enn klimarealistene?

Ja, VG er en langt bedre kilde fordi de faktisk har intervjuet en av de forskere som har skrevet det paper Ã?slid kommenterer. Ã?slid skriver;

Det er for folk flest en dårlig skjult hemmelighet at isbreene i Norge stortrives i denne til nå kjølige sommeren . Men dagens oppslag handler ikke om våre isbreers politisk ukorrekte oppførsel denne sommeren. Vi skal istedet se på en ny forskningsrapport fra Bergen hvor forfatterne Trachsel og Nesje fra UiB 31.juli publiserte en ny modellstudie som viser at våre isbreer stort sett har nektet å krympe siden 1950

Dette er BS fra ende til annen, og paperet handler ikke om vekst eller reduksjon av breene, men under hvilke faser av NAO og andre naturlige fenomener de utvikler seg og hvordan. At breene i Midt - Norge vokste en del på 90 - tallet - i hvert fall de to jeg har fulgt med på ved selvsyn - er gammelt nytt. Denne økningen ble visket bort på noen år og de aktuelle breer er mindre enn i hvert fall siden 1850. Men hvis du mener at breene ikke har hatt en kraftig reduksjon de siste hundre år, og særlig siste del av perioden, kan du lese denne artikkelen av den samme Nesje;

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/geofag/GEG2130/h09/Reading%20list/Norwegian%20mountain%20glaciers%20in%20the%20past,%20present%20and%20future.pdf

Men det gidder du vel ikke, gi den til �slid så vil han forklare den for deg. Problemet med �slid i Klimarealistene og en del andre blogger, er at de systematisk feilrapporterer klimaforskning for å få det til å passe inn i sitt verdensbilde, eller der det ikke er mulig, kaller forskningen juksifisering. �slid hevder altså at - motsetning av det folk flest tror - så stortrives breene og opptrer politisk ukorrekt, altså underforstått, de har ikke minket og �slid har hemmelig kunnskap som VG og alle andre IPCC tilbedere ignorerer. For øvrig har ikke �slid noen kunnskap "om at isbreene i Norge stortrives i denne til nå kjølige sommeren." Dette er fri fantasi i kjent �slid stil. Sannheten om den mest kjente av de alle, Briksdalsbreen, er i ferd med å kollapse fullstendig, og at årets store snømengde og kalde sommer ikke har hjulpet en millimeter. Og om dette fortsetter, så er det så lite igjen av den, at den knapt nok vil synes fra dalen. Og hva er da lenger poenget med å få ca. 300.000 årlige turister opp i dalen. En kunne selvsagt bygge Briksdalen om til "Våkn Opp for Klimakrisensenteret," og ved hjelp av multimediateknikk, kunstig is og lokale kulturinnslag, holde det gående i noen år til. I dette senteret ser jeg for meg et eget glassbur der vi får Madam Tussaud til å lage �slid i helfigur der temaet er; "denne mannen mener at her egentlig er masse is, men den synes ikke." Og så et tilsvarende bur inneholdende Smiley over temaet; "og denne mannen trodde på han."

Disse klimabløffene som eksempelvis �slid systematisk formidler, har ingen annen hensikt enn å holde de siste fornekterne inne i boblen. Løgnene gjentas slik at de som kun foreholder seg til disse bloggene, etter hvert sitter igjen med et verdensbilde som er fullstendig fucked up, og der en må ty til stadig større konspirasjonsteorier, for å få sitt eget verdensbilde, og den virkelige verden til å stemme overens.

[Ryddegutt]

Nå ble vel de fleste isbreer i f.eks Europa og Nord-Amerika dannet eller vokste seg store under Den Lille Istid så at de går tilbake etter 1850 er vel neppe noen overraskelse.

[Smiley]

Faktisk krympet de frem til den lille istiden. Mesteparten av breene forsvant før 1700.
Det har svært lite med våre co2 utslipp å gjøre med andre ord.


Isbreer vil fortsette sin vandring ned fjellet uansett co2 nivå. Og når det gjelder den manglende påfyllingen på toppen, så er det flere tusen år siden den uteble!

Det tar nemlig så lang tid før isen har vandret helt ned.

[Emeritus]

NÃ¥ ble vel de fleste isbreer i f.eks Europa og Nord-Amerika dannet eller vokste seg store under Den Lille Istid sÃ¥ at de gÃ¥r tilbake etter 1850 er vel neppe noen overraskelse. 

Ryddegutt; Nice try. Jeg er helt enig i at dette er et relevant tema, men det er ikke det som er temaet. Det er en kjent debatteknikk at hvis argumentet er tapt, sÃ¥ skift tema, gjerne i kombinasjon med en ny pÃ¥stand, som en hÃ¥per skal vekke interesse eller indignasjon. Ã?slid gir i sitt innlegg inntrykk av at breene ikke har minket, om en setter startpunktet til 1950 eller 1900, spiller ingen rolle. Han bedriver systematiske feilinformasjon som bl.a. formidles av KR, og som til og med KR's medlemmer reagerer pÃ¥, eller i det minste bør reagere pÃ¥. Den klimakritiske del av klimadebatten har alt Ã¥ tape pÃ¥ at folk som Ã?slid - som jeg forstÃ¥r har en slags offisiell rolle i KR - til stadighet blir tatt in flagranti i en eller annen bløff. At ingen hører pÃ¥ han i pressen, er et utslag av alminnelig kritisk journalistikk. Jeg har vært deltager i denne debatten et par mÃ¥neder, og er mildest talt mÃ¥nebedotten over nivÃ¥et og hva slag nonsens som kommer ut fra de ulike bloggene. 

[Emeritus]

NÃ¥ ble vel de fleste isbreer i f.eks Europa og Nord-Amerika dannet eller vokste seg store under Den Lille Istid sÃ¥ at de gÃ¥r tilbake etter 1850 er vel neppe noen overraskelse. 

Nice try, enda en gang. Jeg vet ingenting om historisk utbredelse før 1750 utover at der var minst en periode uten breer på fastlandet, men det var 6 - 7000 år siden, og det gjør heller ikke du, men skulle du mot formodning ha en kilde, så send den over.

[Emeritus]

Og når det gjelder den manglende påfyllingen på toppen, så er det flere tusen år siden den uteble!

Det tar nemlig så lang tid før isen har vandret helt ned.
 

Smiley; du har tydeligvis ikke sett noen isbre, dette anbefales. Påfyllingen på toppen skjer praktisk talt hvert år om vinteren og kalles snø, vekten av denne trykker brearmene ut og det tar noen år før mye snø eller lite snø merkes på armene, dette kalles visstnok responstid og varierer fra bre til bre. Langt ned eller langt opp er en funksjon av trykket fra platået og sommervarmen. Lite trykk og mye varme gir korte armer og vice versa.

[Ryddegutt]

Her er eksempel:

"I mer enn 200 år vokste isbreene i Skandinavia og i Alpene, og på Island, i Alaska, i Kina, i det sørlige Andes og på New Zealand.

Den sommerlige snøgrensa la seg 100 meter lenger ned enn i dag (mot 350 meter da siste ekte istid var på høyden for 18.000 år siden), og landsbyer ble spist av ismassene som ség nedover fjellsidene.

Den største krisen for vårt vedkommende oppsto i 1742 til 1743, da isbreene nådde sin maksimale utbredelse."

forskning.no/historie-klima/2008/02/den-lille-istid

[Emeritus]

Dette er for meg velkjent stoff. Men for ordens skyld minner jeg om at vi nå er på et annet tema enn strengen "Geir �slid rir igjen" som gjaldt breene etter LIA (den lille istid som var et regionalt vær/klimafenomen, og som muligens var delvis globalt, men om dette strides forskningen, men alle er enige om at det ikke var en istid i klimatologisk forstand.) Og jeg er enig i din premiss; vi vet alt for lite om havstigning/minking før LIA, alt for lite om arktisk isutbredelse før ILA, alt for lite om de generelle klimatologiske forhold før LIA, kort sagt alt for lite om ALT til å konkludere om den utvikling vi ser nå går mot katastrofe, eller er naturlig som vi må tilpasse oss. Min oppfatning er at dette er en kombinasjon av naturlig, herunder noe naturlig vi ikke forstår, eller en kombinasjon av dette og noe menneskene bidrar til. Men i denne søken vil jeg ha meg frabedt sjarlataner som �slid som ikke bringer noe annet til torgs enn upålitelig støy.

[Bebben]

Hei Emeritus, du burde være litt mer spesifikk når du kritiserer �slid. Så vidt jeg kan se (riktignok bare etter å ha lest overflatisk i studien og studert figurene) er det følgende å kritisere i artikkelen på KR:

1) At studien "viser at våre isbreer stort sett har nektet å krympe siden 1950"

2) At studien viser at "Bare 2 av 8 isbreer har krympet" 

Det riktige ser ut til å være at 4 av de 8 studerte breene har økt sin masse siden 1950, mens 4 har redusert masse, som også rapportert av Judith Curry i hennes siste "Week in review". I studien sies det at alle skandinaviske breer har tapt masse siden ca. 1998. For Nigardsbreen og Engabreen ser dette tapet marginalt ut på fig. 3.

(Jeg ser en mulig svakhet ved å sammenligne brearmer med hele breer, men har ikke lest studien grundig nok til å si om de diskuterer dette.)

Dissidenter til klimahysteriet bør helst være pinlig nøyaktige og mikroskopisk etterrettelige, ellers skyter de seg selv i foten. � gjengi fakta feil eller tendensiøst er ingen god reklame.

[Emeritus]

Jeg har lest artikkelen og jeg har lest VG oppslaget der Nesje intervjues, i tillegg har jeg lest denne;

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/geofag/GEG2130/h09/Reading%20list/Norwegian%20mountain%20glaciers%20in%20the%20past,%20present%20and%20future.pdf

som er skrevet av bl.a. den samme Nesje. Når jeg leser forskningsrapporter om emner jeg ikke har spesielt god greie på, og det gjelder i praksis alle klimarelaterte disipliner, skal en være forsiktig med å være for bastant. Men et par ting vet jeg, bl.a. er det neppe noe land i verden som har bedre kontroll på dette enn Norge fordi dataene er svært viktig for kraftbransjen og NVE overvåker dette nøye. Der var store variasjoner også i det 20 århundre, men trenden etter LIA er entydig, se figur 4 i Nesjes paper, så vil det fremgå at alle de aktuelle breer reduseres, og mange har blitt kraftig redusert etter 1950, og i enda sterkere grad etter ca. 1998. I den rapport �slid omtaler står det altså svart på hvit at massen i alle scandinaviske breer har blitt redusert etter 1998. Fra ovenfornevnte rapport siterer jeg;

show a rather minor but overall retreat from ∼AD 1750
to 1930sâ??40s. Subsequently, most Norwegian glaciers
retreated significantly. Maritime outlet glaciers with
short response time (b10â??15 yr) started to advance in the
1950s [for example Briksdalsbreen (Nesje, 2005)].
Outlet glaciers with longer response time (N15â??20 yr),
however, continued to retreat up to the 1970s (Fig. 5).
Several of the smaller maritime glaciers in western
Norway started to advance in the early 1990s as a result
of higher winter precipitation between 1988/89 and
1994/95 (see Fig. 6D). After 2000 most Norwegian
glaciers have retreated remarkably fast (annual frontal
retreat N100 m) mainly as a response to high sum

Da klimaendringer fastslÃ¥s ved Ã¥ se pÃ¥ det store bildet, og ikke henge seg om i enkelthendelser eller enkletÃ¥r, sÃ¥ har det altsÃ¥ vært en nedgang siden 1750 - med de sedvanlige rykk og napp bevegelsene - og med en særlig markant nedgang etter ca. 1998. 

[Bebben]

Da klimaendringer fastslås ved å se på det store bildet, og ikke henge seg om i enkelthendelser eller enkletår, så har det altså vært en nedgang siden 1750 - med de sedvanlige rykk og napp bevegelsene - og med en særlig markant nedgang etter ca. 1998.

Ser ut som en rimelig historisk oppsummering for meg. Breene kan tolkes som langsiktige indikatorer og forteller at vi har hatt en klimaforbedring de siste ca. 250 år, etter en forutgående klimaforverring.

[Emeritus]

Det er jeg ikke uenig i, noe jeg også gav klart uttrykk for i et par innlegg i går der jeg bl.a. fremhevet at jeg ikke er kjent med gode data eksempelvis for perioden 900 - 1850. Men temaet var som du vet �slids bruk av Nesje og historien om ar breene stortrives - underforstått at der ikke har vært noen reduksjon. I tillegg er jeg av rene personlige rekreasjonshensyn, bekymret over den forvitring en nå ser bl.a. i Briksdalsarmen. Dette kan for all del være naturlig, og den kan komme tilbake. Men at den samme utvikling synes å skje også andre steder og at fenomenet nesten synes globalt, kan være et tegn på noe mer enn lokale variasjoner. Så lenge jeg slipper at �slid skal rapportere om dette, kan jeg vente til vi får data fra pålitelig hold, jeg har ikke noe akutt behov for hverken å utelukke eller bekrefte noe som helst basert på breenes utvikling.

[Ryddegutt]

Noen breer vokser og det i områder man mener var de første som skulle rammes av AGW:

"Isbreen Hubbard rykker fram og er i ferd med å stenge hele Russellfjorden i Alaska."

forskning.no/geofag/2015/08/da-paulabreen-skapte-svalbards-storste-innsjo