Johnsson snakker om at en total av IR som møtes mellom to emitterende object ikke gir noe effekt av temperaturendring i noen før en av partene sender i et strålingspekter som ligger over den andre og da er det kun denne overskytene IR frekvens som varmer den lavere. Johnsson benekter ikke at det kaldere objektets stråling mopt det varmere bidrar til å forlenge en eventuell avkjølingsrate hos det varmere ...men det kaldere object kan aldrig gjøre det varme objektet enda varmere en utgangstemperaturen.
Det er dette umulige som hevdes av IPCC når jorden i følge modellene hevdes å inneha en snitt temperatur på 33 grader høyere enn forventet temperatur som følge tilbakestråling fra klimagassene.
Det er viktig å poengtere at det kun er IPCC sin FORKLARING på effekten (den 'ekstra' oppvarmingen av jordoverflaten) gjennom absorpsjon av "tilbakestråling" som er feil. EFFEKTEN selv er ikke bare høyst reell, den er en av de mest hverdagslig opplevde termodynamiske fenomenene som finnes: isolasjon.
Vår atmosfæres massive tilstedeværelse oppå den soloppvarmede jordoverflaten hever UTVILSOMT dennes gjennomsnittstemperatur med flere titalls grader over månens: jorda - 288K, månen - 197K. Ja, måneoverflaten blir både varmere og kaldere enn jordas, men
snittet er 91 grader lavere!
Det man alltid ser ut til å glemme er at det er SOLA som faktisk bedriver oppvarmingen her. Selvsagt vil aldri den kjølige atmosfæren kunne varme opp den varmere overflaten helt på egenhånd. Men med sola inkludert, så vil overflatetemperaturen tvinges høyere opp i snitt
med en atmosfære på plass enn
uten (kun verdensrommet). Grunnen? Atmosfæren isolerer ganske enkelt overflaten. Og isolasjon fungerer ved å bremse varmetapet fra det oppvarmede legemet. Så dersom varmetilførselen (i dette tilfellet fra sola) til legemet (i dette tilfellet jordoverflaten) er noenlunde konstant (over døgnsyklusen, f.eks.), og isolasjonen bremser varmetapet fra det samme, så resulterer det enkelt å greit i ... oppvarming: Q
inn > Q
ut = +U = +T. Oppvarming inntil Q
inn = Q
ut.
Problemet med "tilbakestrålings"-forklaringen til klimavitenskapen er at den framstiller det som om det helt spesifikt er energien ned fra
atmosfæren til overflaten og denne
alene som effektuerer den 'ekstra' oppvarmingen av overflaten, og
ikke solvarmen, som jo slipper fritt ut igjen. Som om den atmosfæriske energien var en ekstra separat varmefluks til overflaten:
(Adaptert fra 'Stephens et al. 2012'.)