Virkeligheten innhenter COP31 - flukt fra utfasing av fossil energi

Started by Telehiv, 06.10.2026, 11:28:24

Previous topic - Next topic

Telehiv

FNs neste Climate Change Conference (COP31) skal avvikles i Tyrkia i perioden 9-20 November 2026
Australia skulle egentlig være arrangør men har gått med på å la Tyrkia være vert for COP31 samtidig som Australia beholder lederrollen i de politiske forhandlingene. Her skjuler deg seg mye politisk uro og motstand i de landene som allerede ser tydelige eksempler på økonomisk og næringsteknisk selvskading ved rask/økt utfasing av fossil energi før funksjonelle alternativer foreligger. Dette vil kunne leses ut fra resten av denne starttråden.



Offisielt hovedmål for COP31 er å være et «gjennomføringstoppmøte»
- FN har nå rett før konferansen kjørt fram et nytt scenario som viser hvor raskt kull, olje og gass må ut av verdens energisystem hvis Paris-målet skal nås (Implementation COP).
- Med dette som utgangspunkt er det angitte målet for konferansen i Antalya å lukke gapet mellom internasjonale klimaløfter og faktiske, målbare handlinger i den virkelige verden.
- Oppdaterte nasjonale utslippsmål (NDC 3.0) for 2035 skal legges fram
- I tillegg markerer dette toppmøtet starten på en ny æra ettersom landene skal legge frem sine nye og oppdaterte nasjonale utslippsmål (NDC 3.0) for 2035 for å holde 1,5°C-målet i live.

COP31 har definert en handlingsplan strukturert rundt 10 prioriterte hovedtemaer:
• Ren energi og elektrifisering: Fremskynde overgangen bort fra fossile brensler og øke andelen strøm i transport, bygg og industri.
• Klimafinansiering: Mobilisere og sikre tilgang på nok kapital til utviklingsland for klimatilpasning og utslippskutt.
• Nullavfall (Zero Waste): Redusere metanutslipp, sirkulærøkonomi og mindre matsvinn.
• Klimarobuste byer: Bærekraftig infrastruktur og grønne bygg.
• Grønn industrialisering: Redusere utslipp i tunge industrisektorer og skape en rettferdig omstilling.
• Matsikkerhet: Tilpasse landbruket til klimaendringer og styrke vannforvaltningen.
• Hav og kyster: Styrke marin motstandskraft og bevare blått karbon.
• Helse: Bygge dynamiske og robuste helsesystemer som tåler klimabelastninger.
• Ungdom og utdanning: Skape grønne arbeidsplasser og øke klimakunnskapen.
• Rio-synergi: Samarbeid mellom klimatiltak, biologisk mangfold og bekjempelse av landforringelse.

Mest kritikk mot COP31 fra aktivistmiljøer som ser pengesekken svinne
Kritikken mot COP31 preges av at hele FNs klimamaktposisjon og klimanarrativ er på ryggende front; stadig flere land prøver å luske seg diskret bort fra tidligere klimapolitiske pålegg som har vist seg dysfunksjonelle og medfører åpenbare svekkelser for energisikkerhet og næringslivsbetingelser.
Dermed ser vi at den mest åpne hovedkritikken mot COP31 kommer fra de typiske aktivistmiljøene som begynner å se klimabevilgningene skrumpe i takt med det grønne skiftets tap av politisk støtte. 
Kritikken fra de fremdeles utholdende aktivist- og politikermiljøene retter seg dermed i stor grad mot vertsnasjonenes egne klimahandlinger, geopolitiske kompromisser, samt store temaer som er utelatt fra den offisielle dagsordenen.

Den viktigste kritikken fra disse hold kan derfor oppsummeres i fire hovedpunkter:

1. Vertskapets tette bånd til fossile brensler
Klimaaktivister og miljøorganisasjoner (som 350.org) retter sterk kritikk mot at Tyrkia og Australia leder toppmøtet samtidig som de opprettholder en omfattende forsyningskjede for kull.
- Tyrkia kritiseres for nylig å ha inngått nye avtaler med fossile giganter og for at fossil energi fortsatt står for over halvparten av landets strømproduksjon.
- Begge landene anklages for å mangle en klar, nasjonal tidsplan for fullstendig utfasing av kull og olje, noe som skaper tvil om deres moralske autoritet til å drive frem globale ambisjoner.

2. Utelatelser på foreliggende dagsorden - ingen eksplisitt plan for utfasing
Flere observatører som typisk støtter FNs klimanarrativ reagerer på at kritiske nøkkelspørsmål mangler i den offisielle handlingsplanen:
- Ingen eksplisitt plan for utfasing: Det er rettet kritikk mot at det ikke er satt av et dedikert hovedfokus på en rask, global utfasing av fossile brensler.
- Det oversette AI-problemet: Veksten av datasentre og kunstig intelligens (AI) krever enorme mengder energi og driver opp utslippene globalt. Denne problemstillingen er i stor grad utelatt fra forhandlingsbordet.

3. Kompromiss som rammer de mest sårbare
Opprinnelig ønsket Australia å arrangere toppmøtet i samarbeid med stillehavsøyene. Etter en fastlåst prosess med Tyrkia endte det i et kompromiss der Tyrkia ble offisiell vert, mens Australia leder selve forhandlingene.
• Lederne på Stillehavsøyene har uttrykt stor skuffelse og kaller det et svik mot klimarettferdigheten at de ble skjøvet ut på sidelinjen. De mener de lavtliggende øystatene – som de hevder er hardt rammet av havnivåstigning (noe som imidlertid ikke stemmer iht. reell forskning; 8 av 10 øystater har økt i størrelse) – burde sittet i førersetet.
• Det unike delte ansvaret på tvers av kontinenter har også høstet kritikk for å øke den samlede reiseavstanden og klimafotavtrykket for diplomatiet.

4. Menneskerettigheter og ytringsfrihet
Akkurat som ved tidligere toppmøter i Dubai og Baku, knytter det seg bekymring til Tyrkias nasjonale utfordringer innen bærekraft og menneskerettigheter. Miljøaktivister har reist bekymring rundt vertslandets avtalevilkår og hvorvidt ytringsfriheten og sikkerheten til demonstranter og uavhengige aktivister vil bli tilstrekkelig beskyttet under møtet i Antalya.

Vel, folkens, håper dere vil følge årets klimaposeringsøvelser med argusøyne og bidra med oppfølging av deres egne inntrykk her på forumet. For mye tyder på at den reelt vitenskapelige kritikken mot CO2-manien er i ferd med å vinne stadig større gehør blant folk flest - og det skal bli interessant å se om dette vil framkomme enda tydeligere under COP31 enn FNs alarmismebaserte pengeinnsamlingsapparat vil være komfortable med.
Jfr. at FN er iferd med å kjøre seg både organisatorisk og økonomisk på dunken, der det foreløpig er uklart hvor mye nødvendige omlegginger også vil omfatte IPCC-regimet.

Telehiv

I forkant av COP31 om et par uker har det haglet inn med konferanser som appellerer til internasjonal giverglede - men stadig flere land trekker seg og panikken i klimamelkemiljøene sprer seg:


Stemningsbilde fra en av de siste oppmøtesviktende konferansene

Begynnende pengepanikk i opportunistmiljøene
Ifm. den vanlige pengeposisjoneringen i forkant av disse konferansene representerer årets fravær av "kriseobservasjoner" et problem mht. å opprettholde narrativet om "stadig forverret menneskeskapt klimakrise" - jfr. parallelle tråder her på forumet som bl.a. viser voksende Grønlandsis, over normal snømengde på nordlige halvkule, 20 år med stabil arktisk havis, osv. 
- Ved å sjekke de fortsatt IPCC-lojale miljøene vil dere derfor allerede finne en rekke bortsnakkinger av manglende is- og snøforsvinning
- Istedet vil dere i disse miljøene nå finne temaforflytninger til bl.a. snevre sted- og tidsutvalgte vær- og temperaturforhold o.a. som kan skrives inn under "menneskeskapt", "unormalt", osv.
- Hovedpoenget er å unngå fokus på opphopningen av feilslåtte spådommer og annen klimavitenskapelig svikt, og heller kjøre på at "1,5 gradersmålet fra Paris rakner om det ikke tildeles mer penger".   
- COP31s egen erklæring om hovedmålet med årets konferanse er kravet om penger:

"What will be discussed at COP31 this year?
Dubbed the "implementation COP", we should not expect any "big-ticket" pledges to come out of COP31, UNFCCC Executive Secretary Simon Stiell has said. Instead, this year's summit will focus on putting into action commitments won at previous COPs, with a focus on climate resilience and sustainability, renewable energy, and pushing for adequate climate finance."

"Momentum" er årets magiske ord: "Vi når ikke Parismålet uten (vi får penger til a,x,z)....."
Et typisk eksempel på dette er nylig kjørt fram av Clare Shakya, Global Managing Director of Climate (herlig tittel!), som for noen uker siden dramatisk erklærte:

"More than Ambition: The Climate Action We Need
At New York Climate Week, COP31 and other major climate events, we must drive attention and intention to the right things."

Hovedkravet hennes er selvsagt dette:
"Fair, Lasting Climate Finance"

Først, standardfrasene om at verden løper fra det viktige klimaarbeidet uten mer penger til organisasjonene som driver med dette:
"This year, NYCW came just a few weeks after UNEP delivered a sobering report that stated the planet will overshoot our collective ambition of staying below 1.5C warming. As I reflect on this and look ahead to COP31, one word comes to mind: Momentum.
We are hurtling toward the end of the decade, and the impacts of climate change are coming on stronger and faster than ever, especially now, the first year with a supercharged El Niño."


Selvsagt blir ikke ett eneste reelt klimavitenskapelig datagrunnlag framlagt, det trengs visst ikke, for de vet jo hva som må gjøres - bare de får nok penger. Frekkheten er grenseløs:

Fortunately, we know what to do; we have most of the solutions we need. And we can make that overshoot both short and small if we can drive attention and intention to the right things: Fair, Lasting Climate Finance"

Kort sagt: I år kan COP31 bli et haraball av ufaglige haranger fra ufaglige aktivister preget av desperasjon etter å opprettholde de ukritiske midlene de så langt har kunnet bade i.

Telehiv


Det er nå 34 år siden FN og den øvrige globale elite begynte den første større innsankingen av midler til - ja, hva og hvem egentlig?

Bare to dager til COP 31 - hva ligger det an til?
Opptakten til FN-klimatoppmøtet COP31 i Antalya, Tyrkia (9.–20. november 2026), er preget av dype geopolitiske spenninger, uoppfylte løfter om pengestøtte og en potensielt problematisk arrangørstruktur.
En sjekk mot flere (rimelig nøytrale) analytikeres forhåndskommentarer peker mot at årets klimatoppmøte blir spesielt krevende. De største utfordringene og urovekkende problemene knytter seg til følgende fire hovedområder:

1. Et splittet og uoversiktlig geopolitisk landskap
Den urolige verdenssituasjonen setter klimaforhandlingers rammebetingelser mer i annen rekke enn på lenge, jfr. bl.a. de pågående konfliktene i Ukraina og Midtøsten som har destabilisert globale allianser og tiltrekker seg både større og mer akutt oppmerksomhet. I tillegg preges toppmøtets både politiske og økonomiske grunnlag av at Trump-administrasjonen ikke lenger vil delta med ukritiske og uspesifiserte bevilgninger. Parallellt har de mest aktivistiske klimaforskerne og deres medieklakører pumpet på i hele 2026 med vitenskapelig uverifiserte presentasjoner av ekstreme enkelt-værhendelser som "klima", og fortsatt retorikken om at verden er i ferd med å bryte Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 °C.

2. Akutt pengemangel til klimatilpasning
Før møtet har FN (UNEP) publisert sin sin Adaptation Gap Report 2026, som slår fast at verden er fundamentalt uforberedt på å håndtere kommende klimautfordringer. Et argument som går hånd i hanske med å bygge opp støtte for å hanke inn global pengestøtte med over 300 milliarder dollar årlig innen 2035 til "klimabeskyttelse", underbygd av en strøm av "studier" som i tur og orden er blitt avslørt som makkverk eller ren feilinformasjon. Jfr. bl.a. påstandene om de "synkende" stillehavsøyene, der seriøs forskning forlengst har avslørt at minst 8 av 10 av disse øyene er VOKSENDE.
Samtidig gjentas det faste mantra at rike land i stor grad har unnlatt å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. Spørsmålet om hvem som skal betale, og krav fra afrikanske land om en tredobling av tilpasningsmidler, ligger dermed an til å skape harde fronter under COP31.

3. En eksperimentell og uforutsigbar «delt lederskap»-modell
Selve organiseringen av COP31 har skapt hodebry. Både Tyrkia og Australia kjempet opprinnelig om å bli vertskap. Siden regelverket krever enstemmighet, måtte de inngå et kompromiss uten sidestykke i FNs klimahistorie: Tyrkia er det fysiske vertskapet for selve toppmøtet, mens Australia leder selve forhandlingene. Tenketanker og diplomater advarer om at denne todelte presidentmodellen øker risikoen for interne uenigheter og uklar ansvarsfordeling under tidspress.

4. Svake ambisjoner og påstander om "fossil-sabotasje"
Forberedelsene til COP31 har avdekket dyp splittelse om hvor raskt verden skal fase ut fossile brennstoff. Flere store olje- og kullnasjoner anklages av EU for aktivt å sabotere prosesser for forpliktende utslippskutt. Vertskapsduoen Tyrkia (en stor kullforbruker) og Australia (en stor kulleksportør) har forsøkt å dreie fokus over på et felles mål om «elektrifisering» – med mål om at 35 % av global energietterspørsel skal dekkes av elektrisitet innen 2035. IPCC-baserte kritikere påpeker imidlertid at dette målet er altfor svakt fordi det ikke stiller krav til at strømmen må være fornybar; det hjelper lite å erstatte bensinbiler med elbiler dersom strømmen produseres av kull og gass.

De samme kritikere er dessverre ikke villige til å delta i en åpen og egenransakende analyse av miljø- og ressursbelastninger også ved de foreliggende fornybare energiløsningene, der man fort ender med at de såkalte fornybare alternativene ikke er bedre, og i mange sammenhenger verre, for miljø og ressursforbruk.
   

Telehiv

WUWT har nå lagt ut en praktfull serie med tegninger med de mest sentrale COP-tema.
Dette må alle bare få med seg:

Lenke: https://wattsupwiththat.com/2026/11/07/cop-31-in-antalya-who-will-be-there/





Til slutt: Vær trygge på at den frie presse gjør jobben sin!


Telehiv

En liten oppdatering pr. andre dag av COP31 fra 9. til 20. november 2026:



Dette toppmøtet kalles ofte et "gjennomføringsmøte", hvor målet er å omsette tidligere klimaløfter til konkrete handlinger, særlig i lys av narrativet om at verden er i ferd med å passere 1,5 graders oppvarming.
Møtet ledes av Tyrkias miljøminister Murat Kurum som president, mens Australias klimaminister Chris Bowen leder selve forhandlingene.
Her er de viktigste hendelsene og diskusjonene de første dagene:

Sentrale temaer og konflikter på agendaen

• Elektrifisering som hovedmål:
Det tyrkiske vertskapet har lansert et mål om at 35 % av verdens energibehov skal dekkes av ren elektrisitet innen 2035 (opp fra drøyt 20 % i dag), for å erstatte fossil energi i transport, oppvarming og industri.

• Klimafinansiering:
Utviklingsland presser hardt på for raskere og mer omfattende tilgang til økonomisk støtte for klimatilpasning og tap og skade.

• USA glimrer med sitt fravær:
For andre år på rad deltar ikke USA med noen offisiell delegasjon, etter at Trump-administrasjonen trakk landet ut av Parisavtalen igjen tidlig i 2026.

• Fossilt dilemma for vertsnasjonen:
Samtidig som FNs generalsekretær António Guterres og klimaaktivister som Greta Thunberg krever en tydelig veikart for utfasing av fossil energi, feiret vertsnasjonen Tyrkia nettopp funnet av to nye oljefelt og planer om å øke sin egen fossilproduksjon.

• Nye klimarapporter slår alarm:
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) la frem en rapport under åpningen som viser at 2026 ligger an til å bli blant de fire varmeste årene som er målt, og advarer om at en kraftig El Niño vil kunne gjøre 2027 enda varmere.

Altså banale repriser av tidligere års jeremiader uten at reell og dokumentert vitenskap luftes i det hele tatt.

Hva skjer i dagene fremover?
Møtet følger en fastlagt timeplan med temadager:
1. 10. november (Dag 2): Fokus på energi, transport og fremleggelse av globale utslippsdata for 2026.
2. 11.–12. november (Dag 3 og 4): Høynivåmøte (Leaders Summit) der statsledere fra over 90 land – inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre – ankommer for å holde sine innlegg

Norge stiller som vanlig med (altfor mange) klimamaktkåte politikere med falkeblikk mot mulige internasjonale klimatoppjobber, NGO'er og andre spekulative aktivistorganisasjoner, og den delen av norsk presse som får penger og videre subsidiegaranti for å ta turen og si de rette tingene.

Telehiv

I dag åpnet den offisielle høynivådelen for statsledere under FNs klimatoppmøte COP31 i Tyrkia.


Ikke alle i politikerdreess: En deltaker i tradisjonell drakt under FNs klimatoppmøte COP31 i Antalya i Tyrkia 11. november 2026. Foto: Orhan Cicek / Anadolu / NTB

Her er de viktigste nyhetene og utspillene fra konferansen i dag:
• Knallhardt utfall fra FN-sjefen:
FNs generalsekretær António Guterres leverte en av sine sterkt overdrevne (og tilsvarende underdokumenterte) taler til verdenslederne der han gikk til direkte angrep på olje- og gassindustrien. Han uttalte at «fossile brensler må gå samme vei som dinosaurene», og anklaget bransjen for å aktivt motarbeide klimatiltak og fordreie vitenskapen. Han krevde raskere utfasing og økt skattelegging av fossile selskaper. Men: Hvem skal fø på ham og hans etterkommere om det lykkes, da?!?

• Støre med Trump-stikk:
Statsminister Jonas Gahr Støre deltar på toppmøtet i dag. I et intervju med TV 2 kom han med et tydelig stikk mot USAs pågående politiske linje under Donald Trump ved å påpeke at det «ikke hjelper» å stå på utsiden, samtidig som han bemerket at USA ikke stiller med en offisiell delegasjon i Antalya.
Godt vi har en så velinformert klimakommentator på plass i Tyrkia!!

• Tyrkia krever mer penger:
Vertslandets president, Recep Tayyip Erdoğan, holdt tale under åpningen av statsledermøtet. Han understreket det store gapet mellom rike lands klimautfordringer og de faktiske pengene som blir gitt, og krever at utviklede land må ta et langt større økonomisk ansvar for å finansiere globale klimatiltak.
Her skifter altså Tyrkia fra sitt vanlige credo med å erklære seg som militær stormakt i regionen til å bli en fattig støttetrengende klimaofferstat. Jaja....

• «35-by-35»-initiativet preger dagsordenen:
Tyrkia bruker formannskapet sitt til å presse på for sitt flaggskipmål: Et globalt løfte om at 35 % av verdens energiforbruk skal være elektrifisert innen 2035. EU støtter imidlertid en ren elektrifisering, så det skaper debatt i forhandlingsrommene om hvilken rolle olje, gass og kull eventuelt vil få i overgangsfasen av det tyrkiske forslaget.
Les: Mange land har begynt å lure på hvordan de skal redde ræva si ut av egen, selvpåført energikrise.
Her må vi uansett gi kred til Tyrkia: De er hele 65% (prosentpoeng) mindre energi-selvskadende enn EU!



Telehiv

FNs klimatoppmøte COP31 går nå inn i sin andre og avsluttende uke i Antalya i Tyrkia (9.–20. november 2026).


Seanser der penger ikke er på agendaen trekker lite folk....

Etter at statslederne forlot møtet etter forrige ukes toppmøte, preges forhandlingene nå av de notorisk dype uenighetene om:
- slutterklæringen,
- klimafinansiering, og
- utfasing av fossil energi

Hovedpunkter fra forhandlingene nå (iht til MSM):

• Strid om slutterklæring
En gruppe land – deriblant Russland, den arabiske gruppen (med Saudi-Arabia) og flere oljeproduserende land – motsetter seg at det i det hele tatt skal lages en overordnet politisk slutterklæring («cover decision») på årets møte. Ifølge The Guardian skaper dette stor friksjon ved starten av uke to, og USAs fravær i forhandlingene gjør det mer krevende å bygge bro mellom partene.

• Kamp om klimafinansiering
Finansiering til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land dominerer debatten. FNs generalsekretær António Guterres gjentok nylig sine påstander om at selv en tredobling av tilpasningsmidlene vil dekke mindre enn en tredjedel av de faktiske behovene, samtidig som presset øker på rike land og store utslippsnasjoner om å betale mer.

• Nye midler til metankutt
Under toppmøtet forrige uke ble det lansert over 480 millioner dollar i nye filantropiske midler for å kutte utslipp av metan og andre kortlivede klimagasser, i et initiativ ledet av blant andre Storbritannia, Brasil og Kina.

• Norsk deltakelse
Norge er representert ved blant andre klima- og miljøminister Sigrun Aasland. I den nordiske paviljongen har norske forskningsmiljøer som SINTEF løftet frem erfaringer med storskala CO₂-fangst og lagring (CCS) og behovet for tettere samarbeid med det globale sør.
Kommentar: Det er bare å stålsette seg og vente på hva Norge vil slenge ut denne gangen til kanskje den mest meningsløse av alle klimaøvelsene (CO2-fangst).

Vi får følge med hvor årets galskap ender til slutt, og komme tilbake når det er noe mer håndfast å melde. 

Telehiv

Vi får ta en ny titt på spetakkelet i Tyrkia:



"Hva skal vi finne på som slutterklæring denne gangen?"
COP31 i Antalya, Tyrkia, går nå inn i sin avgjørende sluttfase med intens tautrekking rundt et omstridt utkast til slutterklæring. Konferansen varer frem til fredag 20. november 2026, og per i dag (onsdag 18. november) er det ministrene som har tatt over forhandlingene på høynivå.

Hovedpunkter fra forhandlingene nå

• Uenighet om slutterklæringen.
Forhandlingsleder Australia la tidligere denne uken frem et 18-siders førsteutkast til en felles beslutning (cover decision). Utkastet møter sterk motstand og viser dype splittelser mellom landene før fristen på fredag. EU-forhandlere har blant annet kritisert teksten for å fremstå som en urealistisk «handleliste» uten konkrete gjennomføringsplaner.

• Klimafinansiering i sentrum.
Spørsmålet om hvem som skal betale for klimatiltak og klimaskader gjennomsyrer alle diskusjonene. Utviklingsland krever tydeligere og mer forpliktende finansiering fra rike land.

• Utfasing av fossil energi.
Utkastet inneholder krav om å fase ut fossil energi, noe som skaper harde fronter mellom olje- og gassproduserende land og sårbare stater. Samtidig står USA uten en offisiell regjeringsdelegasjon på møtet etter at landet formelt trakk seg fra Parisavtalen tidligere i år.

• Strid om neste IPCC-rapport.
Landene er uenige om tidspunktet for når FNs klimapanel (IPCC) skal publisere sin syvende hovedrapport. Klimasårbare nasjoner presser på for å få rapporten klar allerede i 2028, mens andre land holder igjen.

Nye avtaler og initiativer fra de siste dagene
Parallelt med de fastlåste hovedforhandlingene har flere landgrupper lansert konkrete samarbeid:

• Ekstremvarme og kjøling.
Flere land, deriblant Storbritannia, Japan, Brasil og Singapore, har stilt seg bak Antalya-kommunikeet og en global plan for bærekraftig kjøling og beskyttelse mot ekstremvarme. Over 20 millioner dollar i ny støtte er lovet til dette arbeidet.

• Natur og skogbrann.
23 land har sluttet seg til en ny plan for skogbrannforebygging som kombinerer vitenskap og urfolks kunnskap.

• Bærekraftig kunstig intelligens.
Over 80 aktører har signert et løfte om å gjøre utviklingen og driften av kunstig intelligens (KI) mer klima- og miljøvennlig.

Jaja, jeg forsøker å gjengi klimagrøtfatsirklingen så saklig og nøytralt jeg kan.
ABC News levner derimot ingen tvil om at de støtter total avskaffing av fossil energi - at verden da raskt går til grunne får som kjent stå sin prøve:



PS: Ingen COP uten Josh sine tegninger: