Hva er de faktiske smelteforhold i Arktis og Antarktis?

[stjakobs]

Paul Homewood har en artikkel om Grønlandsisen i Watts Up With That:

Greenland's Icecap Grew This Year

Artikkelen avsluttes med:

It is worth noting that the poor summer in Greenland was part of the wider jet stream setup, which brought our hot summer. While we had a summer dominated by high-pressure systems, the rainy weather stayed out in the Atlantic, battering Greenland.

6 Gt is of course a tiny amount, given the massive uncertainty in how these things are calculated. There is no way to directly measure ice cap changes; instead, the numbers are calculated from computer models fed with data such as precipitation and temperature. The experts accept that they can often be wrong by as much as 100 Gt.

Nevertheless, it is abundantly clear that Greenland's icecap is doing just fine. It is still much larger than it has been for most of the last 10,000 years and, if it is shrinking at all, it is doing so no faster than a century ago.

Lenke til artikkelen

[Telehiv]

Paul Homewood har en artikkel om Grønlandsisen i Watts Up With That:

Greenland's Icecap Grew This Year

Artikkelen avsluttes med:

It is worth noting that the poor summer in Greenland was part of the wider jet stream setup, which brought our hot summer. While we had a summer dominated by high-pressure systems, the rainy weather stayed out in the Atlantic, battering Greenland.

6 Gt is of course a tiny amount, given the massive uncertainty in how these things are calculated. There is no way to directly measure ice cap changes; instead, the numbers are calculated from computer models fed with data such as precipitation and temperature. The experts accept that they can often be wrong by as much as 100 Gt.

Nevertheless, it is abundantly clear that Greenland's icecap is doing just fine. It is still much larger than it has been for most of the last 10,000 years and, if it is shrinking at all, it is doing so no faster than a century ago.

Lenke til artikkelen

Hovedproblemet for vanlige folks forståelse av de FAKTISKE smelteforhold for Grønland er overdrevent oppskalerte grafer slik at selv minimal smelting ser ut som en "klimakatastrofe". Jeg skriver helt foran i denne tråden (i 2020) at:
- "Her har det vært løyet så lenge og systematisk at selv "klimaskeptikere" nekter å tro sine egne øyne og ører når de faktiske forhold legges ut i forståelige former:

1. Den langvarige trenden for Grønland er at ca. 0.1% av samlet ismasse smelter pr tiår (1% pr. hundreår)
2. For Antarktis er det nesten ikke registrerbart; ca. 0.0045% pr tiår (1% på 2,200 år). Noen studier viser forøvrig vekst.
3. Kombinert bidrar Arktis + Antarktis slik til en havstigning på ca. 1 mm pr. år (10 cm pr. hundreår)

Jeg har tidligere vist en figur som viser de store tall for dette de siste 120 år:

[Telehiv]

DMI har dataproblemer
De som følger Grønlands utvikling tett og har sett at ismassivet har fortsatt sin sterke utvikling også inn i september, vil allerede ha oppdaget at DMI ikke har vist Grønlandsmassivets utvikling siden 8 sept. DMI forklarer dette slik:

"Problem med SMB-modellen. Vi kan i øjeblikket ikke generere billeder i kategorierne "overflade", "afsmeltning" og "permafrost"."

Status før angitte problemer pr. 8 sept var som kjent en videre kraftig tilvekst etter sommerens rekordlave avsmelting:



Mottatt spørsmål: Er DMI i ferd med å justere beregningsalgoritmene sine?
Det blir spennende å se når DMI får opp grafene sine igjen, og hvordan utviklingen har vært mens systemet har ligget nede. Bl.a. om det kan være algoritmejusteringer på gang. Jeg skal sjekke med mine kontakter i systemet, selv om jeg ikke tror DMI nærmer seg finske tilstander*.
Med det sterke negative forventningstrykket for Grønlandsisen i de overordnede klimapolitiske miljøene både i EU og IPCC vil det ikke overraske om danskene mottar trykk fra disse miljøene, siden DMIs angivelse av vekst i ismassivet siste år bryter tydelig med deres estimater:
"The usual suspects" i både EU og IPCC har f.eks. prestert å komme fram til at Grønlands isbre siste år mistet 150-170 milliarder tonn (som prosentmessig er et svært lite tall ifht samlet massiv, men det høres jo "kriseaktig" ut for dyskalkulirammede klimapolitikere), mens f.eks. DMI viser en tydelig vekst, andre sier vekst på 4,8 milliarder tonn osv., det hele avhengig av hvilken overflatemassebalansemodell man bruker. Les: Hvilke beregningsalgoritmer som velges for datatolkningen, der selv tilsynelatende små algoritmejusteringer kan endre anslagene med milliarder av tonn.

*Jeg regner med de faste brukerne av forumet her husker skandalene rundt finske FMIs kollbøtter og grafsammenbrudd for et par år siden ved økende tegn på rekordaktige snømengder på nordlige halvkule og man begynte å justere algoritmer midt i sesongen. Siden har systemet deres vært tilnærmet kaos og mistet all troverdighet. Nå bruker jeg kun kanadiske EC her på forumet for å vise utviklingen i snømengden på nordlige halvkule. Sånn ser det ut nå:

[frankolsen]

Fremdeles ingen løsning på Grønland ser jeg.....
Kanskje det ikke helt går "veien" slik at de må jukstere litt 

[Telehiv]

Fremdeles ingen løsning på Grønland ser jeg.....
Kanskje det ikke helt går "veien" slik at de må jukstere litt 

frankolsen,
jeg har kjørt en AI-test på dette, og her er mine funn (som kan være viktigere enn vi klarer å se foreløpig):

1. Mitt startspørsmål: Hva er dataproblemet hos DMI?
AI svarte dette:
Det nåværende problemet hos DMI (Danmarks Meteorologiske Institut) er sporadiske problemer med forsinkede data i Vejrarkivet. [1] (https://www.dmi.dk/vejrarkiv)
DMI har opplyst om følgende detaljer:
- Forsinkelser: Det oppleves for øyeblikket ustabilitet der historiske værdata blir forsinket inn i arkivet.
- Manglende observasjoner: Et utropstegn (!) i deres systemer indikerer at det mangler timeobservasjoner på grunn av dette problemet.
- Utbedring pågår: De opplyser at de jobber aktivt med å løse problemet. [1] (https://www.dmi.dk/vejrarkiv)
- I tillegg opplyser DMI generelt at det i perioder kan forekomme manglende eller foreløpige måledata (for eksempel for vannstand eller vind) dersom måleinstrumenter er defekte, eller før dataene har rukket å bli kvalitetssikret. [1] (https://www.dmi.dk/friedata/dokumentation/faq), [2] (https://www.dmi.dk/vejrdata/maalinger)

Til slutt spurte AI: Er det spesifikke data eller en bestemt målestasjon du forsøker å hente ut informasjon fra, som jeg kan hjelpe deg med å sjekke?

2. Dermed mitt andre spørsmål: Er der algoritmeendringer på gang?
AI bekreftet dette slik:

Ja, det gjøres løpende oppdateringer, men de mest omfattende endringene skyldes at DMI er inne i en stor teknologisk og organisatorisk omstilling. [1] (https://www.dmi.dk/fileadmin/dmi_upload/Artikler/DMI_and_the_Climate_Data_Agency_are_merging_into_a_new_agency_press_release_english.pdf), [2] (https://www.dmi.dk/friedata/dokumentation/forecast-model-announcement), [3] (https://www.dmi.dk/info-byvejr)

Her er de viktigste endringene og oppdateringene som påvirker algoritmene og dataene deres akkurat nå:

1. Innfasing av ny supercomputer og prognosemodeller (jeg har rødmerket noen "interessante grep")
DMI har gradvis faset inn en ny supercomputer for å kjøre sine operasjonelle værmodeller. [1] (https://www.dmi.dk/friedata/dokumentation/forecast-model-announcement), [2] (https://www.dmi.dk/info-byvejr)
I den forbindelse oppdateres algoritmene i prognosemodellene (som den regionale HARMONIE-modellen).
Denne overgangen har også ført til at eldre produkter og grafer (for eksempel eldre byvær-grafer) midlertidig har blitt utilgjengelige eller endret mens nye oppsett testes ut. [1] (https://www.dmi.dk/info-byvejr), [2] (https://www.dmi.dk/friedata/dokumentation/forecast-model-announcement)

2. Justeringer i Klimaatlas og historiske beregninger (jeg har rødmerket noen "interessante grep")
DMI gjør med jevne mellomrom endringer i algoritmene for historisk data for å sikre bedre kvalitet:
- Solskinnstimer: Algoritmen som beregner mengden solskinnstimer (bright_sunshine) i klimadatabasen ble nylig oppdatert og endret.
- Ekstremvær-indekser: Det er tidligere implementert en ny metode for "bias-justering" for å håndtere lave ekstremer.
- Algoritmer for å beregne hetebølger og varmebølger har blitt rettet opp fordi de gamle algoritmene beregnet for mange varme dager i gjennomsnitt. [1] (https://www.dmi.dk/fileadmin/Rapporter/2021/DMI_Rep-21-41.pdf), [2] (https://www.dmi.dk/friedata/dokumentation/climate-data)

3. Stor omorganisering (September 2026)
Det pågår en stor administrativ endring der DMI og Klimadatastyrelsen slås sammen til én felles ny styrelse. Målet er å kunne levere samfunnskritiske data raskere og mer døgnkontinuerlig. Selve nettsidene og appene skal i utgangspunktet bestå som før, men datainfrastrukturen bak samles. [1] (https://www.dmi.dk/fileadmin/dmi_upload/Artikler/DMI_and_the_Climate_Data_Agency_are_merging_into_a_new_agency_press_release_english.pdf)

4. Nedskjæringer på langtidsprognoser
Som en konsekvens av statlige sparekrav har DMI måttet fjerne algoritmekjøringene for de ukentlige månedsprognosene og de månedlige sesongprognosene. De fokuserer nå algoritmene sine primært på de mer kortsiktige og samfunnskritiske varslene. [1] (https://www.dmi.dk/nyheder/2026/langtidsprognoser-udgaar)

Til slutt spør AI: Er det en spesifikk type modell (f.eks. hav, radar, nedbør eller lokalbyer) du har merket endringer på, eller som du ønsker de nøyaktige tekniske detaljene for?

Foreløpig har jeg ikke gått videre på dette. Men som man ser av det som foreløpig er opplyst om endrings- og justeringsgrep må man nok ha et kritisk blikk på både historiske data og det som etter hvert vil komme opp som de nye løpende observasjonstolkningene. La oss for forskningens troverdighets del ikke håpe vi her får en reprise på de finske FMI-skandalene da de begynte å endre algoritmer.
PS: Jeg har også spurt den ene av mine kontakter i DMI (han som først gjorde meg oppmerksom på FMI-pinlighetene) om hva AI svarer, men han sier at han p.t. ikke sitter nær nok dette arbeidet til å kunne utfylle så mye mer. Men han tilføyer med en liten smiley emoji:
- "Der ligger rigtig meget politik i de 4 punkter, du har fået serveret."

[Telehiv]

Jeg har nå fått noen insidetips om hva som faktisk foregår i DMI:

Danske DMI oppgir å være ute av drift på Grønlandsmålingene pga. "problemer med SMB-modellen".
En nærmere titt på årsaken er imidlertid ikke primært at observasjonssystemet er nede, men at man har igangsatt betydelig omlegging av selve beregningsmetodene for innhentede data både historisk og i nåtid, samt de tilhørende algoritmer. Derfor har man stengt ned all info om løpende observasjonsdata til man har rigget de nye planlagte modellene og algoritmene.

AIs orientering er dypt urovekkende
For her vises til planlagte og pågående endringer som kan gripe betydelig inn i troverdigheten for fremtidige dataleveranser, jfr AIs kommentar om kommende justeringer både for historiske data og for løpende observasjonsdata-tolkinger. Noen av nevnte punktene foran er rødmerket med dette for øye:

1. Innfasing av ny supercomputer og prognosemodeller
DMI har gradvis faset inn en ny supercomputer for å kjøre sine operasjonelle værmodeller. [1] (https://www.dmi.dk/friedata/dokumentation/forecast-model-announcement), [2] (https://www.dmi.dk/info-byvejr)
I den forbindelse oppdateres algoritmene i prognosemodellene (som den regionale HARMONIE-modellen).
Denne overgangen har også ført til at eldre produkter og grafer (for eksempel eldre byvær-grafer) midlertidig har blitt utilgjengelige eller endret mens nye oppsett testes ut. [1] (https://www.dmi.dk/info-byvejr), [2] (https://www.dmi.dk/friedata/dokumentation/forecast-model-announcement)

2. Justeringer i Klimaatlas og historiske beregninger
DMI gjør med jevne mellomrom endringer i algoritmene for historisk data for å sikre bedre kvalitet:
- Solskinnstimer: Algoritmen som beregner mengden solskinnstimer (bright_sunshine) i klimadatabasen ble nylig oppdatert og endret.
- Ekstremvær-indekser: Det er tidligere implementert en ny metode for "bias-justering" for å håndtere lave ekstremer.
- Algoritmer for å beregne hetebølger og varmebølger har blitt rettet opp fordi de gamle algoritmene beregnet for mange varme dager i gjennomsnitt. [1] (https://www.dmi.dk/fileadmin/Rapporter/2021/DMI_Rep-21-41.pdf), [2] (https://www.dmi.dk/friedata/dokumentation/climate-data)

4. Nedskjæringer på langtidsprognoser
Som en konsekvens av statlige sparekrav har DMI måttet fjerne algoritmekjøringene for de ukentlige månedsprognosene og de månedlige sesongprognosene. De fokuserer nå algoritmene sine primært på de mer kortsiktige og samfunnskritiske varslene. [1] (https://www.dmi.dk/nyheder/2026/langtidsprognoser-udgaar)

"Dypt urovekkende"?
a) Legg merke til rødmerkede sitater ovenfor:
- "Algoritmer for å beregne hetebølger og varmebølger har blitt rettet opp fordi de gamle algoritmene beregnet for mange varme dager i gjennomsnitt." Les: man vil fjerne de ubehagelig mange varmeperiodene i gamle data, noe som vil forsterke inntrykket av økning i moderne hete og varmebølger.

b) Man er ikke fornøyd med hvor mye "ekstremvær" dagens modeller fanger opp, derfor er dette nå vedtatt, sitat:
"Ekstremvær-indekser: Det er tidligere implementert en ny metode for "bias-justering" for å håndtere lave ekstremer." Les: "lave ekstremer" skal tilføyes dagens modeller, enda et grep som kan forsterke et negativt utviklingsnarrativ.

Videre sier mine interne kilder at man tror
c) dagens massebalanse for Grønland vil bli svekket ifht de foreliggende tolkningene ifm de nye algoritmene (tips: følge nøye med på hvor nye data bryter med de gamle når de dukker opp igjen)
d) historisk massebalanse vil bli etterjustert for å matche dette (utlagt; fremstille en øket smelterate over tid ved å retolke (øke) anslagene for de tidligere tiårene, men dette vil kreve mer arbeid å påvise)

La oss håpe at dette ikke blir for ille når vi har nok nye datamønstre til å vurdere hva som faktisk skjer ifm. denne omleggingen av DMIs måleparametre, algoritmer og modeller.