Antarktis: 3 mill år gamle iskjerner forvirrer forskere - CO2 irrelevant

Started by Telehiv, 19.03.2026, 09:56:28

Previous topic - Next topic

Telehiv

Overskriften om "forvirring" er akademisk dannet. La oss heller si med klare ord hva forskerne bak Marks-Peterson (2026) har funnet:

Nature-studie med iskjerneresultater fra Antarktis ødelegger CO2-narrativet
For første gang har nemlig antarktiske iskjerneteam fått tak i is som er 3 millioner år gammel, og resultatene har altså "forvirret" klimaforskningen. Måten CO2 reagerer på i iskjerner er en etablert kanon for «troen», så dette er viktigere enn det ved første øyekast virker. Troende sliter virkelig.



Her er det empiriske bakteppet som skremmer CO2-aktivistene:
- For tre millioner år siden var verden varmere, og i ferd med å kjøle seg ned gjennom voldsomme istidssykluser.
- Iht rådende teori for iskjerner forventet man også her å bekrefte at CO2-nivåene var rundt 400 ppm som andre studier har hevdet, og at deres egne klimagassfunn derfor ville vise fall og føre til nedkjølingsskiftet.
- Men i stedet for at CO2 var på 400ppm og deretter ledet avkjølingen, var boblene fanget i isen bare 250ppm og de holdt seg konstante gjennom viktige temperatursvingninger.
- Sjokket: CO2 så ikke ut til å ha noen rolle i å forårsake varmen som var, eller kjølingen som fulgte. Og det gjorde heller ikke metan.

Disse funnene krever at hellige (CO-2) kyr må ofres:
Den vitenskapelige konsekvens av funnene er åpenbar så sant man ikke igjen prøver å sno seg rundt Poppers falsifiseringsprinsipp: 
- Enten er ikke CO2 en hovedårsak til klimaendringer, eller så tar iskjernene feil (eller begge deler!).

Forsvarstalene for CO2-hypotesen er allerede mobilisert
Jo Novas nettsted legger ut et par eksempler på ufrivillig komiske forsvarsforsøk i kjølvannet av studien:
https://joannenova.com.au/2026/03/big-news-3-million-year-old-ice-cores-flummox-researchers-co2-is-irrelevant/

Lenke til selve studien i Nature:
Marks-Peterson, J., Shackleton, S., Higgins, J. et al. Broadly stable atmospheric CO2 and CH4 levels over the past 3 million years. Nature 651, 647–652 (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-025-10032-y

Telehiv

Studien knuser CO2-hypotesen - har påført panikk i aktivistmiljøene og bortforklaringene strømmer på
Allerede tittelen på studien utført av 17 amerikansk-baserte forskere - "Broadly stable atmospheric CO2 and CH4 levels over the past 3 million years" - var nok til å tenne varsellamper i det etablerte Net Zero-besatte miljøet: CO2-basert klimaaktivisme hevder som kjent konsensus om at fortidens istider har inntrådt pga. et dramatisk fall i atmosfærens CO2-nivå fra ca 400 ppm til ca. 250 ppm.



Sjokket er at et antatt fall fra høye CO2 nivåer før istid må dramatisk revideres
Studien viser nemlig at CO2-nivåene var stabile, og slett ikke falt fra høye nivåer, da verden gikk inn i en istid for rundt 2,7 millioner år siden. De nye målingene viser nemlig stabilt CO2-nivå rundt 250 ppm med variasjoner på max. 20 ppm registrert for den påfølgende nesten tre millioner års perioden, dvs. både før, under og etter nevnte istid. Dette avkrefter et tidligere antatt fall fra 400 ppm (dagens hovednarrativ for etablering av istid). 
I tillegg ble det ikke observert noen endringer i metannivåene i hele perioden. 

Dette betyr at store temperaturfall med sporadiske mellomglasiale stigninger ser ut til å ha skjedd uten fall fra det man i dag kaller bekymringsfullt høye CO2-nivåer (400 ppm) som man tidligere har argumentert med. At antakelsene om CO2-nivåer på 400 ppm underkjennes har dermed skapt bortimot panikk i CO2-hypotesebaserte aktivistkretser.

Det antatte (men ikke målte) nivået for CO2 for tre millioner år siden har vært rundt 400 ppm. Dette synes nå mer å ha vært et tenk-på-et tall, et CO2-hypotesetilpasset nivå for å forklare den påfølgende istiden ved en (like antatt og ikke observasjonsbasert) nedgang til 250 ppm. På grunn av de nye funnene svikter dette narrativet, og indikerer i stedet naturlig klimavariasjon uavhengig av CO2-endringer.

Forsvarsrekkene for CO2-hypotesen sluttes også her
Forsvarerne av CO2-hypotesen tvinges med dette til et alternativt narrativ for å forsvare en dominant CO2-rolle, inkludert en av forfatterne av funnene publisert i Nature. Denne medforfatteren synes å snu det hele på hodet ved å hevde at resultatene antyder enda større klimasensitivitet mht. oppvarmingseffekten av CO2. Kort sagt blir jo dette å anvende fysikkens og kjemiens lover på én epoke, men unnlate å tilstå samme effekt for en annen epoke.

En relatert artikkel som undersøkte varmeinnholdet i havet, utledet fra det samme iskjerneregisteret, ble også publisert. Her er det enda en forsker som prøver et "revidert narrativ": Carrie Lear, professor i tidligere klima og endringer i jordsystemet ved Cardiff University, hevder at artiklene «ikke omskriver CO2s rolle, de understreker hvor følsomt klimasystemet er... det er derfor dagens raske CO2 stigning er så alarmerende».

Akk, ja: Det nye narrativet er altså at selv om CO2-bevegelsene er minimale, faktisk innenfor en potensiell feilmargin, er de altså fortsatt ansvarlige for store temperaturvariasjoner. Man fortsetter å hevde at "science is settled", men ender i en stadig mer ufrivillig komikk:
- Uansett om atmosfærisk CO2-nivå er stigende, fallende eller generelt stabilt, er det nesten helt ansvarlig for store temperaturendringer.

Vi får takke for at forskergruppen ikke har underslått funnene - men nytt alarmismenarrativ blir komisk
Studiens hovedforfatter Julia-Peterson nekter å gi opp et CO2-dominat narrativ, men starter et nytt for å forsvare CO2-hypotesen, sitat:
«Vi ble definitivt litt overrasket. Hvis funnene stemmer, kan de tyde på at selv små endringer i klimagassnivåer kan utløse store klimaendringer.»

Tilsvarende nytale finner vi i New Scientist ved Tim Naish, professor i geovitenskap ved Victoria University i New Zealand, at det er «altfor tidlig å kaste babyen ut med badevannet».

En oppsummering av studiens plass i det klimahistoriske bilde
Den nyeste forskningen publisert av Nature gir et øyeblikksbilde fra den gamle antarktiske 'blå' isen boret i Allan Hills-området. Den ser lenger tilbake i tid enn tidligere iskjernemålinger. Hovedfunnet er at i løpet av de siste tre millioner årene, da havnivået sank og isperiodene intensiverte, forble nivået på hovedgassene i drivhusgassene bemerkelsesverdig stabilt. For første gang har arbeidet flyttet de direkte gassmålingene tilbake til sen pliocen. I løpet av de siste tre millioner årene inn i pleistocen viste de globale temperaturene en langsiktig nedkjølingstrend på flere grader Celsius, avbrutt av stadig større mellomglasiale svingninger. Temperatursvingninger i mellomistiden, som i dagens holocen, fører ofte til temperaturøkning på 5°C og mer.

Kritikere som prøver å bagatellisere bevis fra disse iskjernemålingene hevder ofte at de er for upresise til å gi en helt nøyaktig oversikt over gassnivåer og temperatur. Men de er nøyaktigr nok til å gi en bred syklisk innsikt. De er fortsatt kilden til noen av de beste dataene vi har om klimaet i fortiden. De er utvilsomt mer nøyaktige enn de fleste stedfortrederbevis (proksier) fra millioner av år tilbake. Men uansett hvilke bevis som brukes, er det vanskelig å oppdage noen åpenbar og kontinuerlig kobling mellom CO2 og temperatur over hele det geologiske arkivet som går 600 millioner år tilbake til starten på omfattende liv på jorden. I hvert fall ingen som rettferdiggjør den politiske forestillingen om at mennesker kontrollerer klimatermostaten ved å brenne hydrokarboner.

Faktisk er bevisene så tynne at Les Hatton, emeritusprofessor i informatikk ved Kingston University, nylig kunne fastslå ut fra iskjerneregistre at 100-års stigninger på 1,1°C i den nåværende mellomistiden, som startet for 20 000 år siden, har inntruffet i én av seks århundre. Går man tilbake 150 000 år, var frekvensen omtrent én av seks til én av 20 århundre. Ingen av disse funnene tyder på at nåværende oppvarming enten er uvanlig eller primært forårsaket av menneskelig aktivitet. Det sier seg selv at ingen av disse funnene plager overskriftsforfatterne i mainstream-medier som viderebefordrer det rådende CO2-baserte klimanarrativ.

Lenke til Chris Morrisons artikkel: https://dailysceptic.org/2026/03/25/shock-new-evidence-showing-no-link-between-co2-and-temperature-over-last-three-million-years-stumps-net-zero-activists/

Lenke til omtale i WUWT: https://wattsupwiththat.com/2026/03/28/shock-new-evidence-showing-no-link-between-co2-and-temperature-over-last-three-million-years-stumps-net-zero-activists/