DNB Carnegies analytikermiljø bommer veldig i oljesektoren

Started by Telehiv, 11.03.2026, 12:09:31

Previous topic - Next topic

Telehiv

Med de endeløse og useriøse "klimakrise"-oppslagene i massemedia også denne sommeren er det ikke mye rom igjen til vurderinger basert på vitenskapelige data og statistikk. Vi får bare la dem styre på, deltar man i gjørmebad blir man som kjent også skitten selv.
Om det imidlertid skulle være noen som syns det er interessant å følge min smule dissekering av DNBs analysemiljø, med spesiell fokus på DNBs elendige omgang med oljesektoren, kan vi se litt på de mest sannsynlige utfall for den siste tids fallende oljepriser og tilhørende selskapskurser:

Tid for re-entring av oljesektoren igjen
- fallet i oljeprisen har nå nådd omtrent nivået da Trump gikk løs på Iran, og synes å ha nådd en foreløpig bunn i dag
- en ny stigning i oljeprisen kan derfor raskt komme hvis markedet mener at åpningen av Hormuz vil ta mer tid enn antatt og lagertrekkene vil måtte øke tilsvarende - forhold som i sum vil trekke oljeprisen opp       
- vi kan heller ikke utelukke at den skjøre "fredsavtalen" med Iran rakner igjen, som kan medføre ny prisboost
- uansett er fallhøyden for oljeprisen nå betydelig redusert 
- jeg har derfor re-entret oljesektoren idag, med en passende fordeling mellom EQN, AKRBP, OKEA, og VAR. Merk at det er bare noen uker til alle 4 skal levere Q2-rapport, der flere kan tenkes å stille opp med ekstraordinært utbytte etter et råsterkt kvartal.
- AKER ASA er også et stort og solid case, men jeg vil foreløpig avvente litt der fordi de roter litt for mye med "fornybart" i selskapsmiksen fremdeles, og dermed ikke vil profitere like mye og raskt nok på en ny oppgang i oljeprisen.

PS: Jeg ser at flere analysemiljøer heller vil satse på oljeservice, men som alltid sliter de med å forstå når disse selskapene faktisk tjener penger ifht oljeselskapene; det skjer som kjent ofte motsatt av det de mindre erfarne i disse analysehusene tror :P 


Telehiv

I innlegget tidligere idag skrev jeg bl.a. dette:

"Tid for re-entring av oljesektoren igjen
- fallet i oljeprisen har nå nådd omtrent nivået da Trump gikk løs på Iran, og synes å ha nådd en foreløpig bunn i dag
- en ny stigning i oljeprisen kan derfor raskt komme hvis markedet mener at åpningen av Hormuz vil ta mer tid enn antatt og lagertrekkene vil måtte øke tilsvarende - forhold som i sum vil trekke oljeprisen opp     
- vi kan heller ikke utelukke at den skjøre "fredsavtalen" med Iran rakner igjen, som kan medføre ny prisboost
- uansett er fallhøyden for oljeprisen nå betydelig redusert
- jeg har derfor re-entret oljesektoren idag, med en passende fordeling mellom EQN, AKRBP, OKEA, og VAR. Merk at det er bare noen uker til alle 4 skal levere Q2-rapport, der flere kan tenkes å stille opp med ekstraordinært utbytte etter et råsterkt kvartal."


Leser markedet Klimadebatt? Oljeprisen rett opp etter dagens spådom
En drøy halvtime etter børsen stengte idag skriver E24:

"Oljeprisen stiger igjen: – Vil bli ruglete fremover"
17:06
Oljeprisen, Brent spot, steg torsdag ettermiddag to prosent til 74,25 dollar fatet.
Dette skjer etter at oljeprisen stort sett har falt de siste ukene.
– Det vil bli ruglete fremover, sier sjefanalytiker for energi og bærekraft i Nordea, Thina Saltvedt.
"

"Det vil bli ruglete fremover" er altså Thina Saltvedts kommentar; hvillken genial og nyttig analyse! Dette sier selvsagt ikke noe om hvilken vei det bærer. Hun har kanskje lært litt av å være en av dem som i sin tid vaset rundt i media med oljefaglig inkompetente og dundrende feilslåtte, markedsvurderinger (hun forutså f.eks. ingen av de to store fallene i hennes aktive fossile periode), der hun, som hun den gang var betalt for, sterkt fremmet oljens framtid og samtidig var påfallende blind for "early warnings" om stygge kommende fall! Jeg påpekte f.eks. en gang i Finansavisen (med ganske klar tale, riktignok) at hun åpenbart var i ferd med å overse kritiske faresignaler, men det ble straks moderert bort...man passer vel på sine venner der også?

Men Nordea avslører egentlig selv i sin grønnselvsikre profilering av henne hvordan hun ble "frelst" fra slike kjetterske tanker, sitat:

"Vi skal ikke altfor mange år tilbake før Saltvedt fortsatt mente at oljen kom til å være en viktig energikilde i all overskuelig fremtid. Da hun på starten av 2010-tallet ble intervjuet av en britisk avis og spurt om Norge var bekymret for «stranded assets» i forbindelse med oljen, altså at man ender opp med å ikke hente den opp, var svaret klart:
– Å nei da, vi skal leve av oljen i mange år, vi!

– Gjennomsyrer alt vi gjør
Det var i kjølvannet av den artikkelen at hennes syn på fremtidens energikilder forandret seg. Den daværende oljeanalytikeren fikk nemlig påpekninger om at hun ikke kunne legge til grunn Det internasjonale energibyråets prognoser for fornybare energikilder, og begynte å lese seg opp på grønn energi.
Det ga mersmak."


Regner med de fleste ser bildet her?
   
Saltvedt-syndromet - de som hengte seg på klimavognen
Nordea skriver at: "Thina Margrethe Saltvedt er i dag sjefanalytiker i Nordea og dekker spørsmål rundt det grønne skiftet og overgangen til en mer bærekraftig økonomi. Hun har spesielt fokus på utviklingen i energimarkedene (olje, gass og fornybarenergi), den grønne energiovergangen fra fossil energi til fornybar og sirkulærøkonomi."

Nordea sparer ikke på hvilken klokskap Saltvedt har utviklet på denne måten:

"Saltvedt fortsatte dypdykket inn i de grønne energikildene, og i 2018, samtidig som Nordea opprettet en ny avdeling for bærekraftig finans, forlot hun posten som Nordeas oljeanalytiker for å bli sjefanalytiker for bærekraftig finans.
– Nordea har lenge vært opptatt av bærekraft, men der det tidligere var konsentrert rundt enkelte avdelinger i banken, så gjennomsyrer det nå alt vi gjør. Den reisen er kjempespennende å være med på, sier Saltvedt.
Nordea kurser alle sine rådgivere i bærekraft, og selv har banken blant annet satt seg mål om 50 prosent reduksjon i egne karbonutslipp innen 2030 og netto nullutslipp av karbon senest innen 2050.

Banken jobber imidlertid ikke bare med seg selv.
– Der vi virkelig kan gjøre en forskjell, er gjennom selskapene vi jobber med, gjennom investerings- og utlånsporteføljene våre. Der samarbeider vi aktivt med kundene for å endre retning, blant annet ved å stille krav til de bedriftene vi investerer i og låner penger ut til, sier Saltvedt."


Når dere leser dette, forstår dere kanskje bedre hvorfor jeg har mine lumre tanker om hvorfor også DNB-miljøet er så på jordet i olje- og energipolitikken - og hvorfor deler av norsk finansmiljø leder så mange ut i dårlige investeringscase.
Dere får tygge litt på det jeg har lagt fram her, og vurdere hvor dere vil hente deres aksjerådgivning i olja videre  8)

Telehiv

Oljeprisen har nå falt nesten 40 dollar på en drøy måned.
Jeg har ofte nikket samtykkende til Arctics erfarne oljeanalytiker Ole-Rikard Hammers vurderinger. En av hans forutsetninger for å forstå markedet litt bedre enn mer uerfarne og/eller mer "ensporede" oljeanalytikere er at han også har arbeidet med tankmarkedet, der mye nyttig og kompletterende logistikkinfo kan hentes.



Nå har han rykket ut i Dagens Næringsliv og hevder vi har sett et prematurt og altfor sterkt prisfall ifm den fremdeles uklare Iranavtalen. Det foreligger en rekke prisdrivende forhold man heller bør se nærmere på, sier han til DN: 

"Fnyser av oljeraset: – Baner vei for en kraftig rekyl
"Overoptimisme, ubehagelig lave lagre i USA, en russisk joker og en covid-lignende situasjon i oljemarkedet, får Arctic-analytiker til å advare om nytt prishopp."

Han mener det hele ser prematurt og stemningsdrevet ut, og minner om noen fysiske realiteter. Og kommer med et varsko:
– At prisfallet signaliserer at «krisen er over», baner vei for en kraftig rekyl.

Vi har raskt havnet på et overraskende lavt oljeprisnivå
– Selv om vi slik som alle andre ventet en avtale og en påfølgende prisreaksjon, har omfanget av de siste to ukers prisfall mildt sagt vært overraskende, skriver Hammer i et notat.
- Argumentasjonen er at de ferskeste dataene bekrefter at oljemarkedet fremdeles står knehøyt i underskudd. Det korrelerer historisk med høyere priser.
- Enda mer overraskende mener han det er at våpenhvileavtalen ikke har kommet fordi Iran har kollapset, men fordi Trump tilsynelatende har valgt å avslutte det som har vært en meget upopulær politisk beslutning.
- Et av presspunktene kan ifølge Hammer ha vært at Trump har fått råd fra amerikanske oljetopper om at man nærmer seg et ubehagelig lavt nivå på oljelagrene, der verdikjedene ikke lenger kan driftes sømløst.
– Med dette bakteppet, og gitt de mange usikkerhetene etter tre måneder med konflikt og forstyrrelser, mener vi det er bemerkelsesverdig at markedet på noen få dager besluttet å «avblåse krisen» og gå hardt i den andre retningen, skriver Hammer.

"Etterspørselsødeleggelse"? Kun forsinket, ikke ødelagt, sier Hammer
Mange fryktet at dersom energiprisene ble altfor høye ville det føre til såkalt etterspørselsødeleggelse, der land stenger eller skalerer ned industri og privatforbruket tar seg ned fordi prisene er så høye.
Det vil i seg selv isolert sett legge en demper på prisene.
Hammer mener at etterspørselen kun er forsinket, ikke ødelagt. Derfor venter han en overraskelse på oppsiden.
Ifølge analytikeren er den oppdemmede oljeetterspørselen på et nivå man ikke har sett siden covid, og dette vil spise opp det tilbudet som nå kommer tilbake og vel så det inn i fjerde kvartal.
– Etter vår syn varte ikke prishoppet lenge nok til å skape et permanent etterspørselsskifte. Enda viktigere er det at den globale økonomien har håndtert stormen godt, skriver han.

USA har eksportert for fullt for å hindre eksplosjon i oljeprisene - når må de fylle lagrene igjen?
Under krigen har USAs nettoeksport skutt i været til nær seks millioner fat per dag og lagrene er på sitt laveste nivå siden 80-tallet, inkludert strategiske lagre.
– Og de faller raskt. Vi ser at dette kan skape en stor prisreaksjon før etterspørselen topper i august, skriver Hammer, og peker på at fallende eksport kan bli en ledende indikator.

Når oppdager markedet Russlands produksjonsproblemer?
Hammer anbefaler også å holde et øye med Russland som han kaller en joker, der produksjonsproblemene går under markedets radar. Men som kan bidra til å drive oljeprisene videre opp når dette framtrer tydeligere i markedet.

Lenke: https://www.dn.no/olje/oljeprisen/hormuzstredet/olje/fnyser-av-oljeraset-baner-vei-for-en-kraftig-rekyl/2-1-2009890

Finansavisen har også hengt seg på Hammers innspill, og skriver at "Oljeprisfallet i juni er drevet av sentiment og ikke fundamentale forhold, mener Arctic Securities. Nå tror oljeanalytiker Ole-Rikard Hammer på et prishopp i tredje kvartal."

Lenke: https://www.finansavisen.no/energi/2026/06/26/8361590/analytiker-venter-kraftig-oljecomeback


Konklusjon?
Hammers kommentar om svake markedsvurderinger underbygger i stor grad det jeg har kritisert i denne tråden når det gjelder hjemlige analysehus som DNB og Nordea, som i tillegg synes å få sin analytiske fornuft undergravd av ideologiske fornybar hang-ups (eller eg. toppstyrte føringer, som Nordea nesten innrømmer for åpen skjerm?!?) som ignorerer realitetsfunderte kost-nytte-pris vurderinger - om noen fortsatt lurer på hvordan og hvorfor DNB har unngått å gjøre 50% fortjeneste på oljeaksjer i 2026. 


Telehiv

Quote from: Telehiv on 26.06.2026, 12:39:58Konklusjon?
Hammers kommentar om svake markedsvurderinger underbygger i stor grad det jeg har kritisert i denne tråden når det gjelder hjemlige analysehus som DNB og Nordea, som i tillegg synes å få sin analytiske fornuft undergravd av ideologiske fornybar hang-ups (eller eg. toppstyrte føringer, som Nordea nesten innrømmer for åpen skjerm?!?) som ignorerer realitetsfunderte kost-nytte-pris vurderinger - om noen fortsatt lurer på hvordan og hvorfor DNB har unngått å gjøre 50% fortjeneste på oljeaksjer i 2026. 

DNB fortsetter med elendige resultater for sin anbefalte portefølje
13. juli rapporterte DNB at porteføljen var ned 0.5% fra mandag formiddag forrige uke. Da var porteføljen for 2026 ned 4.8%, mens OSEBX var opp 14.3%. DNB er riktig nok ikke alene om elendige resultater for aktiv forvaltning, som knuses av de helt banale indeksfondene (som også har lavere forvaltningsgebyrer!).
Hittil i år er det kun Storebrand som har klart å komme i pluss på aktiv forvaltning. Det bør være en alvorlig vekker for dem som betror sine penger til aktiv forvaltning i troen på at de tas vare på av spesielt kyndige folk: De klarer i år altså ikke engang å slå børsindeksen. Jfr. omtalen foran i denne tråden om boken A Random Walk Down Wall Street av økonomen Burton Malkien som viste at tilfeldige aksjevalg ofte gjør det like bra som – og noen ganger bedre enn – høyt betalte Wall Street forvaltere.

Denne tråden er ikke ment som noe korstog mot DNBs markedsanalyser, men idag er det altså full oppblomstring i Hormuzkonflikten igjen, og DNB synes igjen å ikke hensynta hva oljeeffekten trolig vil bety for dagens åpning på Oslo Børs: De spår åpning på beskjedne 0,22% opp. De som ikke har tvangstanker om oljen vil heller anslå ca. 0,8% opp ved åpning idag, kanskje mer. Som sagt, hva er det slags føringer som får DNB til å tvangsmessig undervurdere oljens betydning i markedet? En ting er at DNB på denne måten i lang tid ikke har klart å få med seg store nettogevinster på gode oljesvcenarier, det andre er selvsagt at DNB som investeringsrådgiver ender opp i et billedlig talt stor svart oljehull i sin anbefalte portefølje.

Børsen åpner om et lite kvarter i skrivende stund, så får vi se hvor langt unna oljefornektende DNB er idag.
Man regner åpningsnivå etter de første 3-5 minuttene etter åpning. 


 

Telehiv

Quote from: Telehiv on 20.07.2026, 08:49:47Denne tråden er ikke ment som noe korstog mot DNBs markedsanalyser, men idag er det altså full oppblomstring i Hormuzkonflikten igjen, og DNB synes igjen å ikke hensynta hva oljeeffekten trolig vil bety for dagens åpning på Oslo Børs: De spår åpning på beskjedne 0,22% opp. De som ikke har tvangstanker om oljen vil heller anslå ca. 0,8% opp ved åpning idag, kanskje mer. Som sagt, hva er det slags føringer som får DNB til å tvangsmessig undervurdere oljens betydning i markedet? En ting er at DNB på denne måten i lang tid ikke har klart å få med seg store nettogevinster på gode oljesvcenarier, det andre er selvsagt at DNB som investeringsrådgiver ender opp i et billedlig talt stor svart oljehull i sin anbefalte portefølje.

Børsen åpner om et lite kvarter i skrivende stund, så får vi se hvor langt unna oljefornektende DNB er idag.
Man regner åpningsnivå etter de første 3-5 minuttene etter åpning.   

Ja, da har børsen vært oppe i ca 5 min. og vaker på drøye 0.6% opp. Oljeselskapene er rundt 2% opp foreløpig, mens det som trekker ned er selskaper som ikke liker høyere oljepriser, bl.a. flyselskapene. Vi får se hvor mye disse bekymringene kan forsterke seg utover dagen. Olja er nå nesten i 91/fat og EU Gass er nesten 60: Om det ikke kommer aksjegevinster i lomma på DNBs kunder strømmer det uansett stadig mer penger inn i statskassa 8) 
 

Telehiv

Trump-faktoren i oljeprisingen
Trump frykter for høye olje- og bensinpriser før mellomvalget til kongressen i november. Vi har derfor sett at Trump hver gang oljeprisen klatrer ubehagelig mye på rykter om utvidet krig i Hormuz m.m. rykker han ut og forteller markedet at NÅ er de i gang med nye samtaler. Så også i dag. Og han har klart å senke oljeprisen flere dollar på noen timer nå i formiddag. Akkurat som ventet.

Spørsmålet er hvor lenge Trump klarer å holde dette pristaktiske spillet igang før markedet øker sin realorientering mot de faktiske markedsforholdene og sender oljeprisen mer varig oppover igjen:
- diesel- og bensinlagrene er i alle de store industrilandene trukket mer enn på mange tiår, og raffinerimarginene er svært stor = vil før eller senere tvinge fram økte forbrukerpriser
- Kina prøver å redusere sin oljeimport fra Vesten ved å vri til forsterket bruk av hjemlig kull og diskrete, men økte, olje- og gassavtaler med Russland for å unngå å havne i samme skvis som energiselvskadede Europa, og de klarer det ganske bra.
- mens EU fremdeles babler hysterisk om at vindmøller og økte CO2-avgifter (og i all diskresjon; ta i mot all gass de kan få fra Norge) skal redde energisituasjonen mens man energipolitisk ufortrødent fortsetter sin kurs mot akselererende avindustrialisering.
- USA er imidlertid tilbake på oljetoget og eksporterer petroprodukter alt remmer og tøy kan holde, samtidig som nye felt utvikles. Ut fra den klare erkjennelse at det er lenge til verden kan fungere på dysfunksjonell "fornybarkraft" basert på ideologiske klimabesvergelser.

DNB har åpenbart vært for mye fornybartroende - men begynner de å rygge ut nå?
Ut fra valgene jeg har sett DNBs analyseteam har foretatt for sin anbefalte portefølje de siste årene, har de i altfor lang tid bitt på fantasibudsjettene rundt en hel strøm av fornybarkraftprosjekter. Jfr. de monstrøse batteriskandalene osv. som i tur og orden har havnet i skifterettene rundt om, med tildels store skandaler knyttet til seg. DNB har også bommet stygt på timingen for halvlederhypen ved å gå inn først når svekkelsene begynte, og rygget akkurat nå skadeskutt ut av Nordic Semiconductor med et solid tap på -15% siste mnd.

I dag ser vi imidlertid at DNB har tatt inn Equinor i tillegg til Aker BP i anbefalt portefølje.
Der ramlet jeg nesten av min høye oljehest, gett. Vel, dette kunne de gjort for et halvt år siden slik jeg skrev om her tidligere og hanket inn 50% fortjeneste på det.
Equinor leverer Q2 på onsdag. Hadde jo vært hyggelig for DNB om de her omsider har klart å finne en vinner utover Aker BP, som har gått nesten +30% i år, riktignok uten at DNB klarte å komme seg inn da stigningen faktisk var på topp...     
     
   

Telehiv

Som nevnt foran i tråden, det er ikke bare i olja at DNB leverer hårreisende svake analyser.
Feilvurderingene rundt det DNB tror er "grønne" og "lønnsomme" selskaper avslører et fullstendig fravær av energi- og miljøteknisk innsikt. 
Jfr. at DNB så sent som den 12 .okt. fortsatte sin fullstendig feilslåtte haussing av det selvoppnevnte "fornybarselskapet" SCATEC, og presterte å OPPGRADERE kursmålet før det store fallet nå like etterpå:

"SCATEC: DNB CARNEGIE OPPJUSTERER KURSMÅL TIL 130 (120), GJENTAR KJØP
12.10.2026 07:25:40
Oslo (Infront TDN Direkt): DNB Carnegie oppjusterer kursmålet på Scatec til 130 kroner fra 120 kroner og gjentar kjøpsanbefalingen, ifølge en oppdatering mandag."


Total bommert:
Idag stuper SCATEC nesten 20% videre nedover, til ca 82 kroner.
Dette bare ett av flere eksempler på totalt feilaktige vurderinger innen det DNB tror er "fornybart".

Idag skal dere spares for flere eksempler på DNBs oljeinnsikt
Jeg skal i barnhjertighetens navn ikke gjenta alle de mest feilaktige analysene DNB har levert i oljesektoren. Jeg var forøvrig på Aksje Norges store aksjearrangement i Bergen tidligere denne uken, som ble avsluttet med at DNBs "aksjestrateg" Paul Harper fremdeles ikke klarte å si et fornuftig ord om oljas (helt dominerende og lønnsomme) rolle i norsk økonomi, og ei heller de globale produksjons- og distribusjonssystemenes tilhørende treghet og interaksjoner man må kjenne til før man gir seg ut på oljerelaterte analyser. Det er åpenbart at han ikke vet så mye om dette. Som før ble det i stedet en fortsettelse av anbefalinger av aksjer som i lang tid har vært pinlige feilvurderinger for DNB og bidratt til den håpløst svake uttellingen for kundene som følger disse anbefalingene.

DNBs elendige porteføljeresultat i et sterkt børsår: "Så langt i 2026 er porteføljen opp 2.1%, mens OSEBX er opp 23.8%."
Resultatet av DNBs villfarelser om fornybarindustriens "velsignelser" kombinert med amatørmessig avstandtaken og nedvurdering av oljeindustrien vises brutalt i hva DNBs portefølje har levert i 2026: "Så langt i 2026 er porteføljen opp 2.1%, mens OSEBX er opp 23.8%."
Jeg fatter ikke at ikke toppledelsen har grepet inn for lenge siden: For hvor mange kunder har ikke blitt villedet og tapt penger på denne elendigheten nå? 

Telehiv

DNB fortsetter å levere katastrofalt dårlige porteføljevurderinger
Mandag meldte DNB på sine aksjesider at "Porteføljen var ned 0.2% fra mandag formiddag forrige uke til mandag formiddag i dag. I samme periode var OSEBX opp 0.4%. Så langt i 2026 er porteføljen opp 2.0%, mens OSEBX er opp 24.3%."

Med andre ord; katastrofalt dårlig levert av landets største finansforetak i et børsår der man enten må ha vært nærmest a) idiot eller b) offer for grønne vrangforestillinger for å ikke ha klart å måke inn en høy fortjeneste.   



Jeg deltok som nevnt på Aksje Norges store aksjekveld i Bergen nylig med inviterte foredragsholdere fra de største meglerhusene, og som vanlig med DNB i en sentral rolle. Det var påfallende hvor bevisst DNBs representanter unngikk å komme inn på hele årets feilvurdering av oljesektoren (og tilsvarende naive satsing på grønne tapsprosjekter). Man fikk kort og godt samme inntrykk som går igjen i teknisk uforståtte klimavillfarelser hos styringspartiene og mediene: Ikke innrøm feilvurderingene før du må.
Men nettopp derfor må vi stille spørsmålet:

Hvorfor har DNB bommet så grovt?
Jeg har som sagt klare meninger om hvorfor DNBs oljevegring i kombo med først grønne vrangforestillinger og så en like uklok dreining mot tapende oppdretts- og teknovurderinger har gjort det så dårlig. Men jeg skal beherske meg og heller gjengi de mest dannede AI-bortforklaringene på dette:

• Relativ undervekt i de største oljegigantene: DNB har ikke stått helt utenfor olje, ettersom både Equinor og Aker BP har ligget i porteføljen. Problemet er den relative vekten. DNBs ukesportefølje er likevektet (vanligvis 10 aksjer der hver teller 10 %). På Oslo Børs veier energikjempene enormt mye mer i Hovedindeksen. Når olje og gass har dratt børsen oppover, har DNBs lette eksponering fungert som en brems sammenlignet med indeksen.

• Tung last i tapsbomber: Porteføljen har i lange perioder vært tynget av svakere sektorer. Blant annet har sjømataksjer som Mowi og SalMar, samt selskaper som Elkem, Kitron og Nordic Semiconductor, tidvis levert svake bidrag og tynget totalen betydelig mens resten av markedet har gått.


Min tilføyelse: Heldigvis har de etterhvert sluttet med sine mest elendige anbefalinger av grønne aksjer, som har dratt ned DNBs troverdighet som analysemiljø i flere år.

• Gikk glipp av ekstrem-rakettene: Flere av årets virkelige kursvinnere på Oslo Børs har i perioder manglet i porteføljen (les: i hovedsak de soleklare oljevinnerne man ikke har villet anbefale), noe som gjør det umulig å holde følge med en indeks som blir dratt oppover av enkeltaksjer i kjempeform.

Generelt; ikke stol på energiteknisk mindreverdige "analyser" fra grønninfiserte miljøer.

Telehiv

DNB skal være glad for at de tjener store penger på høye rentemarginer (om ikke kundene deres deltar i samme jubel), for selskapet svikter stort på mange områder der kloke markedsvalg gjelder:

Ikke bare feilvurderinger rundt fornybart - DNBs private equity fond ned -24% hittil i år(!!) 
Denne tråden startet ikke som en generell hekseprosess mot DNBs analyseevner, men mer spesifikt hvor dårlig det går med såkalte fornybarinvesteringer. Men en nærmere sjekk av DNBs evne til i alle fall å gjøre bedre markedsvalg i andre sektorer gir ikke mye å juble for heller:


FONDSRAS: DNB har markedsført private equity med sterk historisk avkastning. Nå har fondet rast over 24 prosent i år, samtidig som kundene trekker penger. Her er forvalter Kevin Bull Dalby avbildet. Foto: DNB

Hvordan i alle dager klarer de å bomme så voldsomt med sitt private equity fond også?
Jeg har søkt litt i diverse frie kilder og kommet fram til dette:

Fondet investerer i børsnoterte selskaper som driver med oppkjøp i private markeder (som Blackstone, KKR og Apollo), og det er den generelle "bakrusen" i denne sektoren som nå slår fullt ut i fondets kurs.
Hovedårsaken til krasjet i DNBs private equity-fond (DNB Fund Listed Private Equity) unnskyldes offisielt som en kraftig brems i transaksjonsmarkedet og problemer med å realisere gevinster, utløst av makroøkonomisk uro.
Forvalter Kevin Bull Dalby dekker seg bak dette når han peker på følgende konkrete årsaker til den brutale nedturen, der fondet har falt over 24 prosent hittil i år:
• Høyere renter: Det økte rentenivået har gjort det betydelig dyrere å finansiere oppkjøp, noe som rammer private equity-sektoren hardt.
• Lav transaksjonsaktivitet: Etter toppårene i 2021 og 2022 har det vært svært vanskelig for fondene å selge selskaper videre eller børsnotere dem. Når de ikke får realisert investeringene sine, faller verdiene.
• Geopolitisk usikkerhet og tolluro: Internasjonal handelsuro har skapt uforutsigbarhet i markedet, noe som demper kjøpsviljen hos investorer.
• Kundeflukt: Som følge av den svake avkastningen har kundene begynt å trekke store summer ut av fondet, noe som forsterker problemene.

Finansavisen (bak betalingsmur):
https://www.finansavisen.no/finans/2026/10/30/8391605/brutal-bakrus-i-dnb-fond-kurskollaps-og-kundeflukt

Dette kræsjet, med manglende opplysninger om evt. andre markedsforhold bak feilvalgene, tilsier at man bør sjekke følgende::

Er fornybart med i fondsmiksen også her?
Ja, fornybar energi er med i den underliggende fondsmiksen, men mer indirekte og ikke så lett å se for investorer som ikke graver bevisst i materialet for å se det, for man må skille mellom hvordan DNB Fund Listed Private Equity og DNBs rene fornybarfond fungerer:
• Rene fornybarinvesteringer som Ørsted, Vestas eller Rec Silicon er ikke med i denne tapsmiksen. For den type eksponering har DNB egne dedikerte fond, som DNB Fund Renewable Energy (med aktører som foreløpig har nytt godt av store offentlige subsidier; her må vi imidlertid vente store framtidige tap i takt med bortfall av offentlige subsidier).

Men gode gravere i DNBs Listed Private Equity fond oppdager fort den indirekte fornybareksponeringen via gigantene:
Siden fondet investerer i verdens største oppkjøpsselskaper (som Blackstone, KKR, Apollo og Brookfield), blir man indirekte med på deres massive satsinger. Flere av disse PE-kjempene har i dag enorme, egne energiomstillings- og infrastrukturfond som kjøper opp og utvikler vindparker, solcelleprodusenter og strømnett utenfor børsen.

• ESG-målsetninger: DNB Private Equity-strukturen følger SFDR-reglementet (Artikkel 8/10), noe som betyr at de aktivt søker å øke andelen inntekter knyttet til fornybar energi hos selskapene de investerer i over tid.

Fornybar energi er altså en del av den store "gryten" av selskaper som PE-gigantene eier, men fornybaragitatorene vil forsvare seg med at det er ikke fornybarmarkedet som styrer om dette fondet går opp eller ned. Det er det transaksjonsmarkedet og rentenivået som gjør.

Joda, men igjen kan man påvise hvordan fornybarinvesteringene, dysfunksjonelle og ulønnsomme som de stort sett er, bidrar også til å senke private equity-markedet. Et marked som før det grønne skiftet var helt sentralt i å bygge opp og modernisere industri- og næringsutviklingen i Europa. Nå er også dette tidligere "frie" markedet innfanget i det selvskadende grønne skiftets markedsundergravninger, og bidrar slik til å sende Europa ytterligere nær et energi- og industriteknisk sammenbrudd med et tilhørende sosialt sammenbrudd. En titt på alle de rasende menneskene i EUs gater er ikke noe man i all evighet kan bortforklare med alt annet enn den stadig mer pris- og tilgangsraserte europeiske energisituasjonen.

PS: Denne tråden har nå faktisk fått mer enn 41.000 lesere og må dermed nødvendigvis ha interessert et ganske stort publikum, så jeg håper det rettferdiggjør at jeg bruker såpass spalteplass på å grave i disse litt tåkelagte pengeforetakene.
 

Telehiv

Når vi ser hvor dårlig aktive forvaltere gjør det mot børsindeksene (jfr. denne trådens fokus på DNBs ekstra tapsutsatte grønne dreining i flere år) kan det kanskje interessere våre lesere - i alle fall de som føler de har brukt mange dyre penger på aktiv forvaltning uten forventet uttelling - å få et saklig svar på dette spørsmålet:

Hvem gjør det best historisk: indeksfond eller aktiv forvaltning?
All nøytral forskning på området gir dette klare svaret:

Historisk sett gjør indeksfond det best for de aller fleste investorer over tid, mye takket være lavere kostnader.
Utlagt: Aktive forvaltere klarer ikke å velge bedre enn tilfeldig plukking. Jfr. de statistiske studiene for apers pilkasting vist til foran i tråden  ;D 



Hvorfor skal man da betale opp til flere prosent ekstra (ofte mer enn man får i bankens innskuddsrente!) for aksjevalg for noe aper kan velge like bra?

Hovedforskjeller og historisk utvikling

• Indeksfond (passiv forvaltning): Følger en fast markedsindeks (som MSCI World eller Oslo Børs) slavisk. Fordelen er svært lave forvaltningskostnader (ofte mellom 0,03 % og 0,2 %). Over tid klarer de aller fleste aktive fond ikke å slå indeksene etter at kostnadene er trukket fra.

• Aktive fond (aktiv forvaltning): Forsøker å slå markedsindeksen ved at en forvalter gjør egne utvalg av aksjer. Ulempen er vesentlig høyere kostnader, noe som spiser opp mye av avkastningen over tid. Ifølge analyser fra blant annet SPIVA sliter rundt 98 % av globale aktive fond med å slå sin referanseindeks over en 10-årsperiode.

Unntaket: Det norske markedet
Selv om globale indeksfond nesten alltid vinner historisk, finnes det unntak:

• I det norske aksjemarkedet har en del aktive norske aksjefond historisk klart å hevde seg bedre mot indeks. Det skyldes blant annet at Oslo Børs er et mindre og mer konsentrert marked (tungt preget av energi, sjømat og shipping) hvor man i sikrere grad kan plukke vinnere.

• I markeder med små selskaper (small cap) har aktiv forvaltning også hatt bedre vilkår historisk, fordi mindre selskaper er mindre analysert av meglerhus.

Men altså, i dette forjettede Norge, er DNB i ferd med å sette norsk rekord i elendig aktiv forvaltning med sine porteføljevalg:
Så langt i 2026 er DNBs aktivt forvaltede portefølje opp 2.0% (altså p.t. halvparten av å sette pengene på sparekonto), mens OSEBX (indeksen) er opp 24.3%. 

Telehiv

Robert Næss har visst lest og blitt klok av denne tråden!
Måtte nesten smile litt da Finansavisen slo opp hans erkjennelse med brask og bram idag:

"Anbefalingene er verdiløse"
"Du bør hoppe bukk over meglerhusenes anbefalinger når du skal handle aksjer..."


KRITISK: Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea, har sett på fakta. De viser at analytikernes anbefalinger er verdiløse.  FOTO: Iván Kverme

Dessverre er artikkelen bak betalingsmur, men forumets glupe lesere tar nok poenget lett uansett 8)
 
Lenke: https://www.finansavisen.no/finans/2026/11/01/8391571/robert-naess-mener-analytikernes-anbefalinger-er-verdilose