Nye sedimentstudier avkrefter alarmismepåstander om +1.5C

[Telehiv]

De uvitenskapelige alarmismepåstandene rundt +1,5 °C rakner mot seriøse studier
I den rådende klimaalarmistiske politiske diskurs har 1,5 °C over førindustrielle temperaturer blitt framstilt som en planetarisk "dødslinje" naturen ikke vil tåle å krysse. Problemet er bare at sånt kan bare hevdes om man lukker øynene for alle veldokumenterte historiske klimaforhold: Verden har, med unntak for de velkjente istidsavbruddene, stort sett vært varmere enn nåtiden i titalls millioner år uten at de påståtte livstruende effektene kan påvises i seriøse studier. 

Ikke overraskende er det kommet enda en studie som bekrefter dette, denne gang om «Robuste tropiske marine økosystemer under tidlig eocen global oppvarming», som viser at klodens organismer slett ikke har problemer med å håndtere selv langt varmere forhold enn nå. Studien er foretatt ved Institutt for geovitenskap, Geovitenskapelig fakultet, Utrecht University, Princetonlaan 8a, 3584 CB Utrecht, Nederland

WUWT har slått opp saken med artikkelen "The Sediments Don't Support the 1.5°C Panic"
https://wattsupwiththat.com/2026/03/02/the-sediments-dont-support-the-1-5c-panic/

Studien oppsummerer slik:
Biotic response across the Paleocene−Eocene Thermal Maximum (PETM; 56 Ma) is well documented, but information for other, lower-magnitude, early Eocene transient global warming events (hyperthermals) is sparse. We studied dinoflagellate cyst assemblages across six post-PETM hyperthermals (I1, I2, J, K, L1, and L2; 53.7−52.0 Ma) in the eastern tropical Atlantic Ocean. Remarkably, we observe no assemblage changes associated with the hyperthermals, which starkly contrasts the demise of eukaryotes during the PETM and harmful algal blooms associated with long-term warming during the Middle Eocene Climatic Optimum (ca. 40 Ma) at the same site. However, our results mimic observations of resilient calcareous nannoplankton assemblages to certain lower-magnitude hyperthermals in the tropical Pacific. We conclude that tropical early Eocene phytoplankton communities were resilient to multimillennial-scale warming of up to ∼1.5 °C.

Oversatt til norsk blir det omtrent sånn:
Biotisk respons i perioden Paleocen−Eocen termisk maksimum (PETM; 56 Ma) er godt dokumentert, men informasjon om andre, lav-magnitude, tidlige eocen forbigående globale oppvarmingshendelser (hypertermaler) er sparsom. Vi studerte dinoflagellatcystesammensetninger på seks post-PETM hypertermiske områder (I1, I2, J, K, L1 og L2; 53,7−52,0 millioner år) i det østlige tropiske Atlanterhavet. Bemerkelsesverdig nok observerer vi ingen sammensetningsendringer knyttet til hypertermalene, noe som står i sterk kontrast til utdøing av eukaryoter under PETM og skadelige algeoppblomstringer forbundet med langvarig oppvarming under mellomeocen klimaoptimum (ca. 40 millioner år siden) på samme sted. Våre resultater simulerer imidlertid observasjoner av robuste kalkholdige nannoplanktonsammensetninger til visse lav-magnitude hypertermiske fenomener i det tropiske Stillehavet. Vi konkluderer med at tropiske tidlig eocen planteplanktonsamfunn var motstandsdyktige mot oppvarming på opptil ∼1,5 °C.

Eukaryote celler

Planter, dyr og sopp er sammen med organismene som tilhører slimriket, urdyrriket og det gule riket, bygd opp av eukaryote celler og har dermed mange fellestrekk i oppbygning og indre struktur.

Lenke til selve artikkelen (med lenke til full pdf-versjon)
https://pubs.geoscienceworld.org/gsa/geology/article/doi/10.1130/G54281.1/726832/Resilient-tropical-marine-ecosystems-during-early