Hvem er den "naturlige" eier av Grønland?

[Telehiv]

Trump vil som kjent ha Grønland, ved å eie, leie, eller erobre.
Han angir sikkerhetspolitiske årsaker som sentrale bak kravene for dette.
Siste del av dette innlegget tar for seg en fyldig gjennomgang av USAs bakgrunn for kravene.
Jeg håper mange tar seg bryet med å lese dette, det kan dukke opp mange overraskende historiske fakta som ikke dekkes så godt i den løpende pressedekningen. 

Kort om Grønland
Grønland er verdens største øy og er et selvstyrt område innenfor Kongeriket Danmark. Geografisk hører den til Nord-Amerika (Canada), men politisk/administrativt til Europa (først Norge, så Danmark).
Grønland har hatt hjemmestyre siden 1. januar 1979. Grønlands parlament er Grønlands Landsting, der alle beslutninger som angår Grønlands interne styring tas. Landstinget har 31 medlemmer, og møtes to til fire ganger i året, i Nuuk. Parlamentet er valgt for en fireårsperiode.
Områder som angår både Grønland og Danmark kan kun avgjøres i samarbeid mellom Landstinget og Folketinget. Disse anliggender omfatter bl.a.: utenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet.

Om vi ser på de geografiske, historiske og etniske forhold er USA, med unntak nyere militæravtaler, faktisk uten kravgrunnlag:

1. Geografisk er det Canada som er "naturlig" eier:


Forholdet til Canada
Canada er Grønlands nærmeste nabo og inuit-folk lever tradisjonelt i begge områdene. Grønland og Canada har hatt disputt om grensen i havet ved Hans Ø. Grønland har inngått økonomisk samarbeidsavtale med Canada.

2. Opprinnelig etnisk bosetning er kanadiske inuitter (fra 900-tallet) og norrøne (fra ca. 985)
Det er usikkert når inuittene vandret inn fra de kanadiske øyer, men mye tyder på at det skjedde ca. år 900. Det var omtrent samtidig eller litt før den norrøne koloniseringen.

3. Den norrøne bosetningen er den som har satt mest spor historisk:
Under ledelse av Eirik Raude kom de første norrøne menneskene fra Norge og Island i 985 eller 986. De norrøne anla sine gårder på Grønlands sørvestkyst i nærheten av de moderne Julianehåb og Godthåb. De livnærte seg av buskapshold, jordbruk og fangst og fiske. Eksport av hvalrosstann og vadmel til Europa var lenge en viktig inntektskilde. Fra Grønland utforsket Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson Nord-Amerikas kyster som fikk navnene Helluland, Markland og Vinland.
Det ble bygget 22 kirker, 2 klostre og etablert et eget norsk bispesete. Grønland ble i 1152 underlagt erkebiskopen i Nidaros. Grønlands bispestol fungerte fram til skipsfarten til Norge stilnet en gang på 1400-tallet. Det er fremdeles et mysterium hva som til sist skjedde med den norrøne befolkningen. Kongens skip «Knarren» besøkte av og til Grønland inntil Svartedauden. Den siste biskop på Grønland døde i 1377. Nye biskoper ble utnevnt uten å reise. Den siste sikre observasjon daterer seg til et bryllup i Hvalsey kirke i 1408. Den siste båten fra Grønland kom til Norge i 1410. Arkeologiske utgravinger har funnet tegn på at de siste nordboere på Grønland kan ha vært i live rundt år 1500

4. Historisk er det først Norge, så Danmark som har administrert Grønland:
Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. Etter reformasjonen ble Grønland direkte underlagt København. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet.

USAs samlede historikk for Grønland
Siden Trump nå agiterer så sterkt for amerikansk overtakelse av Grønland kan det trenges en oppsummering over dette:
1) USA har intet geografisk eller langvarig historisk eller etnisk grunnlag for å hevde eierskap til Grønland.
2) Politisk/militært har USA imidlertid en del å slå i bordet med: USA har siden 1941 hatt hovedansvar for forsvaret av øya med betydelig militær aktivitet særlig under den kalde krigen. Per 2026 er imidlertid bare Thule-basen i drift.


Thule Air Base

Noen relevante historiske forhold:
- I 1867 foreslo utenriksminister William H. Seward å kjøpe Grønland og Island fra Danmark; det ble ikke sendt noe konkret tilbud til Danmark. Bakgrunnen var det nylige kjøpet av Alaska og antakelser om verdifulle mineraler og fisk

- President Theodore Roosevelt var bekymret for om Tyskland ville ta kontroll over dansk og nederlandsk Vestindia, og foreslo i 1903 å kjøpe disse koloniene og samtidig anerkjenne dansk suverenitet over Grønland.

- Den amerikanske ambassadøren i København foreslo i 1910 å bytte Mindanao mot Grønland og Dansk Vestindia. Tidlig på 1900-tallet var ikke Grønland helt kartlagt: Ved ekspedisjoner i 1907 og 1912 ble det avklart at Peary Land ikke er en egen øy som USA kunne gjøre krav på.

- I 1916 solgte Danmark Dansk Vestindia til USA og fikk i den forbindelse USAs anerkjennelse for å utvide sin kontroll til hele Grønland utover de opprinnelige koloniene på Vest-Grønland. I et tillegg til salgsavtalen for Vestindia signerte Robert Lansing på at USA ikke ville motsette seg at Danmark tok politisk og økonomisk kontroll over hele øya. Danske myndigheter på Grønland utvidet i 1921 handelsmonopolet til hele Grønland.

Andre verdenskrig:
- Under andre verdenskrig ble Danmark okkupert av Tyskland og kommunikasjonen med Grønland, Island og Færøyene ble brutt.

Etter krigen og Monroe-doktrinens evt. relevans for vår tid:
Monroe-doktrinen (1823) er et amerikansk utenrikspolitisk prinsipp som erklærte at Europa ikke skulle kolonisere eller blande seg inn i saker på de amerikanske kontinentene (den vestlige halvkule), og USA ville tilsvarende ikke blande seg inn i europeiske konflikter. Trumps krav om Grønland nå kan ses som et brudd på Monroe-doktrinen, se videre.
- Etter krigen fryktet USA at Grønland av fiendtlige makter kunne bli brukt som springbrett for angrep på Nord-Amerika og amerikanske myndigheter og mente det var behov for å fylle maktvakumet etter den tyske okkupasjonen av den europeiske delen av Grønland. Fra før (Act of Havana, juli 1940) hadde USA inngått avtale med de latinamerikanske landene om at territorier i Amerika tilhørende europeiske stater okkupert av aksemaktene om nødvendig skulle styres av de amerikanske landene (Canada var en del av Storbritannia og ikke del av avtalen). Havana-avtalen reflekterer deler av Monroedoktrinen uten å nevne den konkret. USA hadde på egen hånd erklært No Transfer-doktrinen som innebar at territorier i Amerika ikke kunne overdras til aksemaktene.

- Den danske ambassadøren i Washington, Henrik Kauffmann, inngikk 9. april 1941 på egen hånd avtale om at USA skulle ivareta forsvaret av Grønland ved å opprette alle nødvendige militære installasjoner og anlegg. USA skulle være Grønlands beskytter inntil Danmark var fritt.

- USA anerkjente Kauffmann som representant for det frie Danmark. Kauffmann la til grunn at han opptrådte på vegne av den danske kongen som hersker over Grønland og USA respekterte dansk suverenitet. I noteutveksling mellom Kauffmann og Cordell Hull knyttet til avtalen nevnes det at Grønland ligger innenfor Monroedoktrinens område. Avtalen ga USA rett til å anlegge baser og oppføre installasjoner på Grønland uten avklaring med myndighetene i København. USA påtok seg å sørge for nødvendige forsyninger til Grønlands befolkning mens krigen pågikk.

- Kystvaktfartøyer fra USA ble sendt til Nordøstgrønland våren 1941 for å hindre fiendtlige makter å etablere baser eller landsette styrker. Fangstfolkene på Nordøstgrønland ble evakuert sommeren 1941 og det ble samtidig satt i gang patruljering med hundesleder bemannet av politimenn samt norsk, danske og grønlandske fangstfolk.

- I september 1941 forsøkte tyske styrker å sette opp en værvarslingsstasjon på Nordøstgrønland (Tyrolerfjorden) ved hjelp av en norsk selfangstskute ført av Hallvard Devold; skuta ble tatt i arrest av amerikansk kystvakt.

- Før USA kom med i krigen brukte tyske myndigheter dansk og norsk mannskap for å militær konflikt. Tyske styrker sendte flere ekspedisjoner lykkes utover i krigen å sette opp værvarslingstasjoner på Nordøstgrønland og det forekom trefninger med dansk politi. Etter amerikanske operasjoner høsten 1944 var det slutt på den tyske aktiviteten.

- I juli 1941 ble Grønland okkupert av amerikanske styrker og i oktober 1941 begynte styrker under ledelse av oberst Bernt Balchen å anlegge en flyplass i Søndre Strømfjord. Uten forbindelse med Europa var Grønland avhengig av USA og var underlagt amerikansk jurisdiksjon.

- I 1942 og 1943 ble Grønland brukt som transit da omkring 1 million soldater og fly ble overført til Europa (Operation Bolero). Værstasjonene på Grønland var viktige for værvarsel for Atlanterhavet og Nord-Europa. Ved slutten av krigen var 17 amerikanske baser hvorav 4 marinebaser på Grønland samt en kjede av værstasjoner. Værstasjonene på Grønland ble kombinerte med radio- og radarstasjoner. Værobservasjonene fra Grønland ble svært viktige for alliert krigføring i Europa og ble blant annet brukt for å fastsette tidspunkt for landgang i Normandie.

NATO og 1951-avtalen
Ved slutten av andre verdenskrig (12. mai 1945) ble 1941-avtalen ratifisert av Rigsdagen under antakelse av at avtalen snart ville bli avsluttet i og med at krigen var over. Danmark ønsket etter krigen å videreføre nøytraliteten.

- I 1946 foreslo utenriksminister James F. Byrnes at USA kunne kjøpe Grønland og Harry Trumans regjering la frem ulike måter en overdragelse kunne skje på. Interne notater i utenriksdepartementet antydet en pris på 100 millioner dollar.

- I 1947–1948 forsøkte danske myndigheter å overtale USA om at amerikansk nærvær på Grønland var overflødig i fredstid, mens USA ville beholde retten til å bruke Grønland militært.

- NATO ble opprettet i 1949 med Danmark som medlem og Danmark forlot med det nøytralitetspolitikken. I 1949–1951 ble relasjonen til USA diskutert i forbindelse med NATOs regionale planlegging.

- I desember 1950 besluttet USAs myndigheter å etablere en stor strategisk flybase i Thule nord på Grønland.

- På 1960-tallet fikk Eisenhower avslag da han luftet spørsmålet om kjøp overfor Frederik IX.
- I 1953 ble 30 familier tvangsflyttet omlag 150 km for å gi plass til luftvern nær Thule-basen.

I 1951 inngikk Danmark og USA avtale til erstatning for 1941-avtalen, etter betydelig press.
Avtalen skulle gjelde så lenge NATO-pakten gjelder, bygger på NATO-samarbeidet og gir Danmark større ansvar. Avtalen innebar vidtrekkende og tilnærmet uhindret amerikansk militært nærvær på Grønland. USA kunne etter 1951 etablere nye militære anlegg på Grønland bare etter godkjenning fra danske myndigheter. Anlegg av Thulebasen ble i hemmelighet igangsatt straks etter avtalen ved «Operation Blue Jay» og den ble offentlig kjent i 1952. Lasteskipene med forsyninger til Thule ble ledet av isbryter.

- Thulebasen gjorde det mulig for strategiske bombefly som B-52 å nå sentrale deler av Sovjetunionen under den kalde krigen, mens de eldre basene sør på Grønland var innrettet mot å forsyne Vest-Europa under andre verdenskrig. I 1958 oppførte USA en radarstasjon i Thule for tidlig varsling av ballistiske missiler uten særlig debatt, mens utvidelse med ny radar 1987 var omstridt. Thule-radaren var tenkt å ha en viktig rolle i USAs anti-ballistiske missilforsvar påbegynt på 1990-tallet.

- I 1968 styrtet et fly ved Thule og det fremkom at flyet hadde atomvåpen ombord; det kom etterhvert frem at den danske regjeringen i stillhet hadde akseptert atomvåpen på Grønland i strid med Danmarks offisielle linje.

Avtalen av 1951 gjelder fortsatt.
Basene på Grønland var langs den korteste luftlinjen mellom Sovjetunionen og sentrale deler av USA (østkysten og rundt de store sjøene).
- Under den kalde krigen ble 17 baser etablert.
- I 2026 eksisterer bare en av disse og mange av basene fra andre verdenskrig og den kalde krigen er demontert.

Colin Powell besøkte i 2004 Grønland som den første utenriksminister fra USA
Det ble inngått avtale om oppgradering av Thule-basen. Avtalen fra 2004 innebar en fornyelse av 1951-avtalen og ble inngåt med Grønlands egne myndigheter som en av partene.

Trumps regjeringer
I august 2019 ble det kjent at USAs president Donald Trump hadde sagt at USA var interessert i å kjøpe Grønland fra Danmark, men dette ønsket ble karakterisert av den danske statsministeren Mette Frederiksen som «absurd».

Nå i 2026, like etter USAs intervensjon i Venezuela 2026 uttaler Donald Trump altså at USA trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet. Trumps stabssjef Stephen Miller uttalte at Grønland selvsagt burde være en del av USA, problematiserte Danmarks krav på Grønland, sa at ingen ville militært forsvare Grønland. Ifølge Marco Rubio er kjøp mest aktuelt, noe som ville kreve bevilgning fra kongressen.

Danmarks siste vurderinger pr januar 2026
Utenrikskomiteen i Danmark holdt et krisemøte 6. januar 2026 for å diskutere truslene fra Trump og hans administrasjon, som de sa de tok på alvor, men at administrasjonen i USA ikke hadde et korrekt bilde.
De nordiske landende kom med en felles uttalelse der de forpliktet seg til å bevare sikkerhet, stabilitet og samarbeid i Arktis, og at saker som omhandler Danmark og Grønland må bestemmes av dem alene.
EU uttalte at ingenting kan bestemmes om Danmark eller Grønland uten Danmark og Grønland, og at de hadde EUs fulle støtte.
 
Kilder: Standard leksikalske kilder som Store Norske, Wikipedia, og div. fagartikler. Ingen gjemt, ingen glemt.