Venezuela: Status og utsikter som oljeland

[Telehiv]

Etter Trumps spektakulære raid midt inne i landet og uthenting av Maduro er det selvsagt mange spekulasjoner rundt hva som vil skje videre. Trump sier bl.a. at USA skal sørge for at det igjen gis adgang for utenlandske selskaper å investere i landets oljesektor.

Vel, først må man vite at det kreves endring av lovene i Venezuela for at større investeringer fra utenlandske oljeselskaper i det hele tatt skal være tillatt. Venezuela nasjonaliserte nemlig oljeindustrien på 1970-tallet, og i 2006 ble det beordret en tvungen omstilling til drift som kontrolleres av det statlige selskapet PDVSA. Vilkårene krevde at staten skulle bli majoritetsaksjonær i alle selskaper som drifter i landet.
Les: Utenlandske selskaper ble rett og slett fratatt sine eierandeler.
Amerikanske selskaper som tidligere hadde drift i Venezuela – ExxonMobil og ConocoPhillips – forlot landet i 2007 da de nektet å godta disse nye vilkårene innført av Chávez.

Statoil var blant oljeselskapene som led store tap pga. nasjonaliseringen i 2006
Men daværende AP-regjering hadde store problemer med å løfte sin stemme mot det man trodde ville bli en utviklingsfremmende (hark hark) sosialistisk (trippelhark) regjering. I begeistring for et antatt "søsterparti" klarte verken Ap eller de andre nordiske sosialdemokratiske partiene å forutse et rent diktatur ta form rett foran nesen på dem. Nå har nok dagens AP lært litt mer om dette (selv om Barth Eide ustanselig fortsetter å sprette rundt som den norske storpolitiske mentor for verdenssamfunnets sanne edelhet), men dagens leke- og posørparti SV har dessverre på sørgeligste vis beholdt rollen som "Maduro-forståelsesfullt" parti. 

Verdens største oljereserver - ekstremt dårlig forvaltet siden Chávez og Maduro tok over
På grunn av de internasjonale sanksjonene er det få importører av venezuelansk olje:
- Kina kjøper omtrent 80 prosent av den via Malaysia.
- Rundt 5 prosent går til Cuba i henhold til avtaler mellom de to landene.

USA griper aktivt inn i oljeeksporten
Venezuela er avhengig av såkalte «spøkelsestankere» for å omgå sanksjonene. Disse bruker knep som blant annet falske flagg og falske ruter. Bl.a. fartøyet M/T Skipper er blitt beskrevet som et slikt tankskip. Det ble avskåret av USAs militære som del av en oljeblokade mot Venezuela som ble kunngjort i desember.


Vil USA gripe enda mer inn mot dagens maritime oljeeksport?

Ingen regel uten unntak - Chevron drifter fortsatt
En liten del av Venezuelas olje blir produsert av det amerikanske selskapet Chevron. Selskapet opererer under en spesiell lisens utstedt av USA som tillater dem å ha et samarbeid med PDVSA. De eksporterer også deler av produksjonen, særlig til det amerikanske markedet. De har imidlertid ikke lov til å overføre penger til den venezuelanske staten og betaler derfor skatter og avgifter i råolje.

Trump ønsker "tilbakebetaling av stjålet olje"
John Plassard i Cite Gestion Private Bank sier til AFP at oljen som eksporteres fra Venezuela under embargoen er olje som blir stjålet fra verdenssamfunnet, herunder at denne oljen blir utvunnet takket være amerikansk utstyr og investeringer som skjedde før Chávez' nasjonaliseringer. Lørdag sa Trump at han vil at amerikanske oljeselskaper skal dra tilbake til Venezuela og utnytte landets enorme oljereserver.
– Vi må være omgitt av trygge og sikre land, og vi må også ha energi, noe som er veldig viktig, sa Trump.
Han la til at mye penger kommer opp av bakken og hevdet at USA kommer til å få tilbakebetalt alt de bruker i Venezuela.
Men Plassard mener at et viktig underliggende amerikansk mål er å presse ut kinesiske aktører fra det amerikanske kontinentet, inkludert å frata Kina innflytelse over Panamakanalen – som mye av Venezuelas olje passerer gjennom.

Hvem skal stå for investeringene i en evt. revitalisering av Venezuelas oljeindustri?
Enhver gjenoppliving av produksjonen vil kreve betydelige investeringer etter år med dårlig forvaltning og underinvestering, sier Giovanni Staunovo fra UBS til AFP. Men hvorvidt amerikanske oljeselskaper vil villig og raskt begynne et løp i Venezuela gjenstår å se:
- Først, oljeselskapene kommer trolig til å ønske seg sikkerhet for et stabilt og forutsigbart regime i landet før de er villige til å gå inn med tunge investeringer.
- Dernest, de amerikanske oljegigantenes hovedansvar er overfor aksjonærene deres, ikke myndighetene, sier Ole Hansen, analytiker i Saxo Bank.
– Med det i tankene tviler jeg på at vi ser en økning i interessen for å dra tilbake til Venezuela med det første.

Ikke overraskende: De store oljeselskapene viser ikke kortene foreløpig
ExxonMobil svarte lørdag ikke på forespørsler fra AP om kommentar til utviklingen. ConocoPhillips-talsperson Dennis Nuss sier på epost til AP at selskapet følger utviklingen i Venezuela og de mulige ringvirkningene for global energiforsyning og stabilitet.
– Det er for tidlig å spekulere i framtidig forretningsaktivitet eller investeringer, sier han.

Chevron, som altså fortsatt har virksomhet i Venezuela, sier de fortsetter driften.
– Chevron fokuserer på våre ansattes sikkerhet og velvære, samt integriteten til våre midler. Vi fortsetter driften i full overensstemmelse med alle relevante lover og forskrifter, sier talsperson Bill Turenne til AP.

Verdenssamfunnet har allerede begynt spørre: Hvem eier oljen?
Om USA tar kontroll over Venezuelas oljevirksomhet, vil det reise en rekke juridiske spørsmål:
– For eksempel blir det et stort spørsmål om hvem som egentlig eier oljen i Venezuela, sier Matthew Waxman, jussprofessor ved Columbia-universitetet i USA og tidligere nasjonal sikkerhetsfunksjonær for George W. Bush-administrasjonen.
– En okkuperende militærmakt kan ikke berike seg selv ved å ta en annens stats ressurser, men Trump-administrasjonen kommer trolig til å hevde at den venezuelanske regjeringen aldri hadde rett til dem, sier han.

Maduro-raidet: Folkerettslig eller sivilrettslig?
Waxman understreker også at Trump-administrasjonen har vært svært avvisende til folkeretten når det gjelder Venezuela. Som kjent sier USA så langt at angrepet og uthentingen av Maduro er sivilrettslig relatert til forbrytelser, og ikke skal angå folkeretten.
Dette bare som en oppvarming til de kommende tumulter i Venezuela-saken!

Nå kom forresten en interessant artikkel i Wall Street Journal: "Vil Trump godta Maduro 2.0?"
Eller vil han kreve at en variant av opposisjonen trer inn? Uansett anses det lite sannsynlig at USA vil kopiere sine mislykkede forsøk bl.a. i Irak på å ta direkte styring innenfra.
Lenke: https://www.wsj.com/opinion/dont-settle-for-maduro-2-0-9853366c?mod=opinion_lead_pos2
Lenke til flere oppslag om samme sak: https://www.finansavisen.no/samfunn/2026/01/05/8318487/wall-street-journal-vil-trump-godta-maduro-2-0

Kilder:
Siden dette er en opphetet politisk heksegryte for tiden og ikke akkurat vitenskap, er man overlatt til å innhente foreliggende tall og info fra energibyråene og nyhetsorganer som AFP/NTB.[/b]