Perspektiv på klimaagendaen

[Water]

Glimrende fra Kjetil Tveit:

https://kjetiltveit.substack.com/p/nar-eliten-vil-erstatte-demokratiet

"I et stort portrettintervju i DN Helg 30. mai forteller klimaforsker og tidligere BI-rektor Jørgen Randers at han har mistet troen på demokratiet. Etter femti år med klimaformidling og rådgivning for både næringsliv og politikere, konkluderer han med at folk flest ikke vil gjøre det som trengs. Løsningen?

Et «opplyst fåmannsvelde». Han trekker fram Kina som et forbilde – et diktatur som ifølge Randers lykkes der Vesten svikter: langsiktig planlegging, kollektiv disiplin og gjennomføringskraft. Han har selv fungert som rådgiver for kinesiske myndigheter og ser deres modell som det siste håpet for å redde kloden."

"Randers er gammel i "gamet". Som medforfatter av The Limits to Growth fra 1972 – Club of Rome-rapporten som advarte mot økologisk kollaps – ble han en global klimaautoritet allerede som ung. Han har vært rektor ved Handelshøyskolen BI, nestleder i WWF, undervist ved Cambridge, og skrevet en rekke bøker om fremtiden. Men er han bare en varsler? Nå ønsker han å endre hele det politiske systemet.

Han mener demokratiet ikke duger i møte med klimaendringer, og trekker fram Kina – et ettpartistyre uten ytringsfrihet – som et lysende forbilde. Det er en påstand som ville vært uhørt for bare noen få år siden. I dag får slike ideer plass i DNs helgemagasin – uten særlig motstand."

"Denne grunnleggende idéen – at eksperter og modeller bør overstyre folkets vilje – har levd videre i ulike former. Fra Club of Rome til World Economic Forum. Fra Randers til Klaus Schwab.

I COVID-19: The Great Reset (2020) omtaler WEF-leder Klaus Schwab og medforfatter Thierry Malleret pandemien som et "window of opportunity" til å gjenoppbygge samfunnet langs nye linjer: grønnere, mer likestilt – og mer styrt. Ikke av folkevalgte, men av "stakeholders": selskaper, NGO-er, internasjonale organer og teknokratiske eksperter. Med et annet navn kalte man det før korporatisme – eller fascisme. Et poeng vi skal komme grundigere tilbake til."

"At Randers peker på Kina som forbilde, er ikke tilfeldig – det er logisk innenfor tankesettet han representerer. I stedet for uforutsigelige velgere og bråkete offentlighet får man effektiv styring, femårsplaner og lydige borgere. Ingen valg. Ingen innsigelser. Bare fremdrift.

Og Randers er langt fra alene. Stadig flere i den globale klimaaliten – forskere, byråkrater, næringslivstopper – ser til Kina med beundring. Ikke for ytringsfriheten, men for handlekraften.

Men hva betyr det egentlig å løfte fram diktatur som løsning på verdens problemer? Har vi glemt hva historien lærer oss? At diktaturer ikke stopper ved karbonbudsjetter – de ender i tvang, vold og kontroll. Hver gang."

"For å få folk til å godta totalitær styring, må man gi dem en trussel som virker større enn friheten selv. En krise som er så alvorlig at det ikke lenger finnes tid eller rom for debatt – bare handling. Styrt ovenfra.

Denne metoden er ikke ny. Club of Rome skrev i 1991 følgende i boken The First Global Revolution.

"I jakten på en ny fiende som kunne forene oss, kom vi opp med ideen om at forurensning, trusselen om global oppvarming, vannmangel og hungersnød ville passe formålet"

Jørgen Randers glemte visst å nevne dette i 1972, da The Limits to Growth kom. Men i 1991 røpet kollegene hans i Club of Rome at klimafortellingen var et grep de "kom opp med" – for å samle menneskeheten gjennom frykt."

"Har du noen gang undret deg over hvorfor myndighetene stadig velger spinndyre klimatiltak – som knapt reduserer energiforbruket – mens billige, åpenbart effektive løsninger blir ignorert?

Eller hvorfor man legger ned kjernekraftverk i stor stil – selv om de ikke slipper ut CO₂?

Det er fordi problemet ikke skal løses. Det skal dyrkes. For det er ikke klimaet som er målet – det er kontrollen. Klimakrisen er ikke et hinder på veien. Den er veien."

[Telehiv]

Glimrende fra Kjetil Tveit:
--------------
"At Randers peker på Kina som forbilde, er ikke tilfeldig – det er logisk innenfor tankesettet han representerer. I stedet for uforutsigelige velgere og bråkete offentlighet får man effektiv styring, femårsplaner og lydige borgere. Ingen valg. Ingen innsigelser. Bare fremdrift.

Og Randers er langt fra alene. Stadig flere i den globale klimaaliten – forskere, byråkrater, næringslivstopper – ser til Kina med beundring. Ikke for ytringsfriheten, men for handlekraften.

Men hva betyr det egentlig å løfte fram diktatur som løsning på verdens problemer? Har vi glemt hva historien lærer oss? At diktaturer ikke stopper ved karbonbudsjetter – de ender i tvang, vold og kontroll. Hver gang."

"For å få folk til å godta totalitær styring, må man gi dem en trussel som virker større enn friheten selv. En krise som er så alvorlig at det ikke lenger finnes tid eller rom for debatt – bare handling. Styrt ovenfra.

Water,
flott av deg å fange opp denne!
Kjetil Tveits beskrivelse av maktmønstrene bak dagens sentrale globalismekampanjer berører det samme som Okular sier:
- Hvorfor i alle dager sitter "verden" (dvs. de overnasjonale maktorganene som FN og EU) og heier på verdens største fossilbruker (Kina) mens man samtidig sender Europas og Vestens øvrige avanserte industristater ned i stadig større energiteknisk elendighet med sine "grønne" tvangstanker?
Eller: Hva er planene bak denne vestlige selvskadingen, som vi vanlige dødelige ikke skjønner?!?

Bordet fanger?
En besnærende tanke sniker seg her fram:
Hva om denne selvpåførte elendigheten som truer hele den vestlige verdens økonomi og velferd ikke er noen bevisst og ond plan fra politikernes side, bare at man siden 1995 har malt seg inn i et energipolitisk hjørne og ikke vil innrømme hvor dumme og lettmanipulerte man var innledningsvis?
Merk: En sånn situasjon gjør det jo lettere for utenom-politiske krefter å spille sine griske kort parallellt. Man trenger ikke å være konspiratorisk for å se at den muligheten ikke ligger ubrukt for tiden.
 
PS: En annen besnærende tanke tvinger seg også fram:
Europas stormannsgale og enøyde herskere sendte oss inn i to verdenskriger på 1900-tallet - og begge gangene måtte Onkel Sam rykke inn og frelse oss fra oss selv. Vi skal vel aldri måtte oppleve at Onkel Sam må inn i ringen en tredje gang på drøyt hundre år?!?

[Water]

Hva er planene bak denne vestlige selvskadingen, som vi vanlige dødelige ikke skjønner?!?

Kan planene være noe annet enn å øke og konsolidere makt?

Hvem i verden har størst makt og bestemmer mest?

Hvem sitter øverst på pyramiden?

Black Rock, Vanguard Company og State Street Corporation i "skjønn" forening?

I Norge er det tydelig at regjering og storting gjør som de har fått beskjed om i det meste og at de ikke ivaretar befolkningens interesser, men sine overordnedes interesser. Det ser vi tydelig i forhold til imigrasjon inkludert islamifisering, klimaagenda,covid og krigsdeltakelse, for å nevne de største svikene mot det norske folk.

[Water]

Hvem i verden har størst makt og bestemmer mest?

Hvem sitter øverst på pyramiden?

Black Rock, Vanguard Company og State Street Corporation i "skjønn" forening?

Det er riktig at de fleste pengene fondene til Blackrock investerer i nesten alle Vestens større selskaper ikke er deres egne, men «dine og mine». Men her kommer poenget:

Når du benytter deg av noen av de finansielle tjenestene til Blackrock, for eks. at du kjøper aksjeandeler i typer av index fond, mutual fund eller exchange-traded fund, signerer du vekk din stemmerett eller stemmemakt over til fondsforvalterne.

Når Blackrock så investerer pengene dine/mine i de store selskapene der ute har de altså tatt over stemmemakten din i disse respektive selskapers styre. Du eier andel i det Blackrock-fondet du investerte i, men du eier altså ikke andel i det selskapet Blackrock-fondet så investerer i. Blackrock har dermed tung innflytelse over disse selskapenes valg av styre, politikk og retningen selskapet skal gå i, når det skal gjøre tilbakekjøp av aksjer og en rekke andre ting. I en slik situasjon trenger du altså ikke å eie selskapet direkte.

Så kommer noe annet viktig som dreier seg om fiduciary duty, beskrevet også her, som er noe jeg har valgt å kalle legal forvaltningsplikt (jeg fant ikke ut hva den nøyaktige faglige oversettelse blir på norsk). Selskapene dine penger nå har havnet i har nå altså denne legale forvaltningsplikten overfor Blackrock og ikke lenger til deg! (det er tvilsomt om disse selskapene uansett hadde hatt veldig stor og genuin lojalitet til dine interesser, men nå er dette uansett offisielt og legalt avviklet).

Dette gjør ikke Blackrock til fullstendig allmektige i det enkelte selskapene de har andel i, og det er viktig at du ikke hevder dette overfor din fornekter-venn. Men det er en blokk- eller «kartell-effekt» her, for Vanguard, State Street og Vanguard har andeler i hverandre, så dette er en blokk som er mye mektigere enn Blackrock alene. Men i tillegg til kartell-effekten er det ytterligere en «aggregat-effekt» , tilknyttet til det jeg i akkurat denne gjennomgangen velger å forkorte SIAB (Sterkt Influert Av Blackrock).

https://steigan.no/2026/01/hvordan-blackrocks-makt-fungerer/

[Telehiv]

Hvem i verden har størst makt og bestemmer mest?
Hvem sitter øverst på pyramiden?
Black Rock, Vanguard Company og State Street Corporation i "skjønn" forening?

Water,
din trådtittel "Perspektiv på klimaagendaen" er et mildt sagt krevende tema der det økonomiske og maktpolitiske spillet bak klimaindustrien er blitt nærmest grenseløst. Hvis man i tillegg blander inn det medisinsk-industrielle korrupsjonskomplekset (kalt MIKK av Terje Hansen i hans oppfølgende artikkel for et par dager siden), ja, da står vi overfor en endeløs sump av globale storaktører i det såkalte "svingdør-fenomenet".



Lenke: https://lovoghelse.no/2026/01/07/den-store-klubben-og-mikk/