Så mine første provokasjon er; hvorfor er svært mange av guruene i skeptikerbevegelsen emerituser (Lintzen, Singer, Mørner etc.) eller deltagerne i debatten som ikke har gitt ut noe om temaet, men som like fullt deltar med sin faglige tyngde i kraft av å være professor i fysikk etc. Eksempelvis er Giæver forsker innen bl.a. superledere, er nå 86 år, og har ikke - antar jeg - gitt ut noen peer reviewd artikler om emnet klima. En annen person som ofte siteres på disse sider er Ellestad, han er 72 år og har som aktiv forsker ikke arbeidet med klima, er det noen som vet om Ellestad har gitt noe som helst om temaet, annet enn avisartikler og blogginnlegg? En annen kandidat er Fjeldskaar, han er utvilsomt kompetent på spørsmål omkring havnivå og landstigning, men har ikke kommet med noen bidrag, annet enn innlegg på blogger og lignende.
I din provokasjon tilkjennegir du et noe naivt og forenklet syn på forskning generelt og klimaforskning som disiplin spesielt, samtidig som argumentasjonen legger til grunn et gammelmodig syn på eldre menneskers intellektuelle evner og kapasitet.
Klimaforskning er hva man kan kalle et syntesefag. Det betyr at det krever samtidig kompetanse innen flere fagområder. Sentrale fagområder innen klimaforskning er forskjellige grener av fysikk, så som strålingsfysikk, termodynamikk, fluiddynamikk, molekyldynamikk, elektrodynamikk etc, diverse matematikkdisipliner, eksempelvis statistikk, matematisk modellering, numeriske metoder etc., måleteknisk kompetanse, etc. etc.
Det er åpenbart umulig for normale enkeltforskere å besitte spisskompetanse innenfor alle disse feltene samtidig. Det som også bør være like åpenbart er at det finnes et stort antall fagfolk med spisskompetanse innenfor disse feltene, men som ikke er aktive klimaforskere. Disse fagfolkene vil rakst kunne sette seg inn i de delene av klimaforskningen som angår deres egne spesialområder. De vil kunne avdekke feil, svakheter og inkonsistens i klimaforskningen basert på sin spisskompetanse om fysikken og de matematiske metodene som anvendes. Skal man akseptere din (provokatoriske?) argumentasjon så er ikke disse fagfolkene meningsberettiget fordi de ikke publiserer som klimaforskere. Dette er selvfølgelig reinspikka sludder.
Argumentasjonen er konstruert ene og alene for å utelukke seriøse og dyktige fagfolk som vil kunne utgjøre et faglig korrektiv til klimaforskere som selv ikke besitter tilsvarende spisskompetanse på metodikken som benyttes. Klimaforskningen er faktisk det eneste naturvitenskaplige feltet jeg har vært i kontakt med hvor denne typen argumentasjon benyttes overfor kritikere fra andre fagområder med høyst relevant kompetanse innen metode og grunnlagsfag. Innen for alle andre naturvitenskaplige områder jeg kjenner til, er kritikk fra spesialister som benytter tilsvarende metodikk innenfor andre fagområder svært velkommen, nettopp fordi det bidrar til å styrke forskningen og den faglige utviklingen.
Når det gjelder publisering i fagfellevurderte tidsskrifter så er det en tildels langtekkelig og svært ressurskrevende affære rent arbeidsmessig, og noe de færreste har mulighet for å kunne gjennomføre som en fritidsbeskjeftigelse. Det er videre atskillig mer effektivt å fremme kritikk via bloggosfæren enn via tidsskriftene selv. Negativ kritikk av et publisert arbeid kan også oppfattes som indirekte kritikk av redaktør og de som har foretatt peer review. Man kan ikke se bort fra at det er vanskeligere å få publisert berettiget kritikk enn det var å få publisert det kritiserte arbeidet i et fagtidsskrift. Det ser heldigvis ut til at flere og flere fagtidsskrifter ser at peer review prosessen trenger fornyelse. Flere og flere tidsskrifter etablere nå en open access ordning med mulighet for alle med relevante innvendinger til å kommentere publiserte arbeider direkte via nettet. Dette vil høyst sannsynlig føre til en atskillig bedre kvalitetssikring av publisert forskning enn det den tradisjonelle peer review prosessen innebærer.
Det at et arbeid har passert peer review i et fagtidsskrift betyr ikke at arbeidet representerer noen som helst form for sannhet. Det betyr kort og godt at de som har foretatt peer review (ubetalt og på sin egen fritid) ikke har funnet åpenbare faglige blundere (ut i fra egen fagkompetanse) eller hårreisende svak argumentasjon. Når man ser hva som passerer peer review av klimaforskning så ser det ut til at lista ikke ligger særlig høyt når det gjelder det å avdekke faglige eller metodiske blundere, såvel som svak argumentasjon.
Hvis man følger noenlunde med i fagfellevurderte tidsskrifter så vil man se at det stort sett er PhD kandidater og vitenskapelig personale ved universiteter og rene forskningsinstitutter som publiserer. Det betyr ikke at det ikke finnes tunge og svært godt kvalifiserte fagpersoner i industri og næringsliv forøvrig som har mer enn tilstrekkelig kompetanse til å kunne fungere som peer reviewere og dermed kritikere av den forskningen som (forsøkes) publisert. Tvert i mot så burde tidsskriftene sannsynligvis knytte til seg et større antall fagfolk som ikke tilhører akademia, nettopp for å unngå tendensene man kan se til pal review i stedet for reell peer review.
Du kan også forstås dit i ditt innlegg at du avskriver fagfolk på grunn av alder. Det mener jeg er en kardinalfeil. Med lang erfaring fra naturvitenskaplig forskning og forskningsbasert utvikling, så vil jeg påstå at de fagfolkene som har best oversikt og evne til raskt å se svakheter i resonnementer og argumentasjon er nettopp de som har bred grunnkompetanse kombinert med områder med spisskompetanse samtidig som de har lang erfaring og holder seg faglig oppdatert. Du har overhodet ikke sannsynliggjort at noen av de personene du navngir ikke tilhører denne kategorien fagpersoner.
