Stadig flere ser det nå: Klimahaukenes tid er omme

[Telehiv]

Danielle Franz er administrerende direktør for American Conservation Coalition (ACC), den største konservative grasrotmiljøorganisasjonen i landet. Hun mener nå å se at klimahaukenes alarmismenarrativ er i ferd med å møte veggen, i takt med at både næringsliv og folk flest stadig tydeligere ser deres fortsatte insistering på  dysfunksjonelle virkemidler mot en imaginær klimakrise som styrer mot økonomisk, miljøteknisk og energipolitisk ruin.
Al Gore er en av dem som er i ferd med å bli selve innbegrepet av denne syknende og feilslåtte klimabusinessen:


To klimaopportunister som nå har stadig større problemer med å dirigere klimapengene til rett adresse

No country for Climate Hawks - Ikke noe land for klimahauker
En gang plassert på toppen av klimabevegelsens moralske høydepunkt, ser de selvutnevnte «klimahaukene» nå sin innflytelse avta, og ingen steder er denne retretten mer synlig enn i California. Golden State har lenge vært episenteret for progressive klimaambisjoner, men går nå tilbake. Demokrater som en gang kjempet for aggressive miljømandater, tar pause, omarbeider forskrifter og distanserer seg fra politikk som har drevet opp energi- og boligkostnadene. En realitetssjekk etter 2024 har feid over partiet: klima kan fortsatt stemme godt i teorien, men ikke når det kolliderer med rimelighet.

Dette skiftet er ikke isolert. Det er symbolsk for klimahaukenes bredere fiasko – en bevegelse som moraliserte, katastrofiserte og ofret arbeiderklassens levebrød på performativ dyds alter. Og det stoppet ikke med arbeidere. Familier ble forventet å absorbere nedfallet – høyere kostnader, færre muligheter og en mer usikker fremtid – alt i klimadogmets navn. I årevis dominerte disse aktivistene miljødiskursen ved å kreve ideologisk renhet. De forvekslet høylytt retorikk med lederskap, ytelse for politikk og apokalyptiske prognoser for politisk strategi.

Heldigvis, som The Breakthrough Institutes Alex Trembath lenge har spådd, er klimahaukens æra over. Og klimaet vil være bedre for det. Når tidligere allierte begynner å gå bort, er det klart at kronen på verket var å gjøre klima til en kulturkrig de aldri var rustet til å vinne.

I hjertet av dette skiftet er en voksende bevegelse som ikke behandler energi som en synd, men som et verktøy for nasjonal styrke. Det er en filosofi som verdsetter bygging fremfor forbud, som betyr å gjenopprette industriell kapasitet, modernisere infrastruktur og investere i den amerikanske arbeideren. Den avviser knapphetstankegangen som forteller folk at de må gi opp komfort, pålitelighet eller muligheter i klimaets navn – slik at neste generasjon ikke vokser opp i frykt for kollaps, men vokser inn i en kultur for tillit, ansvar og fornyelse.

I stedet insisterer den på at veien fremover er å investere i ryggraden i økonomien vår, styrke arbeiderklassen og bringe energiproduksjonen hjem. Den erkjenner at svaret på miljøutfordringer ikke er mindre; det er mer. Mer energi. Mer innovasjon. Mer frihet til å løse problemer kreativt. I stedet for å tvinge samfunnet til å krympe og ofre, spør vi hvordan vi kan bli smartere. I erkjennelsen av at klimastrategien også må tjene folkets interesser, nasjonal sikkerhet og langsiktig velstand, er det en visjon forankret i håp for fremtiden, ikke innstramminger.

Og det er en politisk konsensus som dukker opp. Rene energisystemer må være rimelige og pålitelige. I stedet for å stole på langsiktige subsidier eller reguleringer, bør innenrikspolitikken struktureres for å oppmuntre til innovasjon, kommersialisering og distribusjon av billigere og renere energiressurser. På denne måten kan amerikanske ressurser og teknologi utvide energien hjemme og dominere globale markeder, samtidig som de reduserer utslippene. På samme måte bør politikken prioritere klimatilpasning. Vi bør gi lokalsamfunn verktøyene og fleksibiliteten til å forvalte skogene sine, omfavne regenerativt landbruk og forvalte økosystemene deres ressurssterkt etter hvert som klimaet endres. Vår miljøtilnærming bør være forankret i den amerikanske familien og nasjonale interesser i sentrum av samtalen.

Det som erstatter haukene er ikke apati. Det er realisme. En ny generasjon vokser frem – ledere som er mindre interessert i å forkynne og mer interessert i å produsere. De ser ikke på klima som et moralsk korstog, men som en utfordring for ingeniørkunst, økonomi og nasjonal fornyelse. De forstår at fremtiden ikke vil bli bygget gjennom nedvekst eller dommedag, men gjennom innovasjon, tilpasning og strategisk investering i Amerikas styrker.

Dette handler ikke om utopiske drømmer eller globale løfter. Det handler om å reindustrialisere nasjonen, repowere nettet og forankre miljømål for å tjene det amerikanske folket. Det er slik du bygger varig støtte – og får reelle resultater.

Klimahaukene står overfor utryddelse. Og i deres fravær er det endelig noe sterkere som flyr."

Lenke: https://wattsupwiththat.com/2025/07/29/no-country-for-climate-hawks/

[stjakobs]

Ikke bare i USA og Argentina er klimagalskapen i ferd med å ebbe ut. Storbritannia og New Zealand følger etter. Joannenova skriver dette (oversatt):

Endelig tilbyr det konservative partiet i Storbritannia fossilt brensel uten å be om unnskyldning.

Det er bra, men den britiske opposisjonen var så sent ute med å faktisk motsette seg aktivistpolitikerne at Nigel Farage og Reform UK kan utslette dem permanent. De siste meningsmålingene viser at Reform ligger foran med 29–35 %, og leder dermed på Labour-regjeringen som bare kan få støtte fra 18–24 % av velgerne. De konservative (som, la oss huske, var regjeringen for litt over et år siden) har falt til 15–20 %.

Nå som Nigel Farage har gjort det åpenbart hva velgerne ønsker, har de konservative endelig blitt dratt inn i å tilby det også. Men sanne ledere er de som gjør det først. Det er lov å håpe på at Sussan Ley, Australias opposisjonsleder, følger med.

I mars droppet de konservative den umulige NetZero-planen. Nå sier de at hvis de (noensinne) blir valgt igjen, vil de «maksimere utvinningen» av olje og gass fra Nordsjøen, noe som høres ut som den britiske måten å si «Drill Baby Drill» på.

Kemi Badenoch (lederen for de konservative i Storbritannia) har sagt at partiet hennes vil fjerne alle krav til netto nullutslipp for olje- og gasselskaper som borer i Nordsjøen hvis de blir valgt.

Hun skal formelt kunngjøre planen om å fokusere utelukkende på «maksimere utvinning» for å få «all vår olje og gass ut av Nordsjøen» i en tale i Aberdeen.

Hun vil hevde at netto nullutslippstiltak betyr at husholdningene ender opp med å «betale prisen gjennom høyere energiregninger».

For bare et par år siden ville dette ha forårsaket apopleksi:

Kemi Badenoch lover å gjøre olje og gass til «hjørnesteinen» i den britiske økonomien

The Independent:

En Tory-regjering ville gjøre olje og gass fra Nordsjøen til «hjørnesteinen» i økonomien, lover Kemi Badenoch, samtidig som hun kritiserer Labour for å behandle sektoren som en «levning fra fortiden».

Den konservative lederen, som sa at hun ønsker å se så mye olje og gass utvunnet fra den britiske kontinentalsokkelen som mulig, vil insistere på at det bare er hennes parti som «støtter Storbritannias Nordsjøindustri».

Hennes kommentarer kom samtidig som David Whitehouse, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Offshore Energies UK, sa at det var «et viktig budskap om at Storbritannia bør produsere sin egen olje og gass». Han sa at anslag tyder på at Storbritannia vil trenge mellom 10 og 15 milliarder fat olje og gass mellom nå og 2050 – måldatoen for at landet skal nå netto null.

Men Whitehouse la til at Storbritannia for øyeblikket var på vei til å produsere mindre enn fire milliarder fat fra Nordsjøen.

For bare en måned siden stemte den newzealandske regjeringen endelig for å oppheve Jacinda Arderns' regler og gjenoppta olje- og gassleting.

New Zealands regjering stemmer for å gjenoppta leting etter fossilt brensel i en stor reversering

The Guardian:

New Zealands regjering har stemt for å gjenoppta leting etter olje og gass til tross for et ramaskrik fra opposisjonen og miljøgrupper som hevder at reverseringen vil ødelegge landets klimaprofil.

Klimaagendaen faller fra hverandre over hele verden:

«Det er ingen tvil om at økende offentlig skepsis er det som har drevet Kemi Badenochs planer om 'Drill, Baby, Drill'. Byrden av nullutslipp er nå umulig å ignorere. Husholdninger og industrier har nådd bristepunktet. En dyp brønn av sinne har effektivt tvunget Badenochs hånd», sier @FraserMyers. «I årevis ble velgerne behandlet som bare tilskuere mens strenge nullutslippspolitikker ble avtalt over hodene deres. Det er nå over. Opprøret mot klimakonsensus har bare så vidt begynt.»

                        * * *

Vi venter med spenning på at norske politikere skal oppdage hva som skjer.


https://joannenova.com.au/2025/09/uk-tories-promise-to-let-industry-drain-all-the-north-sea-oil-and-gas/

[Telehiv]

Klimaagendaen faller fra hverandre over hele verden:

«Det er ingen tvil om at økende offentlig skepsis er det som har drevet Kemi Badenochs planer om 'Drill, Baby, Drill'. Byrden av nullutslipp er nå umulig å ignorere. Husholdninger og industrier har nådd bristepunktet. En dyp brønn av sinne har effektivt tvunget Badenochs hånd», sier @FraserMyers. «I årevis ble velgerne behandlet som bare tilskuere mens strenge nullutslippspolitikker ble avtalt over hodene deres. Det er nå over. Opprøret mot klimakonsensus har bare så vidt begynt.»

Ja, stjakobs,
nå kan vi lese enda mer konkrete bekreftelser på det du beskriver her. Blackouts News' hovedoppslag nå er:

"893 companies have withdrawn from the global climate initiative"


Nesten 900 selskaper har foreløpig avsluttet sin forpliktelse til det globale klimainitiativet – og flytter fokuset tilbake til lønnsomhet i stedet for politiske mål.

Mange har nylig notert seg - herunder til klimaopportunistenes store sjokk - at Bill Gates har vært ute og uttrykt bekymring for at klimaalarmismen har gått for langt, og er i ferd med å undergrave Vestens eksistensgrunnlag. Historien er at nesten 900 selskaper – inkludert flere store internasjonale selskaper – meldes å ha trukket seg fra Science Based Targets Initiative (SBTi). Dette initiativet krever at medlemmene setter vitenskapelig validerte klimamål for å tilpasse sine utslippsmål til internasjonale standarder. Imidlertid stiller flere og flere selskaper spørsmål ved gjennomførbarheten av disse kravene. Uttrekningen berører omtrent syv prosent av alle deltakende selskaper.

Selskapenes utmeldinger må ses som et sterkt signal til beslutningstakere
F.eks. i Sveits har omtrent 280 selskaper vært registrert i SBTi (Science Based Targets-initiativet), men tolv har avsluttet sine forpliktelser, og en videre utmeldingsflom er ventet. En økende andel av energipolitisk sårbart næringsliv opplever nemlig at klimaindustriens overstyring med overdreven regulering fører til høyere kostnader, stagnerende investeringer og synkende konkurranseevne. Utmeldingene blir derfor sett på som en strategisk beslutning – en bevegelse bort fra symbolpolitikk og mot markedsorientert handling.

Globalt utmeldingsbilde og konsekvenser
Japan leder med over 2,000 store selskaper involvert, etterfulgt av Storbritannia, USA og Kina. Antallet selskaper som trekker seg ut, vokser spesielt i disse landene: 151 britiske, 129 amerikanske og 61 kinesiske selskaper har avsluttet sin deltakelse. Tyske selskaper har ennå ikke dukket opp på utmeldingslistene. Men når selv ledende industrinasjoner trekker seg ut, sender det et klart signal: De som forblir i restriktive klimaallianser risikerer sin konkurranseevne. Uten å tilpasse seg økonomiske realiteter står europeiske selskaper overfor en strukturell ulempe sammenlignet med mer fleksible markeder.

Lenke: https://blackout-news.de/en/news/893-companies-have-withdrawn-from-the-global-climate-initiative/

Blackout News' oppslag er bl.a. fanget opp hos WUWT:
https://wattsupwiththat.com/2025/11/02/bill-gates-893-companies-ditch-climate-initiativecall-for-return-to-economic-rationality/

Og her: https://notrickszone.com/2025/11/01/bill-gates-893-companies-ditch-climate-initiative-call-for-return-to-economic-rationality/

[Telehiv]

Siden våre MSM-medier åpenbart kvier seg for å være tydelige om hva Bill Gates har gått ut med, som har skremt vannet av de som trekker i de kommersielle klimatrådene:

Kortversjonen: Bill Gates avlyser «menneskehetens klimaundergang» - vil over på reelle samfunnsforbedringer
Bill Gates ba nylig om et "strategisk dreiepunkt" ifht holdningen til klimaendringer, der han ønsker å flytte fokuset fra kortsiktige og dyre utslippsmål og "dommedagsscenarier" til å heller ta et globalt løft for å forbedre velferd, bekjempe fattigdom og forhindre sykdom i verdens fattigste land.

Han la frem dette perspektivet i et nylig notat med tittelen "Tre tøffe sannheter om klima".
Gates argumenterer for at den sentrale beregningen for global innsats bør være å konkret forbedre samfunnsforholdene heller enn å se klimaendringer som «menneskehetens undergang», og at et «dommedagsperspektiv» avleder begrensede ressurser bort fra intervensjoner som vil ha størst umiddelbar innvirkning på menneskelig lidelse.

Han understreker også at klima- og helsearbeid ofte konkurrerer om finansiering i nasjonale budsjetter. Han ga et eksempel på dette pragmatiske synet ved å si at han ville velge å «la temperaturen gå opp 0,1 grad for å bli kvitt malaria» hvis han ble tvunget til å velge mellom de to.

Effekten ut over å skremme blærebetennelse på Guterres og innføre et lite håp om at klimarøyrsla kan ta bare bittelitt til vettet? Jo, det er nok ikke lenge før SV og MDG forlanger at Oljefondet må selge seg ut av alle selskap Bill Gates er involvert i....
 
De som vil sjekke nærmere hva Bill Gates skriver i sitt notat finner lenken her:
https://www.gatesnotes.com/work/accelerate-energy-innovation/reader/three-tough-truths-about-climate

[Telehiv]

Globalt utmeldingsbilde og konsekvenser
Japan leder med over 2,000 store selskaper involvert, etterfulgt av Storbritannia, USA og Kina. Antallet selskaper som trekker seg ut, vokser spesielt i disse landene: 151 britiske, 129 amerikanske og 61 kinesiske selskaper har avsluttet sin deltakelse. Tyske selskaper har ennå ikke dukket opp på utmeldingslistene. Men når selv ledende industrinasjoner trekker seg ut, sender det et klart signal: De som forblir i restriktive klimaallianser risikerer sin konkurranseevne. Uten å tilpasse seg økonomiske realiteter står europeiske selskaper overfor en strukturell ulempe sammenlignet med mer fleksible markeder.

ADVARER: Darren Woods, styreleder og konsernsjef i Exxon, sier selskapet kan bli tvunget ut av Europa om ikke blokken endrer et lovforslag.  FOTO: Bloomber

EUs nye klimadirektiv vil tvinge alle under Parisavtalen: Kan drive Exxon ut av Europa
Direktivet, som man så fint også kaller EUs "bærekraftslov", er tenkt ferdigstilt før utgangen av 2025.
Dermed er det nå ikke bare strømmen av utmeldelser fra SBTi (Science Based Targets-initiativet) som viser at næringslivet har fått nok av selvsskadende og økonomikvelende klimalovgivning: Exxon-sjef Darren Woods retter kraftig skyts mot EUs foreslåtte bærekraftslov, og advarer om at energigiganten kan bli nødt til å trekke seg ut av Europa.
 
Finansavisen siterer her Reuter, som melder fra en konferanse i Abu Dhabi at den amerikanske oljegiganten Exxon frykter at EUs nye klimadirektiv vil gjøre det «umulig å drive virksomhet» i Europa.
Det nye direktivet krever bl.a. at selskaper kartlegger og håndterer miljø- og menneskerettighetsrisikoer i hele verdikjeden – og kan ilegge bøter på opptil fem prosent av global omsetning for brudd.
– Hvis vi ikke kan være et vellykket selskap i Europa, og de begynner å prøve å håndheve sin skadelige lovgivning globalt, blir det umulig å bli der, sier Woods til Reuters under en konferanse i Abu Dhabi.

"Teknisk umulig krav"
Exxon-sjefen mener lovgivningen går langt utover rimelighetens grenser. Blant annet krever forslaget at selskaper skal legge frem klimaovergangsplaner i tråd med Parisavtalen – med mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
– Det er teknisk umulig, sier Woods, og peker på at EU forsøker å regulere amerikanske og globale virksomheter langt utenfor sitt geografiske ansvarsområde.
Han kaller det «regulatorisk overskridelse» og advarer om katastrofale konsekvenser dersom forslaget ikke endres.
– Vi prøver å samle bedriftsledere over hele verden for å presse tilbake mot denne lovgivningen, sier han.

Noter Exxon-sjefens klare melding:
- "Vi prøver å samle bedriftsledere over hele verden for å presse tilbake mot denne lovgivningen".
Dette kan bli interessant...

LENKE: https://www.finansavisen.no/energi/2025/11/03/8304418/truer-med-eu-exit-umulig-a-bli-under-nye-krav