Politikerne må forstå og respektere EROI før vettug energistyring kan bedrives

Started by Telehiv, 10.06.2025, 09:44:57

Previous topic - Next topic

Telehiv

Med ca ett års mellomrom har det blitt lagt ut to lettleste men viktige artikler om hva som må forstås for ikke å rote seg bort i dysfunksjonell energipolitikk. Begge artiklene behandler altså samme utfordring - og begge finner at såkalte fornybarsatsinger på sol og vind (når alle nødvendige støttefunksjoner er innregnet) er verken energiteknisk eller sosialøkonomisk bærekraftig.

"Et velferdssamfunn er avhengig av stabil tilgang på rimelig og miljøvennlig energi. Hvordan løses dette på best mulig måte?"
Første svarpremiss er selvsagt at man ikke lurer seg selv mht. "Energy Return on Energy Investment" (EROI eller EROEI), dvs. hva man får tilbake av energi etter energi investert.



Jeg skal gi et kort resyme av hvordan begge artiklene viser viktigheten av å forstå dette før man gir seg ut på energipolitiske eksesser:

1. Anders Westlund om funksjonell energipolitikk: "EROI – en grunnleggende faktor i energiproduksjon"
For et drøyt år siden leverte Anders Westlund et glimrende tilbud til våre politikere om å forstå hva som er fornuftig energipolitikk, med artikkelen "EROI – en grunnleggende faktor i energiproduksjon".

Anders Westlund påpeker hva som er nødvendig forståelse for en funksjonell energiproduksjon:
- Energi kommer ikke av seg selv, den må produseres.
- Men det er ikke likegyldig hvordan energien produseres: Fra vugge til grav må energiutbyttet i produksjonen være så stort at det overstiger energikostnaden ved å produsere den nye energien og tilby den til sluttbrukeren.
- Det vil si at den energien en energikilde produserer og tilbyr til forbrukeren må være større enn den energien som går med til bygging av kraftkilden (vindturbiner, oljeplattformer ...), drifte energikilden, omdanne «rå-energien» til anvendelig energi og å transportere og tilby energien til sluttbrukeren.
- Dette er forhold som er knyttet til den enkelte energikilde og refereres til som Energy Return on Energy Investment (EROI eller EROEI) og kan oversettes med noe sånt som Energi tilbake etter energi investert.

Westlund kan dermed slå et kritisk energiteknisk faktum i bordet:
"En energikilde med en EROI = 1 leverer like mye energi som det koster å produsere den, en slik energikilde har vi ikke bruk for."

I et energiregnskap er det åpenbart at jo større EROI jo bedre.
"I tillegg til å ha en EROI større enn 1 må energiproduksjonen være så stor at den dekker behovet til nødvendigheter som matvareproduksjon, sykehus, skoler og boliger. Og gjerne også til en viss «luksus» som fritidsaktiviteter og kultur. Skal samfunnet vokse og utvikle seg må det dessuten være et stadig overskudd av energi. Et energioverskudd vil gi muligheter for utvikling og økt levestandard også for den fattige delen av verdens befolkning. Kort sagt: Økonomisk produksjon, utvikling og vekst krever en jevn og helst økende strøm av energi. Det er ulike meninger om hvor høy EROI som trengs for at et samfunn skal kunne fungere, men typisk ligger dette på rundt 5–7
EROI for energi levert til sluttbruker er altså et resultat av energioverskudd ved produksjon fratrukket energitap ved lagring og overføring."


Min kommentar:
Sætre (nedenfor) setter et høyere krav enn rundt 5-7; han skriver at i et moderne samfunn bør EROI være over 8-10. 

Merk denne meget viktige presiseringen om selve energiproduksjonsprosessen:
"Vindenergi kan ha tilstrekkelig høy EROI når den brukes direkte på produksjonsstedet, men ikke etter lagring i batterier eller i hydrogen eller overføring i kabler.
- Solenergi kan også ha tilstrekkelig høy EROI hvis den brukes direkte til å varme opp vann i et badebasseng eller i en varmtvannstank, men ikke hvis den skal fraktes noe sted eller transformeres til elektrisitet (se Energy Return on Investment (EROI).
- Energibransjen kommer ikke rundt dette problemet gjennom markedsmekanismer, karbonprising eller kostnadsreduksjoner. Dette er en fysisk begrensning som bare kan løses gjennom å bruke andre produksjons- og lagringsmetoder, som konsumerer mindre energi og derfor gir en tilstrekkelig høy EROI. Først da kan sol og vind bli betydningsfulle energikilder."


Lenke: https://www.an.no/eroi-en-grunnleggende-faktor-i-energiproduksjon/o/5-4-1944878#am-comments


2. Siv. ing. Ivar Sætre om funksjonell energipolitikk: "ENERGI – grunnlaget for alt"
I går leverte siv. ing. Ivar Sætre en lignende opplysningstjeneste for våre politikere med artikkelen "ENERGI – grunnlaget for alt".

EROI kan neppe være forstått av de som fronter dagens "fornybar energi"-politikk, for her setter Ivar Sætre halen på grisen med klokkeklare ord:
"Det beste måltallet for ressursbruk, er hvor mye energi som produseres med en gitt energikilde i forhold til hvor mye energi som brukes til produksjon av denne energien (EROI, Energy Return On energy In). Derav følger:
Ressursbruk burde være utgangspunkt for sammenligning av energikilder, og sol og vind kommer da meget dårlig ut."


Sætre peker her nemlig på en alvorlig feilslutning bak fornybar-insisterende energipolitikk, sitat:
"De siste års norske energidebatt har i første rekke dreid seg om sluttprisen på elektrisitet, i mindre grad om hvordan energien blir produsert og hvilke energikilder som brukes. Og svært mye om hvorvidt energien er «grønn» eller ikke."

På dette grunnlag kan Sætre avlive dagens uvitende fornybar-besvergelser på stedet, sitat:
"De mange som tror at dagens energiproduksjon i fremtiden kan baseres kun på fornybare kilder, lever med en gigantisk illusjon. Sannsynligvis vil det meste av dagens vind- og solkraft snart forsvinne, og erstattes av kjernekraft etter hvert som fossil kraftproduksjon avtar, av politiske eller ressursmessige årsaker."

Sætre forklarer dette med at "i et moderne samfunn bør EROI være over 8-10, når det også tas med energien som trengs for å drive kraftsystemet. Sol, vind og biomasse ligger alle under denne terskelen, mens gass og kull ligger på rundt 30, vannkraft på 35 og kjernekraft på 75. Det burde ikke være tvil om hvilken energiform som bør velges på sikt."

Sætre med et sluttpoeng om energi vs skatt:
Tenk om også dette kunne sunket inn hos våre myndigheter:
"Mange, kanskje de fleste, tror at velferd skapes gjennom skatter som innkreves av det offentlige. Det er feil. Velferden skapes av den merverdien som kommer gjennom bruk av energi. Det er derfor ulogisk, og ødeleggende for verdiskapingen, at energi skattlegges. All skatt bør legges på verdiskapingen. Prisen på energi bør kun dekke nødvendige kostnader for å produsere energien, og den viktigste offentlige oppgaven være å sørge for rikelig med energi, til en lavest mulig kostnad (høy EROI)."

Lenke: https://inyheter.no/08/06/2025/energi-grunnlaget-for-alt/